This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7630

Published: 02 September 2013
Avgitt 21 April 2013

Whole serial number KMVA 7630

Klagenemndas avgjørelse av 22. april 2013.

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift for tjenester som ikke er ansett å utgjøre formidling av finansielle tjenester. Ni forskjellige oppdrag, dvs. punktene 1 til 9

Samlet påklaget beløp inklusiv renter utgjør ca. kr 13 700 000.

Stikkord: Finansielle tjenester Formidling av aksjer Corporate finance Fusjon Emisjon Salg av selskap

Bransje: Verdipapirmegling

Mval 1969: § 5a første ledd nr. 4 § 13

Mval 2009: § 18-1 (1) bokstav b

Innstillingsdato: 15. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. april 2013 i sak KMVA 7630 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, (også benevnt som selskapet eller klager), ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2001. Selskapet tilbyr investeringstjenester og tilknyttede tjenester, samt egenhandel av finansielle instrumenter.

På bakgrunn av bokettersyn for årene fra xxx til xxx, jf. bokettersynsrapport av 25. mars 2011, fattet skattekontoret den 28. september 2012 vedtak om etterberegning av avgift og renter. Klagefristen ble utsatt til 7. desember 2012.

Klage fra selskapet ved A for daglig leder B av 7. desember ble mottatt 10. desember 2012, og klagefristen er overholdt.

I vedtak av 5. februar 2013 ble etterberegningen delvis minket.

Etterberegningen er delvis påklaget og det påklagede beløp utgjør:

Sum 9 990 806 0 0

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtakene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som har kommentert denne i brev av 8. mars 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport med alle vedlegg 25. mars 2011 2 Vedlegg 116 3 Vedlegg 10 4 Vedlegg 92 5 Vedlegg 83 6 Vedlegg 84 7 Vedlegg 86 8 Vedlegg 11 9 Vedlegg 14 10 Vedlegg 9 11 Vedlegg 85 12 Vedlegg 106 13 Vedlegg 107 14 Vedlegg 108 15 Vedlegg 13 16 Vedlegg 80 17 Vedlegg 93 18 Vedlegg 117 19 Vedlegg 15 20 Vedlegg 79 21 Vedlegg 7 22 Vedlegg 8 23 Varsel om etterberegning 20. desember 2011 24 Tilsvar til varsel om etterberegning 7. mars 2012 25 Prospekt X ASA 26 X Shareholders 27 Offer Dokument 28 Vedtak merverdiavgift - følgeskriv 28. september 2012 29 Klage 7. desember 2012 30 Bilag til klagen 10. desember 2012 31 Bilag 14 32 Bilag 18 33 Bilag 6 34 Bilag 8 35 Bilag 15 36 Bilag 12 37 Bilag 13 38 Bilag 16 39 Bilag 2 40 Bilag 1 41 Bilag 3 42 Bilag 4 43 Bilag 7 44 Bilag 9 45 Bilag 11 46 Bilag 5 47 Bilag 10 48 Bilag 17 49 Minkingsvedtak 5. februar 2013 50 Utsendelse av innstilling for innsyn 15. februar 2013 51 Kommentarer til innstilling 8. mars 2013 A1 Rt-2009-1632

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende ni forhold:

1. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura X200. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester, jf. merverdiavgiftsloven av 1969 § 5a første ledd nr. 4.

2. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura 279 og 428. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

3. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura X163 og X205. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

4. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura X202. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

5. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura 302. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

6. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura 490. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

7. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura X106. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

8. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura X196. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

9. Beregning av utgående avgift ved omsetning av tjenester, faktura 368 og 415. Spørsmålet er om omsetningen er omfattet av unntaket for finansielle tjenester 1. X1, faktura X200, rapport 6.2.1.1, klage 3.2.3

1.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

”Klager initierte og kom tidlig inn i fusjonsprosessen på vegne av X1 ved at klager kontaktet Y1. Y1 var positiv til en eventuell fusjon, og engasjerte A. Deretter ble en forhandlingsprosess initiert.

Det oppsto intense forhandlinger omkring pris/bytteforhold, og var derfor et meget kritisk punkt i prosessen. Klager kontaktet derfor investorer etter offentliggjøring av styrets forslag til fusjon, det ble avholdt informasjonsmøter og gjennomgang av pris/bytteforhold i fusjonen. Klager hadde flere møter med enkeltaksjonærer for å forklare og diskutere bytteforhold mv. Enkelte eiere var negative til bytteforholdet, men endte allikevel opp med å stemme for og akseptere fusjonen. Dette må ses på bakgrunn av Klagers bistand med informasjonsmøter, overtalelse og forhandlingeromkring pris/bytteforhold.

Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling knyttet til fusjonen mellom X1 og Y1, er faktura X200 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e.”

Deretter ble det i vedtaket vist til mandatavtalen av 12. oktober xxxx, og fra denne ble det inntatt følgende om de tjenester som selskapet ytte i forbindelse med fusjonen:

”Klager vil ha et overordnet prosjektlederansvar for gjennomføring og koordinering av en eventuell Fusjon, og for sikre X1s interesser i den fusjonsplan som skal fremforhandles. Klagers rolle og oppgaver vil typisk kunne omfatte:

Prosjektplan og koordinering • Uarbeide detaljert fremdriftsplan for prosessen, herunder også fase med juridiske vedtak. Sikre koordinering med alle involverte parter og oppfølging i.f.t. fremdriftsplan

Due diligence • I samarbeid med X1 utpeke team for gjennomføring av kreditt, regnskap og juridisk due diligence. Tilrettelegg og koordinere due diligence prosessen • Evaluere funn i due diligence rapporter og utarbeide forslag til eventuelle tiltak/løsninger for å håndtere eventuelle funn Informasjon og presentasjoner • Utarbeide forslag til børsmeldinger • Utarbeide nødvendig presentasjonsmateriale i prosessen som grunnlag for kommunikasjon mot styre, forstanderskap, samt aktørene i egenkapital- og fremmedkapitalmarkedene • Gjennomføre presentasjoner overfor markedsaktørene (både fremmedkapital og egenkapital markedene) og i den utstrekning det er behov overfor styre, forstanderskap og andre stakeholders i prosessen • Bistå med å utarbeide eventuelle notater/innlegg i lokal presse dersom dette skulle være nødvendig

Prospekt • I samarbeid med rådgiver utpekt av fusjonspartner utarbeide prospekt i henhold til kravene i Børsforskriften, herunder koordinere prosess mot Oslo Børs for godkjenning av slikt prospekt.

Transaksjonsmodell • I samarbeid med juridisk rådgiver utrede og innstille på transaksjonsmodell for gjennomføring

Verdivurdering, synergier og bytteforhold • Gjennomføre detaljerte økonomiske analyser av begge selskaper med verdivurdering som grunnlag for forhandlinger omkring bytteforhold • Evaluere og kvantifisere synergipotensialet i en eventuell Fusjon

Forhandlinger • Bistå i å utarbeide nødvendig forhandlingsgrunnlag for å sikre X1s interesser i fusjonsplanen og bytteforhold • Delta i forhandlingsprosessen, med spesiell fokus på finansielle og kommersielle forhold knyttet til fusjonsplanen Fairness opinion • Om nødvendig gi en særskilt uttalelse om bytteforholdet og om dette anses som ”fair” for eierne i X1

Oppfølging i forhold til markedsaktørene • Selskapet tillit i egenkapital og ikke minst fremmedkapital-markedene er avgjørende for en god og sunn finansiering og drift for fremtiden. • Klager vil i forbindelse med kommunikasjon og informasjon omkring en mulig Fusjon arbeide aktivt overfor aktørene i FK/EK markedene for å sikre en best mulig posisjon samt avklare eventuelle misforståelser eller behov for ytterligere informasjon”

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Skattekontoret er enig med selskapet i at klager har levert en meglertjeneste i denne avtalen, ved at de har funnet aktuell fusjonspart; Y1. Mandatavtalen, delvis gjengitt ovenfor, gir imidlertid en meget bred pakke på generelle rådgivningstjenester som skal leveres ved fusjonsarbeidet.

Det er m.a.o. avtalt en sammensatt tjeneste bestående både av en unntatt meglertjeneste og avgiftspliktige rådgivnings-/fusjonstjenester. Det avgjørende blir da sett hen til premissene i ABG Sundal/Carnegie saken, om hva som har vært hovedytelsen ved leveringen av tjenesten.

Sett på bakgrunn av det brede spekteret av rådgivningstjenester som listes opp ovenfor i avtalen anser skattekontoret at hovedytelsen i avtalen er de avgiftspliktige tjenesten. At det skal mye til for at formidlingstjenesten skal anses som hovedytelsen ved fusjonsprosesser støttes opp av premissene i høyesterettsdommen samt SKDs melding, hvor det fremgår at det kun i svært spesielle tilfeller at meglertjenesten vil utgjøre hovedytelsen.

På denne bakgrunn etterberegner skattekontoret tjenestene levert i forhold til fakturanummer X200, som avgiftspliktig i henhold til mval. § 13, jf. gjeldende mval. § 18-1 (1) bokstav b)."

1.3 Klagers anførsler Klager har noen generelle anførsler om fortolkning av unntaket for finansielle tjenester og kommentarer til mandatavtale som avtaletype.

Klager anfører at unntaket ikke er strengt avgrenset, jf. ordlyden "herunder". Formidlingsbegrepet tolkes også vidt i EU, jf. CSC. I norsk rett er det lagt til grunn at mellommannen ikke behøver å være engasjert i samtlige faser, jf. Rt-2008-1638.

Det er ikke avgjørende for avgiftsplikt hvilken betegnelse som er benyttet, det er tjenestens art som er avgjørende. Avgjørende for subsumsjonen er hva de konkrete finansielle tjenestene faktisk består av. Uttalelsen i ovennevnte dom avsnitt 74 har begrenset vekt.

Klager anfører at det er avgjørende om rådgiver kom tidlig inn i prosessen, forhandlet selvstendig, og/eller hadde kontakt med aksjonærene for å overtale dem til å akseptere fusjonen/bytteforholdet.

Klager anfører at vilkårene for finansunntaket er oppfylt og at hovedytelsen var formidling. Honoraret var knyttet til om selskapet lykkes i prosessene. Rådgivningstjenestene var begrenset og ikke hovedytelsen.

Om mandatavtalen som avtaletype anfører selskapet:

"Mandatavtalen følger en bransjenorm og er en avtaletype som utformes vidt fordi oppdragsgiver ikke vil være låst dersom transaksjonsform skulle endres i forhold til hva som er planlagt. Samtidig sikrer finansiell rådgiver seg vederlag uavhengig av transaksjonsform. Ulike behov vil også kunne endres under prosessen. Vid beskrivelse sikrer oppdragsgiver tilgang på tjenester om det er behov for dem. Dette fremgår av avtalens ordlyd ved at klagers rolle "vil kunne" omfatte forskjellige oppgaver. Oppgavene blir ikke nødvendigvis utført og er heller ikke uttømmende angitt. Skattekontoret må i henhold til ABG-/Carnegie-dommen lese mandatavtalen "på bakgrunn av hva som fremstår som det mest nærliggende hensett til vanlig praksis i bransjen og omstendighetene i den konkrete sak" (vår understrekning), herunder andre opplysninger (bevis- og tolkningsmidler).

Skattekontoret har tvert i mot revidert klagers opplysning av faktum. I tillegg krever skattekontoret uriktig at mandatavtalen "klart" må sikte på en unntatt tjeneste. Beviskravet er feil og bevisbedømmelsen for snever. Skattekontoret bygger derfor gjennomgående på uriktig faktum. På grunn av mandatavtalens særegenheter som avtaletype må det derimot legges særskilt vekt på øvrige opplysninger (bevis) som både tolkings- og bevismidler."

Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Klager hadde tidligere bistått X1. Vi så således potensialet i at X1 kunne slå seg sammen med Y1. Klager kontaktet Y1 på vegne av X1. Y1 var positiv til en eventuell sammenslåing, og engasjerte A. En forhandlingsprosess ble initiert.

Det oppsto intense forhandlinger omkring pris/bytteforhold som var et meget kritisk punkt i prosessen. Det ble derfor brukt mer tid på forhandlinger både med fusjonsmotpart og eiere enn i normalsituasjonen. Klager utførte blant annet:

• ledende i forhandlingene med Y1 og deres rådgivere • kontaktet investorer etter offentliggjøring av styrets forslag til fusjon • avholdt informasjonsmøter og gjennomgang av pris/bytteforhold i fusjonen • hadde flere møter med eiere for å forklare og diskutere bytteforholdet mm. • enkelte eiere var negative til bytteforholdet, men stemt likevel for og aksepterte fusjonen

I den forbindelse vedlegger klager en erklæring fra oppdragsansvarlig B, jf. bilag 1.

Klager anfører at ovennevnte oppgaver avviker fra Høyesterettsdommen. Om mandatavtalen anføres det følgende:

"For det første har avtaleutformingen ikke betydning når klager oppfylte vilkårene i hovedytelsesvurdering ved å:

• komme svært tidlig inn i prosessen, • forhandle med fusjonsmotpart, og • ha direkte kontakt med eierne

Som vist til tidligere følger mandatavtalen en bransjenorm og er en avtaletype som er vid: "Klagers rolle og oppgaver vil typisk kunne omfatte (...)"(vår understrekning). Det er uriktig når skattekontoret legger til grunn at mandatavtalen gir anvisning på en "bred rådgivningspakke". De angitte oppgaver er kun eksempler på virkemidler for å fremforhande målet - transaksjonen/vederlaget. Selv om oppgavene/virkemidlene vil kunne være tidkrevende følger det av EU-rettspraksis (som ble referert i ABG-/Carnegie-dommen) at de er underordnede. I dette tilfellet hadde virkemidlene ikke selvstendig verdi utover å tjene som grunnlag i forhandlingsprosessen.

Med bakgrunn i en konkret vurdering av tjenestene som er ytet i fusjonen mellom X1 og Y1, er mandatets hovedytelse formidling slik at faktura X200 er omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter i mval. § 3-6 bokstav e."

I kommentarene til innstillingen anføres det at klager oppfylte vilkårene for avgiftsunntaket som det fremgår i Merverdiavgiftshåndboken side 154. I dansk rett er også formidlingstjenester ved slike fusjoner unntatt merverdiavgift, jf. Momsvejldningen (2009) avsnitt D.11.11.3.

Klager er uforstående til at skattekontoret konstruerer at klagers forhandlerrolle kjennetegnes ved å være en diskusjonspart. Klager forhandlet selvstendig, og at forhandlingene var knyttet til bytteforholdet var helt sentralt i meglingsprosessen.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen I tilknytning til dette punktet vil skattekontoret behandle både sakens mer generelle anførsler og anførslene knyttet til den konkrete tjenesteytingen.

Vedtaket omfatter forhold før den nye merverdiavgiftsloven av 2009 ble iverksatt, vi vil derfor henvise til merverdiavgiftsloven av 1969 nedenfor.

Utgangspunktet er at selskapet er avgiftspliktig for de tjenester selskapet omsetter, jf. merverdiavgiftsloven § 13, med mindre tjenesten er omfattet av unntakene i kapittel 1. Det relevante unntaket i denne saken er merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 om finansielle tjenester, som lyder slik:

”Unntatt bestemmelsene i kapitlene XI, XII, XIX og XX gjelder loven ikke for omsetning av: Finansielle tjenester, herunder a) forsikring og formidling av forsikring, b) finansieringstjenester, men ikke finansiell leasing, c) utførelse av betalingsoppdrag, d) gyldige betalingsmidler og meglingstjenester ved slik omsetning e) finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning, f) forvaltning av verdipapirfond”

Begrepet finansielle tjenester har ingen legaldefinisjon, men bestemmelsen gir eksempler på hva som skal inngå i begrepet, uten at eksemplene anses uttømmende.

I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen, Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), omtaler departementet generelt om formidlingstjenester i punkt 6.2.7.5.1. I hovedsak gjelder omtalen formidleres stilling og hva som kjennetegner de forskjellige tjenesteyterne.

I punkt 4.5 viser departementet til Storvikutvalget. Det uttrykte mål var å gjøre systemet enklere å praktisere og at unntakene begrenses i størst mulig utstrekning. Enkelte områder var lite egnet for merverdiavgift. Den beste løsningen for disse områdene var unntak med mindre det ville stride mot hensyn til positivt proveny, avgiftstekniske hensyn og harmonisering med regleverket i utlandet. Det fremgår på side 40 annen spalte:

”Etter en nærmere avveining av de ulike hensyn har utvalget foreslått at følgende tjenester fortsatt holdes utenfor merverdiavgiftsområdet: forsikringstjenester, betalingstjenester, kredittgivning og andre finansieringstjenester samt formidling av slike tjenester”

I punkt 7.2.5.5 blir finansielle tjenester særskilt omtalt. På generelt grunnlag uttaler departementet at finansielle tjenester burde omfattes av avgiftsplikt. Det vises til at sektoren skaper betydelige merverdier. Et unntak kan medføre avgiftskummulasjon, svekke systemets nøytralitet og skape avgrensningsproblemer. Det vises også til lignende unntak i de fleste andre OECD land.

Om Storvikutvalgets utredning uttaler departementet på side 123 annen spalte i tredje avsnitt:

”Det bemerkes at enkelte begreper og en del av lovgivningen som regulerer bank og finans har blitt endret siden Storvikutvalgets utredning ble gitt i 1990.”

Etter blant annet å ha vist til forskjellige særlover, fulgte departementet opp Storvikutvalgets innstilling om unntak for ovennevnte formidlingstjenester, men presiserte at formidlingstjenester (meglertjenester) vil bli vurdert gjort avgiftspliktige, jf. side 124 første spalte annet avsnitt.

Om unntakets avgrensninger uttaler departementet på side 124 første spalte siste avsnitt:

”Unntaket for de finansielle tjenestene vil måtte avgrenses mot tjenester som kan sies å være rene tjenester av generell administrativ, økonomisk og juridisk art som blant annet forvaltning og forvaring….”

Om rådgivning uttaler departementet på side 124 annen spalte første hele avsnitt:

”….rådgivning knyttet til kredittytelser som ikke ytes samtidig med kredittytelsen, blir merverdiavgiftspliktig, mens rådgivning i direkte forbindelse med en kredittytelse vil bli avgiftsfri.”

Om verdipapirforetak uttaler departementet på side 124 annen spalte annet hele avsnitt:

”For verdipapirforetak vil en slik avgrensing i stor utstrekning innebære at de tjenestene verdipapirhandelloven § 8-1 omtaler som tilknyttede tjenester, vil bli omfattet av avgiftsplikten, mens de tjenestene som er definert som investeringstjenester i samme lov § 1-2 blir omfattet av unntaket.”

Finansdepartementet har i tolkningsuttalelse datert 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester uttalt i innledningen punkt 1:

”Unntaket for finansielle tjenester vil reise enkelte avgrensingsspørsmål. Et utkast til forskrift som avgrenser unntaket har vært sendt på høring. Høringsinstansene ble blant annet bedt om å kommentere om avgrensningen av unntaket bør skje i forskrift eller ved retningslinjer. På bakgrunn av blant annet innspill fra høringsinstansene har Finansdepartementet på nåværende tidspunkt ikke funnet grunnlag for å gi en nærmere generell avgrensing i forskrift. Det nærmere omfanget av unntaket for finansielle tjenester må derfor i første rekke skje gjennom en lovtolking i hvert enkelt tilfelle ut fra alminnelige rettskildeprinsipper. Finansdepartementet anser det imidlertid hensiktsmessig på generelt grunnlag å gi sitt syn på tolkingen av unntaket for finansielle tjenester. Departementet vil senere vurdere om det er mer hensiktsmessig å fastsette regler i forskrift som avgrenser unntaket.

I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) er det vist til at unntaket for finansielle tjenester er i samsvar med et lignende unntak i de fleste andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Departementet anser at dette tilsier at det ved tolkingen av unntaket sees hen til EUs sjette avgiftsdirektiv artikkel 13 (B) (a) og (d) (1)-(6) og praktiseringen av dette innen EU. Finansdepartementet har særlig sett hen til hvordan unntaket avgrenses i Sverige og Danmark."

Høyesterett har behandlet en sak om unntaket for finansielle tjenester, Rt-2009-1632, Carnegie ASA m.fl. (heretter Carnegie-dommen). Dommens problemstillinger gjaldt corporate finance-tjenester ved aksjesalg og fusjon. Dommen anses derfor som særlig relevant for herværende sak.

Høyesterett viste i avsnitt 33 til forarbeidene og departementets uttalelse om sammenfallende avgrensninger med reglene i EU knyttet til finansielle tjenester. Videre la Høyesterett størst betydning på de mer overordnede tolkningsprinsipper som EU-domstolen har etablert, særlig hvis det ikke er etablert en ensartet praksis i EU-landene, jf. avsnitt 34. En etablert praksis ved EU-domstolen må som utgangspunkt anses som en tungtveiende rettskilde ved tolkning av finansunntaket, jf. avsnitt 48.

I avsnitt 36 ble det vist til forarbeidene som understreker at det er unntaket fra avgiftsplikt som må begrunnes. Dette er også i samsvar med praksis i EU-domstolen. Der slås det fast at unntaksbestemmelsene må fortolkes strengt.

Høyesterett finner at ovennevnte må være utgangspunktet for tolkning av unntaket for finansielle tjenester, jf. avsnitt 37.

Staten anførte at unntaket var begrenset til tradisjonell fondsmegling og emisjoner. Høyesterett fant at lovens ordlyd ikke gav holdepunkter for en innskrenkende fortolkning, jf. avsnitt 41.

Deretter ble mellommannsrollen vurdert, jf. avsnittene 46 flg. Det ble vist til eiendomsmegling, og om det er utført meglingstjenester som etter sin art og omfang isolert sett er tilstrekkelig til at vedkommende må anses som megler. Problemstillingen ble i den forbindelse formulert slik i avsnitt 47: «dersom oppdraget etter ei totalvurdering ikkje har preg av mellommannsverksemd, er det ikkje eit meklaroppdrag sjølv om oppdragstakaren skal utføre ei eller fleire av dei oppgåvene som også inngår i eit typisk meklaroppdrag.» Om mellommannsrollen ble det vist til to EU-dommer, CSC og Volker Ludwig: Høyesterett fant at dommene er i god overensstemmelse med forståelsen i norsk rett, jf. avsnitt 49.

Etter dette formulerte Høyesterett problemstillingen slik i avsnitt 52:

"Denne saken reiser en problemstilling som ikke kan sees å være tatt stilling til, hverken i norsk rett eller innen EU-området, nemlig om det at oppdragstakeren skal kommunisere med oppdragsgiverens egne aksjonærer med sikte på at disse skal stille seg positive til en transaksjon som foreslås av selskapets styre, kan anses som en meglertjeneste. Dette skiller seg i flere henseende fra det som tradisjonelt har vært ansett som meglingstjenester. Dette gjelder særlig når siktemålet ikke er at aksjonæren selv skal være direkte part i en transaksjon, men siktemålet bare er at denne som aksjonær skal utøve sin stemmerett på en bestemt måte. Staten har likevel lagt til grunn at slike tjenester, om vilkårene for øvrig er til stede, kan betraktes som meglingstjenester i forhold til verdipapirunntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b. Slik jeg ser saken blir dette spørsmålet ikke avgjørende."

Om et sammensatt oppdrag (en omsetning) viste Høyesterett til avsnitt 17 og 18 i Volker Ludwig, som ble ansett som dekkende for norsk rett. Det ble videre uttalt i avsnitt 55:

"Det avgjørende er hvilke elementer som særlig karakteriserer den aktuelle transaksjon. Formålet vil klart ha betydning i denne sammenheng, men jeg finner grunn til å understreke at det ikke er tale om å vurdere målet for prosjektet som sådant, men hva som fra oppdragsgivers side er hovedsiktemålet med tjenestene fra den enkelte tjenesteyter isolert sett."

Deretter ble de forskjellige oppdragene vurdert fra avsnitt 56.

ABG Sundal Colliers oppgaver ved fusjonen fremgår av avsnittene 58 til 65. Flertallet i Høyesterett gjorde denne vurderingen, jf. avsnittene 64 og 65:

"ABG Sundal Collier hadde i utpreget grad en lite selvstendig rolle. Selskapet deltok ikke i forhandlingene med den annen part, og hadde heller ingen annen direkte kontakt med denne. Selv om det er opplyst at det var kontakt mellom rådgiverne for de to sider, fremstår oppdraget klart å være av intern karakter. Det som særlig særpreger oppdraget er rådgivning og forhandlingsbistand til Gjensidige NOR ASA. De normale meglerfunksjoner er helt fraværende. Kontakten med oppdragsgivers egne aksjonærer vil ikke alene kunne være tilstrekkelig til at ABG Sundal Collier anses å ha opptrådt som megler.

Det må etter dette konkluderes at den aktivitet som naturlig ville vært omfattet av et ordinært megleroppdrag, er så vidt ubetydelig at ABG Sundal Collier ikke kan sies å ha opptrådt som megler. Verdipapirunntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b kommer da ikke til anvendelse, og anken må forkastes."

Carnegies oppgaver ved fusjonen var noe annerledes, jf. avsnittene 66 til 74. I sistnevnte avsnitt oppsummerte flertallet det slik:

"Det er etter mitt syn ikke under noen omstendighet grunnlag for å se meglertjenesten som hovedytelsen ved oppdraget. Jeg har tidligere redegjort for at det prinsipielt sett ikke kan utelukkes at et investeringsforetak også ved bistand til en fusjon kan ha en rolle som megler, men i ordinære fusjonsprosesser vil sentrale elementer i et megleroppdrag nærmest systematisk være fraværende, og rådgivningstjenestene vil dominere. Ikke minst må dette gjelde når rådgiveren, slik som her, kommer inn på et sent stadium i prosessen. Jeg kan ikke se at det er holdepunkter for å vurdere Carnegies bistand til DnB på en annen måte enn ABG Sundal Colliers bistand til Gjensidige NOR. Anken kan på dette punkt ikke føre frem."

Carnegies oppgaver ved salg av selskapene fremgår av avsnittene 76 til 92. Her hadde Carnegie en annerledes selvstendig rolle enn å være rådgiver i fusjonsprosessen. Flertallet i Høyesterett gjorde denne vurderingen, jf. avsnittene 90 og 91:

"Jeg har vanskelig for å lese mandatbrevene slik at rådgivningselementet er sentralt ved disse oppdragene. I mandatbrevene beskrives primært en standardisert og nødvendig prosess for avhendelse av bedriftene. Det ville i praksis ikke være mulig for Carnegie å opptre som mellommann ved salget med den rolle som er beskrevet, uten først å erverve en grunnleggende forståelse av den bedrift som skal selges. Dette forberedende arbeid er nettopp av en slik sekundær og underordnet karakter, som etter Volker Ludwig-dommen avgiftsmessig skal følge hovedytelsen. Det må videre legges til grunn at et ordinært element i et salgsoppdrag som dette nettopp er å rådgi blant annet om hva som vil være en realistisk prisforventning og hva som vil være et hensiktsmessig tidspunkt for å legge bedriften ut for salg.

Etter mitt syn må Carnegie anses å ha bistått i alle relevante deler av salgsprosessen, og bistanden fremstår samlet sett som et megleroppdrag."

Mindretallet hadde en noe avvikende begrunnelse, jf. avsnitt 99:

"De ankende parter har under henvisning til Volker Ludwig-dommen premiss 28 hevdet at det som etter EU-domstolens praksis er avgjørende for om man står overfor meglingsvirksomhet, er at formålet med virksomheten er ”at træffe de nødvendige foranstaltninger for, at de to parter indgår en kontrakt, uden at formidleren har en selvstændig interesse i kontraktens indhold”. Formålet inngår imidlertid i EU-domstolens definisjon av meglingsvirksomhet bare som ett av tre elementer. For at en virksomhet skal kunne anses som meglingsvirksomhet, kreves i tillegg at virksomhetsutøveren opptrer selvstendig, dvs. uavhengig av kontraktspartene, og ikke bare som representant for dem. Dessuten må virksomheten gå ut på formidling av en ytelse. Formidlingen kan bestå i at megleren på vegne av oppdragsgiver utbyr og markedsfører ytelsen, bringer partene i kontakt med hverandre, fremforhandler kontraktsvilkår, utsteder kontraktsdokumenter og bistår ved gjennomføringen av transaksjonen."

En oppsummering av rettstilstanden, som også er uttrykt i Merverdiavgiftshåndboken, 8. utgave 2012 side 165 flg, viser at "corporate finance-oppdrag" både kan anses som formidling av aksjer (finansiell tjeneste) og som rådgivning (avgiftspliktig). Når en tjeneste inneholder elementer av både rådgivning og megling, må det foretas en vurdering av hva som er hovedytelsen. Sistnevnte vil avgjøre om det skal beregnes utgående avgift eller om tjenesten er unntatt avgiftsplikt.

Skattekontoret behandler først klagers anførsler om bevisvurderingen m.m.

Avgift er en indirekte skatt på transaksjoner. Transaksjonene vurderes i utgangspunktet ut fra den privatrettslige klassifisering av hva som er levert, jf. Rt-1996-51 (side 57 annet avsnitt). Videre skal det foretas en samlet og fri bevisbedømmelse ved fastsettelse av merverdiavgift, jf. Rt-2000-402 (side 408 tredje hele avsnitt). Et veletablert prinsipp ved bevisvurderingen er at det legges betydelig vekt på begivenhetsnære bevis, jf. Rt-1995-821.

I Carnegie-dommen la Høyesterett til grunn at de skriftlige avtalene var utgangspunktet ved bevisvurderingen, jf. avsnitt 57. Avtalene skulle leses på bakgrunn av vanlig praksis i bransjen og etter omstendighetene i den konkrete sak. Også etterfølgende forklaringer kunne være egnet til å klargjøre saken, men det måtte tas hensyn til partenes interesse i sakens utfall. Høyesterett fant at mandatavtalen ikke kunne leses isolert, men måtte vurderes ut fra den faktiske situasjonen da oppdraget ble gitt, jf. avsnitt 63.

Skattekontoret anser at denne saken må vurderes på samme måte. Vi tar utgangspunkt i mandatavtalene, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Før det foretas en avgiftsvurdering, må det først avklares om det er ytt en eller flere tjenester. En omsatt tjeneste må avgiftsvurderes på selvstendig grunnlag. En tjeneste kan inneholde flere elementer, såkalt sammensatt tjeneste. Da vil det være avgjørende for avgiftsplikten hva som anses som hovedytelsen.

Skattekontoret tar utgangspunkt i mandatavtalen, vedlegg 8 til rapporten. Bakgrunnen omtales i punkt 1, hvor det blant annet fremgår:

"På denne bakgrunn ønsker X1 å evaluere ulike muligheter for integrasjon med et annet selskap. Klager ønskes engasjert som rådgiver i forbindelse med en evaluering, og mulig gjennomføring, av en integrasjon med et annet selskap. En slik integrasjon kan gjennomføres innenfor ulike transaksjonsmodeller, prosessen benevnes heretter "Fusjonen" uavhengig av i hvilken form og med hvilket selskap (for eksempel: fusjon/integrasjon, oppkjøp, porteføljekjøp/salg)

Ved inngåelse av denne mandatavtale mellom X1 og klager engasjeres klager, på de vilkår og betingelser sorn er beskrevet, som finansiell rådgiver for X1 i forbindelse med evaluering og gjennomføring av en mulig Fusjon og de nedenfor skissette oppgaver."

I erklæringen fra 6. desember 2012 fremheves særlig forhandlinger rundt bytteforholdet. Selskapet utførte også verdivurderinger og hadde kontakt med enkelte av eierne. Partene og rådgiverne kom frem til en pris (bytteforhold) som ble godkjent av begge selskapers eiere, og eierne og representantskapet stemte for fusjonen.

Selv om oppgavene er mangeartet og av ulikt omfang og at de sannsynligvis er "påvirket" av en "bransjestandard" for hvilke oppgaver som kan utføres i et slikt oppdrag, anser skattekontoret at det er omsatt en tjeneste. På bakgrunn av mandatavtalen og øvrige opplysninger, herunder godtgjørelsen, synes det kunstig å dele opp de forskjellige oppgavene i separate omsetninger. Dette synes også å være i tråd med selskapets oppfatning.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

I motsetning til Carnegie-dommen, kom klager tidlig inn i fusjonsprosessen. Klager hadde også en mer fremtredende rolle ved forhandlingen om pris/bytteforhold. Både tidspunktet for inntreden og forhandlingsrollen anses som momenter som trekker i retning av en "meglerrolle".

Mandatet var åpent, dvs. både fusjon, oppkjøp og porteføljekjøp var potensielle transaksjoner. I tillegg utførte klager mange oppgaver som isolert sett ikke kan anses som megling. Dette er momenter som svekker "meglerrollen". Samtidig anser skattekontoret at mange av elementene typisk vil være forberedende arbeid ved et ordinært megleroppdrag ved kjøp og salg av selskaper.

Klager viser til momentene som fremgår i Merverdiavgiftshåndboken. Skattekontoret viser til setningen som klager utelater å vise til, Merverdiavgiftshåndboken, 8. utgave 2012 s. 170, er som følgende: "Slik Høyesterett formulerer sine vurderinger av fusjonstilfellene vil det likevel bare være i helt spesielle tilfeller at rådgivningen blir omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter."

Klager anfører at formidlingstjenesten også er unntatt etter dansk rett.

Skattekontoret viser for det første til at Høyesterett ble presentert for både svensk, dansk og engelsk rett knyttet til corporate finance-oppdrag. Den var ikke entydig, blant annet ble det fremlagt en svensk sak der oppdraget knyttet til en fusjon ble ansett avgiftspliktig. Det er på denne bakgrunn avsnitt 34 må sees i sammenheng mellom norsk og EU-rett. Særlig ved uensartet praksis i EU vil praksis ved EU-domstolen få størst betydning for det norske unntaket. I tillegg vises det til at dansk retts vurderingstema knyttet til corporate finance-oppdrag er oppstillt generelt, dvs. "standard corporate-finance-kontrakt". Når dette sees i sammenheng med Høyesteretts vurdering om at rådgivningstjenestene vil dominere i ordinære fusjonsprosesser, anser vi at rettstilstanden er annerledes enn hva klager anfører.

Skattekontoret anser at det må legges stor vekt på om klagers oppdrag vurderes ut fra at oppdragsgivers siktemål med oppdraget var å engasjere en rådgiver for å evaluere og legitimere det økonomiske styrkeforholdet mellom fusjonspartene i motsetning til å anskaffe en selvstendig mellommann. Målet med prosjektet anses i den sammenheng som mindre relevant.

Vi anser at særlig klagers forhandlerrolle kjennetegnes ved å være en diskusjonspart for å finne frem til et anbefalt forhandlingsgrunnlag. Klager hadde også kontakt med utvalgte eiere for å sondere hvilket grunnlag som kunne aksepteres. I den forbindelse vil klagers verdivurderinger være av stor betydning. Når fusjonspartene aksepterte pris/bytteforhold, var det opp til eierne å stemme for eller mot fusjonen. Det er disse sistnevnte funksjonene/oppgavene som oppdragsgiver sannsynligvis etterspurte, og det var som prisfastsetter og kvalitetssikrer at klagers styrke kan sies å ligge.

Skattekontoret anser at momentene sett under ett tilsier at hovedytelsen fra klager må klassifiseres som rådgivning. Den tradisjonelle meglerrollen var mer i bakgrunnen. Dermed anser vi at den ytte tjenesten ikke er omfattet av unntaket for finansielle tjenester og at omsetningen er avgiftspliktig. Vedtaket om etterberegning opprettholdes.

2. X2 – faktura 279 og 428, rapport 6.2.1.5-6, klage 3.2.4

2.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

”Klager ble engasjert tidlig i fusjonsprosessen med bakgrunn i kontakt mellom Y2 og majoritetseier i Z2 og X2. Det ble satt i gang en prosess med sikte på å få til en eiermessig integrasjon mellom X2 og Z2.

Klager ledet forhandlingene om bytteforholdet, utfordret motpartens finansielle prognoser i forhandlingene, bidro til innhenting av fremmedkapitalfinansiering og koordinerte due diligenceprosessen.

Som underlagsmateriale for forhandlinger utarbeidet klager en verdivurdering. Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling knyttet til fusjonen mellom X2 og Z2, er faktura 279 og 428 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e samt unntaket i bokstav b.”

X2 ble i fakturanummer 279 (bilagsnummer 2473) av 30. juni xxxx fakturert et honorar på kr 200 000. Av fakturateksten fremgår det følgende:

”Vi fakturerer med dette for finansiell rådgivning i henhold til avtale datert 26.06.xx.”

X2 ble i fakturanummer 428 av 27. mars xxxx fakturert et honorar på kr 4 000 000. Av fakturateksten fremgår det følgende:

”Vi fakturer med dette for honorar for finansiell rådgivning i henhold til avtale datert 26.06.xx”

I vedtaket ble store deler av avtalen av 26. juni xxxx sitert. Vi inntar punktet om arbeidsomfanget:

"Klager skal gi den støtte til Prosjektet som vanligvis gis av en finansiell rådgiver og skal i samarbeid med X2, og andre eksterne ressurser etter avtale med X2, utvikle alt nødvendig grunnlagsmateriell vedrørende Prosjektet. Materiellet skal benyttes i den interne beslutningsprosessen inkludert bedriftens styrende organer der dette er relevant for Prosjektet, samt som dokumentasjon som sendes aksjonærene.

Basert på de foreløpige vurderinger og samtaler som har funnet sted, vil klagers rådgivningstjenester omfatte følgende:

Innledende fase Koordinere og delta i de innledende samtalene med Y2 hvor hovedforutsetningene for en transaksjon søkes avklart.

Vurdering av ulike transaksjonsstrukturer Basert på den informasjon som foreligger vil X2 vurdere en fusjon. Klager vil vurdere og gi anbefalinger med hensyn til gjennomføringsprosess, transaksjonsmodeller, etc.

Gjennomføring av forhandlinger Klager vil bistå og rådgi X2 i de konkrete samtalene med Y2 og dette selskapets rådgivere, herunder anbefale forhandlingsopplegg og pris. Klager skal ha ansvaret for å koordinere og drive prosessen igjennom.

Klager vil generelt rådgi X2 i forbindelse med de ulike premisser og strategiske veivalg som må gjøres i forhandlingene med sikte på å oppnå et så godt forhandlingsresultat som mulig for X2.

Klager vil også rådgi X2 og den juridiske rådgiver i forbindelse med utarbeidelsen av avtaler mv. med det siktemål å forankre det fremkomne forhandlingsresultatet best mulig i avtalen og unngå at nye og andre vilkår kommer inn gjennom utarbeidelsen av avtaleteksten. I samarbeid med juridisk rådgiver vil klager gi råd med hensyn til valg av gjennomføringsmodell.

Øvrige forhold knyttet til gjennomføringen I samarbeid med personell fra X2 og Z2 vil klager koordinere due diligence prosessen av virksomheten."

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Som det fremgår av overskriften i mandatavtalen av 26. juni xxxx var det på avtaletidspunktet klart at den aktuelle fusjonspart til X2 var Z2. Selskapet kommer m.a.o. ikke tidlig inn i prosessen ved valg av fusjonspart. Det faktum at rådgiver kommer tidlig inn i prosessen vil uansett ikke få avgjørende vekt ved vurderingen. Man må se på avtalens helhet. Videre viser de avtalte tjenestene under punktet ”Arbeidsavtalen” i mandatavtalen, gjengitt ovenfor, at det er snakk om en bred pakke av diverse rådgivningstjenester.

Skattekontoret utelukker ikke at det kan ligge et meglerelement i denne avtalen, men at avtalens brede avgiftspliktige tjenestespekter uansett må sees som den dominerende hovedytelse ved tjenesten.

Skattekontoret kan på denne bakgrunn verken vedrørende fakturanummer 279 eller 428 se at det er levert tjenester som er omfattet av finansunntaket i mval. § 5 b (1) bokstav e).

På denne bakgrunn etterberegner skattekontoret merverdiavgift på fakturanummer 279 og 428 i henhold til mval. § 18-1 første ledd bokstav (b)."

2.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Klager ble engasjert som megler av X2 på et tidspunkt da det hadde vært kontakt mellom Z2, majoritetseier i Y2, og X2 med sikte på å starte samtaler for å finne ut om det kunne være grunnlag for eiermessig integrasjon mellom X2 og Z2. På det tidspunktet klager ble engasjert var det ikke besluttet at en eventuell integrasjon skulle gjennomføres som en fusjon, og bytteforholdet var følgelig heller ikke fastsatt. Motpartens finansielle rådgiver ble engasjert på et senere tidspunkt.

Klager gjorde følgende:

• ledet forhandlingene om pris/bytteforholdet • forhandlet direkte med fusjonsmotpart og deres majoritetseier Y2 • utarbeidet verdivurdering som underlagsmateriale for forhandlinger • utfordret motpartens finansielle prognoser i forhandlingene • fremforhandlet bytteforholdet på 50-50 • bidro til innhenting av fremmedkapitalfinansiering"

Klager anfører at unntaket for megling er oppfylt. Det må legges vekt på at selskapet kom tidlig inn i prosessen, at de forhandlet med motparten og deres majoritetseiere og at de hadde direkte kontakt med eierne. Klager hadde begrensede oppgaver utover meglingstjenesten. Hovedinnholdet var forhandlingsbistanden. Oppgavene var virkemidler for å få fremforhandlet målet – transaksjonen/vederlaget.

Klager vedlegger en erklæring fra oppdragsansvarlig A, jf. bilag 2. Om forhandlingene beskrives følgende:

"26.4: Møte hvor bare motpartens majoritetsaksjonær, Y2, og klager var representert. Her ble flere avtalepunkter i en mulig sammenslåing diskutert, bl.a. aksjonæravtale, organisering, lokalisering, ledelse/styre og exit.

31.5: Møte hvor Z2, Y2, X2 og klager deltok. Verdsettelse var ikke hovedemne for møtet, men det ble diskusjon rundt bytteforholdet uten at det ble fattet noen beslutninger.

Etter dette møtet ble B engasjert som finansiell rådgiver for Y2/Z2.

Gjennom juni jobbet begge selskapene med å lage finansielle prognoser som inngikk som en del av grunnlaget for forhandlingene om bytteforholdet.

I august/september var det flere møter mellom partene. Agendaene var i hovedsak samordning av virksomhetene og utarbeidelse av felles forretningsplan.

20.9: Telefonkonferanse hvor B og klager deltok aktivt i forhandlinger om bytteforhold. Klager initierte de konkrete forhandlingene og det var krevende å bli enige om bytteforholdet/prisen.

27.9: Møte hvor bare B og klager var representert, og hvor hovedemnene igjen var transaksjonsmodell og bytteforhold.

3. og 4.10: Forhandlingsmøte hvor motparten aksjonær Y2, Z2, B, X2 og klager var representert. X2s aksjonærer var representert gjennom styrerepresentasjonen i X2. I møtet ble det fremforhandlet enighet om hovedlinjene i en endelig avtale. Partene fremforhandlet et bytteforhold på 50-50.

Fusjon mellom X2 og Y2 ble gjennomført."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i avtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Det som først må avklares er om det er ytt en eller flere tjenester. En omsatt tjeneste må avgiftsvurderes på selvstendig grunnlag. En tjeneste kan inneholde flere elementer, såkalt sammensatt tjeneste. Da vil det være avgjørende for avgiftsplikten hva som anses som hovedytelsen.

I erklæringen fra 4. desember 2012 fremheves særlig forhandlinger rundt bytteforholdet. Selskapet utarbeidet finansielle prognoser og hadde kontakt med partene, styrerepresentant og enkelte av eierne. Partene og rådgiverne fremforhandlet hovedlinjene i en endelig avtale.

Selv om det særlig ble produsert grunnlagsmateriell, anser skattekontoret at det er omsatt en tjeneste. På bakgrunn av avtalen og øvrige opplysninger, herunder godtgjørelsen, synes det kunstig å anse "grunnarbeidet" som en separate omsetning. Dette synes også å være i tråd med selskapets oppfatning.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

Klager kom inn i fusjonsprosessen etter at det var etablet kontakt mellom partene. Klager hadde etter eget syn en mer fremtredende rolle ved forhandlingen om pris/bytteforhold enn i Carnegiesaken. Særlig forhandlingsrollen anses som et moment som trekker i retning av en "meglerrolle".

Transaksjonen skulle gjennomføres som en fusjon. I tillegg utførte klager oppgaver som isolert sett ikke kan anses som megling. Dette er momenter som svekker den ordinære "meglerrollen". I motsetning til punkt 1 har klager færre oppgaver utover "forhandlerrollen".

Klager anfører at formidlingstjenesten også er unntatt etter dansk rett.

Skattekontoret viser for det første til at Høyesterett ble presentert for både svensk og dansk rett knyttet til corporate finance-oppdrag. Den var ikke entydig, blant annet ble det fremlagt en svensk sak der oppdraget knyttet til en fusjon ble ansett avgiftspliktig. Det er på denne bakgrunn avsnitt 34 må sees i sammenheng mellom norsk og EU-rett. Særlig ved uensartet praksis i EU vil praksis ved EU-domstolen få størst betydning for det norske unntaket. I tillegg vises det til at dansk retts vurderingstema knyttet til corporate finance-oppdrag er oppstillt generelt, dvs. "standard corporate-finance-kontrakt". Når dette sees i sammenheng med Høyesteretts vurdering om at rådgivningstjenestene vil dominere i ordinære fusjonsprosesser, anser vi at rettstilstanden er annerledes enn hva klager anfører.

Vi anser at særlig klagers forhandlerrolle kjennetegnes ved å være en diskusjonspart og støtte for oppdragsgiver for å finne frem til et anbefalt forhandlingsgrunnlag. Klager hadde kontakt med mange av beslutningstagerne i forbindelse med fusjonen for å sondere hvilket grunnlag som kunne aksepteres. I den forbindelse vil klagers finansielle prognoser være av stor betydning. Når fusjonspartene aksepterte pris/bytteforhold, var det opp til eierne å stemme for eller mot fusjonen. Det er disse sistnevnte funksjonene/oppgavene som oppdragsgiver sannsynligvis etterspurte, og det var som prisfastsetter og kvalitetssikrer at klagers styrke kan sies å ligge.

3. X3 – faktura X163 og X205, rapport 6.2.1.2-3, klage 3.3.1

3.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

”Klager ble engasjert av Y3 for å finne en partner som kunne være interessert i en aksjetransaksjon med selskapet for å oppnå en mer robust aksjonærstruktur.

Klager kontaktet mange interessenter, hvor Z3 var interessert å gå videre med transaksjon. Z3s finansielle rådgiver var A.

Transaksjonen ble gjennomført som en emisjon ved at Y3 overtok samtlige aksjer i Z3 fra Z3 Holding mot oppgjør i xxx nye aksjer i Y3. Børsnotering av Y3-aksjen ble videreført under ny ticker "X3". Selskapets aksjekapital ble forhøyet med NOK xxx ved utstedelse av xxx nye aksjer hver pålydende NOK xxx mot Z3 Holding. Tegningskursen i den rettede emisjonen var NOK xxx pr. aksje. Nytt antall utestående aksjer i selskapet etter den rettede emisjonen ble xxx. Emisjonen ble registrert i Foretaksregisteret xxx."

Fra mandatavtalen av 8. juli xxxx inntas punktene 1 til 3:

”Y3 vurderer å gjennomføre en strukturell transaksjon (oppkjøp eller fusjon) i det norske markedet (Transaksjonen). Målselskapet (Overdragende selskap) har en omsetning i størrelsesorden NOK xxx og en egenkapital på over NOK xxx. Bakgrunnen for Transaksjonen er å styrke Y3s posisjon i det norske markedet.

Ved inngåelse av denne mandatavtale mellom Y3 og klager, engasjeres klager, på de vilkår og betingelser som er beskrevet, som finansiell rådgiver for å gjennomføre de nedenfor skisserte oppgaver relatert til Transaksjonen.

2. Mandatets omfang Klager skal ha hovedansvaret for å bistå Y3 med gjennomføring av Transaksjonen, bl.a. utrede og innstille for Y3 en gjennomføringsmodell.

Klager skal bistå Y3, etter forespørsel / ønske fra Y3, ved utarbeidelse av det nødvendige beslutningsgrunnlag og dokumentasjon for gjennomføring av Transaksjonen, herunder:

 Bistå i utarbeidelse av tidsplan.  Bistå administrasjon i å utarbeide underlag for behandling og beslutning i Y3s styremøte medio august xxxx.  Utarbeide en ’corporate-modell’ spesielt tilpasset Transaksjonen. Regnearkmodellen forestår de fleste typer beregninger som vil være relevant ved transaksjonen, så som verdsettelse av Y3 og Overdragende selskap, innvanning / utvanning, transaksjonstekniske størrelser, fremskrivninger av resultat, balanse og kontantstrøm for både Overtagende, Y3 og det sammenslåtte selskap, mv. Modellens funksjonalitet og fleksibilitet muliggjør både vidtrekkende og hurtige simuleringer og ”what-if”-analyser.  Sørge for at bank/covenants blir vurdert gjennom prosessen.  Aktivt delta/støtte Y3s ledelse i forhandlingsprosessen ovenfor Overdragende selskap, herunder rådgi Y3 i forhandlingene med Overdragende selskap og deres rådgivere, anbefale forslag til åpningsbud (prisforlangende) og forhandlingsopplegg, og anbefale en endelig kjøpspris eller bytteforhold. Klager vil generelt rådgi Y3 i forbindelse med de ulike premisser og strategiske veivalg som må gjøres i de ulike forhandlingsprosesser, med sikte på å oppnå et så godt forhandlingsresultat som mulig for Y3.  Klager vil også rådgi Y3 og den juridiske rådgiver i forbindelse med utarbeidelsen av eventuelle avtaler om kjøp, sammenslåing, mv. med det siktemål å forankre det fremkomne forhandlingsresultatet best mulig i avtalen og unngå at nye og andre vilkår kommer inn gjennom utarbeidelsen av avtaleteksten.  Utarbeide, i samarbeid med Y3s ledelse, alt nødvendige transaksjonsmateriell, herunder emisjonsdokument, tegningsblanketter, børs- og pressemeldinger og annen dokumentasjon. Bistå i samarbeid med Selskapets ledelse, å bygge Selskapets ”equity story”. Klager skal være prosjektleder for Transaksjonen, herunder koordinere eksterne rådgivere (advokat og revisor) og eventuelle kontakter mot verdipapirservice, kontofører og VPS. Klager vil også bistå Y3 i kontakten med andre interessenter til Selskapet, så som Oslo Børs, kreditorer o.l.

3. Omkostninger/honorar Vi har valgt å knytte rådgivningshonoraret i det vesentlige til hovedfaser/-komponenter for gjennomføringen av Transaksjon.

Klager rådgivningshonorar vil være:

(i) NOK 0,3 millioner frem til styremøte medio august xxxx. Hvis styret ikke gir aksept til videre forhandlinger vil 50 % av rådgivningshonoraret for fase (i) bli kredittert Y3. (ii) NOK 0,5 millioner frem til inngått avtale – muntlig eller skriftlig – om gjennomføring av Transaksjonen. (iii) NOK 0,85 millioner for utarbeidelse av all nødvendig dokumentasjon i forbindelse med Transaksjonen, herunder utferdigelse av transaksjonsmateriell (prospekt, mv) og tilretteleggelse av noteringsprosess for de nye aksjene. (iv) I forbindelse med en eventuell kapitalutvidelse (herunder emisjon i Y3 og/eller nedsalg av oppgjørsaksjer fra aksjonærene i Overdragende selskap) skal klagers honorar være 2,0 % av det samlede emisjonssbeløpet og/eller salgsverdien ved nedsalg av aksjer fra aksjonærene i Overdragende selskap (gjelder i en periode på 4 uker fra aksjene er utstedt). Det beregnes ikke honorar for oppgjørsaksjer til aksjonærer i Overdragende selskap.”

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende: "Y3 ble i fakturanummer X163 (bilagsnummer 2830) av 27. juni xxxx fakturert et honorar på kr 800 000. På fakturaen fremgår det at denne fakturaen er knyttet til fase (i) og (ii) i avtalen.

X3 ble i fakturanummer X205 (bilagsnummer 4155) av 15. september xxxx fakturert et honorar på kr 1 992 000. På fakturaen fremgår det at denne fakturaen er knyttet til fase (iii) og (iv) i avtalen. I henhold til mandatavtalen punkt 3 gjengitt ovenfor er kr 850 000 knyttet til underpunkt iii).

Skattekontoret legger etter en ny vurdering til grunn at det vedrørende denne mandatavtalen er stykket opp fire selvstendig tjenester som får en ulik avgiftsmessig behandling. Det vises her til hvordan honoreringen er avtalt i punktene (i)-(iv) ovenfor.

Skattekontoret har kommet til at kun fasene (i)-(iii) er omfattet av avgiftsplikt i henhold til mval. § 13. Tjenestene i disse fasene er eksplisitt skilt ut ved honoreringen, jf. avtalen ovenfor, og er videre typiske rådgivningstjenester knyttet til utredning av ev. oppkjøp/fusjon (transaksjonen).

Honoraret for emisjonen er eksplisitt avtalt i mandatavtalen punkt 3 underpunktpunkt (iv) ovenfor, og kan m.a.o. sammenholdt med mandatavtalen punkt 2 siste kulepunkt skilles ut som en selvstendig unntatt tjeneste. De resterende fasene er etter skattekontorets oppfatning avgiftspliktige, jf. ovenfor.

Vedrørende faktura X205 trekkes da kr 850 000 (honorar for fase (iii) jf mandatavtalen) ut som avgiftspliktig sammen med kr 800 000 for fase 1 og 2 jf. mval. § 13.

Det resterende beløpet (kr 1 142 000) trekkes da ut av det varslede beløpet, da det anses å være en unntatt meglingstjeneste av finansielle instrumenter i henhold til mval. § 5 b (1) nr. 4 bokstav e).

På denne bakgrunn etterberegner skattekontoret merverdiavgift på fakturanummer X163/X205, med unntak av (kr 1 142 000) i henhold til mval. § 18-1 første ledd bokstav (b)."

3.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"I ettertid ser vi at formuleringen knyttet til opptjening av vederlag muligens kan oppfattes som ulike oppdrag. Milepælshonorarene var derimot fremforhandlet utelukkende for å sikre klager vederlag underveis i emisjonsprosessen. Milepælene var knyttet til selskapsrettslige vedtak som er nødvendige virkemidler og ikke selvstendige tjenester i emisjonen. Det følger for øvrig av CPP-dommen (som er referert i ABG-/Carnegie-dommen) at i spørsmålet om det foreligger én eller flere tjenester, er det normalt uten betydning om fakturaen lyder på en felles eller oppdelt pris. Oppdeling av honoraret endrer ikke at alt av klagers bistand var knyttet til emisjonen.

Faktura X163 og X205 er omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter i mval. § 3-6 bokstav e.

For ethvert tilfelle kan skattekontorets oppdeling i fire tjenester ikke under noen omstendighet være korrekt. Milepæl iii) med fakturagrunnlag kroner 850 000, som gjelder lovpålagt utarbeidelse av emisjonsprospekt, er en underordnet og et sedvanlig virkemiddel til emisjonen under milepæl iv). En oppdeling av honoraret endrer ikke dette. Etterberegnet grunnlag med kroner 1 650 000 må i ethvert tilfelle reduseres med kroner 850 000."

I kommentarene til innstillingen anfører klager at dommen skattekontoret viser til taler for at det ble levert en tjeneste. Klager ble engasjert med ansvar med hovedformål å tilrettelegge for egenkapital/finansiering for kunden. Utgangspunktet er at de ulike komponentene bak emisjonen ikke anses å være omsatt som selvstendige ytelser. Komponentene i) og ii) er forfallsklausuler, ikke anvisning på tjenester. Komponent iii) gjelder utarbeidelse av lovpålagt prospekt som er nødvendig og en integrert del av produktet kunden hadde bestillt.

Klager anfører at det er konstruert at kunden etterspurte et prospekt uten egenverdi som en selvstendig tjeneste. Prospektet var en nødvendig og lovpålagt underordnet emisjonen. Avgiftsbehandlingen følger hovedytelsen, som er unntatt avgiftsplikt.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i mandatavtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Klager bestrider at det er omsatt flere tjenester, honorarene ble utelukkende fremforhandlet for å sikre vederlag underveis i prosessen, dvs. forfallsklausuler. Det er et oppdrag, og det er uten betydning at fakturaen er oppdelt.

For å avgjøre om det er omsatt flere tjenester, anser skattekontoret at det er en forskjell ved å ha oppgaver som inngår i et oppdrag og som honoreres på bakgrunn av utfallet av transaksjonen i motsetning til at oppdragstaker har et ubetinget krav på vederlag for definerte oppgaver. At oppgavene er selvstendig priset er i seg selv ikke avgjørende. Det taler sterkt for en selvstendig omsetning når tjenesteyter har krav på vederlag for utførte oppgaver uavhengig av de andre oppgavene.

I Rt-2012-1547, Norwegian Claims Link, måtte det avgjøres hva omsetningsobjektet utgjorde. Det var utført et prosessoppdrag for domstolen, og spørsmålet var om forarbeidet før advokaten førte saken for retten var en en egen omsetning. Om dette uttalte retten i avsnittene 36 og 37:

"Det synspunkt som Høyesterett fremholder her, har overføringsverdi til vår sak. Når NCL får prosessfullmakt, påtar de seg å føre saken for retten hvis nødvendig. Forarbeid og forberedelser til dette er ytelser som naturlig inngår som del av slike oppdrag, og som det er nærliggende å se på som nødvendige og integrerte deler av tjenesten. Det er verken karakteristisk eller vanlig for slike avtaler at de deles opp slik at forberedelse ses som en selvstendig tjeneste og oppmøte i retten som en annen, jf. til sammenligning tvisteloven § 3-4 om innholdet i en prosessfullmakt. Tilsvarende trekkes det for andre lignende tjenester, som for eksempel eiendomsmegling, ikke noe skille mellom forberedelsen og utførelsen av selve ytelsen. Heller ikke er det naturlig å se dette som to adskilte eller sideordnede ytelser.

NCL har riktignok rett i at det i denne saken bare dreier seg om én type tjenester, nemlig advokattjenester, og ikke forskjelligartede ytelser som i Geelmuyden.Kiese-saken. Men uansett om det dreier seg om en eller flere ytelsestyper, må avgrensningen bero på hva som er avtalt mellom partene og hva som på denne bakgrunn og ut fra tjenestens art er den mest naturlige avgrensning av tjenesteytelsen."

Etter skattekontorets oppfatning må rettspraksis forstås slik at det er den konkrete avtalen som må vurderes, ikke generelle uttalelser om at corporate finance-oppdrag ofte vurderes som en tjeneste.

Skattekontoret legger til grunn at klager hadde et ubetinget krav på vederlag for diverse oppgaver uavhengig av gjennomføringen av emisjonen. En slik avtalestruktur taler etter skattekontorets vurdering mot at komponentene ikke var forskudd for en ytt tjeneste.

På bakgrunn av blant annet avtalens utforming av konkrete stadier og oppgaver, finner skattekontoret at det ble omsatt særskilte tjenester før klager utførte aksjemeglingen ved emisjonen. Oppgavene som ble selvstendig omsatt var utarbeidelse av tidsplan, administrasjon før styremøte, utarbeidelse av corporate-modell, herunder materiell. Vi finner det ikke nødvendig å vurdere om disse oppgavene skal splittes opp i en eller flere tjenester, det er nok at fastslå at oppgavene ble utført og honorert på et selvstendig grunnlag.

Vi viser også til at i Carnegie-dommen hadde det blitt meglet aksjer i forbindelse med fusjonsoppdraget. Det var oppkrevd et selvstendig vederlag for aksjemeglingen. Høyesterett la til grunn at det var utført og omsatt en selvstendig tjeneste. Det ble også vist til at en selvstendig meglingstjeneste ikke kunne trekkes inn ved avgiftsvurderingen av fusjonsoppdraget.

Vi finner at omsatte tjenester i forkant av aksjemeglingen anses som avgiftspliktige tjenester. Det må være rimelig klart at utarbeidelse av prospekt, tilretteleggelse av aksjeprosessen i seg selv og andre tilhørende administrative oppgaver ikke kan omfattes av unntaket for finansielle tjenester. Omsetningene er avgiftspliktige, og vedtaket om etterberegning opprettholdes.

4. X4 – faktura X202, rapport 6.2.4.4, klage 4.2.2

4.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

”Y4 fremmet frivillig tilbud på alle aksjene i X4 som da var børsnotert på Oslo Børs. X4s styre engasjerte klager. Klager skulle blant annet holde dialogen og forhandle både med aksjonærer og budgiver Y4.

Klager forhandlet om pris med Y4—representert ved styreleder og daglig leder. Som underlagsmateriale for forhandlingene ble det utarbeidet en verdivurdering av X4, samt oppsummert konsensusestimater. Klager sonderte og sjekket ut aksjonærers syn på det opprinnelige budet, men kontaktet også øvrige potensielle budgivere (6-8) for å sjekke eventuell interesse for et konkurrerende bud.

Forhandlingene og konkurransen med andre interessenter resulterte i at klager forhandlet opp budet med Y4 med xxx NOK. Et tilstrekkelig antall aksjonærer aksepterte dette budet. Y4 fikk nødvendig aksept på over 90 % av aksjene. Gjennom meglingsbistanden til klager oppnådde aksjonærene en betydelig høyere pris for aksjene enn det opprinnelige budet. Honoraret til klager var suksessbasert, knyttet opp til forhandlingsresultatet. Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling av aksjer, er faktura X202 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e.”

Mandatavtalen av 14. november xxxx punkt 1 forklarer bakgrunn og forutsetninger for klagers finansielle rådgivning i forbindelse med mulige tilbud om oppkjøp/fusjon av X4:

"Det forventes at en industriell kjøper tidlig i uke X vil fremsette tilbud om oppkjøp av samtlige aksjer i X4 (”Budet”). Det er videre grunn til å anta at en profesjonell kjøper i forkant av et slikt oppkjøpstilbud blir offentlig kjent allerede har kontaktet en eller flere av X4s største aksjonærer.

Oppkjøpsprosesser av denne størrelse og karakter vil normalt avstedskomme mye fokus og oppmerksomhet i media og ikke minst blant markedsaktører (Oslo Børs, investorer og analytikere). Videre setter lovgivning og markedspraksis store krav til styrets håndtering av slike prosesser. X4s styre må relativt raskt ha et forhold til sentrale faktorer som f.eks.:

• Valg av overordnet strategi og holdning til et oppkjøpstilbud. Normalt velger man å legge til grunn en verdimaksimerende strategi overfor selskapets eiere, selv om man i Norge har sett eksempler på at man ønsker å kjempe mot en mulig budgiver.

• Vurdering av tilbudspris og hva som er en ”fair verdi” av X4 i en oppkjøpssituasjon. I henhold til verdipapirhandelloven §4-16 plikter X4s styre å avgi en uttalelse om budet. Styrets vurdering av tilbudspris i forhold til hva man selv mener er en riktig underliggende verdi får normalt også sterke føringer på hvordan man velger å forholde seg til det budet som er fremsatt. Normalt vil også styret kreve en ”fairness opinion” fra en anerkjent investeringsbank med relasjoner til selskapets eiere.

• Eventuelle tiltak for å bedre budet og sikre en verdimaksimerende prosess for aksjonærene. Større børsnoterte foretak engasjerer normalt egne finansielle rådgivere for å sikre at man ivaretar aksjonærenes verdier på en optimal måte (jfr. eksemplet om budprosessen på xxx hvor selskapets ledelse på vegne av aksjonærene realiserte betydelige merverdier i en budprosess, ytterligere informasjon i presentasjon for styret datert 14.11.xxxx).

Ved inngåelse av denne mandatavtale mellom X4 og klager engasjeres klager, på de vilkår og betingelser som er beskrevet, som finansiell rådgiver for X4 i forbindelse med evaluering av potensielle bud på X4 og gjennomføring av mulige tiltak i denne forbindelse."

Om mandatets omfang i punkt 2 inntas fra fjerde avsnitt:

"De roller og funksjoner klager vil ha i forbindelse med oppkjøps/fusjonsprosessen avhenger mye av hvilket utfall og ”retning” en slik prosess vil ta. Klagers arbeid vil her skje i nært samarbeid og etter føringer/instrukser fra styret. Følgende arbeidsoppgaver vil normalt omfattes:

Verdivurdering • I sin vurdering av budet må styret ha et grundig analysemateriale for å kunne gjøre en tilstrekkelig god vurdering av det fremsatte bud • Tilbudsprisens nivå i forhold til styrets egen vurdering av ”fair value” vil normalt også legge sterke føringer for den strategi som velges med hensyn til eventuell pro-aktiv prosess for å få andre budgivere på banen Diskusjonspartner i forhold til valg av ”strategi” og taktikk i budprosessen • Oppkjøpsprosesser av denne størrelse representerer et taktisk ”spill” om store verdier. Styrets vurdering og håndtering av prosessen kan få betydelige implikasjoner for;1) utfallet av prosessen og X4s fremtidige posisjon, og 2) den verdi som eventuelt måtte tilføres X4s eiere i forbindelse med et oppkjøp Bistand i forbindelse med børs- og pressemeldinger • X4 vil få en rekke formelle og utformelle henvendelser i en budsituasjon. Det er viktig at man tidlig legger opp til en gjennomtenkt informasjonsstrategi og at man gir en konsistent og profesjonell informasjon til markedet og andre aktører • Det vil videre være behov for formelle uttalelser og meldinger til Oslo Børs. • Klager vil, eventuelt i samarbeid med medierådgiver, bistå X4 i forbindelse med informasjonsstrategi og de konkrete meldinger som bør kommuniseres til markedet Fairness opinion • I henhold til verdipapirhandellovens §4-16 plikter X4s styre å gi en formell uttalelse til markedet om budet • I den forbindelse er det normalt at man referer til og eventuelt vedlegger en finansiell vurdering av budet. Klager vil i denne forbindelse utarbeide en ”fairness opinion” som kan vedlegges styrets uttalelse og fungere som et grunnlag for styrets offisielle holdning til budets finansielle attraktivitet og hvordan man anbefaler aksjonærene å forholde seg til budet Gjennomføre eventuelle tiltak for å maksimere aksjonærenes verdier • Det er grunn til å tro at det kan være flere potensielle budgivere som er interessert i et oppkjøp av X4 • Dersom styret velger en verdimaksimerende strategi på vegne av sine eiere så bør det tilrettelegges for en mest mulig koordinert prosess rundt dette. • En slik prosess kan f.eks. være i form av 1) at klager aktivt kontakter potensielle interessenter og inviterer til å gi bud på X4 og 2) aktivt kontakter/etablerer en gruppe eiere for å sikre størst mulig forhandlingsmakt i forbindelse med foreliggende bud • Etablering av en koordinert gruppe av aksjonærer vil normalt øke forhandlingsmakten vesentlig og kan i mangel av eventuelle konkurrerende budgivere lede til en ”forhandlet” løsning som kan øke verdien for aksjonærene selv uten at konkurrerende bud fremsettes Sikre at styret får relevant feedback fra aksjemarkedet, eiere • Tilbakemeldinger fra X4s eiere er normalt verdifull informasjon for styret i vurderingen og tilpasning i forbindelse med en oppkjøsprosess • Klager har daglig kontakt med flere av X4s sentrale aksjonærer og kan fungere som et bindeledd mellom X4 og markedet/eierne”

4.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Som det fremgår av mandatavtalen har selskapet i all hovedsak levert tjenester knyttet til finansiell rådgivning som; utarbeidelse av grundige verdivurderinger, være diskusjonspartner i forhold til valg av strategi og taktikk i budprosessen, bistå i forbindelse med ev. børs- og pressemeldinger, utarbeide fairness opinion, gjennomføre ulike tiltak for å maksimere aksjonærenes verdier og sikre at styret får relevant feedback fra X4s eiere. Skattekontoret legger avtalens ordlyd til grunn og ikke selskapets framstilling i tilsvaret vedrørende faktum. Med den følge at skattekontoret ikke kan se at selskapet har forestått noen megling av aksjer, men bistått selskapet med diverse finansiell rådgivning i forbindelse med tilbud om oppkjøp fra Y4. Uansett er skattekontoret av den oppfatning at de avgiftspliktig rådgivningstjenestene er så dominerende ved utførelsen av tjenestene under denne avtalen, at ev. meglingstjenester uansett ikke kan sies å være hovedytelsen ved tjenesteleveransen her.

På denne bakgrunn etterberegner skattekontoret merverdiavgift på denne fakturaen på bakgrunn av at den anses avgiftspliktig etter mval. § 13, jf. mval. § 18-1 (1) bokstav b)."

4.3 Klagers anførsler Klager har noen generelle anførsler knyttet til mandat etter verdipapirhandelloven § 6-16:

"Når en finansiell rådgiver engasjeres i forbindelse med et frivillig eller pliktig tilbud, er to oppdragsformer aktuelle:

1. Forhandlings-/formidlingsmandat. Finansiell rådgiver engasjeres med hovedformål om å formidle et høyest mulig bud på aksjene. Oppdragstypen kjennetegnes ved at mandatavtalen gir finansiell rådgiver et forhandlingsmandat med en insentivstruktur knyttet til forhandlingsresultatet som kan gi et høyt vederlag ved forhandlingssuksess.

2. Verdsettelse/"fairness opinion". Finansiell rådgiver engasjeres utelukkende for å avgi en verdsettelserfairness opinion" og har et honorar knyttet til denne innsatsforpliktelsen."

Klager anfører at oppdragsformene skiller seg vesentlig både med hensyn til innhold og honorar. Å avgi en "fairness opinion" (rådgivningstjeneste) er avgiftspliktig. Ved forhandlings-/formidlingsmandatet er hovedformålet å fremforhandle et høyest mulig bud på aksjene. Avgiftsunntaket kommer til anvendelse fordi rådgiver knytter seg direkte til transaksjonen og påvirker begivenhetene for partene i oppkjøpet gjennom forhandlinger med denne og andre interessenter. Tjenesten er i kjernen av unntaket for finansielle tjenester, er unntatt i engelsk rett.

Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Skattekontoret mener hovedytelse var rådgivning og viser til tjenester i mandatavtalen som verdivurdering, rolle som diskusjonspartner, bistand med eventuelle børs- og pressemeldinger, utarbeidelse av fairness opinion, gjennomføring av ulike tiltak for å maksimere aksjonærenes verdier og sikre at styret får relevant feedback fra X4s eiere.

Mandatavtalen er vidt utformet blant annet av hensyn til å sikre oppdragstaker vederlag om transaksjonsformen skulle endres i forhold til det planlagte, samt sikre oppdragsgiver tilgang på tjenester om det er behov for dem.

X4s styre engasjerte klager med hovedformål om å oppnå en høyere pris for aksjonærene. Foruten å finne en kjøper/selger, er vederlaget (for en aksje) noe av det mest sentrale i et formidlings-/meglingsoppdrag."

Klager har også vedlagt bilagene 5 til 7. Forhandlingene fant sted xxx i 10 dager. Prisen ble økt med kr xx. Det vises til foiler, erklæring fra oppdragsansvarlig og avisutklipp fra xxx.

I kommentarene til innstillingen viser klager til mandat i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 6. Det er to typer mandat med ulikt tjenesteinnhold. Dersom budet er "fair" engasjeres den finansielle rådgiveren kun for å tilfredsstille lovens krav om "fairness opinion". Det vedlegges et eksempel. Markedspris for et slikt oppdrag ligger gjerne mellom kr 100 000 og kr 500 000. Slike mandat er avgiftspliktige.

Derimot er ofte kjøpers bud for lavt slik at det er ønskelig å forhandle opp budet eller utøve andre "forsvarsstrategier", for eksempel emittere nye aksjer. Her knytter den finansielle rådgiveren seg direkte til transaksjonen som en regulær megler. Oppdragsgiver etterspør en meglingstjeneste og oppdraget er faktisk noe annet enn å avgi en "fairness opinion".

For X4, X5 og X6 ble klager engasjert som en mellommann for å fremforhandle et økt bud på aksjene. Honoraret var i all hovedsak knyttet opp mot forhandlingsresultatet, en typisk meglingstjeneste.

Klager anfører at skattekontoret har lagt et fullstendig forfeilet faktum til grunn. Klager viser til at "forhandlinger" er en meglingstjeneste, jf. CSC-saken. Klager forhandlet direkte med aksjekjøper og andre potensielle budgivere. Hovedoppgavene var:

• Utarbeidelse av verdsettelse som grunnlag for forhandlinger med aksjekjøper. • Selvstendige forhandlinger med aksjekjøper. • Søk og selvstendig forhandling med konkurrerende aksjekjøpere. • Fremforhandling av et forhøyet og bindende bud fra aksjekjøper. • Kontakt med aksjonærene – selgerne – for å få dem til å akseptere budet.

Klager anfører utvilsomt å ha utført en formidlingstjeneste knyttet til finansielle instrumenter. Tjenestene er i kjernen av unntaket. Klager viser til uttalelse i juridisk teori, Erling Christiansen, Tidsskrift for forretningsjus 1/2009:

"Rådgivning til et målselskap hvor oppdraget først og fremst relaterer seg til avgivelse av en fairness opinion til styret ved oppkjøp eller fusjon, vil som utgangspunkt ikke være omfattet av unntaket. Begrunnelsen vil her være at rådgivningen relaterer seg til en type tjeneste som ikke innehar et meglingselement. Noe annet vil være tilfellet dersom oppdraget er mer sammensatt, for eksempel knyttet til forsvarsstrategier for målselskapet i situasjoner hvor det også skal søkes oppnådd høyere pris i tilbudet, eller det å finne alternative tilbydere. Begrunnelsen for at unntaket her kommer til anvendelse vil være at rådgiveren knytter seg mer direkte mot transaksjonen og det å påvirke begivenhetene for partene i oppkjøpet."

Klager viser også til engelsk rett, hvor tjenesten anses som en finansiell tjeneste.

4.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i mandatavtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

I erklæringen fra 6. desember 2012 fremheves særlig forhandlingsresultatet dvs. prisen på aksjene. Selskapet utarbeidet underlagsmaterialer for forhandlingene og hadde kontakt med styreleder og CEO. Selskapet sonderte og sjekket ut aksjonærenes syn på budprisen, og flere potensielle kjøpere ble kontaktet.

Selv om det ble utførte mange oppgaver, anser skattekontoret at det er omsatt en tjeneste. På bakgrunn av avtalen og øvrige opplysninger, herunder godtgjørelsen, synes det kunstig å dele opp oppdraget i separate omsetninger. Dette synes også å være i tråd med selskapets oppfatning.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

I tilknytning til den generelle anførselen om verdipapirhandelloven § 6-16, er skattekontoret av den oppfatning at bestemmelsen i seg selv ikke gir noen løsning på avgiftsspørsmålet. Som Høyesterett har trukket opp som vurderingstema – det er ikke målet for prosjektet som sådan som skal vurderes, det er oppdragsgivers hovedsiktemål for den enkelte tjenesteyter. Skattekontoret mener at klager legger for stor vekt på transaksjonen i seg selv uten å vurdere de konkrete oppgavene/tjenestene.

Klager anfører at skattekontoret legger et forfeilet faktum til grunn.

Skattekontoret presiserer at det er forskjell mellom de faktiske forhold og de avgiftsmessige vurderingene om klagers tjeneste. Vi anser at klager har et sammenfallende syn med hva ABG Sundal Collier anførte for Høyesterett, men hvor mellommannsrollen ble vesentlig "nedtonet" i forbindelse med fusjonen. Det er viktig å presisere at de faktiske oppgavene som Høyesterett vurderte besto i verdivurderinger, kontakt med administrasjon/styrer, kontakt med potensielle fusjonsparter, kontakt med utvalgte aksjonærer, fremforhandlet et økt bytteforhold m.m.

Sakens faktum anses bredt omtalt i innstillingen, og skattekontoret kan ikke se hvilke faktiske opplysninger som er utelatt eller feilaktig fremstilt. Vi oppfatter at bransjen benytter begreper som finansiell rådgiver eller megler. Begrepene i seg selv er ikke avgjørende for den avgiftsmessige vurderingen, det er sakens faktiske opplysninger som danner grunnlaget for vurderingen.

Skattekontoret antar at den henviste juridiske teorien ble avgitt i forkant av Høyesterettsdommen. Bransjens daværende syn ble fremført overfor Høyesterett, hvor tjenestens tilknytning til transaksjonen og påvirkningen for partene ble fremhevet som meglingstjeneste. Som vist til ovenfor ga ikke Høyesterett anvisning på at unntaket for meglingstjeneste var oppfylt grunnet tjenestens tilknytning til gjennomføringen av transaksjonen. Blant annet la Høyesterett vekt på hva oppdragsgiver etterspurte av tjenestetilbyder. Om utenlandsk rett viser vi til punkt 1.4 ovenfor.

I motsetning til de ovennevnte oppdragene, har klager fått et oppdrag fra et selskap som forventes å bli kjøpt opp. Etter verdipapirhandelloven plikter styret å avgi en uttalelse om budet. Hjelp til denne oppgaven synes lite forenelig med en mellommannsrolle. Klager hadde også en rolle med å sikre aksjonærenes verdier. Kontakt og forhandlinger med kjøper, herunder kontakt med andre potensielle kjøpere, har mer likhetstrekk med en mellommannsrolle. Men skattekontoret anser det er forskjell ved å sondere og arbeide for en høyere pris som grunnlag for en beslutning enn ved å delta i forhandlingene der aksjene blir avtalt solgt. Et av kjennetegnene ved mellommannsrollen er å knytte sammen flere parter. Det er ikke nødvendig å ha et direkte forhold til partene – her aksjekjøperne og aksjeselgerne. Skattekontoret betviler ikke at det var klagers arbeid som medførte et forhøyet vederlag. Men når X4 er oppdragsgiver som blant annet etterspør bistand til uttalelse og forhandlinger som gjelder grunnlaget for beslutningen for transaksjonen, anser skattekontoret at mellommannsrollen er mer tilbaketrukket enn de oppdragene som Høyesterett vurderte som megling.

Skattekontoret anser at tjenesten ikke kan anses å oppfylle vilkåret for en finansiell tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand. Som det er vist til ovenfor, legger vi til grunn at X4s ledelse og styre i hovedsak etterspurte bistand knyttet til en eventuell oppkjøpsprosess. I tillegg hadde klager en betydelig rolle ved å sikre aksjeeierne en god pris. Vi mener at klagers rolle i hovedsak kjennetegnes ved å være en rådgiver og støtte for oppdragsgiver for å finne frem til en anbefalt pris. Klager hadde kontakt med kjøper og flere av aksjeeierne for å sondere hvilken pris som kunne aksepteres. I den forbindelse vil klagers kompetanse om verdivurderinger og markedsinnsikt være av stor betydning. Uansett styrets vurdering om pris, var det opp til kjøper og selgerne å gjennomføre transaksjonen. Det er disse sistnevnte funksjonene/oppgavene som oppdragsgiver sannsynligvis etterspurte, og det var som prisfastsetter og kvalitetssikrer at klagers styrke kan sies å ligge.

5. X5 – faktura 302, rapport 6.2.4.8, klage 4.2.3

5.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

”Klager ble våren xxxx kontaktet av diverse uavhengige aksjonærer i forbindelse med rykter om at en større aktør kjøpte aksjer i markedet for xx kr pr. aksje og var i ferd med å sikre seg en større eierpost.

Klager ble engasjert av styret i X5 for å ivareta aksjonærenes interesser. Klager inngikk et mandat med styret datert 20. juni xxxx. Styret og klager var opptatt av at alle aksjonærene skulle bli behandlet likt og at det burde fremsettes tilbud til samtlige aksjonærer.

Y5 hadde allerede betydelig eierandel i X5. Klagers jobb bestod derfor først og fremst i å forhandle med Y5 for å få fremsatt et høyere bud på aksjene.

Det lyktes klager å fremforhandle et bud på kr xx pr. aksje. Basert på dette mottok klager et suksesshonorar. Honoraret forutsatte at det ble fremsatt et tilbud på alle aksjene i selskapet på minimum kr xx pr. aksje.

Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling av aksjer, er faktura 302 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e.”

Mandatavtalen av 20. juni xxxx punkt 1 forklarer bakgrunnen for klagers finansielle rådgivning i forbindelse med mulige tilbud på følgende måte:

"Y5 har muntlig informert styret i X5 om at det har fremsatt muntlig tilbud overfor alle aksjonærer i X5 om salg av aksjene i Selskapet til en pris på NOK xx pr. aksje. Basert på mottatte aksepter skal Y5 pr. dato ha kommet opp i en eierandel i størrelsesorden 46%.

I henhold til vedtektenes § 8 plikter den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn 40% av stemmene i Selskapet å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i Selskapet slik som nærmere beskrevet i reglene i Verdipapirhandellovens kapittel 4 som gis anvendelse så langt de passer.

I henhold til Verdipapirhandellovens kapittel 4 er det stilt nærmere formkrav til innhold etc. for fremsettelse av tilbud, jfr. bl.a. § 4-13. I henhold til samme lov er det videre bl.a. stilt krav om at styret skal avgi en uttalelse om tilbudet; jfr. § 4-16.

Styret i X5 er i den foreliggende situasjon opptatt av å ivareta alle aksjonærenes interesser, herunder aksjelovens likebehandlingsprinsipp, og ønsker i denne sammenheng å engasjere klager som finansiell rådgiver."

Om mandatets omfang fremgår det i punkt 2:

"Oppdraget omfatter følgende hovedpunkter:

(i) diskusjonspartner for styret i den foreliggende tilbudssituasjonen på Selskapets utestående aksjer (ii) avgi en anbefaling overfor Selskapets styre som skal kunne benyttes som dokumentasjon overfor Selskapets aksjonærer i forbindelse med deres vurdering av det fremsatte tilbudet og som skal kunne fungere som et underlag for styrets uttalelse om tilbudet (jfr. Vphl. § 4-16) (iii) eventuelle tiltak for å bedre budet og sikre en verdimaksimerende prosess for aksjonærene

Klagers oppgaver omfatter ikke rådgivning av skattemessig, juridisk, teknisk eller regnskapsmessig art."

5.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Som det fremgår av mandatavtalen har selskapet i all hovedsak levert tjenester knyttet til finansiell rådgivning som; diskusjonspartner for styret i den foreliggende tilbudssituasjonen på selskapets utestående aksjer, avgi en anbefaling overfor selskapets styre som skal kunne benyttes som dokumentasjon overfor selskapets aksjonærer jf. vphl. § 4-16 og foreta eventuelle tiltak for å bedre budet og sikre en verdimaksimerende prosess for aksjonærene. Skattekontoret legger avtalens ordlyd til grunn og ikke selskapets framstilling i tilsvaret vedrørende faktum. Med den følge at skattekontoret ikke kan se at selskapet har forestått noen megling av aksjer, men bistått oppdragsgiver med diverse finansiell rådgivning i forbindelse med tilbud om oppkjøp fra Y5. Uansett er skattekontoret av den oppfatning at de avgiftspliktig rådgivningstjenestene er så dominerende ved utførelsen av tjenestene under denne avtalen, at ev. meglingstjenester uansett ikke kan sies å være hovedytelsen ved tjenesteleveransen her.

På denne bakgrunn etterberegner skattekontoret merverdiavgift på denne fakturaen (302) på bakgrunn av at den anses avgiftspliktig etter mval. § 13, jf. mval. § 18-1 (1) bokstav b)."

5.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Uavhengig av skattekontorets anførsel fremgår det uansett av honorarklausulen at klager kun ble honorert for forhandlingsbistanden i punkt iii):

"Klagers honorar vil være knyttet til eventuell fremsettelse av et for aksjonærene gunstigere tilbud og klager skal således ikke motta noe særskilt honorer for (i) og (ii)" (vår understrekning).

Honoraret etter punkt iii) var knyttet til resultatet av klagers forhandlingsbistand:

"Dersom det fremsettes et tilbud på minimum NOK xx pr. aksje skal klager være berettiget til et honorar tilsvarende 6 % av økt implisitt verdi for Selskapets egenkapital (i forhold til tilbudspris på NOK xx).

Formel for beregning av honorar: (tilbudt pris – xx) * 800 aksjer * 6 %".

Klager lyktes i å fremforhandle et bud på kroner xx pr. aksje, og mottok dermed suksesshonoraret.

Klager går ut fra at skattekontoret ved en inkurie må ha oversett det ovennevnte. Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling av aksjer, er faktura 302 klart omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter i mval. § 3-6 første ledd bokstav e."

Klager har kommentarer til innstillingen. Siden de er felles for tre av oppdragene, vises det til omtalen i punkt 4.3 ovenfor.

5.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i mandatavtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Av mandatet og forklaringen fremgår det at klager både skulle være diskusjonspartner, gi en anbefaling og yte forhandlingsbistand. Klager fikk kun betalt hvis klager fikk økt tilbudet.

Selv om det ble utført flere oppgaver, anser skattekontoret at det er omsatt en tjeneste. På bakgrunn av avtalen og øvrige opplysninger, herunder godtgjørelsen, synes det kunstig å dele opp oppdraget i separate omsetninger. Dette synes også å være i tråd med selskapets oppfatning.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

Klager anfører at skattekontoret legger et forfeilet faktum til grunn.

Skattekontoret presiserer at det er forskjell mellom de faktiske forhold og de avgiftsmessige vurderingene av klagers tjeneste. Vi anser at klager har et sammenfallende syn med hva ABG Sundal Collier anførte for Høyesterett, men hvor mellommannsrollen ble vesentlig "nedtonet" i forbindelse med fusjonen. Det er viktig å presisere at de faktiske oppgavene som Høyesterett vurderte besto i verdivurderinger, kontakt med administrasjon/styrer, kontakt med potensielle fusjonsparter, kontakt med utvalgte aksjonærer, fremforhandlet et økt bytteforhold m.m.

Klager har fått et oppdrag fra et selskap hvor alle aksjonærene har mottatt tilbud om salg av aksjene i selskapet til en bestemt pris. Etter verdipapirhandelloven plikter styret å avgi en uttalelse om budet. Hjelp til denne oppgaven synes lite forenelig med en mellommannsrolle. Klager hadde også en rolle med å sikre aksjonærenes verdier. Kontakt og forhandlinger med kjøper har mer likhetstrekk med en mellommannsrolle. Men skattekontoret anser det er forskjell ved å arbeide for en høyere pris som grunnlag for en beslutning enn ved å delta i forhandlingene der aksjene blir avtalt solgt. Et av kjennetegnene ved mellommannsrollen er å knytte sammen flere parter. Det er ikke nødvendig å ha et direkte forhold til partene – her aksjekjøperne og aksjeselgerne.

Det som særlig skiller dette oppdraget fra oppdraget i punkt 4 ovenfor, er at klager kun blir honorert hvis tilbudet økes. Skattekontoret kan ikke se at honorarstrukturen tilsier en annen vurdering. Når det er selskapet som er oppdragsgiver og som blant annet etterspør bistand til uttalelse og forhandlinger som gjelder grunnlaget for beslutningen for transaksjonen, blir det ansett at mellommannsrollen er mer tilbaketrukket enn de oppdragene som Høyesterett vurderte som megling.

Skattekontoret anser at tjenesten ikke kan anses å oppfylle vilkåret for en finansiell tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand. Som det er vist til ovenfor, legger vi til grunn at selskapets ledelse og styre i hovedsak etterspurte bistand knyttet til en eventuell oppkjøpsprosess. I tillegg hadde klager en betydelig rolle ved å sikre aksjeeierne en god pris. Honorarstrukturen er med på å synliggjøre sistnevnte, men samtidig vil en beregning av honorar ikke være bestemmende for den avgiftsmessige klassifiseringen. Like tjenester skal vurderes likt, avgiftsvurderingen må derfor foretas på et objektivt grunnlag uten at vederlaget i seg selv er avgjørende. Vi mener at klagers rolle i hovedsak kjennetegnes ved å være en rådgiver og støtte for oppdragsgiver for å finne frem til en anbefalt pris. I den forbindelse vil klagers kompetanse om verdivurderinger og markedsinnsikt være av stor betydning. Uansett styrets vurdering om pris, var det opp til kjøper og selgerne å gjennomføre transaksjonen. Det er disse sistnevnte funksjonene/oppgavene som oppdragsgiver sannsynligvis etterspurte, og det var som prisfastsetter og kvalitetssikrer at klagers styrke kan sies å ligge.

6. X6 – faktura 490, rapport 6.2.4.23, klage 4.2.4

6.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 3. mars 2012 fra selskapet, hvor bakgrunn, prosessen, transaksjonsresultatet og faktura ble omtalt:

”Klager ble engasjert av X6 i forbindelse med varslet bud fra Y6.

I aksjekjøpsprosessen forhandlet klager med flere motparter og søkte etter alternative kjøpere med sikte på et konkurrerende bud. Klager kontaktet og forhandlet blant annet med A1, A2, A3, A4, A5, A6. Klager forhandlet alene, men også sammen med X6s styre og juridisk rådgiver B.

Prosessen endte ut i forhandlinger med Y6 om kjøp av aksjene i X6. I forbindelse med oppkjøpet utarbeidet klager "fairness opinion" som en del av transaksjonsgrunnlaget. Klager forhandlet også med Y6 om transaksjonsbetingelsene og utarbeidet kombinert tilbudsdokument og prospekt rettet mot aksjonærene i X6.

Y6 kjøpte aksjene i X6 på ca. 10 % høyere pris enn det opprinnelige budet samt med et kontantvederlag som ble introdusert i tillegg til oppgjør i Y6-aksjer.

Faktura 490. Med bakgrunn i mandatets hovedytelse er tjenestene omfattet av formidlingsunntaket i mval. § 3-6 første ledd bokstav e (tidligere § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e). Det er derfor ikke oppkrevd merverdiavgift av honoraret.”

X6 ble i fakturanummer 490 av 29. juni xxxx fakturert et honorar på kr 15 463 362. Av fakturateksten fremgår det følgende:

”Faktura vedr. Defence-mandat iht. vurdering foretatt av styrets viseformann, C.”

Mandatavtalen (Letter Agreement) av 7. februar xxxx punkt 1 forklarer bakgrunnen for oppdraget:

"This letter agreement confirms the basis upon which klager is pleased to act as exclusive Strategic Mergers and Acquisition Adviser for X6 in connection with the company’s strategic planning (the “Engagement”). The Company is currently in the process to re-domicile to xxx through the establishment of Z6. This Engagement shall also cover any new company established for this purpose.

On Friday xxx klager and the Board of the Company received information that Y6 has initiated a process towards a takeover/merger regarding X6. The offer price indicated by Y6 is a valuation equivalent to NOK xx per X6 share with settlement in Y6 shares. X6 and klager initiated their work immediately following the receipt of information regarding the Y6 offer."

Mandatavtalens punkt 2 regulerer de faktiske oppgavene/tjenestene:

"2.1 The services to be provided by klager at the direction of the Company may consist of:

(a) Advice the Company’s senior management and Board of Directors regarding the handling and solicitation of bids for the Company;

(b) prepare a financial valuation of the Company and consider the appropriateness of various strategies and financial alternatives;

(c) assist the Company in organizing a defense team of executive, financial, legal and other key personnel who would respond to any unsolicited offer for the Company;

(d) cooperate and exchange shareholder information with the Company’s Chief Financial Officer, analyze the composition of the Company’s shareholder base and monitor any significant changes in such base and, to the extent allowed by the securities Act and klagers corporate policies, regularly inform the Company on relevant trades in its stock; and

(e) evaluate any proposal the Company may receive to sell or merge the Company or any of its businesses, or to enter into any other form of business combination.

(f) Based on an evaluation of the take-over legislation in Norway make specific recommendations and proposed actions relevant to proposals received under (e) above.

2.2 Except as expressly set out above, klager will under the terms and conditions of this letter agreement not provide any financial or strategic advice, nor will it provide, obtain or review on your behalf, any tax, legal, regulatory, accounting or industry-related advice.

2.3 Klagers only role and responsibility in relation to due diligence is to assist the Company in co-ordinating the work of the Company’s other advisers to the extent that klager has actual knowledge of such work."

Mandatavtalens punkt 4.1 regulerer betalingen: "The Company agrees to pay klager fees to be split as follows:

(a) Fixed Fee: Klager shall receive a Fixed Fee of NOK 3 million for advisory services and fairness opinions under the current situation. The Fixed Fee shall be payable within 3 banking days of execution by the Company, of this letter. The Fixed Fee shall be deducted from the Transaction Fee in the event of a transaction in any of the scenarios below.

(b) Variable Fee, three possible scenarios:

1. Merger with Y6 on the proposed merger ratio to be compensated with a Transaction Fee equal to 0.30% flat of the equity value of all X6 shares outstanding based on the first announced offer terms.

2. A Merger with Y6 on terms which are above the first announced offer terms to be compensated as follows:

i. Transaction Fee equal to 0.30% flat of the equity value of all A6 shares outstanding based on the first announced offer terms, with the addition of;

ii. a Success Fee based on an escalating percentage rate (the “Success Fee Rate”). The Success Fee Rate shall increase by 0.02% for each NOK 1.00 increase in the offer price from the initial NOK xx per share offered by Y6. As an example, if the final offer price is NOK xx per share, the Success Fee Rate shall be 0.24% (in addition to the Transaction Fee). The Success Fee Rate shall be multiplied with the equity value of all X6 shares outstanding based on the final offer price in order to calculate the Success Fee.

3. A merger or takeover by another entity than Y6:

i. Transaction Fee equal to 0.30% flat of the equity value of all X6 shares outstanding based on the first announced offer terms, with the addition of;

ii. a Success Fee based on an escalating percentage rate (the “Success Fee Rate”). The Success Fee Rate shall increase by 0.03% for each NOK 1.00 increase in the offer price from the initial NOK xx per share offered by Y6. As an example, if the final offer price is NOK xx per share, the Success Fee Rate shall be 0.36% (in addition to the Transaction Fee). The Success Fee Rate shall be multiplied with the equity value of all X6 shares outstanding based on the final offer price in order to calculate the Success Fee.

The Transaction Fee and, if applicable, the Success Fee shall be paid from X6 to klager immediately after the earlier of (1), a bidder announcing a mandatory offer for all shares outstanding in X6 (apart from Z6 under establishment on xxxx), and (2), a bidder successfully securing control over X6 (more than 50% of the outstanding shares in X6 or Z6).

All fees and commissions shall be due and payable irrespective of whether any one or more of the tasks set forth in clause 1 have been carried out. All fees and commissions described in this clause are based on consummated transactions and/or transaction value and are not contingent of an evaluation of the Managers workload."

6.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Skattekontoret viser til de avtalte tjenestene som selskapet skal yte til X6 i punkt 2.1, sitert ovenfor. Tjenestene som beskrives i disse 6 bokstavpunktene er alle av rådgivnings karakter. Skattekontoret kan ikke se at det er samsvar i selskapets egen beskrivelse av tjenestene tilsvaret av 7. mars 2012 og den foreliggende avtalen. Skattekontoret legger til grunn de avtalte forhold i mandatavtalen.

De avtalte tjenestene er knyttet til strategiske fusjons- og oppkjøpsrådgivere for X6. Selskapet er i avtalen forpliktet til å; (a) Rådgi selskapets ledelse og styret om håndtering og oppfølging av ev. bud på selskapet, (b) foreta en verdsettelse av selskapet og vurdere hensiktsmessigheten av ulike strategier og finansielle alternativer, (c) bistå selskapet i å organisere et forsvarsteam bestående av sentrale folk innenfor ledelsen i selskapet, finansrådgivere og juridisk kompetanse, som kan respondere på ev. uønskede tilbud på selskapet, (d) samarbeide og utveksle aksjonærinformasjon med selskapets CFO, analysere sammensetningen av selskapets aksjonærbase og overvåke eventuelle vesentlige endringer i denne basen, samt regelmessig informere selskapet om relevante handler i selskapet, (e) evaluere ethvert forslag Selskapet eventuelt vil få for å selge eller fusjonere selskapet eller noen av dets virksomheter. (f) basert på den foreliggende lovgivning i Norge knyttet til oppkjøp/fusjon, foreta konkrete anbefalinger om forsvarsstrategier og konkrete handlingsstrategier knyttet til tilbud/forslag i e).

Skattekontoret utelukker ikke at det kan ligge et meglerelement i denne avtalen, men at avtalens brede avgiftspliktige tjenestespekter uansett må sees som den dominerende hovedytelse ved tjenesten, jf. mval. § 13.

På denne bakgrunn etterberegner skattekontoret merverdiavgift på denne fakturaen i henhold til mval. § 18-1 (1) bokstav b)."

6.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Klager ble engasjert av X6 med hovedformål å fremforhandle budpremie i forbindelse med varslet bud fra Y6. I aksjekjøpsprosessen forhandlet klager med flere motparter og søkte etter alternative kjøpere med sikte på konkurrerende bud. Klager kontaktet og forhandlet blant annet med A1, A2, A3, A4, A5, A6. Som underlagsmateriale i forhandlingsprosessen ble det utarbeidet verdivurdering av selskapet.

Prosessen endte ut i forhandlinger med Y6 om kjøp av aksjene i X6. Klager forhandlet også med Y6 om transaksjonsbetingelsene og bisto med lovpålagte dokumenter som kombinert tilbudsdokument og prospekt for å få aksept hos aksjonærene i X6.

Klager fremforhandlet også forhåndsaksepter blant aksjonærene i X6. Se eksempel.

Y6 kjøpte aksjene i X6 til cirka 10 % høyere pris enn det opprinnelige budet samt med et kontantvederlag som ble introdusert i tillegg til oppgjør i Y6-aksjer. Det var klager fikk betalt for. Honoraret til klager var knyttet opp til forhandlingsresultatet, der "fixed fee" ble fradragsført suksesshonoraret:"

Klager viser til mandatavtalens bestemmelser om betaling. Klager har også vedlagt bilagene 8 til 10. Der vises det til erklæring fra oppdragsansvarlig, utkast til tilbudsprospekt og mottatt forhåndsaksept.

Klager anfører med bakgrunn i mandatets hovedytelse at tjenestene (med faktura 490) er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

Klager har kommentarer til innstillingen. Siden de er felles for tre av oppdragene, vises det til omtalen i punkt 4.3 ovenfor.

6.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i mandatavtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

I erklæringen fra 5. desember 2012 fremheves særlig forhandlingsresultatet dvs. "budpremie". Klager utarbeidet verdivurdering og diverse andre dokumenter for forhandlingene. Klager søkte etter alternative kjøpere. Klager hadde kontakt med styret og kjøper. Selskapet fremforhandlet også forhåndsaksepter blant aksjonærene.

Uansett resultat skulle klager motta kr 3 millioner (Fixed Fee). Beløpet skulle komme til fradrag i suksesshonoraret ved gjennomført transaksjon.

I vedtaket ble det ikke drøftet om det ble ytt en eller flere tjenester.

Det vises til sak 3 ovenfor som gjelder et lignende tilfelle. Ved å avgjøre om det er omsatt flere tjenester, anser skattekontoret at det er en forskjell ved å ha oppgaver som inngår i et oppdrag og som honoreres på bakgrunn av utfallet av transaksjonen i motsetning til at oppdragstaker har et ubetinget krav på vederlag for definerte oppgaver. At oppgavene er selvstendig priset er i seg selv ikke avgjørende. Men det taler sterkt for en selvstendig omsetning når tjenesteyter har krav på vederlag for utførte oppgaver uavhengig av de andre oppgavene.

En forskjell mellom avtalen i sak 3 og herværende oppdrag, er at det i sistnevnte ikke er like klart hva det betales for i "Fixed Fee". Det kan dermed anføres at oppgavene i det andre oppdraget hadde klarere grenser i forhold til hverandre enn herværende oppdrag. Skattekontoret er dermed mer i tvil om det her er ytt flere selvstendige tjenester. Men vi mener at avtalens utforming tilsier at det ble omsatt flere særskilte tjenester. Særlig verdivurderingen anses som en selvstendig leveranse. Klager ga råd under hele oppdraget. Det kan dermed være kunstig å dele opp rådgivningsoppgavene i forskjellige leveranser. På den andre siden kan rådgivning inntil et fastsatt beløp tale for en egen omsatt rådgivningstjeneste.

Uansett om det er ytt en eller flere tjenester, anser skattekontoret at det ikke er ytt meglingstjenester, som vurderes nedenfor. Dermed vil etterberegningen stå seg uavhengig av utfallet av om det er omsatt en eller flere tjenester.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

Klager anfører at skattekontoret legger et forfeilet faktum til grunn.

Klager har fått et oppdrag fra et selskap som ønskes kjøpt opp av et annet selskap. Aksjonærene har fått tilbud om en bestemt pris for aksjene, eventuelt at selskapene fusjoneres. Etter verdipapirhandelloven plikter styret å avgi en uttalelse om budet. Hjelp til denne oppgaven synes lite forenelig med en mellommannsrolle. Klager skulle også hjelpe selskapet ved tilbud fra andre. Kontakt og forhandlinger med kjøper har mer likhetstrekk med en mellommannsrolle. Men skattekontoret anser det er forskjell ved å arbeide for en høyere pris som grunnlag for en beslutning enn ved å delta i forhandlingene der aksjene blir avtalt solgt. Et av kjennetegnene ved mellommannsrollen er å knytte sammen flere parter. Det er ikke nødvendig å ha et direkte forhold til partene – her aksjekjøperne og aksjeselgerne.

Når selskapet er oppdragsgiver som blant annet etterspør bistand til uttalelse og forhandlinger som gjelder grunnlaget for beslutningen for transaksjonen, anser skattekontoret at mellommannsrollen er mer tilbaketrukket enn de oppdragene som Høyesterett vurderte som megling.

Skattekontoret anser at tjenesten ikke kan anses å oppfylle vilkåret for en finansiell tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand. Som det er vist til ovenfor, legger vi til grunn at selskapets styre i hovedsak etterspurte bistand knyttet til en eventuell oppkjøpsprosess. I tillegg hadde klager en betydelig rolle ved å sikre aksjeeierne en god pris. Vi mener at klagers rolle i hovedsak kjennetegnes ved å være en rådgiver og støtte for oppdragsgiver for å finne frem til en anbefalt pris. I den forbindelse vil klagers kompetanse om verdivurderinger og markedsinnsikt være av stor betydning. Uansett styrets vurdering om pris, var det opp til kjøper og selgerne å gjennomføre transaksjonen. Det er disse sistnevnte funksjonene/oppgavene som oppdragsgiver sannsynligvis etterspurte, og det var som prisfastsetter og kvalitetssikrer at klagers styrke kan sies å ligge.

7.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

"X7 ønsket å gjennomføre en aksjekapitalutvidelse i forbindelse med forestående oppkjøp. Klager ble av den grunn engasjert som finansiell rådgiver for å tilrettelegge emisjon på MNOK xx.

Klager gjennomførte "roadshow" og holdt rettet emisjonspresentasjon. Som underlagsmateriale for forhandlinger ble det utarbeidet verdivurdering, og sammen med X7 forhandlet klgaer med mulige tegnere. Det oppstod betydelige diskusjoner rundt prisen av X7. Det ble derfor besluttet at klager skulle kontakte og forhandle med flere investorer (6 stk)—herunder B1, B2, B3, B4, B5, B6, B7, B8 med flere.

Det ble avholdt investormøter med alle ovenstående investorer uten at man kom til enighet om transaksjonsbetingelsene.

Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling av aksjer, er faktura X106 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e."

I brev av 23. januar xxxx skriver klager følgende om de tjenester som ble ytet til X7:

”Klager var engasjert som tilrettelegger av X7 i forbindelse med gjennomføring av mulige finansielle transaksjoner. Målsetningen med oppdraget var således å legge de nødvendige forutsetninger til grunn for gjennomføring av transaksjone(r) gjennom kjøp av aksjer og målsetning om børsnotering. I denne forbindelse ble det også ytt noen tilknyttede tjenester som ble ytt som et ledd i tilretteleggingen for transaksjonen.

Fakturaen er knyttet til et “retainerfee” som skulle komme til fradrag ved gjennomføring av transaksjon.”

Mandatavtalen av 12. desember xxxx forklarer bakgrunnen og utgangspunktet for oppdraget:

”Vi viser til diverse samtaler og ønsker med dette å gi tilbud på generelle finansielle rådgivningstjenester og tilrettelegging i forbindelse med den samlede prosess og de transaksjoner som er omtalt i dette tilbudsbrev, og som er planlagt gjennomført xxxx. Vi vil foreslå følgende rammer og vilkår for klagers engasjement i forbindelse med nevnte finansiell rådgivning og tilrettelegging:

Selskapet X7, hvor A er største eier, har høsten xxxx ervervet 100 prosent av selskapet Y7. Eierskapet er etablert gjennom kjøp av Z7 sin eierandel stor 98,93 prosent, i en transaksjon hvor klager var rådgiver for Z7, samt gjennom tvangsinnløsning av de øvrige aksjonærene.

Y7 hovedvirksomhet, produksjon av xxx, skjer i det heleide datterselskapet og underkonsernet Q7. Etterfølgende sitt kjøp av Y7 har A umiddelbare og omfattende planer om videreutvikling og restrukturering av både Y7 / Q7 og den norske xxx industrien, muligens også med tillegg av øvrig xxx industri."

Om transaksjonsstruktur fremgår det av mandatavtalen: "I januar xxxx er det planlagt å fusjonere X7 og Y7, med førstnevnte som overtagende part, slik at Y7-navnet strykes.

Ved siden av Q7 er R7 største aktør i norsk xxx industri, med 3 produksjonsanlegg i hhv. xxx, xxx og på xxx. R7 opplever betydelige finansielle vanskeligheter, og i skrivende stund har selskapet innledet gjeldsforhandlinger i xxx skifterett. Tidligere i år inngikk A en intensjonsavtale om å fusjonere selskapene Q7 og R7, med Q7 som overtagende selskap. Klager antar at denne avtalen ikke lenger er gjeldende. Dette til tross, A både ønsker og arbeider fortsatt for å bli eier av en kontrollerende andel av R7, eventuelt av en betydelig andel av selskapets aktiva.

En sammenslåing av aktivitetene til Q7 og R7 er planlagt å skulle utgjøre ”fase 1” av det samlede strukturarbeidet som A søker å gjennomføre. En slik strukturering av xxx industrien vil kunne komme til å omfatte også øvrige norske, xxx, xxx og xxx interesser / aktiviteter.

Parallelt med / etterfølgende gjennomføring av fase 1 vurderer A også å arbeide for en strukturering av konsumdelen av norsk xxx industri. I næringen for xxx, xxx, xxx, xxx, xxx og salg av xxx konsumprodukter har to store aktører en samlet markedsandel på ca. xx prosent, forøvrig er næringen svært fragmentert. De største aktørene er C og D. I førstnevnte eier X7 / Y7 allerede ca. xx prosent, mens den resterende andelen er eiet av E. I desember d.å. er det planlagt gjennomført en emisjon i C med et samlet proveny på NOK xx, de nye aksjene tegnes av dagens aksjonærer i medhold av fortrinnsretten. Videre er det planlagt å slå sammen C og E. Iht. A har det i tillegg vært gjennomført samtaler med sentrale aktører – både blant långivere og eiere – tilknyttet C / E og D, med tanke på en sammenslåing også av interessene til C / E og D. Endelig vurderer A å arbeide for en sammenslåing av xxx aktivitetene referert til under fase 1, og nevnte aktiviteter / virksomheter innen xxx industri.

En slik struktureringsprosess av xxx aktiviteter er planlagt å utgjøre ”fase 2” av det samlede strukturarbeidet som A søker å gjennomføre.

X7 er eiet med 100 prosent av selskapet S7. S7 er i dag eiet med 100 prosent av A. A har imidlertid gitt til kjenne at han har inngått en avtale hvoretter en norsk aktør med betydelige interesser og aktiviteter innen xxx, xxx og xxx, både i Norge og internasjonalt, skal bli eier av en tredjedel av S7. Iht. A har det også vært diskutert en sammenslåing med denne aktøren, i første rekke når og dersom fase 1 og fase 2 er gjennomført. En slik mulig sammenslåing er planlagt å utgjøre 'fase 3 av det samlede strukturarbeidet som A søker å gjennomføre.

Børsnotering av et selskap med betydelige xxx interesser og aktiviteter vil også bli vurdert. Det har foreløpig ikke vært diskutert i detalj mellom A og klager hvorvidt gjennomføring av alle 3 fasene er en forutsetning for å søke børsnotering, eller hvorvidt slik notering også skal være en mulighet f.eks. etter gjennomføring av fase 1 og fase 2.

I forbindelse med gjennomføring og implementering av ovennevnte transaksjoner og samlede prosess har A uttrykt behov og ønske for finansiell rådgivning og bistand. Ettersom den samlede transaksjonsstruktur som diskutert over (diskusjonen/ oversikten er heller ikke nødvendigvis uttømmende) er både sammensatt og svært omfattende, refereres de prosesser og transaksjoner som er diskutert under dette punkt heretter under samlebetegnelsene ”Prosjektet”, ”Transaksjonen” og / eller ”Oppdraget”. Med ”Selskapet” skal i denne sammenheng menes X7 / Y7 med datterselskaper."

Om klagers rolle som rådgiver og mandatets omfang fremgår det av mandatavtalen:

"Klager skal gi den støtte til prosjektet som vanligvis gis av en finansiell rådgiver og skal i samarbeide med X7 / A og eksterne ressurser etter avtale med X7 / A utvikle alt nødvendig grunnlagsmateriell vedrørende prosjektet. Juridisk og skattemessig rådgivning er ikke omfattet av oppdraget. Materiellet skal benyttes i den interne beslutningsprosessen inkludert selskapets styrende organer der dette er relevant for prosjektet, samt som grunnlag for markedsføring og forhandlinger med tredjemann.”

Arbeidet spesifiseres i 13 punkter.

7.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Skattekontoret legger til grunn selskapets opplysning om at det ikke ble noe av Prosjektet/ Transaksjonen/ Oppdraget, jf. mandatavtalens betegnelse. Dette underbygges av at det på fakturateksten kun fremgår at det er fakturert et engangshonorar på kr 500 000 i forbindelse med finansiell rådgivning.

Skattekontoret er også enig i at dersom det er avtalt en unntatt tjeneste (megling av finansielle instrumenter med mer) og denne ikke blir gjennomført, vil ev. honorar for utført arbeid være å regne som unntatte tjenester, selv om ikke det faktisk blir gjennomført en transaksjon av finansielle instrumenter.

Ut fra mandatavtalen er det avtalt at selskapet skal bistå i 3, muligens 4 faser; 1) Sammenslåing av aktivitetene til Y7 og Q7 (mulig fusjon eller oppkjøp av betydelig andel av aksjene), 2) Sammenslåing av interessene til C/E og D (samtale mellom sentrale aktører – uklart hvordan denne sammenslåingen egentlig skulle gjennomføres), 3) Inngått avtale med en norsk aktør med betydelige interesser og aktiviteter innen xxx, xxx og xxx, skal bli eier av en tredel av S7, det har også vært diskutert om en mulig sammenslåing med denne aktøren, 4)Ut fra mandatavtalen luftes også muligheten av å børsnotere et selskap med betydelige xxx interesser og aktiviteter.

Skattekontoret kan ikke se at det er samsvar mellom den beskrivelse av de ytte tjenester i selskapets tilsvar av 7. mars 2012 og mandatavtalen. Skattekontoret legger til grunn mandatavtalens vide tjenestespekter og siden dette spekteret innebar både mulige avgiftspliktige (fusjonsbidrag med mer) og mulige unntatte tjenester (børsnotering, oppkjøp av aksjer), er det ikke mulig å konkludere med at et avbrudd medfører at honoraret skal relateres til den unntatte delen. Skattekontoret siterer følgende fra mandatavtalen:

"I forbindelse med gjennomføring og implementering av ovennevnte transaksjoner og samlede prosess har A uttrykt behov og ønske for finansiell rådgivning og bistand. Ettersom den samlede transaksjonsstruktur som diskutert over (diskusjonen/ oversikten er heller ikke nødvendigvis uttømmende) er både sammensatt og svært omfattende, refereres de prosesser og transaksjoner som er diskutert under dette punkt heretter under samlebetegnelsene ”Prosjektet”, ”Transaksjonen” og / eller ”Oppdraget”."

Så lenge avtalen ikke gir klart sikte på en unntatt tjeneste faller en tilbake til hovedregelen i merverdiavgiftsloven om avgiftsplikt etter mval. § 13.

Det fakturerte beløpet knyttet til faktura X106 anses på denne bakgrunn som honorar for en avgiftspliktig tjeneste i henhold til mval. § 13 og mval. § 18-1 (1) bokstav b). "

7.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Basert på mandatavtalen av 12. desember xxxx legger skattekontoret til grunn en transaksjonsstruktur med fire aktuelle faser: 1) sammenslåing av aktivitetene til Y7 og Q7, 2) sammenslåing av interessene til C/E og D, 3) inngåelse av avtale og 4) mulig børsnotering.

Oppsummeringen er misvisende (se side 2 og 3 i mandatavtalen). Det er uansett ikke relevant å se nærmere på den først inngåtte avtalen, da den er supplert av den senere inngåtte mandatavtalen av 29. mars xxxx. Sammenslåingsalternativene ble ikke aktualisert, men det ble ytet emisjonsbistand for å gjennomføre fase 1-4, se "teaser" nedenfor."

Klager vedlegger mandatavtale datert 29. mars xxxx. Her fremgår det i avsnitt 2 at den opprinnelige avtalen regulerte samarbeidet på generell basis. Den nye mandatavtalen regulerer partenes rettigheter og forpliktelser ved gjennomføring av den planlagte aksjeutvidelsen. Om honoraret fremgår det:

"Klagers krav til engangshonorar iht. avtalen av 15. desember xxxx bortfaller ved inngåelsen av denne nye avtalen."

Om klagers utførte oppgaver vedrørende emisjonen:

• gjennomførte "roadshow" • holdt rettet emisjonspresentasjon • som underlagsmateriale for forhandlinger ble det utarbeidet verdivurdering • sammen med X7 forhandlet klager med mulige tegnere. • Klager kontaktet og forhandlet med flere investorer (6 stk) —herunder B1, B2, B3, B4, B5, B6, B7, B8 med flere. Det ble avholdt investormøter med alle ovenstående investorer uten at man kom til enighet om transaksjonsbetingelsene.

Klager vedlegger bilagene 12 og 13, som er en "Teaser" og erklæring fra oppdragsansvarlig. Klager anfører at faktura X106 er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

I kommentarene til innstillingen presiserer klager at erklæringen fra oppdragsansvarlig gjelder både mandatavtalen av xxxx og xxxx. Det anføres at klager søkte opp investorer og gjennomførte "roadshow" med møter og presentasjoner for å knytte til seg tegnere i emisjonen. Klager forhandlet selvstendig med flere. Det ble ikke enighet om betingelsene, men det er sikker rett at avbrutt transaksjon som gjelder formidling av aksjer ved emisjon er unntatt avgiftsplikt.

7.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i mandatavtalen fra xxxx, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Klager anfører at mandatavtalen i xxxx supplerer avtalen fra xxxx slik at en kan se bort fra sistnevnte avtale.

Skattekontoret viser først til at faktura X106 ble utstedt 17. mars xxxx, dvs. 12 dager før tidspunktet for avtalen som ble inngått i xxxx. Fakturaen er ikke kreditert, og vi legger den til grunn for de utførte oppgavene. Selv om avtalen i xxxx spesifiserer at klagers rett til engangshonorar bortfaller, er det slik vi ser det ikke gjennomført. Selv om engangshonoratet er fakturert noe senere enn avtalt, kan vi ikke se at avtalen for xxxx har betydning for vår avgiftsvurdering. Vi legger dermed til grunn at klager har omsatt tjenester i henhold til mandatavtalen av xxxx.

Det som først må avklares er om det er ytt en eller flere tjenester i forbindelse med oppdrag i xxxx. En omsatt tjeneste må avgiftsvurderes på selvstendig grunnlag. En tjeneste kan inneholde flere elementer, såkalt sammensatt tjeneste. Da vil det være avgjørende for avgiftsplikten hva som anses som hovedytelsen.

Erklæringen fra 5. desember 2012 gjelder oppgavene ved tilrettelegging for emisjonen. Erklæringen er en samlet beskrivelse av de ytte tjenestene for både mandatavtalen av xxxx og xxxx.

I oppdraget av xxxx er det noe mer uklart hvilke oppgaver som faktisk ble utført. Mandatavtalen spesifiserer mange oppgaver, men vi oppfatter at disse kun er rettsgivende for det gjennomførte arbeidet. Skattekontoret oppfatter at klagers forklaring har fokusert på arbeidet etter den nye mandatavtalen fra xxxx, noe vi mener ikke er særlig relevant for de utførte oppgavene i henhold til den opprinnelige avtalen. Vi legger mer vekt på begivenhetsnære bevis.

I vedtaket er det ikke særlig drøftet om det ble ytt en eller flere tjenester. Skattekontoret oppfatter at klager ikke har redegjort for de faktiske oppgavene utover at oppgavene gjaldt tilrettelegging i forkant av en eventuell transaksjon. Når en ser avtalene fra xxxx og xxxx i sammenheng, er det sannsynlig at de gjennomførte oppgavene i den førstnevnte avtalen ble begrenset til rådgivning og forarbeid, mens sistnevnte ble inngått med hensyn på å gjennomføre en emisjon. Uansett om det ble utført en eller flere tjenester i forbindelse med oppdraget av xxxx, mener skattekontoret det er forsvarlig å gjøre en avgiftsvurdering av oppdraget i xxxx uten å gå nærmere inn på de faktiske oppgavene.

Slik skattekontoret oppfatter oppdraget av xxxx, er planene å fusjonere diverse selskaper, samtidig vurderes sammenslåing og eventuelt børsnotering. Det foreligger ingen konkrete opplysninger om at klager var involvert i oppgaver som kan karakteriseres som megling. Opplysningene tilsier at oppgavene var begrenset til rådgivning og forarbeid. Vi anser at det utførte oppdraget manglet de elementære funksjonene til en mellommann.

Skattekontoret er derfor enig i vurderingen om at omsetningen som ble honorert i fakturaen fra mars xxxx ikke er omfattet av unntaket for finansielle tjenester og at omsetningen er avgiftspliktig. Vedtaket om etterberegning opprettholdes.

8. X8 – faktura X196, rapport 6.2.4.3, klage 4.3.2

8.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet:

”X8 engasjerte klager med formål om emisjon, alternativt at selskapets aksjer skulle selges.

Klager utarbeidet investorpresentasjoner og initierte en salgsprosess mot potensielle interessenter. Som underlagsmateriale for forhandlingene ble det utarbeidet verdivurdering. Klager kom frem til og kontaktet over 25 interessenter. I den forbindelse ble det utarbeidet et "invitation letter" til interessentene.

Det ble deretter gjort en utsiling av de potensielle investorene ut fra hvem som ønsket å delta videre i prosessen. De potensielle investorene utgjorde A1, A2, A3, A4 og A5. Klager presenterte budprosedyrer for partene som ønsket videre deltakelse, med informasjon om at den indikative budfristen utløp 10. september xxxx.

Interessen var ikke tilstrekkelig til at X8 fikk interessante bud å gå videre med.

Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling av aksjer, er faktura X196 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e.”

Avtalen av 21. april xxxx forklarer bakgrunnen og klagers rolle for oppdraget:

"Vi viser til interessante samtaler vedrørende et mulig salg av ”Objektet” eller eventuell kapitalutvidelse eller andelssalg i de selskaper som eier Objektet (”Transaksjonen”). X8 (”Oppdragsgiver”) vil være oppdragsgiver.

Som avtalt gir klager tilbud på finansiell rådgivning i forbindelse med Transaksjonen, samt å fastlegge rammene for klagers engasjement for Oppdragsgiver ved en slik prosess.

Dette brevet bekrefter vilkårene i avtalen mellom klager og Oppdragsgiver. Basert på dette vil klager på eksklusiv basis være finansiell rådgiver og tilrettelegge de beskrevne aktiviteter på ”best efforts basis” i forbindelse med de planlagte verdipapirtransaksjoner.

Et samarbeid av den karakter det her legges opp til forutsetter at begge parter er innforstått med at en arbeider under fortrolig gjensidig åpenhet, og at partene er innstilt på å gi hverandre all relevant informasjon.

Klager forplikter seg til å holde konfidensielt alle opplysninger om oppdragsgivers økonomiske eller andre forhold av ikke-offentlig natur som vi får adgang til gjennom oppdraget. Konfidensialiteten gjelder frem til Oppdragsgiver selv velger å gjøre nevnte forhold offentlig kjent."

Klagers bistand omfatter i følge avtalen:

"Bistand i forbindelse med innledende sonderinger og vurderinger

En restrukturering vil kunne omfatte ulike transaksjonselementer og –kombinasjoner. Disse vil kunne omfatte (kalt salgsprosessen):

- Salg av aksjer/andeler i eierselskap til Objektet. - Salg av Objektet. - Fusjon eller annen form for sammenslåing. - Kapitalutvidelse i eierselskap til Objektet.

Klager vil, i samarbeid med Oppdragsgiver, forberede grunnlaget for innledende samtaler, herunder gjøre foreløpige vurderinger av Objektet og potensielle kjøpere/nye eiere. Klager vil vurdere og gi anbefalinger med hensyn til salgsverdi/bytteforhold/tegningskurs, gjennomføringsprosess, transaksjonsmodeller, etc. Klager vil også bistå Oppdragsgiver i de konkrete samtalene med potensielle kjøpere.”

8.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Skattekontoret kan ikke se at det er samsvar mellom den beskrivelse av de ytte tjenester i selskapets tilsvar av 7. mars 2012 og mandatavtalen av 21. april xxxx. Skattekontoret legger til grunn mandatavtalens vide tjenestespekter og siden dette spekteret innebar både mulige avgiftspliktige (fusjon eller annen form for sammenslåing og salg av selve Objektet) og mulige unntatte tjenester (salg av aksjene og kapitalutvidelse), er det ikke mulig å konkludere med at et avbrudd medfører at honoraret skal relateres til den unntatte delen.

Så lenge avtalen ikke gir klart sikte på en unntatt tjeneste faller en tilbake til hovedregelen i merverdiavgiftsloven om avgiftsplikt etter mval. § 13.

Det fakturerte beløpet knyttet til faktura X196 anses på denne bakgrunn som honorar for en avgiftspliktig tjeneste i henhold til mval. § 13 og mval. § 18-1 (1) bokstav b)."

8.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, viser klager til at skattekontoret har konkludert med at tjenestene ikke kan relateres til en unntatt transaksjon.

I følge avtalen fremgår det at en kontrollert salgsprosess skal gjennomføres, og anfører:

"Klager skal i samarbeid med Oppdragsgiver tilrettelegge en kontrollert salgsprosess" (vår understreking).

Salgsprosessen ble igangsatt og sammenslåingsalternativet ikke aktualisert. Klager utarbeidet investorpresentasjoner og kontaktet potensielle interessenter. Som underlagsmateriale for forhandlingene ble det utarbeidet verdivurdering. Klager kontaktet over 25 interessenter. Det ble foretatt en utsiling med "invitation letter" til interessentene som ønsket å gå videre. De potensielle investorene på dette stadiet var A1, A2, A3, A4 og A5. Med bakgrunn i at skattekontoret har revidert faktum vedlegges eksempler på "invitation letters" til to potensielle investorer, som ytterligere dokumenterer faktum.

Bilag 14 Invitation letter A6 Bilag 15 Invitation letter A3

Den indikative budfristen utløp 10. september xxxx. Interessen var ikke tilstrekkelig til at X8 fikk interessante bud å gå videre med."

Klager anfører at faktura X196 er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

I kommentarene til innstillingen anfører klager at skattekontorets argumentasjon ikke er rettslig fundert. Bakgrunnen for at meglertjenester ved avbrutte transaksjoner er omfattet av unntaket, er at innholdet i meglertjenesten er den samme enten tjenesten resulterer i overdragelse av det finansielle instrumentet eller ikke. Konkurransenøytralitet er også bakgrunnen for dette.

Av Invitation Letter fremgår det at aksjesalg var den sannsynlige transaksjonsformen. Dokumentent inneholdt en standardformulering om transaksjonsmodell. Det sannsynlige var salg av aksjer, men det var en mulighet for annen transaksjonsmodell.

8.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i avtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Selv om det sannsynligvis ble utførte flere oppgaver i dette oppdraget, anser skattekontoret at det er omsatt en tjeneste. På bakgrunn av avtalen og øvrige opplysninger, herunder godtgjørelsen, synes det kunstig å dele opp oppdraget i separate omsetninger. Dette synes også å være i tråd med selskapets oppfatning.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

Slik skattekontoret oppfatter opplysningene opptrer klager som en mellommann. Det som er spørsmålet er om mellommannsrollen gjelder megling av aksjer eller om mellommannsrollen knyttes til virksomhetsoverdragelser mv. Ved sistnevnte vil klager ikke omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

Skattekontoret viser til de fremlagte invitasjonene, hvor det fremgår:

"The transaction model is a share purchase in Y8. The Seller may consider other transaction models.

The Seller's preferred structure will depend on, among other factors, the prospective purchaser's future strategy for Y8 and the prospective purchaser's preferred ownership interest in Y8.

A partner/shareholder's agreement will likely be required between the prospective purchaser and the other shareholders in Y8."

Skattekontoret legger til grunn at avgiftsvurderingen foretas ved leveringstidspunktet. Selv om det ikke ble en transaksjon, oppfatter vi at tjenesten fortsatt kan anses som en finansiell meglertjeneste. Forutsetningen må være at de utførte oppgavene ville inngå i en tjeneste som ble vurdert som megling av aksjer hvis transaksjonen hadde blitt gjennomført.

Skattekontoret har ikke mottatt opplysninger om at forhandlingene kun var knyttet til omsetning av aksjer. Invitasjonene tar først opp muligheten for aksjesalg, men samtidig presiseres det at selger kan velge andre løsninger.

Klager viser til at invitasjonene sannsynliggjør aksjesalg fremfor andre transaksjoner. Men som klager også har fremhevet, slike dokumenter inneholder ofte standardformuleringer som ikke nødvendigvis er sammenfallende med de faktiske oppgavene. Klager viser heller ikke til annet avsnitt i invitasjonen, skattekontoret oppfatter dermed ikke at aksjesalg var så sannsynlig som klager anfører. I avtalen om salgsprosessen er det gjengitt at klager skal arbeide ut fra 4 alternativer, hvor salg av aksjer og kapitalutvidelse utgjør 2 muligheter, mens salg av objekt eller fusjon er 2 andre muligheter.

Når det forhandles og hvor det fortsatt ikke er avklart hvilken løsning som velges, stiller skattekontoret spørsmålet om det skal foretas en vurdering av hva som ville være et mest sannsynlig resultat av forhandlingene eller om hovedregelen om avgiftsplikt etter § 13 skal legges til grunn siden det i dette tilfellet ikke kan utelukkes at oppdraget ville blitt avgiftspliktig.

Skattekontoret legger til grunn at det uansett ikke er sannsynliggjort at prosessen var kommet så langt at aksjesalg var mer sannsynlig enn andre løsninger. Selv om aksjesalg ble fremhevet, fremstår invitasjonen slik at selger ville vurdert transaksjonsform blant annet på bakgrunn av kjøpers strategi. I et slikt tilfelle legger vi til grunn at loven må tolkes slik at hovedregelen om avgiftsplikt kommer til anvendelse. Vedtaket om etterberegning opprettholdes.

9. X9 – faktura 368 og 415, rapport 6.2.4.17-18, klage 4.3.4

9.1 Sakens faktum I vedtaket ble det først vist til tilsvaret av 7. mars 2012 fra selskapet: ”Klager ble engasjert av styret i X9 i forbindelse med salg av aksjene i X9 til Y9. Oppgjør skulle enten skje kontant eller i form av aksjer.

Klager igangsatte salgsprosess og det ble innledet forhandlinger med motparten og deres rådgiver A. Aksjetransaksjonen ble ikke gjennomført ettersom partene ikke kom til enighet på flere viktige forhandlingspunkter.

Med bakgrunn i at mandatets hovedytelse er megling av aksjer, er faktura 368 og 415 omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e.”

I brev av 8. september xxxx skriver klager følgende om hvilke tjenester som ble levert relatert til oppdraget:

”Vedlagt følger mandatavtale datert 4.desember xxxx.

Klager var engasjert som tilrettelegger av X9 i forbindelse med en mulig fusjon med Y9. Formålet var således gjennom at klager gjennom forhandlinger med andre aksjonærer og ved å fremskaffe av aksjeposter skulle bidra til at en fusjon kunne gjennomføres. Som underlagsmateriale ble det søkt å fremskaffe grunnlag for å prise transaksjonen, dvs kursen på de verdipapirer som konkret skulle være betalingen/oppgjør i transaksjonen. Dette innebar en verdivurdering av begge parter ble gjennomført. Det viste seg på et senere tidspunkt (tidlig xxxx) at partene hadde et såpass ulikt syn på prisingen av verdipapirene at man ikke klarte å bli enige om en transaksjon, og prosessen ble senere stoppet uten at en transaksjon ble gjennomført. Fakturert honorar skulle fratrekkes i senere transaksjonshonorar.”

Mandatavtalen av 4. desember xxxx forklarer bakgrunnen for oppdraget:

"X9 ønsker å evaluere, og eventuelt gjennomføre, en mulig eiermessig integrasjon med Y9 (“Prosjektet”). Det er etablert kontakt mellom partene og innledet diskusjoner/forhandlinger relatert til en mulig eiermessig integrasjon mellom selskapene. Eventuell transaksjonsstruktur og modell for gjennomføring er p.t. ikke avklart. Det utredes alternative modeller og endelig valg vil bl.a. avhenge av regnskapsmessige, skattemessige og kommersielle forhold. Endelig modell for overføring av virksomhet kan være i form av fusjon, salg av datterselskaper og/eller eiendeler.

Klager sitt oppdrag er å bistå X9 i forbindelse med gjennomføring av Prosjektet (“Oppdraget”)."

Omfanget av mandatet:

"Klager, skal som finansiell tilrettelegger bistå X9 med gjennomføring av Prosjektet/transaksjonen. Hovedleveransene fra klager vil normalt omfatte følgende elementer:

• Verdivurdering av relevante selskaper som skal inngå i transaksjonen • Evaluering av relativt bytteforhold mellom partene • Bistand i interne diskusjoner omkring verdivurderinger • Bistand i eventuelle forhandlinger med Y9 eller Y9s finansielle rådgiver omkring bytteforhold og transaksjonsstruktur • Gjennomgang og kvalitetssikring av beregningsgrunnlag og notater som oversendes til styret i X9 og/eller selskapene i alliansen • Diskusjonspartner i forhold til forhandlingstaktikk og dialog med Y9 i forkant av integrasjonsforhandlinger samt eventuelle relevante investorer i Y9 dersom behov • Bistand i forbindelse med kommunikasjon av eventuell enighet om å foreslå integrasjon mellom partene, herunder nødvendig rådgivning i.f.m. generalforsamling i Y9. • Bistand i forbindelse med koordinering av due diligence prosess(er), herunder evaluering av verdimessige implikasjoner av eventuelle funn • øvrige relevante og naturlige forhold relatert til evaluering og gjennomføring av prosessen

Klagers rådgivning vil ikke omfatte skattemessige, juridiske, tekniske, aktuarielle eller regnskapsmessige forhold

Dersom det er behov for ekstern juridiske rådgiver så vil X9 i samarbeid med klager utpeke slik rådgiver for å forestå nødvendige juridiske utredninger og avklaringer, samt sikre at verdipapirrettslige og lovmessige forhold blir overholdt i forbindelse med transaksjonen.

Klager skal være eksklusiv rådgiver for X9 i forbindelse med Prosjektet, og X9 kan ikke delegere myndighet under mandatet uten skriftlig samtykke fra klager. X9 skal ha anledning til å innhente en fairness opinion fra annen finansiell rådgiver enn klager knyttet til vurdering av vederlag/bytteforhold, dersom styret i X9 ønsker en slik uavhengig fairness opinion."

Godtgjørelse og kostnadsdekning:

a) "Fast honorar

Fast honorar del 1 på MNOK 3,75. Honoraret skal dekke innledende arbeide i prosessen fram til eventuell offentliggjøring, dog begrenset til senest 15.01.xx. Honoraret forfaller til utbetaling den 31.12.xx uavhengig av offentliggjøring.

b) Styregodkjennelse Suksesshonorar ved offentliggjøring av styrenes godkjennelse av prosessen MNOK 5. Forfaller til betaling ved styrenes eventuelle godkjennelse og offentliggjøring av forslag om integrasjon.

c) Øvrig honorar Dersom offentliggjøring ikke har funnet sted innen 15.1.xx, og prosessen ikke er avsluttet på dette tidspunkt, skal det betales et ytterligere honorar på MNOK 3,75. I dette tilfelle skal dog samlet honorar ved offentliggjøring ikke overstige MNOK 10. Dvs, at dersom offentliggjøring eksempelvis finner sted 15.2.xx så vil honoraret bestå av MNOK 3,75 for del 1 av prosessen, MNOK 3,75 etter denne klausul og MNOK 2,5 i suksesshonorar relatert til offentliggjøring.”

Det ble ikke gjennomført noen transaksjon.

9.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket fremgår følgende:

"Selskapet anfører i tilsvaret av 7. mars 2012 at tjenestene i denne avtalen er knyttet til salg av aksjene i X9 til Y9. I brevet av 8. september xxxx forklarer selskapet at de var engasjert som tilrettelegger av X9 i forbindelse med en mulig fusjon med Y9.

Ved gjennomlesning av mandatavtalen av 4. desember xxxx fremstår det som klart for skattekontoret at selskapet i denne saken var engasjert som en bred tilrettelegger i forbindelse med en mulig fusjon, og ikke mulig aksjesalg som selskapet påstår i tilsvaret av 7. mars 2012. I mandatavtalens punkt ”Mandatets omfang” er det beskrevet hvilket bredt tjenestespekter som selskapet skal levere til oppdragsgiver X9 i fusjonsprosessen.

Det ble ikke noe av fusjonen. Avgjørende blir da hva som var hovedformålet med avtalen av 4. desember xxxx. For skattekontoret fremstår avtalen på mange måter som sammenliknbar med faktum i ABG Sundal/Carnegie saken. I punktet ”Mandatets omfang” er det beskrevet tjenester som i all hovedsak må anses som avgiftspliktige rådgivningstjenester ved fusjon, jf. ABG/Sundal/Carnegie saken. Videre har klager kommet sent inn i prosessen, ved at eventuell fusjonspart er avklart ved avtaleinngåelsen.

Skattekontoret legger på denne bakgrunn til grunn at hovedformålet med avtalen var avgiftspliktig tilrettelegging av en mulig fusjon i henhold til mval. § 13. Skattekontoret etterberegner på denne bakgrunn merverdiavgift på disse to fakturaene i henhold til mval. § 18-1 (1) nr. 1 bokstav b)."

9.3 Klagers anførsler Om det konkrete forholdet, anfører klager følgende:

"Klager ble engasjert av styret i X9 i forbindelse med mulig integrasjon ved en aksjetransaksjon i Y9. Y9 hadde en attraktiv posisjon innen xxx og xxx, mens X9 på sin side hadde en sterk xxxvirksomhet.

Klager gjorde følgende: • innledet forhandlinger med motparten og deres rådgiver A • oppgjør skulle enten skje kontant eller i form av aksjer • forhandlet med motparten vedrørende verdien/prisen på aksjene, samt vedrørende strategisk • og operasjonelt samarbeid som forutsetninger for inngåelse av transaksjon • som et ledd i forhandlingene mellom selger og interessent ble det også avholdt fellesmøter og • presentasjoner for ledelse og rådgivere av de respektive enhetene i de to konsernene

Bilag 18 Erklæring signert B

Aksjetransaksjonen ble ikke gjennomført ettersom partene ikke kom til enighet på flere viktige forhandlingspunkter. Klagers oppdrag for X9 ble således avsluttet.

Etter at klagers oppdrag var avsluttet har vi registret at X9 blant annet etablerte Q9. X9 har styrket seg innenfor xxxsegmentet gjennom Z9s kjøp av R9, som satser på xxx og S9s kjøp av T9. S9 fremsatte et tilbud på kjøp av alle aksjene i T9, til en pris på NOK xx per aksje. Dette ga en totalpris for selskapet på cirka NOK xx."

Klager anfører at mandatets hovedytelse er megling av aksjer. Faktura 368 og 415 er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

I kommentarene til innstillingen anfører klager at prosjektet hadde som mål at aksjonærene skulle bli aksjonærer i Y9, enten ved oppkjøp av aksjer, bytte av aksjer eller fusjon.

Klager forhandlet om transaksjonsbetingelsene. Forhandlingen om prisen på aksjer er etter sin art en mellommansstjeneste. Rettslig sett er det uten betydning om mellommannstjenestene leder til aksjesalg eller aksjebytte. Ut fra nøytralitetssynspunkt bør det også være irrelevant om tjenestene leder til en fusjon. Mellommannstjenester ved fusjon kan være unntatt avgiftsplikt.

9.4 Skattekontorets vurdering av klagen Vi viser til gjennomgang av det rettslige grunnlaget i punkt 1.4.

Som vist i punkt 1.4, tar vi utgangspunkt i mandatavtalen, samtidig må det tas hensyn til andre opplysninger i saken ved bevisvurderingen.

Selv om oppgavene er mangeartet og av ulikt omfang, og at de sannsynligvis er "påvirket" av en "bransjestandard" for hvilke oppgaver som kan utføres i et slikt oppdrag, anser skattekontoret at det er omsatt en tjeneste. På bakgrunn av mandatavtalen og øvrige opplysninger, herunder godtgjørelsen, synes det kunstig å dele opp de forskjellige oppgavene i separate omsetninger. Dette synes også å være i tråd med selskapets oppfatning.

Spørsmålet er deretter om hva som anses som hovedytelsen; megling eller rådgivning?

Klager anfører at forhandlinger om aksjer uansett transaksjon er unntatt avgiftsplikt.

Skattekontoret anser at klager har et sammenfallende syn med hva ABG Sundal Collier anførte for Høyesterett, men hvor mellommannsrollen ble vesentlig "nedtonet" i forbindelse med fusjonen. Det er viktig å presisere at de faktiske oppgavene som Høyesterett vurderte besto i verdivurderinger, kontakt med administrasjon/styrer, kontakt med potensielle fusjonsparter, kontakt med utvalgte aksjonærer, fremforhandlet et økt bytteforhold m.m. Ut fra dette finner vi at forhandlinger kan gjennomføres på mange måter, og at deltakelse i forhandlinger i seg selv ikke medfører at unntaket for finansielle tjenester er oppfylt.

Når mandatavtalen og forklaringen fra xxxx sees i sammenheng, finner skattekontoret det mest sannsynlig at oppdraget hadde som mål at det ble gjennomført en fusjon, men at andre transaksjonsmuligheter sto åpne. Selv om det var kontakt med enkelte aksjeeiere, domineres oppdraget av rådgivning og forhandlingsbistand til den ene parten, sannsynligvis også i tilknytning til en fusjonsprosess.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

De påklagede deler av vedtaket stadfestes.

Som innstilt.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre sa seg inhabil i denne saken.

Nemndas medlem Stenhamar har avgitt slikt votum:

"Saken gjelder Finansielle tjenester.

Mandatavtalene i forbindelse med Corporate oppdrag i finansbransjen er ofte generelle og åpne. Det er mange elementer som isolert/- og sammen fremstår som mvapliktige tjenester. Ofte bunner avtalene ut i transaksjoner/ transaksjonskostnader som vil kunne omfattes av unntaket i mval § 3-6 bokstav e. ABG/Carnegie dommen er sentral. I dommen har førstevoterende under punkt 57 gitt utrykk for at det skal legges betydelig vekt på de begivenhetsnære bevis, og at de skriftlige avtalene må være utgangspunkt. Jeg mener likevel det er viktig i disse tilfellene å vurdere det totale bildet. Hva har hensikten bak oppdragsgiver vært og hva er blitt levert?

I fusjonstilfellene, nr 1 og nr 2, er jeg delvis enig med klager i at klager i disse tilfellene i større grad har vært delaktig i forhandlingsprosessen enn hva ABG var, men jeg faller ned på at tjenestene ikke faller inn under unntaket i mval § 3-6 bokstav e.

Votering ut i fra innstillingens forhold:

1. X1 – Enig

2. X2 – Enig

3. X3 - Uenig I motsetning til ABG dommen mener jeg - Klager kom tidlig inn i prosessen - hadde en mer delaktig rolle i å finne parter - hadde en mer delaktig rolle i forhandlingene Dette gjør at jeg mener det er en leveranse som faller inn under unntaket i mval §3-6 bokstav e.

4. X4 - Uenig Klager kom inn med hensikt i å få «meglet» frem en best mulig pris. Dette anser jeg var hensikten til oppdragsgiver. Annet arbeid mener jeg tilknyttes til nettopp dette formål. Dette gjør at jeg mener det er en leveranse som faller inn under unntaket i mval §3-6 bokstav e.

5. X5 - Uenig Klager kom inn med hensikt i å få «meglet» frem en best mulig pris. Dette anser jeg var hensikten til oppdragsgiver. Annet arbeid mener jeg tilknyttes til nettopp dette formål Dette gjør at jeg mener det er en leveranse som faller inn under unntaket i mval §3-6 bokstav e.

6. X6 - Uenig Klager kom inn med hensikt i å få «meglet» frem en best mulig pris, også gjennom å sondere markedet for flere interessenter.Dette anser jeg var hensikten til oppdragsgiver. Annet arbeid mener jeg tilknyttes til nettopp dette formål. Dette gjør at jeg mener det er en leveranse som faller inn under unntaket i mval §3-6 bokstav e.

7. A7 - Enig

8. X8 - Uenig - Klager kom inn med hensikt i at selskapet skulle få inn kapital ved emisjon eller et salg av aksjene. De kontaktet mulige interessenter med «tilbud» om mulig aksjekjøp, de silet ut og sto igjen med en håndfull interessenter som fikk mulighet til å komme med «bud». Igjen bør realitetene vektlegges mer enn mandatavtalen. - Jeg mener det er sannsynlighetsovervekt på at prosessen ved gjennomføring ville endt med aksjesalg. Dette gjør at jeg mener det er en leveranse som faller inn under unntaket i mval §3-6 bokstav e.

9. X9 – Enig"

Nemndas medlem Kloster sluttet seg til Stenhamar sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.