8-3.5 § 8-3 første ledd bokstav d – Kost og naturalavlønning
Fradragsretten for inngående avgift er avskåret ved kjøp av varer og tjenester som skal brukes til kost og naturalavlønning til virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister.
Skattedirektoratets har i fellesskriv av 15. oktober 2015 – «naturallønn til innleide arbeidstakere» – lagt til grunn at bestemmelsen også omfatter anskaffelser knyttet til innleide arbeidstakere. Dersom en anskaffelse ellers faller inn under bestemmelsen, er det uten betydning om mottakerne er ansatte eller innleide arbeidstakere.
KMVA 6801 av 18. oktober 2010
Skattedirektoratet mente at innleid personell kunne likestilles med egne ansatte i relasjon til avskjæring av fradragsrett for inngående merverdiavgift på kost, jf. merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav d. Klagenemnda stadfestet innstillingen enstemmig. Ett av medlemmene uttalte følgende: «Etter mitt syn bør ordlyden i mval. § 22 første ledd nr. 1 [nå § 8-3 første ledd bokstav a] legges til grunn. Fradragsretten er avskåret for omkostninger vedrørende «servering». Det fremgår ikke av ordlyden om dette kun gjelder servering i forhold til gjester og ansatte. Idet ordlyden er generell, må den også kunne benyttes overfor innleid personell.»
Idrett I forbindelse med utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet fra 1. juli 2010, har Finansdepartementet i Prop. 119 LS (2009–2010) presisert at en aktør som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for billettinntekter på idrettsarrangementer, ikke vil ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kost og drikke til bruk for spillere under kamper og treninger. Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav d er av kontrollmessige grunner utformet generelt slik at det ikke skal være nødvendig å ta stilling til formålet med slikt forbruk.
Kårytelser Et registrert gårdsbruk med forpliktelse til å levere føderådsytelser som kjøtt, melk og flesk, måtte på grunn av omlegging av gårdsdriften kjøpe inn disse produktene for å oppfylle kårkontrakten. Det gis ikke fradragsrett for inngående avgift i et slikt tilfelle. (U 2/74 av 22. april 1974 nr. 5)
Arbeidstøy En bedrift ble ikke innrømmet fradragsrett for inngående avgift i et tilfelle hvor arbeidstøy ble utlevert mot rekvisisjon. Bruk av tøyet var ikke påbudt av hensyn til produksjonen, og det var de ansatte som hadde eiendomsretten til tøyet. Det skjedde heller ingen kontroll fra bedriftens side med hensyn til hva slags tøy som ble utlevert. (Av 8/87 av 13. april 1987 nr. 17)
I Finansdepartementets uttalelse av 26. april 1971 om arbeidstøy ble det lagt til grunn at arbeidsantrekk som brukes av ansatte av vernehensyn, og arbeidstøy som eies og holdes av bedriften, ikke kan regnes som naturalavlønning. For slikt arbeidstøy som nevnt foreligger det følgelig rett til fradrag for inngående avgift.
Skatteklagenemnda stor avdeling 01 NS 45/2021
Karriereomstillingstjenester Saken gjaldt spørsmålet om det forelå fradragsrett for selskapets anskaffelse av karriereomstillingstjenester. Skatteklagenemnda kom til at karriereomstillingstjenestene ikke hadde direkte forbindelse med bedriftens kjernevirksomhet, men hadde karakter av forbruk og kom de ansatte til gode. Etter nemndas vurdering ble karriereomstillingstjenestene ansett som «naturalavlønning» av virksomhetens ansatte og fradrag for inngående merverdiavgift var avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav d). Klagen ble ikke tatt til følge.
KMVA 6798 av 18. oktober 2010
Administrasjonstjenester Et selskap fradragsførte inngående merverdiavgift på kostnader til administrative tjenester i tilknytning til leie av boliger for utenlandske arbeidere. Selskapet begrunnet fradragsføringen med at virksomheten ble drevet ved hjelp av utenlandske ansatte. De ansatte var gjennom sin faglige kompetanse en nødvendig forutsetning og innsatsfaktor for selskapets avgiftspliktige virksomhet og inntjening. Den inngående avgiften var følgelig til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Selskapet anførte videre at kostnadene måtte sammenlignes og behandles likt med hotellkostnader som ville gitt fradragsrett. Klagenemnda la til grunn at selskapet hadde dekket kostnader som gjaldt de ansattes private boligforhold. Dette var å anse som naturalavlønning og fradragsretten var derfor avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav d. Det var ikke relevant å se de aktuelle kostnadene som hotellutgifter til ansatte, idet den aktuelle saken gjaldt leiligheter som i flere tilfeller var benyttet imellom ett og to år til boligformål av de ansatte i selskapet.
KMVA 5088 av 29. mars 2004
Mobiltelefon En virksomhet dekket mobiltelefonutgiftene til enkelte av de ansatte (naturalavlønning). Et av spørsmålene i saken gjaldt fradragsretten for inngående avgift vedrørende disse utgiftene. Ifølge klager, som hadde fradragsført avgiften i sin helhet, refererte utgiftene seg til selgere som måtte være tilgjengelige også utenfor normal arbeidstid. Klagenemnda fant å kunne legge til grunn klagers anførsler om at selgerne var avhengige av å være tilgjengelige til enhver tid, likevel slik at fradragsretten ble satt til 75 %.
KMVA 4853 av 1. september 2003
Vannkjølere og kaffeautomater Et av spørsmålene i saken gjaldt fradragsretten for inngående avgift på innkjøp av vannkjølere og kaffeautomater som var plassert utenfor klagers kantine. Det ble i innstillingen vist til at det forhold at det etter merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd nr. 2 (nå § 8-3 første ledd bokstav g siste punktum) gis fradrag for løst inventar til bedriftskantiner, ikke gir fradragsrett for samme type utstyr som blir plassert andre steder enn i kantinen. Klagenemnda var enig med Skattedirektoratet i at det dreide seg om utgifter til kost og naturalavlønning av de ansatte.
KMVA 3902 av 27. juli 1998
Kost Klageren hadde fradragsført inngående merverdiavgift på proviant til forbruk i virksomhet med fangst og salg av fisk. Skattedirektoratet viste til at når det gjelder innkjøp av mat etc. til slik bruk, anses den næringsdrivende som forbruker, med den konsekvens at fradragsretten er avskåret. Klagenemnda var enig i Skattedirektoratets innstilling til vedtak.
KMVA 6195 av 16. juni 2008
Overtidsmat Klager hadde fradragsført inngående avgift på overtidsmat. Skattekontoret hadde tilbakeført avgiften ved oppgavekontroll. Klager fikk ikke medhold.
KMVA 5462 av 17. oktober 2005
Et selskap benyttet utenlandske arbeidstakere i sin virksomhet og hadde i den forbindelse kjøpt administrative tjenester fra et annet selskap. Det dreide seg blant annet om bestilling av hotell ved ankomst til Norge, å ordne transittbolig, skaffe oppholds- og arbeidstillatelse og ordne med flyttemelding til folkeregisteret. Klageren hevdet at tjenestene var nødvendige for å skaffe arbeidskraft til virksomheten, og at utgiftene ikke representerte en privatutgift for den enkelte ansatte. Klagenemnda var enig med Skattedirektoratet i at det dreide seg om utgifter relatert til naturalavlønning av de ansatte.
Selskapet hadde i tillegg fradragsført inngående avgift vedrørende utgifter til utfylling av selvangivelsen for ansatte stasjonert i utlandet. Selskapet viste til at siden arbeidsgiver dekket skattekostnadene ved utstasjonering, var det i selskapets interesse at det i den enkeltes selvangivelse ble fremsatt korrekt krav om direkte fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet. Klagenemnda var enig i at arbeidsgivers utgifter til bistand med utfylling av ansattes selvangivelse måtte anses som naturalavlønning.