Det siste året har transportbransjen og deres omfattende bruk av enkeltpersonforetak vært hyppig omtalt i media. Budbilsjåfører har blant annet vist til dårlig betaling, lange arbeidsdager og generelt krevende vilkår for de som er organisert som ENK. Transportbransjen har selv vært tilbakeholdne med å endre på forretningsmodellen som baserer seg på bruk av ENK. I etterkant av medieoppslagene har imidlertid noen av de større virksomhetene i bransjen signalisert at de ønsker å ansette flere sjåfører.

Skatteetaten har også vært opptatt av denne tematikken. I 2021 gjennomførte vi derfor kunnskapskontroller med temaet lønn eller næringsinntekt innenfor bransjene bygg og anlegg, transport og renhold. Vi valgte disse bransjene fordi de er bransjer der det forekommer mye arbeidslivskriminalitet. Kontrollene viste at mange aksjeselskap feilklassifiserte lønn som næringsinntekt til ENK. Selv om bransjene bygg og anlegg og renhold ikke har fått like mye medieoppmerksomhet innenfor dette temaet som transportbransjen, viste våre kunnskapskontroller at det forekommer feilklassifisering også i disse bransjene. Renhold var faktisk den bransjen der vi fant størst andel feilklassifisering (25 prosent).

Gjennom Skatteetatens vanlige kontrollvirksomhet får etaten kunnskap om eventuelle feil og mangler frem til kontrollen. Men hva med tiden etter kontrollen? Endrer virksomhetene adferd, eller fortsetter de som før? Gjennom de rundt 1 500 kunnskapskontrollene i de nevnte bransjene fant vi mange AS som hadde gjort feil på samme område. Vi så derfor en mulighet til å gjennomføre oppfølgingskontroller og få svar på hva AS-ene som hadde gjort feil, gjorde i etterkant. I løpet av 2022 ble 148 AS kontrollert på nytt. Formålet med kontrollene var å finne ut i hvilken grad AS-ene hadde fulgt vår veiledning, om de hadde gjort endringer, og om endringene var i henhold til vår veiledning.

Flertallet av AS-ene endret adferd etter kunnskapskontrollene

I oppfølgingskontrollene observerte vi at nesten to tredjedeler av AS-ene ikke lenger kjøpte tjenester av ENK-ene som de feilklassifiserte utbetalingen til i kunnskapskontrollene. Figur 1 viser hvor mange AS som hadde kjøpt tjenester av ENK i kontrollperioden for oppfølgingskontrollene. I denne perioden hadde 39 prosent av AS-ene enten ikke kjøpt tjenester av ENK i egen bransje, eller kun foretatt mindre kjøp på under 10 000 kroner. 26 prosent av AS-ene hadde kjøpt tjenester av ENK i egen bransje, men kun fra andre ENK enn de som ble undersøkt i kunnskapskontrollene i 2021. De resterende 35 prosent av AS-ene benyttet seg stadig av ENK de tidligere har feilklassifisert utbetalingen til.

Det var fortsatt AS som feilklassifiserte utbetalinger til ENK

Som vi så i figur 1, fortsatte 35 prosent av AS-ene å kjøpe tjenester fra samme ENK som kunnskapskontrollene fant at de hadde feilklassifiserte utbetalinger til. I oppfølgingskontrollene vurderte vi om det nå er korrekte utbetalinger av næringsinntekt fra AS-ene til ENK-ene, eller om de stadig feilklassifiserer utbetalingen .

Figur 2 viser at 69 prosent av disse AS-ene fortsatt utbetalte næringsinntekt som burde vært lønn. Med andre ord var det kun rundt en tredjedel av AS-ene som fortsatt kjøpte tjenester fra samme ENK som hadde innrettet seg annerledes, slik at vi ikke lenger vurderte utbetalingen som feilklassifisert næringsinntekt. Bakgrunnen for en slik vurdering kunne være at AS-et hadde gjort endringer i avtalen de hadde med ENK-et, eksempelvis at ENK-et nå stilte med egne driftsmidler og at resultatansvaret/reklamasjonsansvaret til ENK-et var tydeliggjort.

Sluttet å kjøpe fra ENK-et fremfor å sende inn a-melding på innehaveren

I kunnskapskontrollene fant vi at 194 ENK hadde mottatt feilklassifiserte utbetalinger fra AS-ene vi kontrollerte. I oppfølgingskontrollene ønsket vi å undersøke hva som hadde skjedd med ENK-ene og deres relasjon til AS-et i etterkant av rapporten AS-et mottok. Vurderingen av om AS-et hadde behandlet utbetalingen til ENK-et feil ble gjort separat for hvert ENK. Ett AS kunne derfor benytte ENK som fikk ulik konklusjon, og det er bakgrunnen for at vi har fokus på ENK i analysene. Figur 3 viser status for ENK-ene i kontrollperioden for oppfølgingskontrollene (2021).

Våre undersøkelser viste at omtrent halvparten av ENK-ene ikke lenger solgte tjenester til samme AS som tidligere feilklassifiserte næringsinntekten deres. Det var kun 29 prosent av alle ENK som ble vurdert til å ha fått feilklassifisert næringsinntekt i kunnskapskontrollene, som fortsatt solgte tjenester til samme AS i kontrollperioden for oppfølgingskontrollene.

AS som hadde behandlet utbetalingen til ENK feil i kunnskapskontrollene, fikk tilbakemelding om at utbetalingen skulle vært behandlet som lønn i  a-meldingen. Vi forventet derfor at et større antall av innehaverne i ENK-ene ville bli innmeldt på a-melding i etterkant av kunnskapskontrollene. Denne antakelsen viste seg imidlertid ikke å slå til, for året etter denne tilbakemeldingen ble gitt, var det kun 13 prosent av innehaverne som hadde blitt innmeldt på a-melding i AS-et. Å melde inn innehaver på a-melding var dermed ikke den foretrukne måten å innrette seg på for AS-ene. I stedet sluttet de fleste å benytte ENK-ene.

De fleste ENK som fortsatt solgte tjenester til AS, fikk feilklassifisert utbetaling

I figur 4 ser vi nærmere på de 29 prosentene av ENK som fortsatt solgte tjenester til AS i oppfølgingskontrollene. Behandler stadig AS utbetalingene til disse feil? I oppfølgingskontrollene ble det vurdert at 64 prosent av disse ENK-ene fremdeles mottok en feilklassifisert betaling for oppdraget. I disse tilfellene hadde altså AS-et fortsatt å benytte ENK-et som før, uten å ta hensyn til veiledningen de fikk i kunnskapskontrollene.

Kun for 25 prosent av ENK-ene vurderte vi at det nå var korrekt at AS-et utbetalte næringsinntekt til ENK-et. Dette fordi relevante forhold var endret siden kunnskapskontrollene. For de resterende 11 prosent av ENK-ene var det knyttet stor usikkerhet til om ENK-et var reelt næringsdrivende eller ikke, og vi valgte derfor å kalle denne andelen for gråsone.

Også feilklassifiserte ENK hadde skriftlig kontrakt

Det er ikke krav til skriftlig kontrakt mellom AS og ENK som driver en reell virksomhet. Manglende skriftlig kontrakt kan imidlertid få uheldige konsekvenser, særlig for sårbare innehavere av ENK som kan være i et avhengighetsforhold til oppdragsgiver som den sterke parten.

Rundt 40 prosent av ENK-ene vi undersøkte i oppfølgingskontrollene hadde en skriftlig kontrakt med AS-et. Dette er en dobbelt så høy andel som vi observerte i kunnskapskontrollene.

Figur 5 viser hvor stor andel ENK som hadde skriftlig kontrakt med AS, fordelt på ENK som fikk utbetalt feilklassifisert næringsinntekt, og ENK som ble vurdert som reelt næringsdrivende. Vi forventet at AS som benyttet reelle ENK i større grad var opptatt av å formalisere oppdragene med en skriftlig kontrakt. Noe overraskende fant vi i kunnskapskontrollene at det var en høyere andel som hadde skriftlig kontrakt blant ENK der inntekten fra AS-et ble vurdert som feilklassifisert. Denne sammenhengen så vi også i oppfølgingskontrollene. 54 prosent av ENK-ene som hadde fått utbetalt feilklassifisert næringsinntekt, hadde en skriftlig kontrakt med AS. Det var imidlertid kun 31 prosent som hadde en skriftlig kontrakt blant ENK som ble vurdert som reelt næringsdrivende. Manglende bruk av skriftlig kontrakt virker dermed ikke å være et kjennetegn på om utbetalingen til et ENK er feilklassifisert.

Det er viktig å være oppmerksom på at det å ha en skriftlig kontrakt ikke er tilstrekkelig dersom innholdet i kontrakten ikke gjenspeiler virkeligheten. Dette så vi eksempler på i oppfølgingskontrollene, der det i visse tilfeller var opprettet oppdaterte eller nye kontrakter i etterkant av kunnskapskontrollene. Basert på blant annet intervjuer av begge parter og mottatte fakturaer, fant vi i noen saker at kontraktene trolig hadde blitt endret i tråd med våre tilbakemeldinger i kunnskapskontrollene. Den skriftlige kontrakten hadde imidlertid ikke medført faktiske endringer i partenes praksis. Vår konklusjon ble da at utbetalingen til ENK-et var feilklassifisert selv om AS-et og ENK-et hadde en skriftlig kontrakt.

Innsatsen mot feilklassifisering fortsetter 

Kunnskaps- og oppfølgingskontrollene som Skatteetaten gjennomførte har synliggjort at feilklassifisering av næringsinntekt forekommer i bransjene bygg og anlegg, transport og renhold. I kunnskapskontrollene fant vi ut at feilklassifisering har et betydelig omfang i alle de tre bransjene. Oppfølgingskontrollene har gitt oss ny kunnskap om hvordan virksomhetene innrettet seg i etterkant av veiledningen de fikk i kunnskapskontrollene. Veiledningen virker å ha ledet til at flere av AS-ene innrettet seg annerledes, men de innrettet seg ikke slik vi forventet. Svært få AS har innrapportert innehavere av ENK i a-meldingen, selv om det var en viktig del av vår tilbakemelding.

Dette er viktige erfaringer vi tar med oss videre i vårt pågående arbeid knyttet til feilklassifisering av næringsinntekt og omgåelse av arbeidsgiveransvaret. Skatteetaten vil også i tiden fremover arbeide for at virksomheter som benytter ENK skal være klar over hvilke vurderinger de må gjøre når det gjelder skillet mellom lønn og næringsinntekt.