Borettslag og eierseksjonssameier  Fra 1. januar 2017 ble det innført nye regler for boretttslag etter borettslagloven og boligsameier etter eierseksjonsloven, hvor disse på nærmere bestemte vilkår vil omfattes av kompensasjonsordningen. Se kompensasjonsloven § 2 annet ledd. Bakgrunnen for lovendringen er å legge til rette for likebehandling av ulike private aktører og økt fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører. Fordi kompensasjon er et unntak fra den generelle regel om at det ikke er kompensasjon eller rett til fradrag for private boliger, er ordningen avgrenset til de borettslag eller eierseksjonssameier som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon. Lovens avgrensning har sin parallell til vilkårene som gjelder for private utleiere omfattet av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. I kompensasjonsforskriften § 7a som ble gitt 8. september 2017 med virkning fra samme dato, gjelder det derfor et vilkår om at beboerne må ha fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester fra kommunen. I bestemmelsen defineres heldøgns helse- og omsorgstjenester som tjenester som ytes jevnlig av hjemmetjeneste og som må ytes i tilknytning til en bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Som særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester definerer bestemmelsens tredje ledd at boligene må være tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem ved borettslaget eller eierseksjonssameiet. Altså i praksis de samme kravene som i de såkalte Alta-tilfellene med private utleiere, sml. omtalen ovenfor under stikkordet «Heldøgns omsorg og pleie» i tilknytning til Alta-dommen. Til forskjell fra Alta-tilfellene kan imidlertid her på nærmere vilkår også boliger med lavere tjenestenivå få rett til kompensasjon i tillegg til boligene med heldøgns omsorg og pleie som alltid har rett til kompensasjon. Dersom mer enn 80 % av beboerne har fått innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester fra kommunen, kan det ytes kompensasjon også for de øvrige beboernes bruk forutsatt at disse har fått innvilget helse- og omsorgstjenester. Derimot innvilges det ikke kompensasjon for disse dersom bare noen av dem er innvilget helse- og omsorgstjenester. For hele denne gruppen som ikke er innvilget heldøgns omsorg og pleie vil dermed enten alle eller ingen av boligene være til kompensasjonsberettiget bruk. Noen nedre grense for hva som utgjør helse- og omsorgstjenester er ikke angitt. Det gjelder imidlertid også for disse beboerne at boligene er særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. bestemmelsens tredje ledd, og at hjemmehjelpstjenestene er gitt pga. alder og funksjonsnedsettelser. For øvrig har Skattedirektoratet i F 30. januar 2018 gitt en nærmere omtale av borettslags og eierseksjonssameiers rett til kompensasjon etter disse reglene. For private utleievirksomheter omfattet av loven, jf. § 2 første ledd bokstav c, gjelder det et krav om at kommunen tildeler brukeren boligen. For selvbygging i egenregi vil kommunen derimot ikke kunne tildele boligen.

Som nevnt ovenfor må boligene, slik bestemmelsen er utformet, være tilknyttet 24 timers alarmsystem og egen personalbase for å anses særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg og pleie, jf. kompensasjonsforskriften § 7a tredje ledd. Imidlertid har Finansdepartementet i en uttalelse 25. august 2021 bl.a. uttalt at «botilbud som er tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorgstjenester, hvor beboernes vedtak om heldøgns pleie- og omsorgstjenester ivaretas gjennom døgnkontinuerlig bemanning, bør likestilles med særskilt tilrettelegging i form av alarmsystem». Departementet har i uttalelse 17. februar 2023 også lagt til grunn at det ikke er et absolutt krav at personalbasen er lokalisert i boligkomplekset og eiet av borettslaget eller eierseksjonssameiet. I uttalelsen legges det til grunn at det sentrale er at personalet er tilgjengelig for beboerne på en måte som minst tilsvarer det som hadde vært tilfellet om personalbasen var lokalisert i boligkomplekset og bare skulle betjene beboerne i det aktuelle borettslaget eller i eierseksjonssameiet. Dersom disse forutsetningene er oppfylt, er det departementets syn at boligene må anses å ha den tilknytningen til en personalbase som merverdiavgiftsforskriften § 7a tredje ledd annet punktum gir anvisning på. Departementet understreker at kravet om nærhet og tilgang til personalbasen må forstås strengt. Departementets uttalelse er fulgt opp i to uttalelser fra Sivilombudet gitt 31. mars 2023 i sak 2022/6123 og 2023/196. I uttalelsene legges det til grunn at det ikke gjelder et absolutt krav om at borettslaget eier personalbasen eller at denne er lokalisert i selve borettslaget. Det avgjørende er at beboerne er sikret døgnkontinuerlig tilsyn og hjelp. I dette ligger det en forutsetning om tilstrekkelig geografisk nærhet mellom personalbasen og boligkomplekset, samt tilstrekkelig bemanning. Det er helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, jf. § 3-1 som vil være hjemmelen for de helse- og omsorgstjenestene som skal vurderes, enten det er tale om heldøgns tjenester eller lavere tjenestenivå.

Se om dette også uttalelse fra Sivilombudet 24. januar 2024 i sak 2023/5041 https://www.sivilombudet.no/uttalelser/merverdiavgiftskompensasjon-for-borettslag-kravet-om-heldogns-helse-og-omsorgstjenester/, som er en forlengelse av sak 2023/196.