Multinasjonale selskaper er selskaper som driver virksomhet i flere land. Samtidig som de spiller en viktig rolle i verdensøkonomien, blant annet gjennom å spre innovasjon og teknologi i ulike land, har de fått mye negativ oppmerksomhet de siste årene på grunn av internasjonal skatteplanlegging. Internasjonal skatteplanlegging er tilpasning av selskapsstrukturer og transaksjoner på tvers av landegrenser med sikte på å minimere totale skatter og avgifter. Bekjempelse av denne typen tilpasninger står fortsatt høyt på agendaen internasjonalt. De siste årene har det vært innført flere nasjonale og internasjonale tiltak som har som mål å begrense overskuddsflytting fra internasjonal skatteplanlegging.

En systematisk og effektiv oppfølging av risikoer knyttet til internasjonal skatteplanlegging forutsetter at man har god oversikt over multinasjonale selskaper og deres skatte- og avgiftsinnbetalinger i Norge. For å få en slik oversikt startet Skatteetaten i 2016 et arbeid med å lage et manntall for alle multinasjonale selskaper i Norge. Resultatene fra kartleggingsarbeidet for inntektsåret 2016 har vi beskrevet i en tidligere artikkel i Analysenytt². I denne artikkelen presenterer vi utviklingen for årene 2016-2018. I første del presenterer vi resultater for multinasjonale selskaper generelt, før vi i neste del ser nærmere på resultater for henholdsvis utenlandskontrollerte og norskkontrollerte multinasjonale selskap. Oljeselskap og petroleumsskatt ekskluderes i hovedtallene underveis, og vi ser på dem i et eget avsnitt.

Definisjon av multinasjonale selskaper

Følgende selskaper er definert som multinasjonale:

• Selskaper i Norge hvor én utenlandsk aksjonær eier mer enn 50 prosent
• Selskaper i Norge som har minst ett datterselskap i utlandet som de kontrollerer med mer enn 50 prosent
• Norske selskaper med filial i utlandet
• Filialer av utenlandske selskaper i Norge

Dersom et selskap i et konsern klassifiseres som multinasjonalt, klassifiserer vi hele konsernet som multinasjonalt. Selskaper som ikke blir klassifisert som multinasjonale kaller vi for nasjonale.

Multinasjonale selskaper er svært viktige for skatte- og avgiftsprovenyet

Til sammen bidro multinasjonale selskaper med 266 milliarder kroner i selskapsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift i 2018. Dette er om lag halvparten av all selskapsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift betalt i Norge. Figur 1 viser at de multinasjonale selskapene i 2018 betalte rundt 48 milliarder kroner i selskapsskatt, noe som utgjør 58 prosent av den samlede selskapsskatten i Norge. I tillegg innbetalte disse 150 milliarder kroner i merverdiavgift, som var 54 prosent av den samlede merverdiavgiften. I arbeidsgiveravgift betalte de 68 milliarder kroner, som var 39 prosent av den samlede arbeidsgiveravgiften. Ser man bort ifra arbeidsgiveravgift som betales av virksomheter i offentlig forvaltning, er andelen arbeidsgiveravgift som multinasjonale selskaper står for høyere, på rundt 53 prosent.

Figur 1. Hovedtall for multinasjonale selskaper i Norge, beløp og andeler, 2018

Det er ikke alltid de største som betaler mest skatt

De 100 multinasjonale selskapene i Norge med høyest omsetning (sett bort ifra oljeselskapene) hadde i 2018 en samlet omsetning på om lag 1 600 milliarder kroner. Dette utgjorde 42 prosent av omsetningen blant multinasjonale. Disse 100 selskapene betalte 32 prosent av all selskapsskatt fra multinasjonale selskaper.

­­Samtidig var det 42 av de 100 selskapene med høyest omsetning som ikke betalte skatt til Norge i 2018. Blant de resterende 58 selskapene som betalte skatt, var det kun 23 selskaper som er blant de 100 mestbetalende selskapene rangert etter innbetalt skatt.

Stabil utvikling i skatte- og avgiftsprovenyet fra multinasjonale selskaper

Andelen multinasjonale selskaper har vært relativt stabil de siste tre årene, både når det gjelder antall selskaper og hvor mye de bidrar med til de forskjellige skatte- og avgiftsartene. Figur 2 viser utviklingen i andel skatte- og avgiftsproveny som multinasjonale selskaper i Norge bidrar med. Andelen merverdiavgift var på 54 prosent de siste tre årene. Andel arbeidsgiveravgift har også ligget relativt stabilt på rundt 40 prosent. Andel selskapsskatt de bidrar med har gått noe ned, fra 61 prosent i 2016 til 57 prosent i 2018. Nedgangen i skatteprovenyet fra 2016 til 2018 skyldes imidlertid en stor endring i skatteproveny fra noen få store aktører.

Figur 2. Utvikling i andel skatte- og avgiftsproveny fra multinasjonale selskaper, 2016-2018.

Store svingninger i petroleumsskatt, men stabil andel fra multinasjonale selskaper

I motsetning til den stabile utviklingen i samlet selskapsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, varierer petroleumsskatten svært mye over tid. Provenyet fra petroleumsskatt har for eksempel økt med litt over 60 prosent fra om lag 87 milliarder kroner i 2017 til 143 milliarder kroner i 2018.

46 av 60 selskaper som betalte petroleumsskatt i 2018 var multinasjonale. Disse betalte 97 prosent av den samlede petroleumsskatten i Norge. Også her har andelen vært stabil de siste årene med en økning fra 93 prosent i 2016, som vist i figur 2.

Stabil utvikling i skatt fra utenlandskontrollerte multinasjonale selskaper

Vi deler multinasjonale selskaper i utenlandskontrollerte og norskkontrollerte. Et selskap i Norge blir kategorisert som et utenlandskontrollert selskap dersom det er definert som en filial av et utenlandsk selskap, eller dersom det er eid med mer enn 50 prosent av en utenlandsk aksjonær. Dette gjelder uavhengig av om den utenlandske aksjonæren eier andre selskaper eller filialer i utlandet. Norskkontrollerte selskaper med datterselskaper eller filialer i utlandet definerer vi som norskkontrollerte multinasjonale selskaper.

49 prosent av alle multinasjonale selskaper var utenlandskontrollerte i 2018. Disse stod for 41 prosent av selskapsskatten betalt av multinasjonale selskaper. Det betyr at det er de norskkontrollerte selskapene som bidro mest når det gjelder selskapsskatt, både relativt sett og i absolutte tall. Som det fremgår av figur 3 betalte de mest i hele perioden. Nedgangen i skatteprovenyet fra norskkontrollerte multinasjonale selskaper fra 2016 til 2017 skyldes enkelte ekstremverdier.

Figur 3. Utvikling i selskapsskatt, milliarder kroner: norskkontrollerte vs. utenlandskontrollerte multinasjonale selskaper, 2016-2018.

Figur 4 viser forskjeller i bidraget til skatte- og avgiftsprovenyet fra norskkontrollerte og utenlandskontrollerte multinasjonale selskaper. Utenlandskontrollerte var ansvarlige for 49 prosent av all arbeidsgiveravgift betalt av multinasjonale selskaper.

Andel merverdiavgift utenlandskontrollerte selskaper bidro med var imidlertid mye høyere, med 73 prosent i 2018. Dette skyldes at utenlandskontrollerte multinasjonale selskaper importerer mye varer og tjenester for konsum i Norge, noe som gir merverdiavgift. Norskkontrollerte multinasjonale selskaper har større eksport av varer og tjenester som er fritatt fra merverdiavgift.

Figur 4. Hovedtall for norskkontrollerte og utenlandskontrollerte multinasjonale selskaper 2018.

Økning i andel selskaper som betaler lite eller ingen skatt i Norge

Multinasjonale selskaper er viktige bidragsytere når det gjelder selskapsskatt. Det er imidlertid stor variasjon i hvor mye selskapsskatt de bidrar med.

Av rundt 32 000 multinasjonale selskaper betalte 72 prosent ingenting eller under 1 000 kroner i skatt i Norge. Dette er en liten økning fra 2016, da tilsvarende andel var 69 prosent. Det var omtrent like mange norskkontrollerte og utenlandskkontrollerte multinasjonale selskaper blant de som ikke betalte noe skatt av betydning i Norge i 2018.

Andelen som betaler lite eller ingenting blant multinasjonale er fortsatt noe høyere enn blant nasjonale selskaper, hvor andelen er på 66 prosent. Men også blant nasjonale selskaper har det vært en økning i andelen som betaler lite eller ingenting, med fire prosentpoeng fra 62 prosent i 2016. Økningen i andel selskaper som betaler lav eller ingen skatt er dermed ikke unik for multinasjonale selskaper, men gjenspeiler en generell tendens.

Mange av de multinasjonale selskapene som ikke betaler noe skatt er store og har høy omsetning. Rundt en tredjedel av multinasjonale selskaper som ikke betalte noe selskapsskatt i Norge betalte merverdiavgift på til sammen 72 milliarder kroner. I tillegg bidro de med 32 milliarder kroner i arbeidsgiveravgift.

Kommer skatteprovenyet fra multinasjonale selskaper i Norge til å øke framover?

Fokuset internasjonalt har de seneste årene sentrert seg rundt digitale selskaper og hvordan man kan øke skatteinnbetalingen fra disse. Ettersom de digitale selskapene har en forretningsmodell som gjør at de ikke trenger å være fysisk til stede i et land for å selge varer og tjenester, utløser de dermed heller ingen skatteplikt.

I 2019 kom forslaget³ om et nytt beskatningssystem, kalt "Unified Approach", for å adressere utfordringene knyttet til digital økonomi og internasjonal skatteplanlegging generelt. Dette inkluderer flere forslag som de har samlet under to pilarer. Den første pilaren, er rettet mot digitale multinasjonale selskaper og multinasjonale selskap som selger til private forbrukere. Forslaget tilgodeser markedsstater på bekostning av landene der konsernets selskaper er hjemmehørende. Deler av overskuddet skal tilfalle markedsstatene hvor forbrukere befinner seg. Den andre pilaren handler om å innføre en global minsteskattesats for å redusere insentiver til profittskifting til lavskatteland.

Både den første og den andre pilaren vil påvirke skatteprovenyet fra multinasjonale selskaper i Norge. Det er imidlertid uklart hvor mange virksomheter som blir truffet av tiltakene og størrelsen på provenyeffektene, siden begge pilarene fortsatt er under utvikling.

Estimater nylig offentligjort av OECD⁴ tyder på at den samlede effekten på skatteproveny i høyskatteland (slik som Norge) vil være på rundt tre til fire prosent av det samlede skatteprovenyet. Den største delen av effekten vil være tilskrevet den andre pilaren, mens det anslås at den første pilaren vil utgjøre rundt en halv prosent av effekten. Derimot er det mye usikkerhet knyttet til estimatene, ettersom utformingen til begge pilarene fortsatt diskuteres.

Nytt regelverk kan snu den stabile utviklingen

Oppdaterte tall for skattepliktige multinasjonale selskaper i Norge frem til 2018 viser at disse har vokst i takt med andre selskaper i Norge, og at det har vært en stabil utvikling i andelen skatte- og avgiftsproveny de bidrar med. Dette kan endre seg i årene framover, ettersom stadig nye tiltak blir innført for å begrense internasjonale skattetilpasninger. Dette gjelder blant annet nye rentebegrensningsregler og kildeskatt på renter, royalties og leiebetalinger for fysiske driftsmidler.

Nye internasjonale skatteregler som blant annet retter seg mot digitale selskaper som ikke har skatteplikt til Norge i dag, kan også føre til endringer i skatteproveny framover.

Det er foreløpig vanskelig å anslå omfanget av endringene i skatteproveny som følge av dette, både på grunn av usikkerhet knyttet til utforming av reglene, og manglende data om digitale selskaper i Norge.

Ved å oppdatere Skatteetatens manntall for multinasjonale selskaper hvert år framover, kan Skatteetaten følge med på utviklingen i deres skatte- og avgiftsinnbetalinger i Norge. Utviklingen i skatteprovenyet kan si noe om omfanget av skattetilpasninger før tiltakene trådte i kraft, og om tiltakene har hatt effekt.