KMVA 6165

Saken gjelder:

Bruk av tilleggsavgift. Klager hadde søkt om frivillig registrering etter forskrift 117 for utleie av en hotellbygning. Fylkesskattekontoret la til grunn at det i realiteten var tale om en hytte til privat bruk i samsvar med det selskapet selv, dagen etter registreringssøknaden ble sendt fylkes-skattekontoret, hadde oppgitt til kommunen i sin søknad om omdisponering / ombygging.

Det ble ilagt tilleggsavgift med 30 % etter merverdiavgiftsloven § 73.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Stikkord: Forskrift 117   Hytte   Privat bruk   Tilleggsavgift

Bransje: Utleie av fast eiendom

Mval:  § 55 første ledd nr. 2   § 73

 

Innstillingsdato: 8. april 2008

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Avgjørelse i møte 21. april 2008 i sak nr 6165 vedrørende Klager.

Klager, org. nr. 123 456 789, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 2007. Virksomheten er et aksjeselskap som etter det opplyste skulle drive med utleie av en hotellbygning til et driftsselskap.

Etter en oppgavekontroll gjorde fylkesskattekontoret den 21. desember 2007 vedtak om å slette selskapet fra avgiftsmanntallet og tilbakeføre all inngående avgift. Det ble gjort vedtak om tilbakeføring av inngående avgift,tilleggsavgift og renter med til sammen kr. 3.422.567,-.

Klage fra advokat A er mottatt 6. februar 2008. Klagefristen er, etter utsettelse, overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten.

Et utkast til innstilling har vært forelagt klagers advokat. Det er ikke kommet merknader til dette.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Registreringsmelding 15.12.05 2 Registreringsmelding, F 117 03.01.07 3 Registreringsmelding, inventar 18.02.07 4 Bekreftelse på omsetning over minstegrensen 19.02.07 5 Bevitnelse om registrering 05.03.07 6 Søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør 07.03.07 7 Brev fra adv. A 04.06.07 8 Rapport 13.07.07 9 Varsel om sletting / tilbakeføring 10.09.07 10 Tilsvar 27.09.07 11 Brev fra fylkesskattekontoret 16.10.07 12 Brev fra adv. A 12.12.07 13 Vedtak 17.12.07 14 Klage 06.02.08 15 Brev fra skattekontoret 07.03.08    A1 Tegninger  A2 Korrespondanse A Kommune mfl.  A3 Romoversikt Hotellet as  A4 I nettsider (om C’s eiendom) 

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Bruk av tilleggsavgift. Klager hadde søkt om frivillig registrering etter forskrift 117 for utleie av en hotellbygning. Fylkesskattekontoret la til grunn at det i realiteten var tale om en hytte til privat bruk. Det ble benyttet 30 % tilleggsavgift, kr. 680.000,-.

1. Bruk av tilleggsavgift Saken er begrenset til spørsmålet om bruk av tilleggsavgift idet klager har akseptert fylkesskattekontorets sletting av virksomheten og den tilbakeføring av inngående avgift som er foretatt.

Sakens faktum

- eierforhold Klager (klager) er et selskap som er 100 % eid av D Investor as (styreformann D, nestleder C). Klager driver ingen annen virksomhet enn utleie av en fast eiendom til Hotellet as. Klager har ingen ansatte.

D Investor as var på kontrolltidspunktet eid 50 / 50 av D Holding as (styreformann: E) og F as (styreformann: C).

Hotellet as er et selskap som eies av Hotellet Eiendom as (styreformann D).

- registreringsforholdene Selskapet søkte opprinnelig om registrering i avgiftsmanntallet 15. desember 2005 (dok. 1). Registrering ble imidlertid ikke foretatt da det ikke ble fremlagt dokumentasjon på at omsetning var passert minstegrensen på kr. 50.000,-.

I januar 2007 (dok. 2) sendes det søknad om registrering etter forskrift 117 idet det opplyses at selskapet driver ”utleie av fast eiendom til avgiftsregistrerte leietakere”.

Ved brev datert 19. februar 2007 (dok. 3) ble det så opplyst at omsetningen ville passere kr. 50.000,- eksl. mva i februar 2007 og det sendes en registreringsmelding til idet selskapet også driver utleie av inventar.

I brev datert 7. mars 2007 (dok. 4) søkes det om tilbakegående avgiftsoppgjør for foretatte investeringer på kr. 13.203.229,- hvorav merverdiavgiften utgjorde kr. 2.146.620,-.

Selskapet blir dermed frivillig registrert med virkning fra 1. termin 2007.

- om eiendommen og bruken av den Etter en befaring på eiendommen 24. mai 2007 skriver fylkesskattekontoret følgende om eiendommen og bruken av den i sin rapport:

”Klagers eiendom ligger like ved hotellet på G. Klagers eiendom er ikke landfast og all trafikk til og fra holmen må derfor skje med båt. Det er ikke planer om å knytte i hop øyene med bru/fylling ifølge D.

Selskapet overtok eiendommen i årsskiftet 2005/2006 fra H. Ifølge D var det tidligere bare et stort naust og en hytte på holmen + båtopptrekk for båtene til G. Etter at Klager overtok eiendommen har det blitt gjennomført en omfattende rehabilitering/ombygging av de to bygningene. Det er ingen andre bygninger på holmen.

Fra kaien går det en hellelagt sti opp til hytten og det tidligere naustet. Hytten inneholdt 3 soverom, 3 rom med bad og wc, et mindre oppholdsrom med sittegruppe og peis samt et minikjøkken. Hytten var møblert og utstyrt med sengetøy, pynte-gjenstander, servise og kjøkkenredskaper med mer. Det ble ikke registrert TV og telefon i hytten.

Under befaringen fremsto hytten med kjøkken og kjøkkenutstyr slik en forventer å finne det når en ankommer en utleiehytte. Det var således de fasiliteter en behøver for et ferieopphold i den norske skjærgården. Under befaringen ble det ikke registrert noe personalrom eller kjølerom for mat (utenom kjøleskap) eller øvrig materialforvaltning i hytten.

Utenfor hytten var det anlagt en steinlagt plass med utepeis. Mellom hytten og det tidligere naustet (annekset) er det anlagt en hellelagt sti.

Det toetasjers store annekset er plassert på kaien ved siden av båtopptrekket. Annekset var under besiktigelsen ikke innredet, men bygningsarbeidene så ut til å være ferdige. 1. etasje inneholder et større kjøkken/oppholdsrom, felles renseanlegg/teknisk rom for hytten og annekset, bad, badstue og et oppholdsrom. Fra inngangspartiet går det trapp opp til 2. etasje hvor det var 3 soverom og 2 bad/wc. I motsetning til hytten inneholdt annekset et større Husebykjøkken med Miele hvitevarer (oppvaskmaskin, komfyr, kjøleskap og microovn). Det ble heller ikke for dette bygget registrert noe personalrom eller kjølerom for mat (utenom kjøleskap).

Utenfor annekset var det kai rundt hele bygget, en hellelagt plass, boblebad og en hellelagt sti ned til en naturlig badekulp i sjøkanten. Slik hytten og annekset fremsto under befaringen utgjorde dette en naturlig bruksenhet.

Det ble under besiktigelsen opplyst at Hotellet as skulle leie ut hytten og at leietaker hadde anledning til å bestille mat ev. leie inn kokk fra Hotellet as. Etter det opplyste skulle renholdet utføres av Gs ansatte. Hytten var således etter selskapets oppfatning til bruk i leietakers avgiftspliktige serveringsvirksomhet.

Det ble ikke registrert lagerrom i forbindelse med materialforvaltning, oppbevaring eller tilberedning av mat i byggene eller på holmen for øvrig som var rettet inn mot at det skulle drives hotelldrift eller serveringsvirksomhet i hytten med tilhørende anneks.

Basert på de mottatte omsetningsoppgaver har arbeidene med å bygge om / oppgradere hytten kostet noe over 13 millioner kroner inkl. mva. Tegninger av hytten og annekset følger saken som dok. A1.

Når det gjelder bruken av eiendommen opplyste selskapet i brev datert 4. juni 2007:

”Klager eier og leier ut anlegget på Klagers eiendom til hotellet AS. Hotellet AS fremleier anlegget og driver anlegget som en del av sin hotellvirksomhet. Klagers eiendom ligger vis a vis G. Det tar ca 1 minutt kjøring med skyssbåt mellom holmene.

Gjestene booker sine besøk gjennom bookingssystemet til Hotellet AS. Hotellet AS plasserer sine gjester etter deres ønske, behov og hvor det logistikk- messig er best for driften av G som destinasjon.

Gjestene som blir plassert på Klagers eiendom får fullservice. Det vil si at gjestene i utgangspunktet får servert alle måltider på anlegget, rengjort rommene og skiftet sengetøy daglig. Dersom gjestene deltar på arrangementer som blir gjennomført på G, kan det tenkes at lunch og middag blir servert i anlegget på G. Frokost blir servert på anlegget på Klagers eiendom. Maten og serveringen blir foretatt fra kjøkkenet på G. Hotellet AS tillater ikke selvhushold på sine anlegg. I overnattingsprisen på G, herunder Klagers eiendom, er det inkludert matservering og rengjøring.”

Etter at tilsvar var mottatt fant fylkesskattekontoret å ville undersøke hva klager hadde opplyst om bruken av eiendommen til A kommune i forbindelse med istandsettingen av eiendommen. I tillegg ble det gjort et søk på internett om hva som måtte være skrevet om G. De opplysninger som da fremkom ble forelagt selskapet i brev datert 27. september 2007 (dok. 10). Fylkesskattekontoret viste i sitt brev til følgende:

”Ettersom vi nå er blitt oppmerksomme på enkelte forhold som kan være av større eller mindre betydning, vil vi be om Deres kommentarer / redegjørelse vedr. følgende forhold:

1. Søknad A kommune Etter at Deres tilsvar ble mottatt har vi innhentet selskapets korrespondanse med A kommune.

Vi ser da at den oppfatning fylkesskattekontoret tidligere har gitt uttrykk for mht. hvordan hytten fremstår, er til forveksling lik den beskrivelse selskapet selv har gitt i sitt brev til A kommune datert 16.12.05. Dette er dagen etter at registreringsmeldingen ble sendt fylkesskattekontoret:

”Som det fremgikk på møtet, blir hytten i dag benyttet av eierne av Hotellet as, (tidligere brukt av H) og er således ikke en del av den daglige driften til Hotellet as, og heller ikke knyttet opp mot utleie og fri benyttelse for allmenheten. Sjøbryggen som ble oppført i 1986, har vært benyttet som lagerplass og opplagsplass for båtutstyr etc.

For hytten sin del, vil nåværende form mht. bruken fortsette på samme grunnlag som tidligere. Altså at bruken kun blir for eierne av Hotellet as, dvs, privat. For sjøbryggen sin del, vil bruken bli endret fra nåværende og eksisterende lagerrom og opplagsplass, til gjestehus. Dette vil da kunne bli benyttet av gjester som de private eierne har på besøk.”

Selskapet har et annet sted i brevet omtalt sjøbryggen som et anneks.

Vi er derfor noe undrende til Deres bemerkninger i tilsvaret om at ”Det er direkte feil og tendensiøst å beskrive anlegget som utleie av en hytte og et anneks”.

Flere av leverandørene synes også å ha oppfattet dette som en fritidsbolig, jfr. bilag 10013/06 og 10017/06. Vi viser også til vedlagte utskrift fra I’s nettsider.

Overfor bygningsmyndighetene og andre er det således gitt en annen beskrivelse av de faktiske forhold og om bruken av hytten enn det som samtidig er gitt til avgiftsmyndighetene.

2. serveringsvirksomhet Når det gjelder servering eller bespisning av gjestene ble det under befaringen opplyst:

”….at Hotellet as skulle leie ut hytten og at leietaker hadde anledning til å bestille mat ev. leie inn kokk fra Hotellet as. Etter det opplyste skulle renholdet utføres av hotellets ansatte. Hytten var således etter selskapets oppfatning til bruk i leietakers avgiftspliktige serveringsvirksomhet.”

I Deres tilsvar opplyses det nå at ”Hotellet as tillater ikke selvhushold på sine anlegg”. Denne påstand bes dokumentert.

Selv om kjøkkenet i hytten ikke var spesielt stort i antall kvadratmeter, var det like vel ikke spesielt beskjedent verken mht. utstyr eller standard. Vi finner på denne bakgrunn å ville vise til bilag 10055/06 og 10072/06 (fakturaer fra J bygg as) på hhv. kr. 123.650,- og kr. 104.000,-på kjøkken til hytte og anneks.

3. Booking / utleie Når det gjelder booking og utleie er det opplyst i tilsvaret:

”Klager eier og leier ut anlegget på Klagers eiendom til Hotellet eiendom as. Hotellet AS fremleier anlegget og driver anlegget som en del av sin hotellvirksomhet. Klagers eiendom ligger vis a vis G. Det tar ca 1 minutt kjøring med skyssbåt mellom holmene.

Gjestene booker sine besøk gjennom bookingssystemet til Hotellet AS. Hotellet AS plasserer sine gjester etter deres ønske, behov og hvor det logistikkmessig er best for driften av G som destinasjon.”

Etter hva vi kan se fremgår ikke Klagers eiendom i den romoversikt Hotellet as har presentert på sin nettsider. Vi viser til den vedlagte kopi.

Det bes redegjort for hvordan Hotellet as markedsfører hytten på Klagers eiendom. Kopi av prislister, annonser og annet reklamemateriell som kan kaste lys over dette bes fremlagt. Det bes opplyst hvilke priser som benyttes og hvordan disse fremkommer (er kalkulert).

Vi ber om å få en samlet oversikt over bruken av hytten og hvem som har vært gjester / sluttbrukere av hytten og annekset i 2006 og til nå i 2007.

I den grad hytten har vært disponert av næringsdrivende / selskaper bes det opplyst hvilke personer det er som faktisk har benyttet hytten i disse perioder. I den grad det har vært betalt for oppholdet bes det fremlagt dokumentasjon (kopi av regning / faktura) for hva leietaker har betalt for disse opphold og hvilke ytelser denne betaling omfatter.

Vi ber også om å få fremlagt en oppstilling (regnskapsutdrag) fra Hotellet as over inntekter og utgifter vedr. Klagers eiendom.

Selv om dette formelt sett er opplysninger som for en del ligger i et annet regnskap / selskap, regner vi ikke med at det vil by på problemer å fremskaffe disse, sett hen til de nære relasjoner det er mellom selskapene.”

Oppslaget på I sine nettsider har tittelen ”……” og følger som vedlegg A4 til saken. Det fremgår av artikkelen:

”……...”

Selskapet unnlater å svare på de spørsmål fylkesskattekontoret har bedt om svar på, men meddeler kort at de aksepterer den varslede sletting og tilbakeføring av inngående merverdiavgift. Selskapets advokat skriver i sitt brev datert 12. desember 2007 (dok. 12):

”Tilsvaret har dessverre trukket ut i tid. Dette skyldes at Klager har fått nytt styre og ny daglig ledelse. Det nye styret har lagt en ny strategi for bruken av anlegget på Klagers eiendom som avviker fra det faktum som er lagt grunn i mitt tilsvar.

Basert på de nye opplysningene om mulig bruk av Klagers eiendom finner Klager det riktig ikke å forfølge fylkesskattekontorets varsel om sletting i merverdiavgiftsmanntallet. Dette innebærer at foreslåtte korrigeringer av inngående merverdiavgift aksepteres.

Aksept av tilbakeføring av inngående merverdiavgift innebærer ikke aksept av ileggelse av tilleggsavgift. Klager er fortsatt av den oppfatning at det faktum som ligger til grunn for fylkesskattekontorets varsel er feil. Vi mener at vilkårene for forhåndsregistrering var oppfylt basert på den planlagte bruken av anlegget. Vi er derfor av den oppfatning at det ikke foreligger hjemmel for å ilegge tilleggsavgift. Det at Klager nå trekker saken skyldes etterfølgende forhold og uavhengig av fylkesskattekontoret varsel.

I det tilfelle tilleggsavgift mot formodning ilegges bør det anvendes et symbolsk beløp. Det å anvende for eksempel 10% tilleggsavgift i denne saken er urimelig.”

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fylkesskattekontoret gjør dermed vedtak i samsvar med varsel. Når det gjelder bruken av tilleggsavgift har fylkesskattekontoret begrunnet vedtak slik (dok. 13):

”Etter å ha gått gjennom saken har vi funnet grunnlag for bruk av tilleggsavgift.

Som vi har vist i vår ettersynsrapport og i vårt varsel er hytten ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Hvorvidt hytten overhodet er til bruk i en nærings-virksomhet i skatterettslig forstand er uklart idet selskapet ikke har besvart våre spørsmål om den faktiske bruk av hytten. Selskapet driver ingen virksomhet ut over forvaltningen av hytten på Klagers eiendom.

Utleie av fast eiendom faller utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. Det er således lovgivers oppfatning at investering i fast eiendom med tanke på utleie skal ha en effektiv avgiftsbelastning.

Som eneste unntak fra denne hovedregel er det åpnet for en frivillig registrering etter merverdiavgiftsloven § 28a, jfr. forskrift nr. 117, i de tilfeller leietaker skal bruke eiendommen i sin avgiftspliktige virksomhet. Det var en slik særlig registrering D søkte om på vegne av selskapet 15. desember 2005.

Fylkesskattekontoret legger til grunn at det ikke har vært, og heller ikke er, noen realitet i den utleievirksomhet selskapet ba om ble lagt til grunn i forbindelse med registreringen. Vi viser i denne forbindelse til det selskapet i brev datert 16. desember 2005 - dagen etter at registreringsmeldingen var sendt fylkesskattekontoret - til A kommune fremholdt om bruken av hytten i forbindelse med de omfattende renoveringsarbeider det ble søkt om tillatelse til:

”Som det fremgikk på møtet, blir hytten i dag benyttet av eierne av Hotellet as, (tidligere brukt av H) og er således ikke en del av den daglige driften til Hotellet as, og heller ikke knyttet opp mot utleie og fri benyttelse for allmennheten. Sjøbryggen som ble oppført i 1986, har vært benyttet som lagerplass og opplagsplass for båtutstyr etc.

For hytten sin del, vil nåværende form mht. bruken fortsette på samme grunnlag som tidligere. Altså at bruken kun blir for eierne av Hotellet as, dvs, privat. For sjøbryggen sin del, vil bruken bli endret fra nåværende og eksisterende lagerrom og opplagsplass, til gjestehus. Dette vil da kunne bli benyttet av gjester som de private eierne har på besøk.”

Når det gjelder den utleievirksomheten i Hotellet as ble det i tilsvaret opplyst:

”Klager eier og leier ut anlegget på Klagers eiendom til Hotellet eiendom as. Hotellet AS fremleier anlegget og driver anlegget som en del av sin hotellvirksomhet. Klagers eiendom ligger vis a vis G. Det tar ca 1 minutt kjøring med skyssbåt mellom holmene.

Gjestene booker sine besøk gjennom bookingssystemet til Hotellet AS. Hotellet AS plasserer sine gjester etter deres ønske, behov og hvor det logistikkmessig er best for driften av G som destinasjon.”

Som vi har redegjort for i vårt brev datert 16. oktober 2007 synes heller ikke dette å medføre riktighet. Hytten på Klagers eiendom fremgår ikke, selv etter at hytten er ferdig og tatt i bruk, av den romoversikt Hotellet as har presentert på sin nettsider. Selskapet har heller ikke etterkommet vår anmodning om å redegjøre for den konkrete bruken av hytten.

Vi viser i denne forbindelse til at leietaker, Hotellet as, er et datterselskap av Hotellet eiendom as hvor D er styreformann og daglig leder. D er også styremedlem i Hotellet as.

Forholdet må således skyldes noe mer enn bare simpel uaktsomhet fra selskapets side når det på denne bakgrunn har engasjert seg for å oppnå en tilbakebetaling av merverdiavgift basert på disse særlige unntaksregler.

Det er også tale om svært store beløp selskapet på denne måten urettmessig har krevd utbetalt fra statskassen. Samlet er det for 1. – 5. termin 2007 krevd utbetalt kr. 2.734.963,-. Beløpet som gjelder 1. termin, og som utgjør grunnlaget for tilleggsavgiften, er kr. 2.268.804,-

Ved utgiftsføring av private utgifter nyttes det vanligvis en sats på 30 – 50 % av det beløp som urettmessig er ført til fradrag. Selv om en viss næringsrelatert bruk av hytten ikke kan utelukkes fremstår på denne bakgrunn en tilleggsavgift på 30 % etter fylkesskattekontorets oppfatning ikke som urimelig.

En tilleggsavgift på 30 % utgjør beløpsmessig sett et relativt betydelig beløp. Etter vår oppfatning står dette i forhold til anskaffelsens art og den bruk selskapet har beskrevet av hytten overfor A kommune, like vel ikke i noe misforhold verken til det bidrag fra fellesskapets midler eierne av hytten må ha sett for seg til oppgradering av hytten, eller det beløp selskapet selv har valgt å anvende til et formål som dette.

Vi viser også til at forholdet fremstår som klart mer klanderverdig enn de tilfeller hvor det er unnlatt å foreta fordeling pga. delt bruk – typisk ved utleie av fast eiendom. Ved unnlatt fordeling nyttes normalt en sats på 20 %.

Fylkesskattekontoret har dermed fastsatt tilleggsavgiften til kr. 680.000,- dvs. 30 % av det beløp som urettmessig er krevd utbetalt fra statskassen.”

Klagers innsigelser Prinsipalt er det anført at vilkårene for bruk av tilleggsavgift ikke foreligger. Det fremgår av klagen (dok. 14):

”Hovedvilkåret for bruk av tilleggavgift er at det er skjedd en overtredelse av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven eller i forskrift gitt i medhold av denne loven.

Dette hovedvilkåret er ikke oppfylt i denne saken. På tidspunktet for innsendelse av forhåndsregistreringen var vilkårene for avgiftsregistrering og fradrag for inngående merverdiavgift oppfylt. Likeså var vilkårene for registreringen og fradragsretten oppfylt når omsetningsoppgaven for 1. termin 2007 ble tatt ut til kontroll.

Mulig endring i avgiftsstatusen til Klager ble aktualisert ved at det nye styret i desember 2007 skiftet strategi forbruken av Klagers eiendom. Det nye styret ønsket ikke å binde bruken av anlegget på Klagers eiendom så nært opp til aktiviteten på Hotellet as og xx-kjeden. Det kan godt tenkes at anlegget tidvis vil bli leid ut til xx-kjeden, men det legges også opp til at anlegget kan brukes til aktivitet utenfor avgiftsområdet.

Inntil denne strategiske endringen ble foretatt i desember 2007 var vilkårene for registrering og fradrag for inngående merverdiavgift oppfylt. Forhåndsregistreringen og fradragsføringen av inngående merverdiavgift var således berettiget.

Anleggene på Klagers eiendom er ennå ikke tatt i bruk og den endelige oversikten over bruken foreligger således ikke. Begrunnelsen for å akseptere tilbakeføring av inngående merverdiavgift og renter var nettopp av hensyn til at fremtidig bruk ikke var klarlagt på bakgrunn av styrets endring i forutsetningene.

Styret var vel vitende om at denne strategiske endringen ville medføre plikt til hel eller delvis tilbakeføring av den inngående merverdiavgiften. Styret valgte å tilbakeføre hele merverdiavgiften for å unngå ressursbruk i forbindelse med fastsettelse av fordelingsnøkler og mulig videre korrespondanse med avgiftsmyndigheten

Systemet er slik at dersom fast eiendom endrer avgiftsstatus innen tre år etter ferdigstillelse skal inngående merverdiavgift tilbakeføres, jf mval § 21 tredje ledd, Dette må, selv om det ikke utrykkelig fremgår av ordlyden i § 21 tredje ledd, også gjelde i dette tilfellet hvor anleggene ikke er ferdigstilt, men forhåndsregistrert. Mval § 21, tredje ledd gir hjemmel for å kreve tilbakeført inngående merverdiavgift. Den gir ikke hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift. Slik vi ser det er Klager i en § 21, tredje ledd situasjon og ikke en § 73 situasjon da inngående merverdiavgift, på eget initiativ, hadde blitt tilbakeført helt eller delvis på bakgrunn av endret bruk av anleggene på Klagers eiendom.

På bakgrunn av ovennevnte er vi av den oppfatning at y fylkesskattekontor ikke har hjemmel til å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet.

Subsidiært er det anført at den anvendte tilleggsavgift på 30 % er for høy:

”Dersom avgiftsmyndigheten mot formodning skulle fastholde at det er hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift anføres det at bruken av en sats på 30 % er alt for høy.

Tilleggsavgift ilegges av allmennpreventive hensyn. Med dette utgangspunkt skal sanksjonen stå i forhold til feilen i avgiftsbehandlingen til den avgiftspliktige (proporsjonalitetsprinsippet). Med andre ord må tilleggsavgiftens størrelse stå i forhold til avgiftsfeilen som er begått.

Som det fremgår av ovennevnte utgjør tilleggsavgiften kr 680 000. Tilbakeført merverdiavgift er kr 2 738 963.

Beløpsmessig står ikke tilleggavgiften i forhold til hovedstolen eller uaktsomheten fra den avgiftspliktige. Klager er vel vitende om at selskapet har ansvar for å ha kontroll på rammevilkårene, herunder hvilke avgiftsregler som gjelder for virksomheten selskapet driver. Avgiftsreglene omkring utleie av fast eiendom er imidlertid meget vanskelig og spesielt grensedragningen mellom avgiftspliktig utleie av overnattingstjenester contra utleie av anlegg som faller utenfor avgiftsplikten.

Bruk av tilleggsavgift på 30 % er en overreaksjon. Ut fra de hensyn som tilleggsavgiften skal ivareta er det tilstrekkelig å fastsette tilleggsavgiften til et symbolsk beløp som ikke er knyttet til en fastsatt prosent.

I henhold til avgiftspraksis er bruk av 30 % tilleggsavgift vesentlig for høyt. I klagesak (KMVA-2007-6063) som kan sammenlignes med denne saken er det ikke ilagt tilleggsavgift. Klagesaken gjaldt tilbakeføring av inngående avgift som var pådratt før selskapet ble frivillig registrert i henhold til forskrift 117.

I klagesakene KMVA-2007-6059 og KMVA-2007-5931 ble 10 % tilleggsavgift brukt i et tilfelle hvor inngående avgift var fradragsført knyttet til lokaler som var leid ut til ikke avgiftspliktig leietaker.

Basert på ovennevnte og spesielt henvisningen til klagesak KMVA-2007-6063 som er mest lik vår sak, er Klager av den oppfatning at tilleggsavgift bør sløyfes. Kommer avgiftsmyndigheten til at tilleggsavgift skal bruke bør den settes til en symbolsk sum.”

Skattekontorets vurdering av klagen Til den prinsipale påstanden vil skattekontoret kort bemerke at fylkesskattekontoret har lagt til grunn at vilkårene for fradragsrett ikke på noe tidspunkt har vært oppfylt.

Tilleggsavgiften er knyttet til oppgaven for 1. termin 2007. Det er ikke nyttet tilleggsavgift på oppgaver innkommet etter at fylkesskattekontoret hadde tatt forholdet opp til vurdering.

Selskapet har vært ordinært registrert på grunnlag av selskapets egen melding i februar 2007 om at omsetningen har passert minstegrensen. Under befaringen i mai 2007 var det oppredde senger og bruk syntes nært forestående. Selskapet har innberettet en omsetning på noe over kr. 300.000,- pr. 5. termin 2007. Selskapet har ikke svart på hvem som har overnattet i hytten gjennom sommeren og høsten 2007. Det synes således vanskelig å legge til grunn at hytten ikke er tatt i bruk.

Heller ikke tanken om bruksendring kan etter skattekontorets oppfatning legges til grunn. Det er først etter et styremøte lenge etter at kontrollen tok til, at selskapet etter det opplyste har kommet på tanker om ”endret bruk”.

Selskapet har således levert en uriktig omsetningsoppgave for 1. termin 2007 som om den ikke var blitt tatt ut til kontroll ville ha resultert i en uriktig utbetaling fra statskassen på kr. 2.288.922,-.

Når det gjelder skyldkravet og størrelsen på den anvendte tilleggsavgift bemerker skattekontoret at den benyttede sats på 30 % gjenspeiler at klager er å klandre for noe mer enn bare simpel uaktsomhet. Den utviste skyld er heller ikke knyttet til forståelsen av et komplisert regelverk vedr. utleie av fast eiendom slik klager gjerne vil at dette skal fremstå som ved å vise til noen avgjørelser vedr. forskrift 117, men at klager har fra første dag gitt uriktig opplysninger om den faktiske bruk av hytten. 

Etter skattekontorets oppfatning fremstår således den anvendte tilleggsavgift ikke som urimelig, og som fylkesskattekontoret skriver i sitt vedtak ”ikke i noe misforhold verken til det bidrag fra fellesskapets midler eierne av hytten må ha sett for seg til oppgradering av hytten, eller det beløp selskapet selv har valgt å anvende til et formål som dette”.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas leder Heinfjell kom med denne tilleggsbemerkning: ”Enig i innstillingen. Jeg tilføyer at tilleggsavgiften etter mitt syn burde vært satt høyere”.

Nemdas øvrige medlemmer Langballe, Omdal, Nordkvist og Andersen var alle enige med Heinfjell, og har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.