Tredje ledd gir skattemyndighetene adgang til å frafalle eller ettergi påløpt tvangsmulkt i særlige tilfeller. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil for tilfeller hvor tvangsmulkten slår urimelig ut eller fastholdelse av tvangsmulkten ikke fremmer formålet om oppfyllelse. Nedsettelse eller frafallelse av allerede påløpt tvangsmulkt kan for eksempel være aktuelt dersom vedtaket om tvangsmulkt ved bokføringspålegg ikke fastsetter en grense for hvor lenge mulkten skal løpe. I slike tilfeller kan mulkten komme til å utgjøre svært høye beløp. En samlet vurdering kan da tilsi nedsettelse eller frafall.

Skattekontoret avgjør spørsmål om reduksjon eller frafall av tvangsmulkt. Skattedirektoratet er klageinstans. Se nærmere om klage i Kapittel 13 Klage.

Reduksjon eller frafall av tvangsmulkten medfører ingen ny (opp)justering av tilleggsskatten etter § 14-5 femte ledd.

Der skattegrunnlaget er myndighetsfastsatt fordi skattepliktig ikke har levert melding, og den skattepliktige senere leverer melding som legges til grunn, skal eventuell ilagt tilleggsskatt beregnes av det nye lavere grunnlaget, se § 14-5 Satser og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for reduksjon av tvangsmulkten.

Der ilagt tilleggsskatt bortfaller under klagebehandling på grunn av unnskyldelige forhold, jf. § 14-3 annet ledd, medfører ikke dette automatisk reduksjon eller frafall av tvangsmulkt. De samme forhold kan imidlertid gjøre seg gjeldende på begge områder.

Reduksjon eller frafall av tvangsmulkt vil normalt skje av hensyn til den ansvarlige. Hensynet til den ansvarlige må veies mot behovet for ikke å undergrave tvangsmulktinstituttets effekt. Det skal foretas en helhetsvurdering, hvor blant annet følgende momenter vektlegges:

• årsaken til at det har gått lang tid uten at plikten er oppfylt

• i hvilken grad den ansvarlige kan klandres for dette

• alvorlig sykdom hos den ansvarlige

• om den ansvarlige har hatt noen fordeler ved ikke å oppfylle plikten

Selv om den ansvarlige ikke har hatt noen fordel ved unnlatelsen av å oppfylle plikten, er ikke dette alene grunn til å redusere eller frafalle mulkten (for eksempel dersom skattemelding for merverdiavgift er unnlatt levert for en periode med null eller negativ omsetning).

En vurdering av om oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige, skal som utgangspunkt ikke foretas som ledd i en sak om reduksjon eller frafall. Dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige, skal ikke tvangsmulkten påløpe, jf. § 14-1 fjerde ledd. Dette forutsetter at skattemyndigheten har kjennskap til forholdet før det fattes vedtak om tvangsmulkt.

Se forøvrig Retningslinje for bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for eksempler på når tvangsmulkt kan ilegges og frafalles.