4-2.4 § 4-2 annet ledd – Rabatter og lignende

Bestemmelsen fastslår at forhåndsavtalte, betingede rabatter gitt direkte i forbindelse med salget, skal komme til fradrag i beregningsgrunnlaget i den utstrekning de er blitt effektive.

Kontantrabatter og andre forhåndsavtalte reduksjoner av vederlaget for varen kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget selv om de er betinget av omstendigheter som inntrer etter salgsavtalens inngåelse. Det samme gjelder når kjøper i henhold til forhåndsavtale godskrives reduksjon av selgers omkostninger ved oppfyllelsen av avtalen (hentegodtgjørelse) (U 1/69 av 6. oktober 1969 nr. 5).

Om fordeling av rabatter ved sammensatte ytelser med ulik avgiftssats, vises til M-4-1.3.

Kjøpeutbytte  Kjøpeutbytte/kunderabatt som innrømmes direkte i forbindelse med salget, kommer også til fradrag i beregningsgrunnlaget. I de tilfeller hvor et slikt utbytte først blir beregnet og utbetalt til kjøper ved årets slutt kan det også komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Betingelsene for å godta fradrag er at det er gitt bindende tilsagn i salgsøyeblikket og at størrelsen på rabatten er gjort kjent. Kjøpeutbyttet må fremstå som et prisavslag og ikke som en etterfølgende andel av overskudd.

Utbetaling av kjøpeutbytte som er avhengig av overskudd og vedtak i årsmøte i året etter driftsåret, anses imidlertid ikke som en forhåndsavtalt, betinget rabatt etter merverdiavgiftsloven § 4-2 annet ledd. Dette gjelder selv om det i driftsåret er gitt tilsagn om å utbetale kjøpeutbytte i året etter driftsåret.

Bonus utbetalt av andre enn selger  «Erstatning for hyllevarer» gis av vareleverandører når detaljister går over fra å føre konkurrerende varer til kun å føre varer fra vedkommende leverandør. Denne godtgjørelsen er å anse som en rabatt/bonus med så nær tilknytning til både vareleverandørene og detaljistenes avgiftspliktige omsetning at avregningen skal skje inkl. merverdiavgift. Det fremgår av uttalelsen at salget av varer gikk gjennom grossist og ikke direkte fra vareleverandør til detaljist. Se Av 8/87 av 13. april 1987 nr. 2.

I brev av 17. januar 2012 til et advokatfirma uttaler Skattedirektoratet at en grossist kan utstede kreditnota for bonus direkte til kunder av eksterne forhandlere. Direktoratet er av den oppfatning at dette ikke vil være i strid med bokføringsreglene, så fremt grunnlaget for bonusen er tilstrekkelig dokumentert, jf. bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften § 5-2-8, jf. § 5-1-1. Grossist kan da utstede salgsdokumentasjon (bonusavregning) til kundene, med den virkning at avgiftsgrunnlaget for grossisten blir redusert.

Tilbakeføring av vederalg/bonus  Tilbakeføring av vederlag/bonus fra grossist til detaljist på grunnlag av forutgående varekjøp er å anse som en korrigering av tidligere betalt vederlag. Grossisten kan derfor redusere sitt utgående merverdiavgiftsgrunnlag med det utbetalte beløpet og detaljisten korrigerer det inngående avgiftsgrunnlaget tilsvarende (Av 28/81 av 13. november 1981 nr. 7).

Dokumentasjon  I fellesskriv til skattekontorene 7. mai 2014 presiserer Skattedirektoratet at merverdiavgiftsreglene og bokføringsreglene ikke er til hinder for at den som indirekte er selger av de varene rabatten knytter seg til, kan utstede salgsdokument for rabatten inklusive merverdiavgift. Det forutsettes at grunnlaget for rabatten er tilstrekkelig dokumentert, jf. bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften § 5-2-7, jf. § 5-1-1.

For at grunnlaget for bonusen og avgiftsberegningen skal være tilstrekkelig dokumentert, må det stilles krav om at den som utbetaler bonusen (opprinnelig selger) dokumenterer avgiftsgrunnlagene for salget som bonusen er opptjent fra. Dette kan gjøres ved at det mellomliggende salgsleddet utsteder en dokumentasjon til opprinnelig selger som viser grunnlaget for bonusopptjeningen spesifisert etter avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, samt salg som er unntatt fra merverdiavgiftsloven etter kapittel 3. Avgiftspliktig salg må spesifiseres etter de forskjellige avgiftssatsene. Tilsvarende spesifikasjon må gjøres i den dokumentasjon som utstedes for opptjent bonus eller rabatt, jf. bokføringsforskriften § 5-1-5. Grunnlaget for rabatten kan også dokumenteres ved at kjøper sammen med krav om bonusutbetaling, sender inn sitt kjøpsdokument til opprinnelig selger, som dokumenterer hvordan salget er avgiftsberegnet.

Personalrabatt  Ved salg (dvs. vanlig omsetning) til ansatte innrømmes ofte rabatter. Avgiftsgrunnlaget er i slike tilfeller den pris den ansatte faktisk betaler. Det vil vanligvis ikke bli foretatt noen avgiftskorrigering så lenge prisen ligger over avgiftssubjektets kostpris (innkjøpspris + omkostninger). Personalrabatter innrømmes normalt ikke til innehaver.

Foreligger det reelt salg, men vederlaget er satt lavere enn selvkost, foreligger det en kombinasjon av salg og gave. KMVA 3954 av 13. oktober 1998 omhandler et slikt tilfelle. Der ble resultatet at avgiftsgrunnlaget ikke ble forhøyet helt opp til vanlig omsetningsverdi, men kun til antatt selvkost.

Enkeltsaker

KMVA 4110 av 18. februar 1999

En lotterientreprenør omsatte varer til bruk som gevinster til lotteriarrangører. Rabatt/subsidiebeløp på kr 250 pr. arrangementsdag kom ikke til fradrag i avgiftsgrunnlaget. Beløpet var flatt og uavhengig av omsetningens størrelse. Tilstrekkelig tilknytning til avgiftspliktig omsetning forelå ikke. Dissens 4–1.

Borgarting lagmannsretts dom 22. desember 2004 (KMVA 4577)

Gruppebonus ved nettverkssalg  Saken gjaldt spørsmålet om såkalt gruppebonus ved nettverkssalg kan regnes som rabatt som kan føres til fradrag i avgiftsgrunnlaget. Lagmannsretten kom til at ikke noen del av gruppebonusen kunne anses som en rabatt som reduserte varens pris, og dermed avgiftsgrunnlaget. Det ble vist til at en rabatt er avslag i pris eller vederlag for en vare man kjøper. Gruppebonusen mottas derimot i det vesentlige på grunnlag av andres varekjøp, og kunne oppnås nærmest uavhengig av eget varekjøp. Den bonus den rekrutterende forhandler mottok på gruppens samlede varekjøp, fremstod derfor etter rettens syn ikke som avslag i vederlag for vare, men som vederlag for opparbeiding av et forhandlernett som genererte salg. Kontant utbetalt gruppebonus kunne heller ikke ses på som vederlag for en markedsføringstjeneste fra forhandleren. Anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 14. april 2005.