Tvangsmulkt kan benyttes overfor den som har plikt til å gi opplysninger etter Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter eller Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. eller forespurte kontrollopplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7. Formålet er å fremtvinge levering av opplysningene. Tvangsmulkt kan også benyttes overfor selskap med deltakerfastsetting med opplysningsplikt etter § 8-9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting. Tvangsmulkt kan videre benyttes overfor den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 Pålegg om bokføring.

Tvangsmulkten retter seg mot den som plikten påligger. For juridiske personer er dette den juridiske personen som sådan og ikke ledelsen for den juridiske personen. Tidligere var det krav om at tvangsmulkt for manglende oppfyllelse av pålegg om bokføring skulle sendes hvert medlem av styret i rekommandert brev. Tvangsmulkten kunne da inndrives både hos medlemmene av styret og hos selskapet. Dette er ikke videreført i skatteforvaltningsloven.

For utenlandske selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, påligger opplysningsplikten de norske deltakerne, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-9-2, og disse blir ansvarlig for tvangsmulkten.

I indre selskap vil rettigheter og forpliktelser ligge til deltakerne, likevel ikke stille deltakere, se selskapsloven § 2-1 annet ledd. Den som utad er ansvarlig for selskapet (hovedmannen), blir også ansvarlig for tvangsmulkten.

Tvangsmulkt kan benyttes når

• opplysningspliktige ikke gir opplysninger vedkommende plikter å gi innen de fastsatte frister

• det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis eller

• skattepliktig ikke retter seg etter pålegg om bokføring.

Fristen for å inngi opplysninger kan enten følge direkte av lov eller forskrift eller være fastsatt av skattemyndighetene i forbindelse med innhenting av kontrollopplysninger. Om frister for pålegg om bokføring, se kommentarene til § 11-1 annet ledd.

Det kan benyttes tvangsmulkt for hver skattleggingsperiode opplysninger ikke er levert, for eksempel vil tvangsmulkt kunne benyttes for hver enkelt manglende mva-melding.

Alle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, har plikt til å levere skattemeldingen elektronisk. Meldinger som skal leveres elektronisk, regnes som ikke levert dersom meldingen leveres på papir. Dersom næringsdrivende leverer melding på papir, kan det benyttes tvangsmulkt for å fremtvinge elektronisk levering. Ettersom lønnstakere og pensjonister kan benytte seg av leveringsfritak i medhold av § 8-2 fjerde ledd, anses disse for å ha levert de opplysningene som fremgår av den forhåndsutfylte meldingen. Tvangsmulkt på grunn av ikke levert melding er dermed ikke aktuelt for denne gruppen.

Tvangsmulkt kan benyttes når det er åpenbare feil i de opplysningene som gis. Formelt foreligger det i disse tilfellene manglende levering av opplysninger innen de fastsatte frister. Eksempel på dette kan være at skattepliktig ikke har benyttet særskilt fastsatt melding ved levering av opplysningene.

Se for øvrig Retningslinje for bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for eksempler på når tvangsmulkt kan ilegges.

Skattekontoret vedtar tvangsmulkt overfor skattepliktige og tredjeparter, også ved kontroll og ved manglende etterlevelse av bokføringspålegg.

Vedtak om tvangsmulkt fattet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet, som er klageinstans for disse vedtakene, se § 13-3 første ledd. Klage over vedtak om tvangsmulkt sendes skattekontoret, se § 13-5 første ledd. Det kan også klages over pålegget om å gi opplysninger, se § 10-13 Klage. Alle sider ved vedtaket kan prøves. Klage over tvangsmulkt bør behandles før klage over tilleggsskatt oversendes klageinstansen.