KMVA 6513B

Saken gjelder: Delvis avslag på krav om dekning av sakskostnader

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Stikkord: Sakskostnader Nødvendighetsvilkåret i forvaltningsloven § 36   

Bransje: Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

Mval.:  § 19-2

Fvl:   § 36    

  

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. oktober 2010 i sak nr 6513B vedrørende Klager AS

Skatt x har avgitt slik :

i n n s t i l l i n g:

Klager AS (”selskapet”), org.nr. xxx xxx xxx, ble forhåndsregistrert i avgiftsmanntallet med virkning fra 2. termin 2003, og endelig registrert med virkning fra 3. termin 2003.

Selskapet driver med sponsorsalg, planlegging og gjennomføring av sportsarrangement, konferansearrangement og lignende for ulike firma og organisasjoner. Virksomheten er registrert under kode 82.990 – Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted.

Skattekontoret fattet den 05.05.2010 vedtak om delvis innvilgelse av krav på sakskostnader. Selskapets krav var på kr 126 570 inkl. mva. Skattekontoret tilstod dekning med kr 47 555 inkl. mva.    Foreløpig klage fra A Advokatfirma AS ved advokatfullmektig B på vegne av selskapet ble mottatt den 20.05.2010. Endelig klage ble mottatt den 04.06.2010. Klagefristen er således overholdt.

Skattekontoret vedtok den 27.08.2010 delvis omgjøring av vedtaket av 05.05.2010, hvoretter det ble innvilget dekning av sakskostnader med ytterligere kr 10 000 inkl. mva.

Selskapets krav i klageomgangen utgjør på denne bakgrunn kr 64 445 inkl. mva.

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr Dokument Dato 1 Kl6513 – Klager AS 19.10.09  20.10.2009 2 Krav om sakskostnader  10.11.2009 3 Vedtak om dekning av sakskostnader 05.05.2010   4 Klage sakskostnader Klagenemnda for mva 03.06.2010 5 Vedtak om delvis omgjøring 27.08.2010 6 Oversendelse av innstilling til uttalelse 27.08.2010 7 Klager AS-kommentarer til innstillingen  14.09.2010

Det vises til dokumentene i sin helhet.

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Avkortning av fremsatt krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 på grunn av innvilget ”rabatt” fra advokatfirma til part.

2. Avkortning av fremsatt krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 for kostnader som ikke kan tilknyttes klagesaken.

Sakens faktum Selskapet driver med sponsorsalg, planlegging og gjennomføring av sportsarrangement, konferansearrangement og lignende for ulike firma og organisasjoner. De største prosjektene er C i D, E i F samt skifestivalen G i H.

Selskapets inntekter kommer fra salg av reklame, billetter samt tilskudd fra det offentlige. Selskapet driver virksomhet både innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde, og har derfor forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser.

På bakgrunn av avholdt bokettersyn, fastsatte skattekontoret i D i vedtak av 20.02.2009 etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 1 612 005. Hensyntatt ilagt tilleggsavgift og renter ble det en total økning på kr 1 988 184.

Størsteparten av nevnte økning gjaldt etterberegning vedrørende uriktig fradragsført inngående merverdiavgift for tilfeller hvor selskapet ikke hadde foretatt noen fordeling mellom avgiftspliktig og avgiftsfri del av virksomheten i det hele tatt. For disse forhold aksepterte selskapet i tilsvar datert 09.01.2009 at det ble foretatt etterberegning som varslet.

Den del av vedtaket som var gjenstand for prøving av Klagenemnda for merverdiavgift, og som det foreliggende sakskostnadskravet skriver seg fra, gjelder spørsmålet om hvordan offentlige tilskudd skal behandles i forhold til fordelingsnøkkelen mellom avgiftspliktig og avgiftsfri virksomhet. Skattekontoret mente at offentlige tilskudd som selskapet hadde mottatt skulle tilordnes omsetning utenfor loven. Følgen av dette ville være at selskapets fordelingsnøkkel for inngående merverdiavgift ble redusert. Selskapet hadde i sitt avgiftsregnskap behandlet tilskuddene nøytralt.

Selskapet påklaget skattekontorets endringsvedtak ved klage av 04.05.2009. I klagen ble det prinsipalt gjort gjeldende at tilskuddene var vederlag for avgiftspliktige markedsføringsytelser og derfor skulle tilordnes den avgiftspliktige delen av selskapets virksomhet. Subsidiært hevdet selskapet at tilskuddene var nøytrale i forhold til fordelingsnøkkelen fordi de ble gitt til selskapet som sådan.

Klagenemnda for merverdiavgift opphevet den 19.10.2009 skattekontorets vedtak. Flertallet i Klagenemnda mente at de offentlige tilskuddene ikke skulle tas med ved beregning av fordelingsnøkkelen, fordi de ikke kunne anses som omsetning.

Skattekontoret vurderte å bringe Klagenemndas vedtak inn for omgjøring i Finansdepartementet. Dette fordi skattekontoret og Skattedirektoratet var av den oppfatning at vedtaket i Klagenemnda for merverdiavgift bygget på uriktig rettsanvendelse. Ved den nye merverdiavgiftsloven av 19.6.2009 opphørte imidlertid Finansdepartementets omgjøringsadgang med virkning fra 01.01.2010.

Som følge av Klagenemndas avgjørelse, fattet skattekontoret den 21.04.2010 vedtak om minking av etterberegnet merverdiavgift vedrørende offentlige tilskudd med kr 396 347, samt reduksjon av ilagt tilleggsavgift for samme forhold med kr 56 849. Det ble videre foretatt reduksjon av ilagte renter etter skattebetalingsloven § 11-2, samt tilkjent renter etter skattebetalingsloven § 11-4.

Selskapet fremmet ved brev av 10.11.2009 krav om dekning av sakskostnader med totalt         kr 126 570 inkl. mva, på bakgrunn av at skattekontorets vedtak av 20.02.2009 ble opphevet og endret til gunst for selskapet. Kravet er fordelt på følgende fakturaer: - Faktura nr. 6404018 for arbeid utført i perioden 23.2.2009 – 20.5.2009 - Faktura nr. 6406156 for arbeid utført i perioden 26.8.2009 – 28.10.2009

Faktura 6404018 er pålydende kr 60 218 inkl. mva, se dok. 2 vedlegg 1. Det fremgår imidlertid av fakturaen at det fakturerte beløpet inneholder 50 % reduksjon i forhold til hva antall utførte timer og standardsatser ville utgjort. Bakgrunnen for nevnte reduksjon fremgår av e-post datert 28.5.2009 fra A Advokatfirma AS til selskapet, se dok. 4 vedlegg 2. Avslutningsvis i e-posten ber advokatfirmaet om ”åpning for å ta honoraret opp på ny” dersom det oppnås ”full suksess som kan gi mulighet til å kreve dekket sakskostnader av staten”. I brevet av 10.11.2009 er det krevd dekket sakskostnader ut fra faktisk påløpte timer i klagesaken. På dette tidspunktet var det ikke blitt fakturert i henhold til den siterte formuleringen i e-posten. Dette ble først gjort den 2.6.2010 ved faktura nr. 6410372, se dok. 4 vedlegg 3.

Faktura 6406156 er pålydende kr 11 868 inkl. mva, hvorav det i brevet er opplyst at kr 8 243 inkl. mva gjelder klagesaken. Det vises til dok. 2 vedlegg 3.

Ved skattekontorets vedtak av 05.05.2010 ble det tilstått dekning av sakskostnader med kr 47 555 inkl. mva, jf forvaltningsloven § 36 første ledd. Skattekontoret la til grunn at det var det faktisk fakturerte beløpet på kr 60 218 inkl. mva som måtte være utgangspunkt for vurderingen av sakskostnadskravet for faktura nr. 6404018, da bare dette beløpet kunne anses som nødvendige kostnader for å få endret vedtaket. Det ble deretter foretatt en skjønnsmessig reduksjon på kr 20 000 vedrørende nevnte faktura på grunn av arbeid som etter skattekontorets oppfatning ikke var tilknyttet klagesaken. Med samme begrunnelse ble det avkortet med kr 906 inkl. mva vedrørende arbeid medtatt i faktura nr. 6406156.

Vedtaket av 05.05.2010 ble påklaget ved endelig klage av 03.06.2010.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 05.05.2010:

”4. Skattekontorets vurdering I saker hvor et vedtak blir endret til gunst for en part fremgår det av merverdiavgiftsloven § 19-2 jf. forvaltningsloven § 36, 1. ledd at en part skal tilkjennes dekning for

 ”… vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partenes eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det”.

Ordlyden i forvaltningsloven § 36 forutsetter en konkret, skjønnsmessig vurdering av om kostnadene er ”nødvendige”, ut fra feilens art og sakens vanskelighetsgrad. Videre vil det kun være kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket som dekkes. Det medfører at kostnader påløpt i forkant av et vedtak, eller kostnader til etterarbeid etter et omgjøringsvedtak faller utenfor ordlyden, da kostnadene er påløpt utenfor perioden fra vedtak er fattet til endringsvedtak foreligger.

I klagesak nr. 6513 har det skjedd en endring til klagers gunst. Avgjørelsen ble ikke omgjort, som nevnt ovenfor.

Skattekontoret finner at de alminnelige vilkår for dekning av sakskostnader etter merverdiavgiftsloven § 19-2 jf. forvaltningsloven § 36, 1. ledd foreligger. Vi viser til at det opprinnelige vedtaket vedrørende den delen som gjaldt offentlige tilskudd ble endret til klagers gunst. Videre legges til grunn at bistanden i forbindelse med utarbeidelse av klage har vært nødvendig for å oppnå endringen av vedtaket.

Det fremsatte kravet på kr 126 570 er etter skattekontorets syn svært høyt. Vi viser til det er tale om en regulær klagesak. Beløpet er i øvre sjikt av hva som beregnes etter en dags hovedforhandling i retten, inkludert forberedelse, hvilket etter skattekontorets erfaring ligger i snitt på ca kr. 100 000.

Det fremgår av sakens dokumenter at også advokatfirmaet selv mener at det fremsatte sakskostnadskravet er for høyt etter en konkret vurdering.

Skattekontoret viser til at advokatfirmaet selv har redusert faktura nr. 6404018 med 50 %. Vi viser til e-post av 11.11.2009 fra A Advokatfirma v/I til selskapet hvor følgende fremgår:

”Etter en totalvurdering av sakens karakter, forhistorie og vår tidsbruk har vi kommet til at vi vil redusere vårt honorar med 50 % i forhold til hva timeforbruk og standardsatser ville medført.”

Etter skattekontorets vurdering ligger det i dette at advokatkontoret selv mener at ”sakens karakter, forhistorie og (A Advokatfirma sin) tidsbruk” tilsier at nødvendig arbeid med saken i perioden 23.02. – 20.05.2009 utgjør en kostnad på kr. 60 218 inkl. mva.

Skattekontoret mener således at det faktisk fakturerte beløp på kr. 60 218 inkl. mva. også må danne utgangspunkt for det sakskostnadskrav som skal vurderes av skattekontoret for faktura nr. 6404018. En viser til at advokatkontoret selv mener at dette beløpet korrekt gjenspeiler sakens karakter, forhistorie og tidsbruk.

Det skal i tillegg nevnes at skattekontoret mener at totalt timeantall som er oppgitt å være 66,6, er høyt. Timeantall fordelt på en ordinær arbeidsuke (37,5) gir 9 hele arbeidsdager, hvilket ligger langt over det som med rimelighet kan forventes å bruke på den del vedtaket som ble endret av klagenemnda. Det er ingenting med sakens art og kompleksitet som tilsier at en skulle bruke 9 hele arbeidsdager på den del av vedtaket som ble endret av klagenemnda. En viser særlig til at det i klageomgangen innholdsmessig ikke ble tilført vesentlig mer enn de anførsler som tidligere allerede var fremsatt i saken.

En gjennomgang av faktura nr. 6404018 for perioden 23.02.2009 – 20.05.2009 viser også at det inkludert i fakturaoppstillingen er tatt med for eksempel arbeid i forbindelse med frivillig registrering og arbeid med å sjekke reglene vedrørende foreldelse og periodisering vedrørende kompensasjon for kommuner. Videre er det tatt med kostnader til arbeid med kontrakt mellom Klager og kommunene, møter, og samtaler om utleie av fast eiendom og levering av rådgivningstjeneste til utlandet m.v.

Etter skattekontorets syn må det foretas en reduksjon av fakturert beløp hva gjelder utført arbeid som ikke kan tilknyttes klagesaken. Videre er det kun det arbeid som har vært nødvendig får å få vedtaket endret til gunst for klager som kan kreves dekket etter forvaltningsloven § 36. 

Skattekontoret er etter en totalvurdering kommet til at faktura nr. 6404018 skjønnsmessig reduseres med kr. 20 000, dvs. ca 1/3 av fakturert beløp. Godkjente sakskostnader som knytter seg til faktura nr. 6404018 utgjør da kr. 40 218 inkl. mva.

På faktura nr. 6406156 som gjelder for perioden 26.08.2009 – 28.10.2009, har advokatkontoret selv anført at fakturert 2 timers arbeid den 02.10.2009 ikke omhandler klagesaken. Fremsatt krav utgjør kr. 8 243 inkl. mva.

Skattekontoret påpeker at det også må avgrenses mot kostnader til etterarbeid i saken. Dette har ikke vært nødvendige kostnader for å få vedtaket endret til gunst for klager. Det er bare kostnader som knytter seg til arbeid utført forut for klagenemndas vedtak som kan kreves dekket etter en nærmere vurdering.

Sett hen til at klagenemnda fattet vedtak i saken den 19.10.2009, må det gjøres fradrag med fakturerte 0,50 timer den 28.10.2010. Fremsatt krav for faktura nr. 6406156 reduseres således med kr. 906 inkl. mva. (0,50 x kr. 1 450 + 25 % mva.) Godkjente sakskostnader knyttet til faktura nr. 6406156 utgjør således kr. 7 337 inkl. mva.

Etter dette har en funnet å godkjenne til sammen kr. 47 555 inkl. mva. i sakskostnader (kr. 40 218 + kr. 7 337).”

Klagers anførsler Selskapet gjør gjeldende at de omsøkte sakskostnader knytter seg til bistand, rådgivning og arbeid som har vært nødvendig for å endre det påklagde vedtaket.

Hva gjelder den rettslige situasjon vedrørende forvaltningens mulighet til å avkorte krav om sakskostnader, viser selskapet i klagen, se dok. 4 side 5, til følgende i tilknytning til nødvendighetskriteriet i forvaltningsloven § 36:

”Det må tas utgangspunkt i partenes subjektive oppfatning, og ikke om utgiftene mer objektivt sett har vært nødvendige for å endre vedtaket. Hvorvidt kostnadene har vært nødvendige, må vurderes fra sak til sak der det legges vekt på hva parten selv og hans advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak. Utgangspunktet bør være at utgifter til advokatbistand ikke kan avises som unødvendige.

Det fremgår av forarbeidene (Ot. prp nr. 3 (1976-1977) på side 101) at ”det er tilstrekkelig at parten, bl.a. ut fra feilens art og sakens vanskelighetsgrad, hadde grunn til å tro at kostnadene var nødvendige.”

Fra NAV sitt saksbehandlingsrundskriv kap. III fremgår blant annet:

”Det må godtas at en advokat gjør ekstra grundig arbeid med å sjekke rettskilder og kontrollere faktum dersom det står om store verdier. Det er med andre ord ikke ubetinget avgjørende om forvaltningen ville kommet til samme resultatet uten de tiltakene parten krever dekning for…

…. Da det kan være vanskelig for den som skal dekke saksomkostningene å overprøve kravets omfang på et saklig grunnlag, bør dette normalt bare gjøres dersom en mener å ha gode holdepunkter for at tidsforbruket kravet er basert på, er uforsvarlig høyt.” ”

Når det gjelder skattekontorets foretatte skjønnsmessige avkortning med kr 20 000, anfører selskapet at det følger klart av forarbeidene at det er parten som i utgangspunktet avgjør hvilke kostnader som er nødvendige, ut fra feilens art og sakens vanskelighetsgrad. I denne saken har det i prosessen med å endre skattekontorets vedtak vært nødvendig å involvere flere aktører for å sikre at disse ikke ble skadelidende av det arbeidet som advokatfirmaet utførte for selskapet. En ikke ubetydelig del av advokatfirmaets jobb, har derfor vært å identifisere hvilke konsekvenser deres eventuelle påstander og anførsler ville ha for de offentlige instanser. For å belyse dette, gjengis et utdrag fra klagen over etterberegningsvedtaket, se dok. 4 side 5 nederst. Dette har vært tidkrevende, med forberedelse og avholdelse av møter, samt etterarbeid i tilknytning til disse. Det anføres at det sentrale er at saken kunne angripes på forskjellige måter. Selskapet ønsket advokatfirmaets bistand i hele prosessen. Både for sin egen del, men ikke minst for å ivareta de øvrige parters interesser. Dette skyldtes at de løsninger som var fordelaktige for selskapet, ikke nødvendigvis var fordelaktige for de andre partene.

Selskapet gjør gjeldende at av de forhold skattekontoret nevner som grunnlag for den skjønnsmessige avkortningen på side 4 i vedtaket, gjengitt i klagen dok. 4 side 6, er det bare ”arbeid i forbindelse med frivillig registrering”, ”levering av rådgivningstjenester til utlandet” og ”samtale om utleie av fast eiendom” som ikke er nødvendige kostnader i saken.

Når det gjelder arbeid vedrørende frivillig registrering, gjør selskapet gjeldende at det skjønnsmessig skal trekkes ut 0,5 timer fra sakskostnadskravet. Det vises til at samlet bistand den aktuelle dagen var på totalt 4 timer, hvorav den mest tidkrevende del av leveransen var knyttet til forberedelse og avholdelse av møte hos selskapet.

For det øvrige arbeidet som ikke knytter seg til saken, anslås det at en time av totalt to timer bistand den aktuelle dagen skjønnsmessig kan trekkes ut av sakskostnadskravet.

For den øvrige bistand som skattekontoret har lagt til grunn som uvedkommende klagesaken, gjøres det gjeldende at dette arbeidet er direkte til bruk i prosessen med å få endret skattekontorets vedtak, og således helt nødvendig sett fra selskapets side. Det er gjengitt fra skattekontorets vedtak om at dette gjelder

”arbeid for å sjekke reglene vedr foreldelse og periodisering vedrørende kompensasjon for kommuner. Videre er det tatt med kostnader til arbeid med kontrakt mellom Klager og kommunene, møter, ”.

Selskapet viser videre til at det fremgår av faktura nr. 6404018 at mye av advokatfirmaets arbeid i perioden relaterer seg til valg av løsning, samt møter med og bistand overfor berørte parter. Det vises til at selskapet og kommunene ikke tidligere hadde formalisert det samarbeidet som forelå, men at vedtaket medførte at formalisering ble nødvendig. I den anledning måtte partene snakke sammen, avholde møter, kontrakter måtte skreddersys for formålet og ikke minst måtte diverse eksponeringer avklares. Det var videre helt avgjørende å avklare hvordan kommunene skulle forholde seg til at de nå ville motta faktura med moms vedrørende reklameleveransene som selskapet leverte. Det måtte avklares om momsen ville utgjøre en kostnad for kommunene, eller om momsen kunne kreves refundert via kompensasjonsloven. I denne sammenheng var det helt avgjørende å vurdere forhold som periodisering og foreldelse.

For å tydeliggjøre hvilke mulige eksponeringer saken inneholdt, har selskapet vist til ulike scenarioer. Skattekontoret viser til klagen i dok. 4 side 7 og 8. Selskapet anfører etter dette at avgiftsmyndighetene må se at det å gjennomføre denne prosessen på en måte som skal ivareta alle parters interesser tar mye tid.

Selskapet anfører at tidsbruken på totalt 66 timer ikke er uforsvarlig høy, sett hen til at prosessen varte i 7-8 måneder og involverte flere forskjellige aktører. Det vises til NAV sitt saksbehandlingsrundskriv om at den som skal overprøve kravets omfang bare bør gjøre dette dersom en mener å ha gode holdepunkter for at tidsforbruket kravet er basert på, er uforsvarlig høyt.

Selskapet anfører avslutningsvis under dette punkt at den foretatte avkortning på kr 20 000 i vedtaket må justeres slik at avkortningen blir med 1 time à kr 1350 og 0,5 timer à kr 1150. Dette fordi de øvrige forhold (bistand og rådgivning vedrørende foreldelse, periodisering, kontrakter og samhandling med kommunene) som skattekontoret har brukt som grunnlag for avkortning er direkte til bruk i klageprosessen.

I klagen punkt 5.2, se dok. 4 side 9, gjør selskapet gjeldende at sakens art og kompleksitet ikke er så enkel som skattekontoret har anført i sitt vedtak.

Når det gjelder avkortning på grunn av manglende fakturering, viser selskapet i klagens punkt 5.3 til at advokatfirmaet nå har fakturert i henhold til påløpte timer slik som angitt i e-post av 28.05.2009 fra advokatfirmaet til selskapet. Det anføres at selskapets krav om sakskostnader derfor må omfatte påløpte timer som knytter seg til klageprosessen.

Konkret gjøres det gjeldende at det fra faktura nr. 6404018 er kr. 115 202 som knytter seg til arbeid med klagesaken. I forhold til det opprinnelige kravet, er det nå gjort fratrekk for 1 times arbeid utført 06.03.2009 i tilknytning til samtale om utleie av fast eiendom og samtale vedrørende levering av rådgivningstjenester til utlandet. Det er videre gjort fratrekk for 0,5 timers arbeid i tilknytning til arbeid vedrørende frivillig registrering, utført den 13.03.2009.

Selskapet bemerker videre at det ikke har merknader til den avkortning skattekontoret foretok i sitt vedtak av 05.05.2010 i tilknytning til faktura nr. 6406156, med 0,5 time fra den 28.10.2009.

Selskapet anfører at advokatfirmaets innrømmelse av 50 % rabatt på faktura nr. 6404018 , samt det som fremgår i denne sammenheng av e-post av 28.05.2009, ikke kan tas til inntekt for at advokatfirmaet mener at deres tidsbruk har vært uforsvarlig.

Selskapet viser i denne sammenheng til at rabatter som innvilges i næringslivet normalt ikke har noen sammenheng med at varen eller tjenesten ikke er verdt pålydende. Det vises til definisjon av rabatt i Store Norske Leksikon, se dok. 4 side 11. Det gjøres videre gjeldende at det er en kjensgjerning at gode relasjoner og langvarige kundeforhold ofte medfører fordeler, som for eksempel avslag i pris. Det vises til at advokaten i e-posten til selskapet har anført blant annet følgende:

”Etter en totalvurdering av sakens karakter, forhistorie og vår tidsbruk har vi kommet til at vi vil redusere vårt honorar med 50 % i forhold til hva timeforbruk og standardsatser ville medført.”

Selskapet påpeker at det ikke har vært advokatens intensjon at denne formuleringen skulle tas til inntekt for at advokatfirmaet har anvendt unødig mange timer i saken. Tidsbruken ble av det nevnte omfang fordi saken etter hvert omfattet langt mer enn å forfatte selve klagen. Selv om anvendt tid var helt nødvendig, må advokatfirmaet hele tiden vurdere hvilken merverdi deres bistand skaper for deres klienter. Også sett hen til klagegjenstandens verdi, valgte advokatfirmaet etter en skjønnsmessig vurdering å redusere sitt krav overfor selskapet.

I stedet for formuleringen ”vår tidsbruk”, mener advokatfirmaet at de burde skrevet ”sakens tidsbruk”. Det vises til at det er saken som har nødvendiggjort den mengde arbeid som er fakturert. Sakens omfang ekspanderte underveis i prosessen og tok etter hvert inn i seg flere vurderingstemaer som ikke var synlige ved oppstart. Advokatfirmaet mente at det på denne bakgrunn var god kundepleie å redusere deres krav overfor klient. For bedre å få frem disse hensynene, vises det i klagen til e-posten i sin helhet, se dok. 4 side 12.

Avslutningsvis gjøres det gjeldende at nødvendig bistand i saken er det antall timer som fremgår av faktura nr 6404018 og faktura nr. 6406156 med fratrekk i samsvar med det som for øvrig fremgår av klagen. I klageomgangen kreves det derfor dekket kr 74 455 inkl. mva.

Skattekontorets vurdering av klagen Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, følger det av merverdiavgiftsloven § 19-2 jf. forvaltningsloven § 36 første ledd at parten skal få dekket

”vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.”

Det er på det rene at vilkåret om at vedtaket må være endret til gunst for en part er oppfylt i denne saken. Det vises til at Klagenemnda for merverdiavgift opphevet skattekontorets vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift og renter.

Det sentrale spørsmålet er om de utgifter som selskapet krever dekket kan anses ”nødvendige for å få endret vedtaket” etter forvaltningsloven § 36.

Nødvendighetskriteriet innebærer et krav om årsakssammenheng mellom de utgifter som parten har pådratt seg i klageprosessen og vedtaksendringen. Dette innebærer for det første at kostnadene som kreves dekket må være påløpt i perioden fra det påklagde vedtak ble fattet frem til endringsvedtak foreligger. Det følger videre at det må avgrenses mot kostnader som ikke har tilstrekkelig tilknytning til klagesaken, samt mot kostnader som anses å være høyere enn nødvendig for å få vedtaket endret.

Ved avgjørelsen av om nødvendighetskriteriet er oppfylt, må det foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Skattekontoret er enig med klager i at det er partenes subjektive oppfatning som skal legges til grunn som utgangspunkt for vurderingen av hvilke kostnader som har vært nødvendige. Av forarbeidene (Ot. prp nr. 3 (1976-1977) på side 101) fremgår det at ”det er tilstrekkelig at parten, bl.a. ut fra feilens art og sakens vanskelighetsgrad, hadde grunn til å tro at kostnadene var nødvendige”. Det som kreves dekket må imidlertid stå i et rimelig forhold til betydning, omfanget og vanskelighetsgraden av saken. I tråd med det som er anført av klager, legger skattekontoret til grunn at en overprøving av kravets omfang på et saklig grunnlag bare bør gjøres dersom det foreligger holdepunkter for at tidsforbruket kravet er basert på er uforsvarlig høyt.

Skattekontoret anser det hensiktsmessig å først ta stilling til om det skal innvilges dekning for den del av kravet som det ble innrømmet 50 % reduksjon for på faktura nr. 6404018, og som ble etterfakturert ved faktura av 02.06.2010. Deretter foretas en nærmere vurdering av hvorvidt det må gjøres fradrag knyttet til selve arbeidet som er utført i saken.

1. Avkortning på grunnlag av tilstått ”rabatt”/manglende fakturering

Skattekontoret har i sitt vedtak av 05.05.2010 lagt til grunn at det kun er det faktisk fakturerte beløpet på faktura nr. 6404018 på kr 60 218 inkl. mva som i utgangspunktet kan anses som nødvendige kostnader for å få endret vedtaket etter forvaltningsloven § 36.

Som nærmere redegjort for ovenfor, har klager gjort gjeldende at skattekontoret ikke kan opprettholde den foretatte avkortning med 50 % på faktura nr. 6404018 med begrunnelse om at  advokatfirmaet selv mener at nødvendig arbeid i saken for den aktuelle perioden utgjør det faktisk fakturerte beløp på kr 60 218 inkl. mva. Selskapet gjør gjeldende at nødvendig arbeid i saken består av timeantallet som fremgår av nevnte faktura, med ytterligere fradrag for 1,5 times arbeid utført henholdsvis den 06.03.2009 og den 13.03.2009 i forhold til det opprinnelige sakskostnadskravet.

Skattekontoret vil innledningsvis peke på at til forskjell fra situasjonen da skattekontoret traff sitt vedtak av 05.05.2010, har advokatfirmaet nå fakturert selskapet for det beløp som det ble innrømmet reduksjon for ved faktura nr. 6404018. Det vises til faktura nr. 6410372 av 02.06.2010 med fakturatekst ”Etterfakturering arbeid i forbindelse med klagesak etter medhold i Klagenemnda for merverdiavgift”, se dok. 4 vedlegg 3.

Både i skattekontorets vedtak av 05.05.2010, samt i den foreliggende klagen, har mye av argumentasjonen vært fokusert rundt omfanget av de kostnader som skyldes arbeid i perioden 23.2.2009-20.5.2009, og som var medtatt i faktura nr. 6404018. Et hovedtema har vært hvilken betydning en skal tillegge den innrømmede rabatten fra advokatfirmaet til selskapet, herunder om innvilgelse av rabatten kan legges til grunn for at advokatfirmaet selv mener at nødvendig arbeid i saken kun omfattet det faktisk fakturerte beløp på kr 60 218.

Slik skattekontoret nå ser på saken, og som det vil bli redegjort for i det følgende, vil det ikke være nødvendig å ta stilling til hva som var den bakenforliggende årsaken til at advokatfirmaet valgte å gi 50 % reduksjon på faktura nr. 6404018.

Av e-posten av 28.05.2009 fra advokatfirmaet til selskapet, se dok. 4 vedlegg 2 , fremgår det avslutningsvis at:

”Etter en totalvurdering av sakens karakter, forhistorie og vår tidsbruk har vi kommet til at vi vil redusere vårt honorar med 50 % i forhold til hva timeforbruk og standardsatser ville medført. Oppnår vi full suksess som kan gi mulighet til å kreve dekket sakskostnader av staten, ber jeg imidlertid om en åpning for å ta honoraret opp på ny.”

På bakgrunn av formuleringen i siste setning, må det legges til grunn at advokatfirmaets krav på betaling av det etterfakturerte beløpet i det minste er betinget av at selskapet fikk medhold i Klagenemnda for merverdiavgift.

Slik skattekontoret ser det, kan det videre stilles spørsmål ved om selskapet overhodet er rettslig forpliktet til å betale fakturaen av 2. juni dersom det ikke innvilges dekning av sakskostnader for denne del av kravet – til tross for at selskapet fikk medhold i Klagenemnda. Det forhold at advokatfirmaet først har foretatt den aktuelle etterfaktureringen så sent som dagen før klagen er datert, trekker etter skattekontorets oppfatning i retning av at selskapets betalingsplikt er bundet opp mot om det innvilges dekning av de aktuelle kostnadene eller ikke. Dersom plikten til å betale kravet medtatt i faktura nr. 6410372 utelukkende var betinget av medhold i Klagenemnda, ville det vært naturlig at advokatfirmaet sørget for å fakturere dette mye tidligere, og ikke over et halvt år etter at resultatet i Klagenemnda forelå.

Uavhengig av om advokatfirmaets krav på betaling må anses knyttet til utfallet av Klagenemndas vedtak eller innvilgelse av sakskostnader, er selskapets rettslige forpliktelse til å betale det etterfakturerte kravet betinget av en omstendighet som i tid og karakter ligger utenfor det som kan anses nødvendig for å få endret skattekontorets vedtak.

Skattekontoret legger til grunn at selv om de aktuelle kostnadene har sitt utspring i klagesaken, og selv om det skulle bli lagt til grunn at disse har vært nødvendige for å få endret vedtaket, har selskapet ikke pådratt seg disse for å oppnå det ønskede resultat. Forvaltningsloven § 36 gir kun rett til dekning av kostnader som faktisk er påløpt for å få vedtaket endret. Etter skattekontorets oppfatning må det trekkes et grunnleggende skille mellom kostnader som er pådratt i saken, og kostnader pådratt for parten med å få vedtaket endret. Kun sistnevnte faller inn under forvaltningsloven § 36. At advokatfirmaet velger å innvilge en reduksjon av sitt krav overfor selskapet, må det bære konsekvensene av selv.

På bakgrunn av det ovenstående, legger skattekontoret til grunn at det ikke foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom det etterfakturerte beløpet og Klagenemndas vedtak av 19.10.2009. Kostnadene medtatt i faktura nr. 6410372 på kr 60 218,75 kan derfor ikke anses ”nødvendige for å få endret vedtaket”, jf. forvaltningsloven § 36. Den del av kravet om sakskostnader som gjelder disse kostnadene må derfor avslås.

Skattekontoret vil videre bemerke at selv om det skulle bli lagt til grunn at nødvendighetsvilkåret er oppfylt, må omstendighetene omkring den innvilgede rabatten og den senere etterfaktureringen kunne anses som ”andre særlige forhold” som gir grunnlag for å nekte dekning av denne del av kravet etter forvaltningsloven § 36. Det vises kort til at innvilgelse av dekning i slike situasjoner ikke bare måtte anses å gå langt ut over bestemmelsens formål, men også i stor grad ville kunne åpne for misbruk av ordningen med dekning av sakskostnader.

2. Skjønnsmessig avkortning med kr 20 000

Skattekontoret har i vedtaket av 05.05.2010 foretatt en skjønnsmessig avkortning av det fremsatte sakskostnadskravet med kr 20 000. Bakgrunnen for avkortningen var følgende, som gjengis fra vedtaket side 4:

”En gjennomgang av faktura nr. 6404018 for perioden 23.2.2009 – 20.5.2009 viser også at det inkludert i fakturaoppstillingen er tatt med for eksempel arbeid i forbindelse med frivillig registrering og arbeid med å sjekke reglene vedrørende foreldelse og periodisering vedrørende kompensasjon for kommuner. Videre er det tatt med kostnader til arbeid med kontrakt mellom Klager og kommunene, møter, og samtaler om utleie av fast eiendom og levering av rådgivningstjeneste til utlandet m.v.

Etter skattekontorets syn må det foretas en reduksjon av fakturert beløp hva gjelder utført arbeid som ikke kan tilknyttes klagesaken. Videre er det kun det arbeid som har vært nødvendig får å få vedtaket endret til gunst for klager som kan kreves dekket etter forvaltningsloven § 36. 

Skattekontoret er etter en totalvurdering kommet til at faktura nr. 6404018 skjønnsmessig reduseres med kr. 20 000, dvs. ca 1/3 av fakturert beløp. Godkjente sakskostnader som knytter seg til faktura nr. 6404018 utgjør da kr. 40 218 inkl. mva.”

Selskapet anfører i klagen at den foretatte avkortning på kr 20 000 vedrørende faktura nr. 6404018 må justeres, slik at avkortningen blir med 1 time à kr 1350 (arbeid vedrørende utleie av fast eiendom og levering av rådgivningstjenester til utlandet) og 0,5 timer à kr 1150 (arbeid i forbindelse med frivillig registrering). Dette fordi arbeid vedrørende de øvrige forhold som skattekontoret har brukt som grunnlag for avkortning er direkte til bruk i klageprosessen, og etter selskapets oppfatning helt nødvendig for å få endret vedtaket. Dette gjelder arbeid i tilknytning til bistand og rådgivning vedrørende foreldelse, periodisering, kontrakter og samhandling med kommunene.

Skattekontoret vil bemerke at det har forståelse for at det underveis i arbeidet med klagesaken var naturlig at advokatfirmaet bistod selskapet med å avklare spørsmål som ville kunne oppstå for kommunene som følge av utfallet av saken i Klagenemnda. Skattekontoret finner imidlertid ikke at disse kostnadene kan anses ”nødvendige for å få endret vedtaket” etter forvaltningsloven § 36. Det vises til at avklaringen av de aktuelle spørsmål objektivt sett ikke kunne påvirke utfallet av klagesaken. Skattekontoret kan heller ikke se at det ut fra omstendighetene kan ha fremstått slik for selskapet.

Skattekontoret viser i denne sammenheng til at bestemmelsen i forvaltningsloven § 36 ikke har til formål å holde parten økonomisk skadesløs for ethvert tap som oppstår som følge av at det fattes et vedtak som senere endres til gunst for parten.

Når det spesielt gjelder kostnader i forbindelse med arbeid for å klarlegge kommunenes formål med tilskuddene, er skattekontoret til en viss grad enig med selskapet i at disse kostnadene må anses nødvendige for å få endret det påklagde vedtaket. Etter skattekontorets oppfatning må det imidlertid legges til grunn at en vesentlig del av disse kostnadene, herunder kostnader til å utforme kontrakt med D kommune, i hovedsak er foranlediget av behovet for å sikre en avklaring og korrekt formalisering for tiden fremover. Deler av disse kostnadene kan derfor ikke anses nødvendige for å få endret skattekontorets vedtak.

På bakgrunn av en skjønnsmessig helhetsvurdering av ovennevnte momenter, er skattekontoret kommet til at det riktige vil være å nedsette den foretatte avkortningen skjønnsmessig med halvparten av det avkortede beløp, slik at selskapet i forhold til skattekontorets vedtak av 05.05.2010 tilkjennes ytterligere kr 10 000 i sakskostnader vedrørende faktura nr. 6404018. I nevnte beløp er det hensyntatt de fratrekk som selskapet selv angir i klagen (1 time à kr 1350 og 0,5 timer med kr 1150). Det vises til skattekontorets vedtak om delvis omgjøring av 27.08.2010.

Klagers merknader til innstillingen Klager anfører at skattekontoret i innstillingen legger til grunn uriktig lovanvendelse når det gjelder avkortning av sakskostnadskravet i tilknytning til den tilståtte rabatten.

Klagers anførsler knytter seg til de vurderinger som fremgår av innstillingen nederst på side 12 og øverst på side 13, og som gjengis i klagers kommentarer på side 2. Det vises til at skattekontorets begrunnelse for ikke å tilstå dekning for sakskostnadene som fremgår av faktura nr. 6410372 synes å være at beløpet er fakturert selskapet i tid etter at vedtaket fra nemnda forelå, og at det derfor ikke foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom beløpet og Klagenemndas vedtak. Klager stiller spørsmål ved om denne lovanvendelsen vil innebære at fakturaer som i tid blir utstedt etter et positivt vedtak i Klagenemnda ikke kan omfattes av krav om sakskostnader. Slik klager ser det, oppstiller ikke forvaltningsloven noe krav om at kostnadene skal være fakturert klient før det positive vedtaket foreligger. Kostnadene må imidlertid være pådratt i tid før det positive vedtaket foreligger, samtidig som kostnadene må ha vært vesentlige og nødvendige. Klager mener videre at forvaltningsloven § 36 ikke inneholder forbud mot å etterfakturere kostnader som tidligere har vært gjenstand for rabatt, når saken ”vinnes” i sin helhet. At kostnadene tidligere var omfattet av en rabatt, medfører ikke at kostnadene ikke har vært nødvendige for å få endret vedtaket.

Klager gjør på denne bakgrunn gjeldende at det må tilkjennes dekning for det gjenstående sakskostnadskravet som utgjør kr 64 445.

Skattekontorets vurdering av tilleggsmerknadene  Skattekontoret vil bemerke at klager synes å ha misoppfattet begrunnelsen for ikke å tilstå dekning av det beløp som opprinnelig var omfattet av advokatfirmaets rabatt. Skattekontoret viser til det som fremgår av innstillingen på side 12 i de to foregående avsnittene før den delen som gjengis i klagers kommentarer. Når disse delene leses i sammenheng, fremstår det klart at begrunnelsen for å nekte dekning ikke er selve det forhold at beløpet er fakturert selskapet i etterkant av Klagenemndas vedtak. Poenget er, som det også fremgår av klagers kommentarer, at kostnadene det søkes dekning for må være pådratt før Klagenemndas vedtak. Det fremgår videre uttrykkelig av ordlyden i forvaltningsloven § 36 at det er parten som gis rett til dekning, jf. formuleringen ”skal han tilkjennes dekning…”. Det må da være på det rene at det kun er kostnader som selskapet har pådratt seg før Klagenemndas vedtak forelå som kan kreves dekket. Det sentrale spørsmålet vil da være om selskapet, før tidspunktet for Klagenemndas vedtak, var rettslig forpliktet til å betale det beløp som det var innvilget rabatt for. Som nevnt ovenfor, kan skattekontoret ikke se at det på bakgrunn av de formuleringer som er benyttet i eposten av 28.05.2009 kan anses etablert en betalingsforpliktelse for selskapet. Skattekontoret viser da særlig til formuleringen om at ”…, ber jeg imidlertid om en åpning for å ta honoraret opp på ny”. Ettersom de aktuelle kostnadene ikke kan anses pådratt selskapet før Klagenemndas vedtak, har de for selskapets del heller ikke vært ”nødvendige for å få endret vedtaket”. Skattekontoret er åpen for at vurderingen vil kunne bli annerledes i de tilfeller det er på det rene at parten allerede ved oppdragets start forplikter seg til å betale advokathonoraret dersom en får medhold i klageomgangen, slik tilfellet ofte vil være ved de typiske ”no cure, no pay”-situasjoner, dog uten at det anses nødvendig å gå nærmere inn på dette her.

Skattekontoret er for øvrig enig med klager i at forvaltningsloven § 36 ikke oppstiller krav om at kostnadene må være fakturert før det aktuelle vedtak i Klagenemnda foreligger, så lenge de er pådratt før nevnte tidspunkt.

Skattekontoret finner det ikke nødvendig på generelt grunnlag å ta stilling til hvilken betydning det skal ha for anvendelsen av forvaltningsloven § 36 at kostnader som det søkes dekning for tidligere har vært omfattet av en rabatt. Lovanvendelsen i denne saken beror på en helhetsvurdering av de konkrete omstendigheter som gjør seg gjeldende, og som det er nærmere vist til ovenfor.

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn den lovanvendelse som fremgår av innstillingen ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak: Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k :

Den påklagede del av skattekontorets vedtak av 05.05.2010 vedrørende avkortning av sakskostnader stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Langballe, Ongre, Kloster og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.