10-8.2 Refusjon av avgift betalt ved midlertidig innførsel av varer
Leie/lån Bestemmelsen gjelder for de aktører som ikke er avgiftssubjekt etter definisjonen i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav d. Bestemmelsen i bokstav b om anleggsmaskiner, mv. vil som regel ikke være aktuell da de fleste slike aktører vil være registreringspliktige for innenlandsk omsetning når de utfører et slikt oppdrag i merverdiavgiftsområdet. Foreligger slik registreringsplikt avslås refusjonssøknaden. § 10-8 vil eksempelvis også være aktuell i de tilfellene hvor importøren ikke kan oppfylle alle vilkår i fritaksbestemmelsen i vareførselsloven § 4-6 om avgiftsfritak ved midlertidig innførsel. Bestemmelsen er også praktisk siden den ikke stiller andre krav til refusjon enn at den leide/lånte varen skal være midlertidig i merverdiavgiftsområdet. Den tilsvarende refusjonsbestemmelsen for tollavgift fremgår av tollavgiftsloven § 7-3 annet ledd.
Annet ledd i § 10-8 innebærer at refusjonsbeløpet reduseres med 5 prosent per måned eller del av måned, slik at dersom gjenutførsel av varen skjer senere enn 20 måneder fra innførselen av varen, vil vedkommende importør ikke få noen refusjon. Sluttresultatet etter refusjon av merverdiavgift, vil således innebære at vedkommende blir belastet med 5 prosent per måned for den tid varen er i Norge, dvs. en delvis refusjon så lenge varen blir i Norge innenfor en periode på 20 måneder.
Vedlagt søknad om refusjon må det dokumenteres at det er betalt avgifter på varen ved innførsel, at det kun dreier seg om leie/lån og at varen er gjenutført. Dette gjøres ved å fremlegge innførselsdeklarasjon samt (proforma) faktura, skriftlig avtale eller annen skriftlig dokumentasjon som viser at varen kun var til leie/lån. Søker må også fremlegge en utførselsdeklarasjon med attestasjon fra befrakter i rubrikk B.
Søknad sendes skattekontoret. Skattedirektoratet er klageinstans ved eventuell klage over skattekontorets vedtak.