5.1. Ligningsverdi på bolig- og fritidseiendommer

Ligningsverdien for bolig- og fritidseiendommer skal for inntektsåret 2000 generelt oppjusteres med 10 % i forhold til inntektsåret 1999, jf. Innst. O. nr. 12 (1999-2000) samt takseringsreglene pkt. 1.1.

Ligger ligningsverdien på enkelte eiendommer vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget reduseres eller falle bort. Videre kan ligningsverdien settes ned etter en individuell vurdering, dersom ligningsverdien på enkelte eiendommmer ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen.

5.2. Ligning av fredete og bevaringsverdige boligeiendommer

Ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 ble skatteloven § 7-10 syvende ledd og § 7-20 endret. Forarbeidene til lovendringen er Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) og Innst. O. nr. 12 (1999-2000). Endringene er gitt virkning fra og med inntektsåret 2000.

Endringen i § 7-10 syvende ledd første punktum utvider kretsen av eiendommer som kan kreves unntatt fra prosentligning til også å gjelde bolig- og fritidseiendommer som ligger i et område som er regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 6. Eieren kan for slik eiendom kreve direkte ligning fremfor prosentligning.

Videre er regelen om 10 års bindingstid for fredet eiendom i skatteloven § 7-10 syvende ledd annet punktum opphevet. I stedet kommer reglene i skatteloven § 7-20 første og annet ledd til anvendelse ved endring av ligningsmåte.

5.3. Forsvarets tjenesteboliger

Ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 har skatteloven § 5-15 første ledd fått ny bokstav l hvor det midlertidige skattefritaket for fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i forsvaret videreføres også for inntektsåret 2000. Bestemmelsens forarbeider er Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) og Innst. O. nr. 12 (1999-2000).

5.4. Fordelingsnøkkelen for boligselskaper

Ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 ble Finansdepartementet gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om fordelingen av inntekter/fradrag og formue/gjeld i boligselskap, se skatteloven § 4-10 annet ledd, nytt annet punktum, og skatteloven § 7-12 sjette ledd bokstav d. Forarbeider er Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) og Innst. O. nr. 12 (1999-2000). Regler om fordelingen er gitt i Finansdepartementets forskrift av 16. oktober 2000 om endring i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven, § 7-12.

Andelshavere i boligselskap vil normalt prosentlignes for fordelen ved å bo i egen bolig. I tillegg skal andelshaverne lignes for sin andel av boligselskapets inntekter og utgifter som ikke omfattes av prosentligningen, og for sin andel av boligselskapets formue og gjeld, jf. skatteloven § 7-12. Boligselskapets inntekter og formue har tidligere vært fordelt på grunnlag av den enkeltes del av total husleie, såkalt husleiebrøk.

Regelendringen innebærer at det enkelte boligselskap fra og med inntektsåret 2000 kan velge mellom fordeling etter husleiebrøk som tidligere, eller etter andelsbrøk og andelskonto. Andelskonto skal i tilfelle benyttes for fordeling av andel av ligningsverdi, langsiktig fellesgjeld og renter av den langsiktige fellesgjelden, mens øvrige formues- og inntektsposter fordeles etter andelsbrøk.

Fordeling etter andelskonto innebærer at det for hver andel opprettes en «konto» for andel av ligningsverdi, en for andel fellesgjeld og en for renter av andel fellesgjeld. I nye boligselskap vil grunnlaget på den enkelte andelshavers konto for andel av ligningsverdi, fastsettes på grunnlag av boenhetens andel av total fellesgjeld og innskudd. For eldre boligselskap fastsettes inngående verdi på kontoene i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår. Kontoene blir korrigert for senere endringer i ligningsverdien som følge av påkostninger mv. Senere endringer i ligningsverdien blir fordelt mellom boenhetene etter hvordan påkostningene mv. faktisk er gjennomført, slik at påkostning mv. av én boenhet ikke medfører endring av ligningsverdien for en annen boenhet.

Tilsvarende skal den langsiktige gjelden fordeles ved at det opprettes en konto for hver andel, som senere korrigeres for nedbetaling fra andelshaverne. I nye boligselskaper settes inngående verdi på kontoen til boenhetens andel av fellesgjelden, slik den er beregnet av selskapet. Kontoen korrigeres for senere nedbetalinger mv. fra andelshaver. Gjeldsrentene fordeles på tilsvarende måte. Med en slik fordeling vil det ikke være noen skattemessige hindringer for en individuell nedbetaling av fellesgjelden.

Andelsbrøk fastsettes med utgangspunkt i hver enkelt boenhets opprinnelige andel av de totale innskudd og felleslån i selskapet. Alternativt kan generalforsamlingen vedta at fordelingen skal skje i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår før overgangen til fordeling etter andelsbrøk.

Vedtak om valg av fordelingsmetode og om fastsettelse av fordelingen treffes av generalforsamlingen i boligselskapet.