KMVA 7580

Klagenemnda justerte etterberegningen.

Saken gjelder:  Etterberegning av uttaksmerverdiavgift for gratis ukeblader til ansatte for årene 2006, 2007, 2008 og 2009.

 Etterberegnet merverdiavgift utgjorde totalt kr 4 042 665, og totalt etterberegnet beløp inkludert renter og tilleggsavgift på 10 % beløp seg til kr 5 496 027. Uttaksmerverdiavgift for blader til ansatte er beregnet til totalt kr 2 470 532.

Klagen gjelder beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften/verdien på bladene, samt antall blader.

 Stikkord:  Uttaksmerverdiavgift    Beregningsgrunnlag

 Bransje: Forelegging av blader og tidsskrifter.

 Lov og forskr: Merverdiavgiftsloven av 1969 §§14 og 19

Forskrift 21.12.2007 nr 1766 til utfylling og gjennomføring mv av skattebetalingsloven § 5-8-30(1) a.  

Innstillingsdato:   29. januar 2013             

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. februar 2013 i sak KMVA 7580 - Klager.

Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 12.03.1995. Bladet A ble grunnlagt av B AS i 1978. Selskapet har hatt fellesregistrering med C AS/D fra 6.termin 1990.

Selskapet har vært registrert med næringskode 22.130 ”Forelegging av blader og tidsskrifter”. I dag er selskapet registrert med næringskode 58.110 ”utgivelse av bøker”.

X Ligningskontor varslet bokettersyn i virksomheten 09.03.07. Bokettersynet er avholdt i tiden 24.05.07-03.06.09 og kontrollperioden var 2006. Bokettersynsrapporten etter bokettersynet er datert 23.11.2009. (dok. 2).

Vedtak ble fattet 06.09.2012 (dok.8), og det ble etterberegnet merverdiavgift for årene 2003-2009. Det ble også ilagt tilleggsavgift og renter. Det ble etterberegnet merverdiavgift med kr 4 042 665, tilleggsavgift ble ilagt med kr 404 266 og renter ble beregnet til kr 1 049 096.

Klager AS påklaget skattekontorets vedtak ved klage datert 25.09.2012 (dok.9) fra advokatfirmaet E v/advokat F. Med bakgrunn i at skattekontoret benyttet feil tall ved beregning av ukeblader til ansatte for inntektsårene 2008 og 2009, ble det i klageomgangen fattet et minkevedtak for å korrigere dette. (dok.10). Netto minking utgjorde kr 19 525.

Klagefristen er overholdt. Det er ikke inngitt anmeldelse til politimyndighetene i saken. Etter minkevedtak av 13.12.2012 utgjør etterberegnet merverdiavgift, inkl. renter og tilleggsavgift følgende beløp: kr 5 470 175.

Vedtaket er påklaget hva gjelder blader til ansatte for årene 2006-2008. Det er anført at beregningsgrunnlagene er satt for høyt og at antall blader er satt for høyt.

For Klagenemnda for merverdiavgift har saken følgende dokumenter: Dok.nr Dokument Dato 1 Uttalelse fra Finansdepartementet  11.05.2009 2 Bokettersynsrapport 23.11.2009 3 Varsel om endring 26.03.2010 4 Tilsvar fra advokat F 15.10.2010 5 Utkast til vedtak 08.11.2011 6 Kommentarer til utkast fra advokat F 08.03.2012 7 Vedlegg til kommentarer til utkast 08.03.2012 8 Skattekontorets vedtak-korrigert 06.09.2012 9 Klage på skattekontorets vedtak 25.09.2012 10 Skattekontorets minkevedtak 13.12.2012 11 Klagers kommentarer til innstilling 21.12.2012

Klagen gjelder:

Klagen gjelder etterberegning av uttaksmerverdiavgift på følgende punkter: 1) Beregningsgrunnlaget/verdien av bladene 2) Antall blader

1.1 Sakens faktum: Klager AS driver massemediavirksomhet med hovedvekt på utgivelse av aviser, tidsskrifter og magasiner og dertil hørende virksomhet.

I skattekontorets bokettersynsrapport fremkom det flere formelle mangler ved regnskapet, og selskapet måtte innrette seg i henhold til flere bokføringspålegg. Det ble avdekket utilfredsstillende dokumentasjon på kostnader til reiser, bevertning og reportasjer.

Videre var det slik at selskapet ga friabonnement til utvalgte personer og selskaper. Friabonnementene ble imidlertid ikke bokført som uttak i regnskapet og det ble ikke beregnet merverdiavgift av uttaket. I møte under bokettersynet hevdet selskapet at byråer og kjendiser mottok bladet for å se resultatet av annonser og reportasjer og at dette måtte anses som markedsføring.

I tillegg til friabonnementene ga selskapet de ansatte i forlaget anledning til å ta ut ett eksemplar av hvert av bladene forlaget utga. Heller ikke dette var bokført som uttak i regnskapet eller beregnet uttaksmerverdiavgift på.

Under bokettersynet var det i utgangspunktet inntektsåret 2006 som ble kontrollert. I varsel om endring ble det varslet at skattekontoret vurderte å endre selskapets ligning for 2006, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift for 2000-2009 samt anvendelse av summarisk fellesoppgjør for inntektsårene 2000-2009. Endelig ble det også varslet om ileggelse av tilleggsskatt og tilleggsavgift.

I varselet ble det bedt om å få opplyst om omsetningsverdien og antall friabonnementer som selskapet delte ut i årene 2000-2005 og 2007-2009, og selskapet ble gjort oppmerksomme på at det ville bli etterberegnet uttaksmerverdiavgift også for disse årene. Når det gjaldt gratis blader til ansatte ble det videre i varselet anmodet om å få opplyst hvor mange ansatte selskapet hadde i årene 2007, 2008 og 2009 og bemerket at merverdiavgift ville bli beregnet for disse ytelsene i de aktuelle årene.

Selskapet kom med omfattende tilsvar i brev datert 15.10.2010. På merverdiavgiftens område ble det anført at det ikke var noe grunnlag for tilbakeføring av inngående merverdiavgift, at det kun kunne foretas en økning av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift for 2006 med kr 45 136. Det ble også gjort gjeldene at skattekontoret bare skulle gå tre år tilbake i tid ved endring. Videre ble det anført at selskapet ikke hadde opptrådt uaktsomt og derfor ikke kunne ilegges tilleggsavgift. Når det gjaldt skattekontorets anmodning om opplysninger ble det gitt en oversikt over antall friabonnementer og historiske abonnementspriser.

I utkast til vedtak ble flere av selskapets anførsler imøtekommet. En gjennomgang av tilsvaret viste blant annet at fradragsretten for store deler av de kontrollerte kostnadene nå var tilstrekkelig dokumentert. Hva gjelder merverdiavgift, begrenset denne seg nå til å omhandle etterberegning av uttaksmerverdiavgift for friabonnementer og gratis blader til ansatte, samt tilleggsavgift. I utkast til vedtak ble det etterberegnet merverdiavgift med totalt kr 8 494 529 for perioden 2000-2009 og ilagt tilleggsavgift med 30 % for årene 2001-2009.

I kommentarer til utkast til vedtak kom klager med ytterligere opplysninger rundt ansatte, friabonnementer og blader til ansatte. Når det gjaldt friabonnementer frafalt skattekontoret etterberegningen for friabonnementer til annonsører/byråer, men fastholdt imidlertid at friabonnement til kjendiser var å anse som uttak hvor det skulle beregnes uttaksmerverdiavgift. Videre ble gratis blader til ansatte også etterberegnet med uttaksmerverdiavgift. Skattekontoret la til grunn at ordinær markedsverdi på bladene skulle danne grunnlag for beregning av utgående merverdiavgift ved uttak, og benyttet seg av abonnementspriser ”listepriser” som ble opplyst fra selskapet. I endelig vedtak datert 06.09.2012 ble det etterberegnet merverdiavgift med totalt kr 4 042 665 for perioden 2003-2009. Det ble ilagt tilleggsavgift med 10 %.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse:

Fra skattekontorets vedtak av 06.09.2012 siteres følgende vedrørende begrunnelsen for etterberegningen av de påklagede forholdene: s. 54 flg ” I henhold til merverdiavgiftsloven § 14 (lov av 19. juni 1969 nr.66) skal det betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut vare til bruk privat eller til andre formål som faller utenfor loven. Unntatt fra avgiftsberegning ved uttak er varer som var særskilt unntatt fradragsrett etter § 22. Dette gjelder ikke anskaffelsen av råvarer eller fremstillingen i dette tilfelle.

Gratis ukeblader til ansatte Alle omsetningsvarer skal behandles likt enten de selges eller tas ut av virksomheten uansett hva varene benyttes til. Dette innebærer at det skal svares merverdiavgift av det beløpet bladene verdsettes til. I henhold til forskrift 21.12.2007 nr 1766 til utfylling og gjennomføring mv av skattebetalingsloven § 5-8-30 (1) a) skal egentilvirkede varer verdsettes til den pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd ved salg av varen på den måten som er vanlig for bedriften.

Selskapet har lagt ut eksemplarer av alle sine publikasjoner, og disse stilles til disposisjon for de ansatte, privat og tjenestemessig. Selskapet har ingen regler for hvem som kan ta med hvilke publikasjoner hjem, hvem som plikter å lese hvilke publikasjoner, og det har ikke holdt kontroll på hvem som tar med hvilke blader hjem. Det er gitt generell adgang til alle fast ansatte om å kunne medta publikasjonene hjem, og det må kunne forutsettes at dette også gjøres. De ansatte og familiene deres kan lese bladene på fritiden eller de ansatte kan gi bort bladene til venner og familie. Samtidig som de ansatte får fri tilgang til bladene, anser selskapet at dette har en nytteverdi for de ansatte i forhold til jobben.

Skattekontoret har ved fordelsbeskatning av den enkelte ansatte lagt til grunn en forsiktig verdsettelse av fordelen av hensyn til at de ansatte samtidig som de har privat tilgang på bladene også har et yrkesfaglig behov for å holde seg kjent med stoffet i bladene.

Merverdiavgiftslovens bestemmelser om uttak praktiseres strengt. Alle varer som forlater bedriften anses som uttak og behandles likt avgiftsmessig. Skattekontoret finner at det skal beregnes merverdiavgift av verdien av alle blader som stilles til disposisjon for selskapets ansatte.  ...

Etterberegning av merverdiavgift I varsel om etterberegning av merverdiavgift er det varslet at skattekontoret vil etterberegne utgående merverdiavgift for årene 2000-2009.

Under kontrollen fremkom opplysninger om at det i 2006 var gitt 1185 friabonnement på to ukentlige utgivelser av bladet og 55 friabonnement på en ukentlig utgivelse. Selskapet er bedt om å opplyse om omsetningsverdi og antall friabonnement som selskapet har delt ut i årene 2000-2009. Verdien av abonnementet på bladet A er oppgitt å være kr 1 500 for hvert av årene 2000 – 2004, for 2005 kr 1 664, for 2006-2007 kr 1 456 og for 2008 – 2009 kr 1 551. I tilsvar av 8. mars 2012 er det gitt opplysninger om antall friabonnementer. Det er opplyst at 66 % av friabonnementene er gitt til byråer og annonsører. Skattekontoret legger til grunn at det skal beregnes utgående merverdiavgift av følgende antall friabonnementer:

 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Justert antall friabonnement iflg. tilsvar 1668 1398 1221 1168 1188 1085 957 - 66 % friabonnement til byråer/annonsører 1101 923 806 771 785 717 632 - friabonnement til slektninger medtatt i summarisk fellesoppgjør som ab. til ansatte 18 18 18 18 18 18 18 Sum friabonnement som tas med ved beregning av utgående merverdiavgift 549 457 397 397 385 350 307 Herav friabonnement på begge blad 501 423 329 334 325 274 254 Herav friabonnement på ett blad 48 34 68 63 60 76 53

I varsel om endring av merverdiavgift er det varslet at utgående merverdiavgift av omsetningsverdien av blader til ansatte vil bli etterberegnet for årene 2006, 2007, 2008 og 2009.

Det er i tilsvaret av 8. mars 2012 opplyst at samlet verdi av de bladene som var tilgjengelige for ansatte utgjorde følgende beløp for årene 2006 – 2009:

 

Skattekontoret er av den oppfatning at det er ordinær markedsverdi på bladene som skal danne grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift ved uttak.

Utgående merverdiavgift av gratis abonnement for ansatte og friabonnement til byråer/annonsører beregnes som følger:

 

 

Selskapet hevder at det ved fastsetting av skattepliktig fordel bør gjøres fradrag for forskjellige typer rabatter som selskapet gir, f. eks. introduksjonsrabatter, kampanje- eller storkunderabatter og personalrabatt, samt porto.

Den skattepliktige fordelen for de ansatte skal verdsettes til den prisen som de ansatte ville ha betalt for bladene som uavhengig kunde, ikke som en ansatt av selskapet. En person som ikke er tilknyttet selskapet i arbeidsforhold vil som enkeltperson verken få personalrabatt eller storkunderabatt. I svar til brev av 29. april 2009 fra Stortingets presidentskap med spørsmål fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein refererer daværende finansminister Kristin Halvorsen reglene som følger:

”Som nevnt skal ytelser som faller inn under uttaksbestemmelsene, verdsettes til markedsverdi. Det vil si markedsverdi inklusive merverdiavgift når inntektsskattegrunnlaget skal fastsettes, og markedsverdi eksklusive merverdiavgift når avgiftsgrunnlaget fastsettes. I mange tilfeller er denne verdsettingen enkel på grunnlag av listepriser, veiledende priser mv. Det kan tas hensyn til rabatter som alminnelige kunder oppnår, men ikke hensyn til særlige rabatter som skyldes nærhet til bedriften.”

Skattekontoret er heller ikke enig i at det skal gjøres reduksjon i fordelen for spart porto. Fordelen skal fastsettes til alminnelig verdi i markedet. Det er ikke dokumentert at kunder som står i et uavhengig forhold til selskapet kan velge å hente bladene hos selskapet og derved få redusert prisen på enkeltblader eller abonnementet. Ettersom dette ikke kan sees å være en alternativ prissetting for uavhengige kjøpere av bladene, mener skattekontoret at dette ikke skal hensyntas.

Det fremholdes videre av selskapet at det må tas hensyn til at beregningen av antall ansatte som mottar bladet må reduseres med en rate på 2,17 % for personer i permisjon og 10 % på grunn av ferieavvikling. Det hevdes at det må tas hensyn at det er en uttaksrate på 82 % av bladet.

I den grad man skal foreta en eksakt verdivurdering av nøyaktig det antall blader som hver ansatt har hatt tilgang til, må det også tas hensyn til samtlige blader som de ansatte har hatt tilgang til. Fordelen må i slikt fall også beregnes ut fra utsalgspris i kiosk/butikk på enkeltbladene og ikke etter en sjablonmessig fastsatt verdi tilsvarende verdien av ett abonnement på ett ukeblad. Når fordelsbeskatningen begrenses sjablonmessig til verdien av ett abonnement, og denne verdien anses langt å understige den faktiske fordelen, finner skattekontoret det ikke riktig å redusere abonnementsverdien med feriefravær.

Skattekontoret finner det ikke dokumentert at ansatte på permisjon ikke har fått tilsendt blader hjem tidligere år. Det forekommer flere navn på listen over friabonnement som jobbet for A i 2006 eller tidligere, og selskapet kan også ha sendt blader til fast ansatte som i perioder ikke er tilstede i virksomhetens lokaler på grunn av permisjoner. På grunn av usikkerhet omkring dette legger skattekontoret imidlertid likevel til grunn selskapets beregning av dette.”

Fra skattekontorets minkevedtak av 13.12.2012 hitsettes: ”Skattekontoret konkluderer med at de korrekte tallstørrelsene som skal benyttes for inntektsårene 2008 og 2009 er henholdsvis kr 12 805(inkl. mva) og kr 14 813 (inkl. mva), som samsvarer med det selskapet opplyste i bilag 1 til brev av 08.03.2012. Som tabellene ovenfor viser er det for 2008 beregnet for mye merverdiavgift, mens det for 2009 er beregnet for lite. Legger man disse årene sammen er det totalt sett betalt kr 19 492 for mye.”

1.3 Klagers innsigelser til vedtaket:

Klager gjør i hovedtrekk gjeldene at beregningsgrunnlaget/verdien av bladene er satt for høyt og at antall blader er for høyt. Beregningsgrunnlaget

Når det gjelder beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift anfører klager at det vil være riktig å hensynta ulike rabattordninger, samt portokostnad.

Det vises til Ole Gjems-Onstad ”merverdiavgift – en innføring” 8.utgave s 66 hvor det står at ”til ansatte, men ikke til innehaveren, godtas salg til rabattpriser. For at det skal foreligge et reelt salg og ikke et delvis uttak, kreves i hvert fall at bedriften får dekket egen selvkost, dvs. innkjøpspris med tillegg av egne utgifter.”

I vedtaket ble selskapets offisielle listepris/abonnementspris lagt til grunn. Klager anfører at disse prisene kun vil være et utgangspunkt for beregning av uttaksverdien og at verdien må justeres for vanlige rabattordninger og for portokostnad som ikke påløper for blader som de ansatte selv henter fra lager. Det vises til tidligere brev hvor klager har redegjort for at den faktisk oppnådde abonnementsprisen utgjør 89 % av den ”offisielle listeprisen”, og at det er dette som må benyttes som utgangspunkt for fastsettelse av uttaksmerverdiavgift. Videre gjøres det gjeldene at denne prisen må vurderes opp mot personalrabatter og andre ytelser, og det vises til uttalelse fra daværende finansminister Kristin Halvorsen av 30.april 2009 som sier at ” Det kan tas hensyn til rabatter som alminnelige kunder oppnår, men ikke hensyn til særlige rabatter som skyldes nærhet til bedriften.” Det vises videre til Merverdiavgiftshåndboken 2011 s 306 hvor det i følge klager bekreftes at personalrabatter skal hensyntas, så lenge slike rabatter ikke bringer prisen under arbeidsgivers selvkost. Det anføres at selskapets selvkost ved å trykke opp ekstra eksemplarer til de ansatte er på kr 6-7 per blad, og at alternativet er å vurdere gjennomsnittlig kostnad for produksjon av ett blad, og benytte denne verdien som ”gulv” for den verdi som legges til grunn for beregningen av uttaksmerverdiavgift.

Dersom det legges inn en gjennomsnittlig rabatt på 11 % som ordinære kunder får, og i tillegg legges inn en personalrabatt anføres det at det må legges til grunn at sum av rabattelementene vil utgjøre minst 20 %. Sammenlignet med andre bransjer hvor det kan innrømmes rabatter på over 50 % hevdes det fra klagers side at en samlet personalrabatt på 20 % av listepris må gjøres gjeldene.

Endelig gjøres det også gjeldende at det må foretas korrigering for spart porto. Klager anfører at det er uomtvistet at selskapet sparer porto på de bladene som ble gjort tilgjengelige for de ansatte. De har foretatt beregninger som viser at porto utgjør 18 % av offisiell listepris eks. mva. De ansatte har ikke mottatt denne delen av leveransen og det anføres derfor at grunnlaget for beregning av uttaksmerverdiavgift må reduseres med 18 % for å unngå at det beregnes mva av en tjeneste som uansett ikke tas ut fordi den ikke inngår i tilbudet til de ansatte. Antall blader

Fra klagers side vises det til deres brev av 8.mars 2012 som viste at det i gjennomsnitt ble hentet ut 82 % av utgivelsene. Det gjøres derfor gjeldene at det er feil at skattekontoret har beregnet uttaksmerverdiavgift for alle bladene og anfører at dette må reduseres til ca 82 %.

Videre anføres det at det må gjøres et skjønnsmessig fradrag for blader som blir hentet ut av lageret og bare brukt som arbeidseksemplarer. Disse hevdes å ikke være tatt ut av virksomheten. Ettersom virksomheten ikke har noen konkrete tall på hvor mange blader som blir brukt som arbeidseksemplarer foreslås det fra klagers side en 50/50 fordeling.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, og foruten reduksjonen som fremgår av minkevedtaket, kan vi ikke se at klagen kan føre frem. I nærværende sak er det på det rene at det er gitt gratis blader til selskapets ansatte. Det er heller ikke omtvistet at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift av bladene.

Uenighetene knytter seg til hvorvidt det skal hensyntas introduksjonsrabatter, storkunderabatter, personalrabatter og portokostnader, samt antall blader det skal etterberegnes uttaksmerverdiavgift for. Beregningsgrunnlaget De rettslige spørsmålene i saken reguleres av merverdiavgiftsloven av 19.06.1969 nr 66. Hvordan uttaksmerverdiavgiften skal fastsettes, fremgår av loven § 14 jfr. § 19. Det følger av merverdiavgiftsloven § 19 at det er den alminnelige omsetningsverdien som skal legges til grunn. 

Ordlyden i mval. § 19 gir liten veiledning til hva som ligger i begrepet ”den alminnelige omsetningsverdi”.  Skattekontoret legger imidlertid til grunn at den generelle definisjonen er følgende: ”Det vederlag uten tillegg for avgift som den som skal betale avgiften ville ha oppnådd ved salg, eller måtte ha betalt ved kjøp, på etter forholdene vanlig måte av tilsvarende mengde vare eller tjeneste”. Skattekontoret viser her til boken ”Merverdiavgiftsloven” 5.utgave (1994) s.558 av Thor Refsland. Definisjonen er også lagt til grunn i rettspraksis.  Et slikt synspunkt støttes også av forskrift 21.12.2007 nr 1766 til utfylling og gjennomføring mv av skattebetalingsloven § 5-8-30 (1) a). Det følger av denne at egentilvirkede varer skal verdsettes til den pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd ved salg av varen på den måten som er vanlig for bedriften.

Det naturlige utgangspunktet for fastsettelse av den alminnelige omsetningsverdi i denne saken er, i henhold til det ovenfor nevnte, virksomhetens pris ved ordinær omsetning til sine kunder, altså virksomhetens salgspris. Det følger imidlertid av juridisk litteratur og praksis at rabatter kan hensyntas.

I nærværende sak er det anført at det må tas hensyn til forskjellige type rabatter i forbindelse med abonnementer, herunder introduksjonsrabatter og kampanjerabatter. På den måten hevdes det at ”gjennomsnittlig listepris” må legges til grunn ved beregning av uttaksmerverdiavgift, fremfor ”offisiell listepris” som skattekontoret har benyttet. Det samme ble anført av klager i kommentarer til utkast til vedtak.

Når det gjelder introduksjonsrabatter og kampanjerabatter er skattekontorets vurdering at dette ikke er rabatter som alminnelige kunder oppnår, det er en særlig rabatt hvor formålet er å få flere abonnenter fremfor å gi et rabattkvalifiserende salg. Slik skattekontoret ser det skal rabatter bare komme til fradrag i den grad uttaket har samme karakter som rabattkvalifiserende salg og i den grad det gis tilsvarende rabatter til ordinære kunder. En slik betraktning mener vi støttes av daværende finansminister Kristin Halvorsens svar til Stortingets presidentskap i brev av 29.april 2009 hvor reglene refereres som følger (vår understreking):

”Som nevnt skal ytelser som faller inn under unntaksbestemmelsene, verdsettes til markedsverdi. Det vil si markedsverdi inklusive merverdiavgift når inntektsskattegrunnlaget skal fastsettes, og markedsverdi eksklusive merverdiavgift når avgiftsgrunnlaget fastsettes. I mange tilfeller er denne verdsettingen enkel på grunnlag av listepriser, veiledende priser mv. Det kan tas hensyn til rabatter som alminnelige kunder oppnår, men ikke hensyn til særlige rabatter som skyldes nærhet til bedriften.”

Som følge av det ovenfor nevnte er Skattekontorets syn at korrekt beregningsgrunnlag er den offisielle listeprisen/abonnementsprisen idet den prisen gjenspeiler hva selskapet ville ha oppnådd ved salg av varen på den måten som er vanlig for bedriften. De rabattene klager har anført skal gjelde mener vi ikke kan gis anvendelse, da dette ikke er rabatter som alminnelige kunder oppnår, og videre er rabatter som skyldes nærhet til bedriften. Skattekontoret fastholder derfor vedtakets behandling av dette punktet, og innstiller til Klagenemnda for Merverdiavgift og å gjøre det samme.

Når det gjelder personalrabatt og storkunderabatt er vår tilnærming den samme. Et slikt syn støttes etter skattekontorets vurdering også av uttalelsen fra Halvorsen, samt av definisjonen av ”alminnelig omsetningsverdi” fra Refsland. En person som ikke er tilknyttet selskapet i et arbeidsforhold vil som enkeltperson verken få personalrabatt eller storkunderabatt, bladene er ikke gjenstand for slike rabatterte priser ved omsetning. Videre er det på det rene at det ikke har foreligget noen personalrabatt i selskapet all den tid bladene ikke har vært gjenstand for omsetning med personalrabatt. Klager drar paralleller til andre bransjer med personalrabatt. Skattekontoret mener dette ikke er sammenlignbart i nærværende sak. Dersom en ansatt hos klager har hatt et behov for å kjøpe et blad, har dette måttet skje i en butikk/kiosk eller bestilling på like vilkår som for ordinære kunder, det har ikke vært en mulighet for den ansatte å kjøpe bladene til rabatterte priser på arbeidsplassen. I andre bransjer med rabatterte priser er ofte de ansatte utstyrt med et rabattkort som gir rabattert pris ved fremvisning ved salgsstedet, eller ved at man har mulighet til å handle på arbeidsplassen.

Med bakgrunn i de ovenfor nevnte momenter finner ikke skattekontoret at de nevnte rabattene kan komme til anvendelse ved beregningsgrunnlaget av uttaksmerverdiavgift i denne saken.

Når det gjelder portokostnader fremholdes det av klager at porto utgjør 18 % av listepris og at grunnlaget for beregning av uttaksmerverdiavgift må reduseres tilsvarende.

Skattekontoret finner det utvilsomt at porto skal med i beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift. Vi vil her vise til hovedregelen om at det er omsetningsverdien som ordinære kunder kan kjøpe bladene for som skal legges til grunn, jfr mval § 19. Det er ikke på noe tidspunkt i bokettersynet opplyst om at det er et alternativ for ordinære kunder/kjøpere å kjøpe bladene til 18 % av offisiell listepris dersom de kommer til virksomheten og henter dem. Porto kan videre ikke sammenlignes med en rabatt.  Dersom det skulle gjøres fradrag for porto, kan man også tenke seg andre typer kostnader som det også det ville blitt krevd fradrag for ved beregningen av uttaksmerverdiavgift, eksempelvis emballasje. Å gjøre fradrag for slike kostnader ved beregningsgrunnlaget ville hindre nøytralitet i merverdiavgiftssystemet ved at varer som selges behandles annerledes enn det som tas ut av virksomheten. Fordelen skal fastsettes til alminnelig verdi i markedet. Antall blader som legges ut til ansatte

Klager anfører at skattekontorets vedtak er feil hva gjelder antall blader som legges frem for avhenting for de ansatte. Det fremholdes at det antall blader som det skal beregnes uttaksmerverdiavgift av, må reduseres til ca 82 % da det i gjennomsnitt ble hentet ut kun 82 % av utgivelsene. Videre oppgis det at av de 82 % uthentede bladene, blir mange brukt kun som arbeidseksemplarer og ikke tatt med hjem.

Selskapet har lagt ut eksemplarer av alle sine publikasjoner, og disse stilles til disposisjon for de ansatte, både privat og tjenestemessig. Selskapet hadde i ettersynsperioden ingen regler for hvem som kunne ta med hvilke blader hjem. Det er gitt generell adgang til alle om å kunne ta med publikasjonene hjem, og det må kunne forutsettes at dette også gjøres. De ansatte og familiene deres kan lese bladene på fritiden eller de kan gi bort bladene til venner etc. At de ansatte har fri tilgang til utgivelsene, anser selskapet som en nytteverdi for de ansatte med hensyn til jobben.

Som skrevet i vedtaket, så praktiseres merverdiavgiftslovens regler om uttak strengt slik at alle varer som forlater bedriften anses som uttak og behandles likt avgiftsmessig. Skattekontoret la derfor til grunn at det skulle beregnes merverdiavgift av alle publikasjoner som stilles til disposisjon for selskapets ansatte. Fra klagers side hevdes det at dette er selvmotsigende. Skattekontoret deler ikke denne oppfatningen. Når bladene legges ut for avhenting av de ansatte, må de anses å være tatt ut av virksomheten. Klager har opplyst at de bladene som ikke hentes blir kastet. De bladene som ikke blir avhentet blir altså ikke tatt inn i virksomheten igjen og er dermed ikke lenger en vare som omsettes. Det faktum at ikke alle bladene blir hentet er således et moment som etter skattekontorets syn ikke kan få betydning for antall blader det skal beregnes uttaksmerverdiavgift for.

Når det videre gjelder anførselen om at ikke alle bladene som hentes tas med hjem da de brukes som arbeidseksemplarer, finner skattekontoret heller ikke at dette skal ha noen betydning. At et blad brukes som arbeidseksemplar utelukker ikke nødvendigvis at det tas med hjem. Videre foreligger det ingen kontroll av hvorvidt bladene blir tatt med hjem. Det som etter skattekontorets syn er avgjørende er at alle bladene er stilt til disposisjon til privat bruk. De er da ikke en lenger en vare som omsettes.

Selskapets kommentarer til innstilling til vedtak Selskapet kom med kommentarer til innstilling i brev av 21.desember. Fra selskapets side ble det anmodet om at brevet i sin helhet ble tatt med i innstillingen. Kommentarene hitsettes i det følgende:

"1. INNLEDNING

Vi viser til skattekontorets innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift av 13.12.12, mottatt 17.12.2012, med frist for kommentarer til 7.1.2013.

Klagen gjelder, som kjent, kun beregningsgrunnlaget for utgående mva, og er knyttet (i) verdien av bladene og (ii) antall blader.

Vi vil nedenfor benevne skattekontorets korrigerte vedtak av 6.10.2010 som "vedtaket", og skattekontorets innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift som "innstillingen".

I innstillingen punkt 1.1 "Sakens faktum" er Klager AS omtalt som "motparten". Vi finner for ordens skyld grunn til å påpeke at selskapet ikke oppfatter seg som "motpart" til skattemyndighetene.

2. VERDIEN AV BLADENE

Det er ingen uenighet om at utgangspunktet for fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for utgående mva vil være selskapets offisielle listepris for bladene som årsabonnement.

I innstillingen legges det til grunn at listeprisen også skal legges til grunn som faktisk beregningsgrunnlag, uten fratrekk av noe slag.

Spørsmålet er derfor om det skal gjøres fratrekk i listeprisen ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for utgående mva.

De aktuelle fratrekkene er: a) Rabatter som alminnelige kunder får b) Personalrabatter c) Portokostnader

Ad a): Rabatter som alminnelige kunder får

Selskapet fastholder at det må hensyntas slik rabatt som alminnelige kunder får.

I innstillingen vises det innledningsvis til at synspunktet om at det er den alminnelige omsetningsverdien som skal legges til grunn ved fastsettelsen har støtte i skattebetalingsforskriften:

"Et slikt synspunkt støttes også av forskrift 21.12.2007 nr 1766 til utfylling og gjennomføring mv av skattebetalingsloven § 5-8-30 (1) a). Det følger av denne at egentilvirkede varer skal verdsettes til den pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd ved salg av varen på den måten som er vanlig for bedriften."

Skattekontoret unnlater imidlertid her å gjengi anførselen i klagen vedrørende skattebetalingsforskriften, hvor det heter:

"Skattekontoret behandler uttaks-mva for blader til ansatte i vedtaket side 54, og hvor det legges til grunn at beregningsgrunnlaget skal være ordinær salgspris for bladene: "Alle omsetningsvarer skal behandles likt enten de selges eller tas ut av virksomheten uansett hva varene benyttes til. Dette innebærer at det skal svares merverdiavgift av det beløpet bladene verdsettes til. I henhold til forskrift 21.12.2007 nr 1766 til utfylling og gjennomføring mv av skattebetalingsloven § 5-8-30 (1) a) skal egentilvirkede varer verdsettes til den pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd ved salg av varen på den måten som er vanlig for bedriften."

Den bestemmelsen i skattebetalingsforskriften som skattekontoret her viser til gjelder imidlertid beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk, og er således ikke relevant i forhold til fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for uttaks-mva."

Skattebetalingsforskriften § 5-8-30 (1) bokstav a) gjelder altså skatt og ikke mva.

Dessuten gjelder bestemmelsen beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk, som vil kunne avvike fra skatteplikten, ved at det ved fastsettelsen av skattepliktig fordel for de ansatte vil kunne være aktuelt å ta hensyn til ulike rabatter.

Selskapets beregninger som viser at den faktiske oppnådde abonnementsprisen utgjør 89 % av den offisielle listeprisen, når det tas hensyn til ulike introduksjonsrabatter, kampanjerabatter mv, er ikke bestridt.

I Merverdiavgiftshåndboken 2012 side 353 legges det til grunn at rabatter som alminnelige kunder oppnår skal hensyntas: "I den grad avgiftssubjektet kan dokumentere at tilsvarende ytelse ville vært gjenstand for rabattert pris ved omsetning, vil dette også kunne legges til grunn ved beregning av den alminnelige omsetningsverdi ved uttak."

Dette samsvarer med uttalelsen fra daværende finansminister Kristin Halvorsen av 30.april 2009 som svar på et spørsmål vedrørende uttaks-mva, og som er gjengitt i vedtaket på side 34: "Det kan tas hensyn til rabatter som alminnelige kunder oppnår[...]

Det betyr at det også i uttakstilfellene – hvor det ikke betales noe for varen – skal tas utgangspunkt i alminnelige rabatterte priser som "alminnelige kunder oppnår".

I innstillingen legges det imidlertid til grunn at: "introduksjonsrabatter og kampanjerabatter [...] ikke er rabatter alminnelige kunder oppnår, det er en særlig rabatt hvor formålet er å få flere abonnementer fremfor å gi et rabattkvalifiserende salg."

Det er noe uklart hva skattekontoret her mener med "rabattkvalifiserende salg".

Det sentrale er imidlertid at slike introduksjonsrabatter og kampanjerabatter gis til "alminnelige kunder". Det vises i denne forbindelse til at det her dreier seg om helt ordinære introduksjonsrabatter mv som er vanlige i mediebransjen, og som alle kan benytte seg av.

Et eksempel på en slik introduksjonsrabatt er inntatt på hjemmeside til Aftenposten:

[faksimile] se vedlegg 11

Skattekontoret legger således et uriktig faktum til grunn.

Skattekontoret legger også et uriktig faktum til grunn når det i innstillingen uttales at dette er:

"rabatter som skyldes nærhet til bedriften"

Som nevnt kan enhver få slike introduksjonsrabatter, uten at det kreves noen "nærhet til bedriften".

Det betyr også at ansatte i Klager AS ville kunne benytte seg av slike rabatter, dersom de alternativt hadde tegnet abonnementene på egen hånd.

Det kan derfor ikke være tvilsomt at det her dreier seg om en type rabatt som skal tas hensyn til ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for utgående mva.

Ad b): Personalrabatter

I innstillingen gis det innledningsvis inntrykk av at personalrabatter ikke skal hensyntas ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for uttaks mva, når det uttales:

"Når det gjelder personalrabatt [...] er vår tilnærming den samme. Et slikt syn støttes etter skattekontorets vurdering også av uttalelsen fra Halvorsen, samt av definisjonen av "alminnelig omsetningsverdi" fra Refsland. En person som ikke er tilknyttet selskapet i et arbeidsforhold vil som enkeltperson [ikke] få personalrabatt [...], bladene er ikke gjenstand for slike rabatterte priser ved omsetning."

Disse uttalelsene står i direkte motstrid til avgiftspraksis slik denne kommer til uttrykk i juridisk teori:

"Personalrabatter som ikke medfører skatteplikt etter skatteloven § 4-15 og fsfin § 4-15-3, kan neppe regnes som uttak etter mval § 3-23."

I Merverdiavgiftshåndboken legges det også til grunn at personalrabatter skal hensyntas, så lenge slike rabatter ikke bringer prisen under arbeidsgivers selvkost:

"Ved salg (dvs. vanlig omsetning) til ansatte er det mange som innrømmer avgiftspliktige rabatter. Avgiftsgrunnlaget er i slike tilfeller den pris den ansatte faktisk betaler. Det vil vanligvis ikke bli foretatt noen avgiftskorrigering så lenge prisen ligger over avgiftssubjektets kostpris (innkjøpspris + omkostninger). [...] Foreligger det reelt salg, men vederlaget er satt lavere enn selvkost, foreligger det en kombinasjon av salg og gave. Klagenemndssak nr. 3954 av 13, oktober 1998 omhandler et slikt tilfelle. Der ble resultatet at avgiftsgrunnlaget ikke ble forhøyet helt opp til vanlig omsetningsverdi, men kun til antatt selvkost."

Skattekontoret legger imidlertid i innstillingen til grunn at det ikke gis noen personalrabatt til de ansatte i Klager AS:

"Videre er det på det rene at det ikke har foreligget noen personalrabatt i selskapet all den tid bladene ikke har vært gjenstand for omsetning med personalrabatt. [...] det har ikke vært en mulighet for den ansatte å kjøpe bladene til rabatterte priser på arbeidsplassen." Poenget her er at de ansatte får en personalrabatt på 100 % når de ikke betaler noe for bladene.

I ovennevnte klagenemndssak nr 3954, som det er vist til i Merverdiavgiftshåndboken, var det vederlag som de ansatte hadde betalt lavere enn virksomhetens selvkost, slik at det forelå en "kombinasjon av salg og gave". I dette tilfellet ble avgiftsgrunnlaget forhøyet til "antatt selvkost", og ikke opp til "vanlig omsetningsverdi".

Det samme må legges til grunn mår de ansatte ikke betaler noe for bladene, dvs at virksomhetens selvkost vil utgjøre beregningsgrunnlaget for utgående mva.

Det er ubestridt at selskapets selvkost vil utgjøre beregningsgrunnlaget for utgående mva.

Det er ubestridt at selskapets selvkost ved å trykke opp ekstra eksemplarer til de ansatte utgjør ca kr 6 til 7 per blad.

Ad c): Portokostnader Skattekontoret legger i innstillingen korrekt til grunn at det ikke er et alternativ for ordinære kunder å hente bladene hos Klager AS.

Det er imidlertid uomtvistet at selskapet sparer porto på de bladene som her ble gjort tilgjengelig for de ansatte.

Det er heller ikke bestridt at porto utgjorde 18 % av offisiell listepris eks mva.

I innstillingen begrunnes avslaget av å hensynta innsparte portokostnader med at det er "omsetningsverdien som ordinære kunder kan kjøpe bladene for som skal legges til grunn".

Poenget her er imidlertid at de ansatte ikke har mottatt en tilsvarende distribusjonstjeneste som de ordinære abonnementene får ved å få bladene levert hjem til seg. Klager AS har da heller ikke foretatt noe uttak av en slik distribusjon for så vidt gjelder bladene til de ansatte. Det kan da ikke være noe grunnlag for å ta med i beregningsgrunnlaget for uttaks-mva en tjeneste som rent faktisk ikke tas ut av virksomheten.

3. ANTALL BLADER SOM LEGGES UT TIL ANSATTE

De aktuelle problemstillingene er her: a) Om det skal beregnes uttaks-mva av flere blader enn det antall blader som faktisk legges frem for avhenting av de ansatte b) Om blader som legges i frem for avhenting av de ansatte derved kan anses tatt ut av virksomheten c) Om blader som brukes som arbeidseksemplarer skal anses tatt ut av virksomheten fordi dette "ikke [nødvendigvis] utelukker at bladene tas med hjem"

Når det gjelder antall blader som skal være hentet av de ansatte, så har skattekontoret lagt til grunn at samtlige ansatte har hentet ett eksemplar av hvert blad i kjelleren der bladene var lagt frem.

Dette er ikke riktig.

I vårt brev av 8.3.2012 viste vil til en telling av blader som ble foretatt i 2010. For dette året ble det lagt til grunn at det var 300 ansatte i Klager. I vedlegg 3 til brevet av 8.3.2012 fremgår det at det kun ble lagt frem totalt 2 320 blader fordelt på 10 forskjellige blader, dvs i gjennomsnitt 232 eksemplarer av hvert blad. For enkelte av bladene ble det kun lagt frem 100 eksemplarer. Dette viser at hver ansatt kun hentet ca 77 % av totalt antall fremlagte blader, tilsvarende ca 82 % av verdien av bladene. I samme vedlegg fremgår det at det til sammen ble kun kastet 50 blader, dvs ca 2 % av de bladene som ble lagt frem.

Skattekontoret har således foretatt beregning av uttaks-mva for flere blader enn det antall blader som faktisk ble lagt frem for de ansatte.

Skattekontoret legger videre i innstillingen til grunn at bladene må anses tatt ut av virksomheten allerede når disse legges frem for avhenting av de ansatte: "Når bladene legges ut for avhenting av de ansatte, må de anses å være tatt ut av virksomheten. Klager har opplyst at de bladene som ikke hentes blir kastet. De bladene som ikke blir avhentet blir altså ikke tatt inn i virksomheten igjen og er dermed ikke lenger en vare som omsettes. Det faktum at ikke alle bladene blir hentet er således et moment som etter skattekontorets syn ikke kan få betydning for antall blader det skal beregnes uttaksmerverdiavgift for.

Når det videre gjelder anførselen om at ikke alle bladene som hentes tas med hjem da de brukes som arbeidseksemplarer, finner skattekontoret heller ikke at dette skal ha noen betydning. At et blad brukes som arbeidseksemplar utelukker ikke nødvendigvis at det tas med hjem." (Vår understreking)

Klagenemnda for merverdiavgift må her stille seg spørsmål om sannsynligheten for at alle ansatte over tid har tatt med seg hjem hver eneste utgivelse av mellom 14 og 18 forskjellige blader, og som spenner mellom xx, xx, xx og xx, for å nevne noen av bladene.

Her som ellers, må det foretas en vurdering av hva som er det mest sannsynlige saksforholdet, og som derved skal legges til grunn ved avgiftsfastsettelsen.

I mangel av andre holdepunktet synes en 50/50 fordeling rimelig. *** Vi ber om at dette brev inntas i innstillingen i sin helhet."

Skattekontorets bemerkninger til klagers kommentarer

Når det gjelder klagers kommentarer til innstillingen er dette en fastholdelse av tidligere fremkomne anførsler, og skattekontoret finner det derfor ikke nødvendig å gå inn på dette igjen, men vil likevel fremholde:

Klager viser til at skattekontoret har unnlatt å gjengi anførselen fra klagen vedrørende skattebetalingsforskriften hvor det anføres at denne gjelder skatt og ikke mva, og at den ikke er relevant i forhold til fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for uttaks-mva. Anførselen knytter seg til skattekontorets synspunkt om at det er den alminnelige omsetningsverdien som skal legges til grunn i nærværende sak. Ovenfor under pkt 1.4 "beregningsgrunnlaget" har skattekontoret vist til definisjon av "den alminnelige omsetningsverdi" gitt i boken "merverdiavgiftsloven" 5.utg. (1994) av Thor Refsland. Videre er det vist til uttalelse fra daværende finansminister Kristin Halvorsen. Skattekontoret er av den oppfatning at Forskrift 21.12.20017 nr 1766 til utfylling og gjennomføring mv av skattebetalingsloven § 5-8-30 (1 a) er egnet til å støtte opp om vårt synspunkt, til tross for at det aktuelle punktet i denne forskriften som et utgangspunkt gjelder forskuddstrekk.

Skattekontoret fastholder altså at beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift for Klager AS er prisen de holder ved salg til alminnelige kunder, som skattekontoret mener er den offisielle listeprisen. Det må skilles mellom rabatter som alminnelige kunder oppnår og rabatter til ansatte. De reduserte listeprisene klager anfører skal komme til anvendelse, er spesialpriser og er ikke den alminnelige omsetningsverdi som holdes overfor alminnelig kunder.   Når det gjelder bladene til ansatte viser klager til en telling foretatt i 2010 hvor det ikke ble lagt frem like mange blader som ansatte, samt at ikke alle bladene ble hentet. Året 2010 er ikke omfattet av bokettersynet. Videre omfattet tellingen 10 av de mest sentrale bladene, til tross for at selskapet har rundt 20 ulike blader. Vi ikke at denne tellingen sannsynliggjør at det i tidligere år har vært lagt ut samme antall blader. Bokettersynet ble åpnet i 2008 og det har vært god dialog med selskapet underveis. Det er ikke usannsynlig at selskapets rutiner for utleggelse av de ulike publikasjonene har blitt endret etter at selskapet har blitt orientert om at det ville bli etterberegnet uttaksmerverdiavgift.

Underveis i ettersynet er det opplyst at alle ansatte har hatt mulighet for å ta med blader hjem, og at det ikke har vært noen kontroll med hvem som tar med hvilke blader eller antall blader hjem. Videre har de ansatte stått fritt til å gi bladene videre til venner og familie. Skattekontoret finner derfor at det mest sannsynlige saksforholdet for avgiftsfastsettelsen blir å legge til grunn at alle ansatte har fått gratis blader og at det er den ordinære markedsverdien/offisiell listepris opplyst fra selskapet som er gjeldene.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det gjøres slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Stenhamar var inhabil i denne saken. Vara kunne ikke stille.

Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt vedtak: "Jeg er uenig med skattekontoret hva gjelder beregningsgrunnlaget/verdien av bladene som skal uttaksberegnes. Det samme gjelder antall blader som skal uttaksberegnes.

Beregningsgrunnlaget: Det følger av fast forvaltningspraksis at personalrabatter skal aksepteres så lenge rabattene ligger over selvkost (innkjøpspris og omkostninger). I Merverdiavgiftshåndboken, 8. utgave 2012 side 329 er dette særskilt nevnt:

"Ved salg (dvs. vanlig omsetning) til ansatte er det mange som innrømmer avgiftspliktige rabatter, Avgiftsgrunnlaget er i slike tilfeller den pris den ansatte faktisk betaler. Det vil vanligvis ikke bli foretatt noen avgiftskorrigering så lenge prisen ligger over avgiftssubjektets kostpris (innkjøpspris + omkostninger). [...]

Foreligger det reelt salg, men vederlaget er satt lavere enn selvkost, foreligger det en kombinasjon av salg og gave. Klagenemndssak nr 3954 av 13.okotber 1998 omhandler et slikt tilfelle. Der ble resultatet at avgiftsgrunnlaget ikke ble forhøyet helt opp til vanlig omsetningsverdi, men kun til antatt selvkost."

Jeg kan ikke se at det i denne saken er grunn til å behandle personalrabatter annerledes og er enig med klager i at det ikke er grunnlag for å beregne uttaksmerverdiavgift med utgangspunkt i  bladenes offisielle listepris/abonnementspris. Sparte utlegg for porto som også inngår i abonnementsprisen må det også tas hensyn til. For beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgiften kan en samlet rabatt skjønnsmessig settes til 25 % av abonnementsprisen.

Antall blader som skal etterberegnes: Det bør ikke beregnes merverdiavgift av antall blader som benyttes som arbeidseksemplarer.  Antall eksemplarer til bruk i virksomhetens arbeid skal ikke uttaksberegnes for merverdiavgift. Dette må også gjelde helt uavhengig av bladets etterfølgende bruk. Det er bladets hovedbruk som må legges til grunn. Det er ikke klart hvor mange eksemplarer som skal anses som arbeidseksemplarer, men jeg legger til grunn at fordelingen skjønnsmessig bør kunne settes til 30/70. Dvs. at antall eksemplarer som kan anses som arbeidseksemplarer settes til 30 % av antall blader som i innstillingen er tatt med for uttaksberegning.

Skattekontorets innstilling bør derfor korrigeres og jeg stemmer for følgende vedtak:

1. Beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgiften settes til 75 % av abonnementsprisen til de aktuelle bladene. 2. Arbeidseksemplarer (30 %) skal ikke være gjenstand for uttaksberegning. Uttaksberegningen skal reduseres til 70 % av antall eksemplarer som er tatt med i denne innstillingen."

Nemdas leder Rivedal har avgitt slikt votum: "Beregningsgrunnlaget settes til 100 % av abonnementsprisen, for øvrig enig med Ongre sitt votum."

Nemndas medlemmer Kloster og Nordkvist sluttet seg til Ongre sitt votum.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

1. Beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgiften settes til 75 % av abonnementsprisen til de aktuelle bladene. 2. Arbeidseksemplarer (30 %) skal ikke være gjenstand for uttaksberegning. Uttaksberegningen skal reduseres til 70 % av antall eksemplarer som er tatt med i denne innstillingen.