Utgangspunktet er at skattemyndighetene kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til offentlige myndigheter dersom det er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

Det er ikke et vilkår at opplysningene er av avgjørende betydning for løsningen av en konkret sak, det er tilstrekkelig at mottakeren vil bli bedre skikket til å løse saken. Med "bedre skikket" menes her at de aktuelle opplysningene vil medføre at mottakeren blir bedre i stand til å behandle sakene sine i samsvar med undersøkelsesprinsippet/utredningsprinsippet som er et grunnprinsipp i den alminnelige forvaltningsretten.

Skattemyndighetene kan også gi ut opplysninger til offentlige myndigheter som ikke omfattes av tilfellene som omhandles i § 3-3 tredje ledd.

Mottakerorganet må ha rettslig grunnlag for å motta og brukeopplysningene i sitt eget regelverk, se Prop. 1 LS (2018-2019) side 285.

For å kunne vurdere om vilkårene i den aktuelle unntaksregelen er oppfylt må det gis tilstrekkelig informasjon til Skatteetaten. For eksempel om mottakeren har bruk for opplysningene i sitt arbeid, om opplysningene skal benyttes til statistikkformål, tilsynsformål osv.