3-1.4 § 3-1 tredje ledd – Omsetning av varer i kommisjon

§ 3-1 er endret med virkning fra 1. april 2020, bl.a. ved at paragrafen har fått et nytt annet ledd, slik at tidligere annet ledd dermed er blitt tredje ledd.

Salgskommisjon  Ved kommisjonssalg skjer omsetningen i kommisjonærens eget navn, men etter oppdrag fra og for regning av en kommittent. Etter den opprinnelige lovteksten (1969) var det en forutsetning for avgiftsplikt at omsetningen fra den næringsdrivende skjedde i eget navn. Bestemmelsen innebar at kommittenten ikke ble ansett avgiftspliktig for sin omsetning. Tidligere lov § 10 første ledd ble endret ved lov av 26. juni 1970 der «i eget navn» ble sløyfet samtidig som det ble inntatt en uttrykkelig bestemmelse om at omsetning ved kommisjon skulle regnes som både kommittentens og kommisjonærens omsetning. Dette innebærer at kommittenten, gitt at virksomheten drives i næring og øvrige vilkår for registrering foreligger, er avgiftspliktig for sin omsetning i kommisjonsforhold og at det i oppgjøret mellom kommittent og kommisjonær skal faktureres med merverdiavgift. Kommittenten har dermed fradrag for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser til virksomheten på vanlig måte.

Merverdiavgiftsloven konstruerer således at det skjer en omsetning mellom kommittent og kommisjonær og mellom kommisjonær og kjøper av kommisjonsvaren. Den avgiftsrettslige, konstruerte omsetning fra kommittent til kommisjonær anses først skjedd ved kommisjonærens omsetning til kjøper, dvs. samtidig med den reelle overgang av eiendomsretten fra kommittent til kjøper. Kommittenten og kommisjonæren skal således beregne utgående avgift samtidig. Dette innebærer at kommisjonæren først vil ha krav på fradrag for inngående avgift på en «omsetningsvare» på salgstidspunktet.

Hvis vi tenker oss at kommisjonær selger varen til en kjøper for kr 200 + 25 % merverdiavgift (kr 50) og at provisjonen av dette salget utgjør kr 50, skal kommisjonæren utstede ordinært salgsdokument på kr 200 pluss merverdiavgift kr 50 og innberette kr 50 som utgående merverdiavgift. Avregningen mellom kommisjonær og kommittent kan se slik ut:

Avregning

Salg

kr 200

– provisjon

kr     50

Sum

kr 150

+ 25 %

kr     37,50

kr 187,50 som utbetales kommittent

Kommisjonæren innberetter som nevnt kr 50 som utgående merverdiavgift på omsetningsoppgaven, men har samtidig fradragsrett for kr 37,50 i henhold til avregningsdokumentet. Kommittenten skal innberette kr 37,50 som sin utgående merverdiavgift.

I de tilfellene kommittent ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal det ikke beregnes avgift i oppgjøret mellom kommisjonær og kommittent. Registrert kommisjonær skal imidlertid beregne merverdiavgift av hele vederlaget. I beregningsgrunnlaget for vederlaget skal provisjonen inngå.

Hvis kommisjonæren ikke er registrert, skal det ikke beregnes avgift av hans omsetning. Registrert kommittent skal imidlertid innberette utgående avgift av hele salgsvederlaget, i ovennevnte eksempel kr 50.

Auksjonssalg  Auksjonssalg skjer i all hovedsak som kommisjonssalg og skal således følge reglene for salgskommisjon. Næringsdrivende auksjonarius (kommisjonær) i frivillige auksjoner skal således avgiftsberegne salget og kan avregne overfor vareeier (kommittent) som i eksemplet ovenfor. Tvangssalg regnes ikke som omsetning etter merverdiavgiftsloven, se M-1-3.2.5 ovenfor.

Innkjøpskommisjon  Ved innkjøpskommisjon skjer det ingen vareomsetning i avgiftsmessig forstand mellom kommisjonær og kommittent. Kommisjonæren erverver ingen eiendomsrett til det innkjøpte og kan derfor heller ikke omsette noe videre til kommittent. I Av 6/95 av 18. april 1995 uttaler Skattedirektoratet at verken forarbeider eller ordlyd tyder på at § 10 første ledd tredje punktum er ment å omfatte innkjøpskommisjon. Slik virksomhet falt derfor utenfor loven før merverdiavgiftsreformen 2001. Etter merverdiavgiftsreformen plikter imidlertid næringsdrivende innkjøpskommisjonærer å beregne merverdiavgift av den godtgjørelse/provisjon de mottar for sine kommisjonstjenester.

Fullmektig  En vareagent som selger varer i fremmed navn og for fremmed regning anses som fullmektig. Vareagenten driver ikke egen vareomsetning, men mottar bare provisjon. Før merverdiavgiftsreformen 2001 falt slik virksomhet utenfor merverdiavgiftsloven, men det var gitt adgang til frivillig registrering av vareagenter. Etter merverdiavgiftsreformen er vareagenter avgiftspliktige og skal beregne avgift av sin provisjon.

Enkeltsaker

Tilbakesalg  Et selskap gikk over fra å drive ordinær innførsel av varer fra et utenlandsk firma til å ta varene i kommisjon. I forbindelse med overgangen ble allerede innførte varer solgt tilbake til den utenlandske kommittenten. Skattedirektoratet var av den oppfatning at det skulle beregnes avgift ved tilbakesalget til det utenlandske firmaet, og at den utenlandske kommittenten ved overgangen til kommisjonshandel ble avgiftspliktig for omsetningen i Norge og således måtte registreres her i landet.

Boet kommisjonær  Abandonering ved konkurs er en beslutning om å holde et aktivum utenfor massen og konkursbehandlingen som følge av at det er overbeheftet. Aktivumet forblir debitors eiendom. Når et konkursbo forføyer over varen, f.eks. overlater til panthaver å selge varen på den betingelse at ev. overskudd etter at panthavers krav er dekket skal betales boet, er varene ikke abandonert. I et slikt tilfelle selges varen for boets regning og risiko og det foreligger i realiteten et salg i kommisjon. Konkursboet vil være avgiftspliktig for panthavers salg. (Av 11/86 av 14. juli 1986 nr. 16)

KMVA 2012 av 14. september 1986

Opphør av kommisjonsvirksomhet  Klageren solgte sportsartikler i kommisjon gjennom en kommisjonær (A). Ved opphøret av kommisjonærens virksomhet utstedte klageren en kreditnota inkl. merverdiavgift på den varebeholdningen som på det tidspunktet lå hos A. Skattedirektoratet anførte at i et kommisjonsforhold skjer omsetningen først når kommisjonæren selger varen til kjøperen. Noen omsetning mellom kommittent og kommisjonær finner ikke sted og tilbakeføringen av varene fra A til klageren i det foreliggende tilfelle var derfor ingen omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Merverdiavgift skulle derfor ikke vært beregnet på den omtalte kreditnota.

En advokat, som var fullmektig for selvskiftende arvinger i tre dødsboer, avholdt i løpet av én dag frivillig auksjon over det private løsøre i dødsboene. Omsetningen oversteg minstegrensen for registrering. Skattedirektoratet la til grunn at advokaten måtte anses avgiftspliktig for sine tre auksjoner. Direktoratet uttalte samtidig at enkeltstående salg av privat løsøre ikke er avgiftspliktig. Uttalelsen må ses i lys av at advokattjenester den gang ikke var omfattet av merverdiavgiftsloven. Advokater vil nå bli avgiftspliktige for all bistand med slikt salg fra boer.