Hovedprinsippet er at skattemyndighetenes saksbehandling skal følge skatteforvaltningsloven etter at loven trådte i kraft 01.01.2017. Dette gjelder selv om saken omhandler forhold som har skjedd før lovens ikrafttredelse. Begrunnelsen er at skatteforvaltningsloven fra dette tidspunktet uttømmende regulerer skattemyndighetenes saksbehandling for samtlige skattearter. I det følgende er det foretatt en presiseringer på enkelte andre områder.

Dersom vedtak fattes i 2016 og hvor klagefristen på 3 uker etter ligningsloven § 9-2 nr. 5 utløper i 2017, gjelder klagefristen på 6 uker i skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

I de tilfeller hvor klagefristen etter ligningsloven § 9-2 nr. 5 utløp i 2016 og skattekontoret har innvilget utsatt klagefrist etter anmodning fra skattepliktige, gjelder den utsatte klagefristen – selv om den utløper i 2017.

Dersom vedtak fattes i 2016 og klagefristen utløp i 2016, vil den forlengede klagefristen på 6-uker i lovens § 13-4 første ledd ikke komme til anvendelse, selv om skattekontoret behandler klagen i 2017. Skattekontorets behandling av klagen følger imidlertid skatteforvaltningslovens regler.

I saker hvor vedtak er fattet i 2016 og hvor klagegrunnen gjelder beslutningen om at saken ble tatt opp til behandling etter ligningsloven § 9-5 nr. 7, skal saken behandles etter skatteforvaltningsloven kapittel 13. Selve vurderingen av om det var riktig å ta opp saken til endring skal vurderes etter ligningsloven § 9-5 nr. 7.

Selv om saken ble tatt opp i 2016, skal den videre saksbehandlingen følge skatteforvaltningslovens regler, herunder om saken skal tas opp til endring etter skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd.

Dersom klagen kommer inn etter klagefristens utløp, men innenfor 1-års fristen i henholdsvis ligningsloven § 9-2 nr. 8 og skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd, skal saksbehandlingen følge skatteforvaltningsloven. Dette gjelder uavhengig av om klagen kom inn i 2016 eller i 2017.

Skatteforvaltningsloven gjelder for klagebehandling og rettslige vurderinger som gjøres etter lovens ikrafttredelse. Gjelder klagen rettslige vurderinger som ble foretatt etter det tidligere regelverket, f. eks. ligningslovens bestemmelser, vil det være det tidligere regelverket som skal vurderes. Dette betyr at det i en overgangsperiode vil bli vurderinger etter både tidligere regelverk og skatteforvaltningsloven.

Anmodninger om å bringe tidligere nemnders avgjørelser inn for ny skatteklagenemnd skal følge skatteforvaltningslovens regler, jf. § 13-9. Skatteforvaltningsloven § 13-9 gjelder også vedtak truffet før lovens ikrafttredelse.

Søknad om refusjon som gjelder utbytte mottatt i år 2015 og tidligere, og som er innkommet innen 31.12 2016 behandles som klagesak med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Klagefristen er 6 uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet kan skattekontoret vurdere med hjemmel i § 12-1 første ledd om å ta opp saken til endring etter en vurdering av de momenter som fremgår i § 12-1 annet ledd, forutsatt det ikke er gått mer enn 3 år etter utløpet av det året som utbyttet ble utdelt. Hvis det er gått mer enn 3 år regnet fra utløpet av inntektsåret/skattleggingsperioden, må klagen avvises. For inntektsåret 2012 bør aksjonæren veiledes om mulighet til å søke på nytt.

Ved søknader om refusjon som gjelder utbytte mottatt i 2015 og tidligere, innkommet etter 01.01.2017 vil vedtaket til skattekontoret i saken fattes i medhold av skatteforvaltningsloven § 12-1, og vedtaket kan påklages til nemnda etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Når det gjelder søknader om refusjon som gjelder utbytte i 2016 må skattekontoret fastsette skatten med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd annet punktum, idet det ikke foreligger noen skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven kapittel 9. Vedtaket kan påklages til nemnda etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 9-4 annet ledd at egenendringsfristen er 3 år etter leveringsfristen. Dette betyr at egenendringsperioden for mva-melding nå er noe lenger enn tidligere, da fristen gikk ut 3 år etter utløpet av den aktuelle terminen, jf. merverdiavgiftsloven § 18-3 første ledd. Dette medfører at hvor egenendringsfristen på 3 år etter merverdiavgiftsloven § 18-3 gikk ut i 2016, vil det ikke være adgang til å egenrette selv om fristen etter skatteforvaltningsloven ikke er utløpt. For endringsmeldinger som kommer inn i 2017 og hvor endringsfristen på 3 år etter merverdiavgiftsloven § 18-3 første ledd ikke utløp i 2016, vil det være avgjørende at egenendring skjer innenfor endringsfristen i skatteforvaltningsloven § 9-4 annet ledd.

Overgangsregelen i skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3 regulerer ikke rett til dekning av sakskostnader. Ved endring av ordinær ligning for inntektsåret 2015 eller tidligere og klagen er kommet inn før 1.1.2017, skal krav om sakskostnader vurderes etter § 5-9 Sakskostnader.