Publisert i Ukeavisen Ledelse 24. august 2018.

Finansdepartementet har nylig hatt på høring flere forslag til hvordan Skatteetatens informasjon kan bli brukt mer effektivt for å bekjempe den svarte økonomien. Det gjelder for eksempel mer utveksling av informasjon med etatene i samarbeidet mot arbeidslivskriminialitet. Men det er også forslag om å gi andre deler av offentlig sektor, som for eksempel kommunene, muligheten til å få mer informasjon direkte fra Skatteetaten.

Offentlige skatteopplysninger om alle virksomheter

Ett av forslagene fra Finansdepartementet som Skatteetaten har stor tro på, er å offentliggjøre mer skatteinformasjon om virksomheter. Markeder er avhengig av tilgang på informasjon for å fungere. Dette gjelder også når man skal velge et selskap til å utføre en jobb, både som privatperson og for en virksomhet. I dag kan du be Skatteetaten om en skatteattest for egen virksomhet for bruk i oppdragssammenheng. Den gir kun informasjon om betalingsstatus for skatt og avgift på det tidspunktet attestene er gitt.

For å gi et mer utfyllende bilde av om virksomheter oppfyller sine skatte- og avgiftsplikter, er det behov for ferskere og flere typer data. Det kan for eksempel være informasjon om merverdiavgiftsoppgaver er levert for de tre siste terminene med samlet omsetning fra disse oppgavene, om a-meldinger er levert for de tre siste terminene, og grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Finansdepartementet skisserer to alternative løsninger; frivillig eller obligatorisk. Skatteetaten mener løsningen må være obligatorisk for å få til den nødvendige effekten. Useriøse virksomheter bør ikke gis mulighet til å velge bort åpenhet om sin manglende etterlevelse av skatte- og avgiftsregelverket.

Det bør legges til rette for at offentlige myndigheter kan samordne og etablere en felles løsning for deling av informasjon med allmenheten. Vi trenger ikke mange ulike registre eller portaler. En helhetlig felles løsning vil gjøre det enklere for de aktuelle offentlige etatene å dele informasjon, og det vil sikre at informasjonen sammenstilles med annen informasjon ut fra gjeldende hjemler og tilgangsstyring.

Fra store deler av næringslivet er et slikt tiltak fra myndighetene etterspurt for å bedre konkurransevilkårene og for å gjøre det enklere å foreta risikovurderinger av egne leverandører. Dette vil minske handlingsrommet for aktører som ikke vil etterleve skatte- og avgiftsregelverket – det blir vanskeligere å operere "under radaren".

Mer skatteinformasjon til offentlig sektor

I Skatteetaten har vi delt opplysningene vi forvalter med andre i offentlig sektor lenge. Å sikre brukerne tilgang til registerdata og informasjon med god kvalitet er ett av våre hovedmål.  Forvaltningens gjenbruk av informasjon er også en av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken. Da slipper folk å oppgi de samme opplysningene til forskjellige organer, og offentlig sektor kan effektivisere sin informasjonshåndtering.

I dag har Skatteetaten spesifikke bestemmelser for hvilke etater som kan få opplysninger og hvilke formål de skal brukes til. Dette fører til at loven må endres hver gang det oppstår nye behov for utlevering av opplysninger.

Finansdepartementet foreslår at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at opplysninger gis til «offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte». Da vil Skatteetaten kunne gi ut opplysninger til organer som ikke omfattes av dagens oppramsing av mottakere i regelverket. Mottakerorganet må selv ha rettslig grunnlag i eget regelverk for å motta og behandle slike opplysninger.

Skatteetaten ønsker å dele informasjon enkelt, effektivt og digitalt slik at den blir mest mulig produktiv i samfunnet, men samtidig innenfor trygge rammer som ivaretar personvernet for den enkelte. Virksomhetene har ulike behov når de bruker opplysningene i nye verdikjeder og prosesser. Skatteetaten kan ikke ivareta alle disse behovene, det må virksomhetene selv ta ansvar for. Vi må dele opplysninger på standardiserte måter som er lovmessige, og forvaltningsmessig effektive og skalerbare.

Ivaretar personvernet

Skatteetaten setter personvernhensyn høyt. Det gjelder alt fra hvordan systemene våre er utviklet til hvem som har tilgang til hvilken informasjon. Personvernmessige hensyn må avveies mot andre hensyn, som å bekjempe den svarte økonomien og dens betydelige negative konsekvenser. Finansdepartementets forslag er basert på en god avveining av ulike hensyn. For eksempel ved utlevering av informasjon til andre i offentlig sektor må fordelene ved utleveringen stå i forhold til de ulempene den kan medføre for personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie. Det skal foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av fordelene og ulempene ved utlevering.

Det er også et viktig poeng at personvern gjelder personopplysninger og ikke virksomhetsopplysninger, selv om opplysninger om virksomheter også kan være skjermingsverdige, spesielt når de kan knyttes til én person. Forslaget til Finansdepartementet tar hensyn til dette. I tillegg foreslår Skatteetaten at det bør vurderes å sette en beløpsgrense før forfalte ubetalte skatte- og avgiftskrav vises som restanse, slik at for eksempel restanser under 100 000 kroner ikke offentliggjøres.

Det er et stort ansvar som følger med å forvalte store mengder taushetsbelagt informasjon. Beslutninger om hvordan informasjonen skal forvaltes bør være gjenstand for en grundig demokratisk prosess med offentlig debatt og vedtak i Stortinget. Vi mener disse forslagene er effektive men avveide tiltak for å gjøre offentlig sektor mer effektiv, og for å gi folk nok informasjon til å velge seriøse aktører.