2.3.1 Uttak av jordbruksprodukter Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:

2.3.1.1 Melk per husstandsmedlem per år kr 500

2.3.1.2 For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve

2.3.1.3 Melk per husstandsmedlem per kostdag, ca 0,5 liter, tilsvarer kr 1,57

2.3.1.4 Basis 160 1 melk å kr 3,13

2.3.1.5 Poteter per husstandsmedlem per år kr 140

2.3.1.6 For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve

2.3.1.7 Basis 70 kg poteter per år á kr 2,-

2.3.2 Fisk til eget bruk

Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 600 per husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve. Merknader: Regnskapspliktige fiskere og fiskeoppdrettere skal føre uttaket i regnskapet på grunnlag av uttaksbok.

2.3.3 Verdi av eget husvær

2.3.3.1 Prosentlignede boliger og fritidseiendommer

Da ligningsverdien for prosentlignede boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer skal økes med 5 prosent i forhold til 1997, vil prosentinntekten også øke for de fleste, jf skatteloven § 42 b. For inntektsåret 1998 er bunnfradraget for boligeiendommer kr 51 250 og kr 0 for fritidseiendommer. Dersom ligningsverdien av boligen eller fritidseiendommen overstiger kr 451 000, skal det beregnes prosentinntekt med 5 prosent av den delen av ligningsverdien som overstiger kr 451 000. For ligningsverdier under kr 451 000 er prosentinntekten 2,5 prosent etter at bunnfradraget for boliger er trukket fra.

2.3.3.2 I jordbruk

Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Der bruttoverdien er satt lavere enn leieverdien for tilsvarende boliger i distriktet, kan bruttoverdien økes med inntil 5 prosent for inntektsåret 1998. Dersom husvær på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret 1998, kan bruttoverdien likevel økes med mer enn 5 prosent såfremt dette er nødvendig for å komme opp på et passende nivå. Merknader: Dersom det ikke er noe leiemarked må man ved skjønnet ta utgangspunkt i husværets alder, størrelse, standard og beliggenhet. Ved skjønnsutøvelsen kan en også sammenholde nettofordelen over tid med nivået på prosentlignede boliger i distriktet. Da ligningsverdiene på prosentlignede boliger vil kunne variere mye, uavhengig av boligens alder, størrelse, standard og beliggenhet, vil dette imidlertid ikke være noe avgjørende moment for skjønnet. Skattedirektoratet finner derfor ikke å kunne sette opp noen normer for bruttoverdien av husvær i jordbruket, da en eventuell skala med en øvre og en nedre grense vil gi liten veiledning.

2.3.3.3 Bruttolignede boliger utenom jordbruk

Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i distriktet. Det som er sagt om våningshus under post 2.3.3.2 gjelder tilsvarende. Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen settes til kr 140 per mnd (kr 1 680 per år) per garasjeplass.

2.3.4 Verdi av eget brensel

Skattedirektoratet fastsetter ikke normer sentralt for verdi av eget brensel i 1998, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.

2.3.5 Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort

Ved nettoligning av jaktrett settes nettofordelen per fellingstillatelse for inntektsåret 1998 til kr 3 100 for elgku, kr 4 000 for elgokse og for elgkalv kr 1 500. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 900 for reinsdyr og kr 1 500 for hjort. Det gis ingen fradrag for utgifter knyttet til jakten. Ved bruttoligning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Utgifter til gevær, ammunisjon mv samt ettersøkelseshund kan dog bare føres til fradrag med inntil kr 2 000 for hver skogeier. Merknader: I Riksskattestyrets rundskriv nr 561/avd I (Utv 1977 s 117) er det gitt nærmere retningslinjer for utnyttelse av jakt i eget terreng, herunder sondringen mellom netto- og bruttoligning.

2.3.6 Uttak av får mv til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av fôr, husrom mv til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 10 000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7 000 og for ponnyer til kr 4 400. Satsen reduseres skjønnsmessig for føll og unghester. Merknader: Ved fastsettelsen av satsen er det regnet med et fôrkrav på 2 500 f.e. (fôrenheter) årlig for hester i relativ hard trening. Eventuelt innkjøpt fôr hvor utgiftene ikke er blitt belastet jordbruksnæringen, må komme til fradrag ved beregningen av uttaksverdien.