5-10.3 Avgrensning av området for den reduserte satsen
«Adgang til» I henhold til ordlyden er det omsetning som gjelder «adgang til» fornøyelsesparker og opplevelsessentre som er omfattet av den reduserte satsen.
Særskilte aktiviteter Foruten å omfatte inngangsbilletten, vil den reduserte satsen også omfatte særskilte aktiviteter som ikke omfattes av inngangsbilletten, men som naturlig inngår som en del av det samlede fornøyelses- og opplevelsestilbudet ved anlegget. Departementet legger m.a.o. til grunn at det ikke skal skilles mellom betaling i form av inngangsbilletter og særskilt betaling for opplevelsesaktivitetene. Eksempler på aktiviteter som omfattes av den reduserte satsen vil bl.a. kunne være tivoliaktiviteter som f.eks. karuseller, «flygende teppe», «vikingskip», berg- og dalbaner, tømmerrenner og andre vannbaserte aktiviteter, radiobiler, pariserhjul, minitog, speil-, spøkelses- og andre morohus, ballkast, pilkast, luftgeværskyting og lignende.
I flere fornøyelsesparker og opplevelsessentre inngår tilbud om konserter, teaterforestillinger og annen unntatt sceneopptreden i inngangsbilletten. Dersom disse tilbudene er av underordnet betydning i forhold til parkens eller senterets fornøyelses- og opplevelsesaktiviteter ellers, skal hele vederlaget ilegges redusert sats.
Ytelser som ikke omfattes av redusert sats Området for den reduserte satsen omfatter typiske fornøyelses- og opplevelsesaktiviteter. Tilbys andre varer eller tjenester, vil merverdiavgiftsplikten bero på en konkret vurdering ut fra den generelle avgiftsplikten og eventuelle unntak.
Butikkvirksomhet, servering og reklame vil ikke være omfattet av den reduserte satsen, men skal ilegges alminnelig sats. Ved omsetning av mat- og drikkevarer, for eksempel fra kiosk, gjelder en redusert sats på 15 %.
Fornøyelsesparker og opplevelsessentre som selger programmer, suvenirer og lignende varer av bagatellmessig verdi i forbindelse med sine aktiviteter, var tidligere omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd siste punktum. Slik omsetning skal nå avgiftsberegnes med alminnelig sats.
Utleie av varer er avgiftspliktig med alminnelig sats. Det anses imidlertid ikke som utleie når publikum eksempelvis får bruke innretningene i en fornøyelsespark. I utgangspunktet foreligger det heller ikke utleie når et opplevelsessenter stiller utstyr til disposisjon for sine gjester.
Videre er omsetning av rett til å ta ut jord, stein, og andre naturalier av grunn samt rett til jakt og fiske som ikke er basert på allemannsretten, avgiftspliktig med alminnelig sats, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 annet ledd bokstav g og h. Dette vil si at rett til å delta i jakt eller fiske vil måtte avgiftsbelegges med alminnelig sats selv om jakten eller fisket inngår i tilbudet i et opplevelsessenter. Adgang til fiskedam eller adgang til å prøve skjerping i nedlagte gruver og «gullgraving» og lignende i fornøyelsesparker mv. omfattes imidlertid av den reduserte satsen.
Drift av underholdningsautomater, det vil si automater som er definert som mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst, skal ilegges alminnelig merverdiavgiftssats. Dette gjelder uavhengig av om automatene befinner seg innenfor en fornøyelsespark eller et opplevelsessenter. Drift av andre mekaniske innretninger som publikum betjener selv ved pengeinnkast, vil også være avgiftspliktig med alminnelig sats. Slike innretninger er som regel mekaniske leketøy beregnet for små barn, og er ofte plassert i kjøpesentre eller andre steder med stor ferdsel. Dersom bruk av underholdningsautomater og maskiner inngår i den ordinære inngangsbilletten til fornøyelsesparken/opplevelsessenteret, vil dette imidlertid anses som en del av det lavsatsede fornøyelsestilbudet.
Lotteritjenester er unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-14. Det følger av forarbeidene at avgrensningen av lotteritjenester tilsvarer avgrensningen av lotterier etter lotteriloven. Det skal følgelig ikke legges merverdiavgift på pengeinnsats til spilleautomater som kan defineres som gevinstautomater etter lotterilovgivningen (lotteriloven § 1 første ledd bokstav c).
Andre underholdningsaktiviteter Departementet nevner også at det må skje en avgrensning mot andre underholdningsaktiviteter som eksempelvis diskotek og paintball. Denne type underholdningsvirksomhet vil i utgangspunktet være omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten med alminnelig sats. Når det gjelder gokart, uttaler departementet at slik aktivitet faller inn under det generelle unntaket for utøvelse av idrettsaktiviteter, se M-3-8.3.
Formidling Av hensyn til nøytraliteten i regelverket gjelder den reduserte satsen også ved formidling av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Det er liten grunn til at formidling av billetter som en arrangør selv kan omsette til redusert sats, skal ilegges alminnelig sats, se Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.5.
Den reduserte satsen omfatter bare billettformidling til aktiviteter som omfattes av bestemmelsen. Billettformidling til eksempelvis kinoer og diskoteker skal derfor ilegges den alminnelige satsen.
Formidling av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre i utlandet er fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6-29 annet ledd bokstav e.
Enkeltsaker fra den tiden adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt fra merverdiavgiftsloven, kan illustrere området for den reduserte satsen.
Enkeltsaker
Aktivitetsselskap Skattedirektoratet var enig med et fylkesskattekontor i at det aktuelle lokalet måtte anses som et opplevelsessenter. Lokalet på 750 kvm inneholdt bl.a. en menneskebowlingbane, sumobrytingsteppe, båre for trillebårrace, klatrevegg etc. Virksomheten var basert på tre ulike konsepter. Kunden kunne komme til lokalet og delta i aktivitetene, selskapet kunne stå for arrangementet hos kunden, eller kunden kunne leie utstyr for å arrangere aktiviteten selv. I den grad selskapet arrangerte aktivitetene hos kunden ble det ansett å foreligge avgiftspliktige tjenester. Utleie av utstyr til kunden ble også ansett som avgiftspliktig.
Nedlagt gruve Et gammelt nedlagt gruveområde ble etter en konkret vurdering ansett som opplevlesessenter og betaling for adgang til området var unntatt avgiftsplikt.
Et senter tilbyr ulike aktiviteter for barn, bl.a. klatrestativ, kjempesklie, hinderløype, ballbinge og hoppeborg samt et adskilt lokale hvor deltagerne kan skyte på hverandre med laserstråler. Det betales særskilt for adgang til barneaktivitetene og for adgang til skyteområdene. Senteret er ansett omfattet av begrepet fornøyelsespark.
Badeland Skattedirektoratet har i brev datert 15. april 2011 til et skattekontor uttalt at ikke ethvert anlegg benevnt som badeland vil anses som et opplevelsessenter. Dette vil måtte bero på en konkret vurdering av hvert enkelt anlegg. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at en svømmehall med basseng for voksne, barnebasseng, stupeanlegg og badstuer ikke er et opplevelsessenter, men et anlegg for utøvelse av idrettsaktiviteter, jf. merverdiavgiftsloven § 3-8 annet ledd. Et anlegg som bærer preg av å være en svømmehall og som har enkelte tilleggsaktiviteter, som for eksempel boblebasseng og varmebasseng, vil heller ikke være omfattet av begrepet opplevelsessenter. Det samme vil normalt gjelde en svømmehall med en vannsklie som eneste tilleggsaktivitet. Skattedirektoratet uttalte videre at dersom anlegget i avgiftsmessig sammenheng kan karakteriseres som et opplevelsessenter, og ordinær inngangsbillett gir tilgang til både svømmebasseng for utøvelse av idrettsaktiviteter og øvrige opplevelser uten at det skilles mellom disse, skal inngangsbilletten ilegges en sats på 8 % (nå 12 %). Dersom badelandet tar særskilt vederlag for trening mv. i basseng, er denne delen av omsetningen unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det samme vil gjelde utleie av basseng eller hall til svømmeklubber mv. for trening. Badelandet driver i så fall delt virksomhet og må fordele inngående merverdiavgift på felleskostnader etter de alminnelige regler, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2. I den utstrekning svømmeanlegget ikke anses som et opplevelsessenter og ordinær inngangsbillett, ved siden av å gi tilgang til svømmebassenget, også gir tilgang til eksempelvis en enkel vannsklie, antar direktoratet at omsetningen i sin helhet vil være unntatt fra merverdiavgiftsloven.
Et skattekontor har i en konkret sak uttalt at et anlegg som inneholder et svømmebasseng på 25 x 12,5 meter, et terapibasseng, vannkanon, splash dusj, lazy river, jumping bay, klatrenett, klatrevegg og vannsklie over tre etasjer, må kunne anses som et opplevelsessenter. Det var planlagt én inngangsbillett til hele anlegget og skattekontoret kom til at denne skulle ilegges redusert sats.
KMVA 7086 av 31. august 2011
Et hotell oppkrevde vederlag av turister som gikk gjennom hotellet for å få tilgang til et utsiktspunkt på baksiden, såkalt «fotostop». Klager beregnet ikke merverdiavgift av vederlaget og mente at omsetningen var unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-11 som omsetning av rettighet til fast eiendom. Skattekontoret pekte på at også naturbaserte turistattraksjoner kan anses som opplevelsessentre. Klagenemnda sluttet seg enstemmig til skattekontorets innstilling om at omsetningen måtte avgiftsberegnes med en sats på 8 % (nå 12 %).
Spa-anlegg Inngangsbilletten til et spa-anlegg gir tilgang til et bad i tyrkisk/ottomansk stil (Hamam), et japansk badehus med meditasjonssauna, japansk sauna og dampbad og et rom med baderitualer hentet fra kulturen i Atlasfjellene. Anlegget tilbyr også kaldkulp, varmt mineralbad (onsen), fossefallgrotte, utebasseng, japansk hage og skogsauna samt tilgang til ulike aktiviteter som en såkalt Te-seremoni og «Aufguss», et rituale i en sauna med bruk av eteriske oljer. Billetten gir publikum adgang til en helhet av opplevelser og aktiviteter der kulturelle tradisjoner i andre land står sentralt og anlegget må anses som et opplevelsessenter omfattet av redusert mva-sats.
Et selskap driver et kurs- og konferansested. Som del av oppholdet tilbys en rekke forskjellige aktiviteter som paintball, fiske, rappellering, vannski og guidet natursti. Det er investert i taubane, lavvo, båt, brygger, grillhytter og annet utstyr. Senteret avviker fra typiske fornøyelsesparker mv. ved at kundene ikke kjøper inngangsbillett som gir tilgang til senteret som sådan, men betaler isolert for de ulike aktiviteter de deltar på. Ordlyden i bestemmelsen «adgang til» trekker i retning av at det må foreligge en inngangsbillett for adgang til senteret. Det ble etter dette lagt til grunn at de enkelte aktiviteter skulle avgiftsbelegges med normal sats på 25 %.
Et selskap planla et senter som skulle omfatte en vertikal resirkulerende vindtunnel, klatrevegg, 3D-simulator, kafé, butikk med salg av klær, salg av film fra flyvningen i vindtunnelen og andre effekter. I tillegg til disse aktivitetene vil det etableres et innendørs eller utendørs aktivitetssenter/-rom til andre enkle aktiviteter som trampoline, etthjulssykkel og sumobryting mv. Skattedirektoratet var enig med et skattekontor som i en BFU kom til at senteret må være å anse et opplevelsessenter". Innledningsvis viser skattekontoret til Finansdepartementet sin fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001, hvor det blant annet fremgår at utgangspunktet for vurderingen er den naturlige språklige forståelse av begrepet opplevelsessenter. Videre fremheves at et opplevelsessenter typisk er på et geografisk avgrenset område hvor det er gjort investeringer som folk betaler for å nye godt av. I tvilstilfeller vil vurderingsmomentet blant annet være om vederlaget som ytes i betydelig grad kan anses som avkastning på disse investeringene. Videre vil det være naturlig å se hen til eventuell særlovgivning, f.eks. offentlige godkjennelsesordninger. I sin konkrete vurdering viser skattekontoret til at aktivitetene som selskapet skal tilby omfattes av den språklige forståelsen av begrepet opplevelsessenter, herunder at aktiviteten vil drives på et geografisk/fysisk avgrenset område med permanent drift. Vederlaget som kundene betaler vil benyttes til avkastning på investeringene. I sin vurdering viste skattekontoret også til håndbokens eksempler hvor relativt begrensede aktivitetstilbud anses å utgjøre opplevelsessentre, herunder en villmarksleir med lavvoer.
Sogn og Fjordane tingretts dom av 14. februar 2020 gjelder spørsmålet om det forelå rett til fradrag for inngående merverdiavgift påløpt i forbindelse med etablering av turveier med utgangspunkt i toppstasjonen på Loen Skylift. Turveiene var tett knyttet til bruk av banen. Etter tingrettens vurdering hadde turnettverket en tilstrekkelig funksjonsmessig tilknytning til virksomheten og var et integrert element i det tilbudet som ble ytt til reisende som tok banen. Tingretten mente derfor at selskapet hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet for dette.
Skatteklagenemndas vedtak i sak 01 NS 88/2019 gjelder klage over Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse datert 14. september 2018. Skattepliktige planlegger å opparbeide et string-bowlinganlegg i tilknytning til restaurantdriften sin. Hovedspørsmålet er om vederlaget som skattepliktige oppkrever for adgang til anlegget er avgiftspliktig omsetning, eller om omsetningen er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-8 i form av rett til å utøve idrettsaktivitet. Dersom omsetningen er avgiftspliktig må det tas stilling til om det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats eller med redusert sats som gjelder for adgang til opplevelsessenter, jf. merverdiavgiftsloven § 5-10. Videre er det et spørsmål om skattepliktige har rett på fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser til opparbeidelse av anlegget. Klagen ble ikke tatt til følge.