Bestemmelsen gir adgang til å fastsette en lokal takseringsregel. Den innebærer ikke at skattekontoret skal kunne oppheve en takseringsregel, slik at alle den gjelder blir behandlet generelt, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 94. Er vilkårene i annet ledd oppfylt, kan takseringsregelen fravikes selv om det dreier seg om mindre avvik hvor det ikke ville vært adgang til individuelt avvik etter første ledd. Det følger av uttalelsen i Utv. 1987/407 FIN at når den gruppen det vurderes å gi særregler for også finnes i andre fylker, er ikke kravet om «lokale forhold» oppfylt. Det må da vurderes om det skal gis sentrale særregler for den aktuelle gruppen. Siden det nå er skattekontoret som kan fastsette den lokale takseringsregelen, er kravet om «lokale forhold» oppfylt når de det er aktuelt å gi særregler for befinner seg innenfor den enkelte region. Spørsmålet om å fravike en takseringsregel bør forelegges Skattedirektoratet.