Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 Saken gjelder:  Klage på skattekontorets vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift. Vedtak ble i all hovedsak fattet på bakgrunn av at virksomheten ikke har foretatt løpende fakturering.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 1 492 313.

Stikkord:   Utgående merverdiavgift    Løpende fakturering

Bransje:   Design, produksjon og salg av tekstilvarer og tilbehør.

 Mval:    § 15-2    § 18-1, første ledd bokstav b

 

 

Innstillingsdato: 21. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 17. april 2013 i sak KMVA 7650 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2005. Virksomheten er registrert med næringskode 13.960 som hovednæring: Produksjon av tekstiler til teknisk og industriell bruk, i tillegg til næringskode 46.421: Engroshandel med klær, næringskode 47.710: Butikkhandel med klær, samt næringskode 70.100: Hovedkontortjeneste. Virksomheten opplyser å ha følgende formål: "Design, produksjon og salg av tekstilvarer og tilbehør. Selskapet skal også kunne ta del i annen virksomhet tilknyttet bransje".

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av oppgaven for 4. termin 2012, fattet skattekontoret 15.11.2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 1 504 771. Det ble ilagt tilleggsavgift med 20 %, hvilket utgjør kr 300 954. Ilagt tilleggsavgift pålydende kr 298 462 ble senere omgjort, jf. skattekontorets minkingsvedtak av 22.02.2013.

Klage fra Advokatfirmaet A AS v/advokatfullmektig B er datert 21.12.2012. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

                    

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 13.03.2013. Merknadene er innarbeidet i i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag  21.09.2012 2 Genrelt brev sak kontroll 02.10.2012 3 Klager-hovedbokstransaksjoner juli og august 2012 02.10.2012 4 Avtale viderefakturering konsulenttimer Klager AS vs C AS 02.10.2012 5 Klager-totalavstemming mva 2012_til Skatteetaten 02.10.2012 6 Ref 15781625 – Klager AS 02.10.2012 7 Vedrørende oppgavekontroll 15.10.2012 8 Dokumentasjon kontroll 25.10.2012 9 Klager – opptjent, ikke fakturert inntekt januar til juli 2012 25.10.2012 10 Varsel om fastsettelse 30.10.2012 11 Ref 15781625 Klager – Svar på varsel om tilleggsavgift 13.11.2012 12 Klager – Hovedbok 2012 (juli og august) 11.10.2012 13 Vedtak om etterberegning 15.11.2012 14 Klage på vedtak – fastsettelse/tilleggsavgift 21.12.2012 15 Klager – Merknader til innstilling til Klagenemnda 14.03.2013

Klagen gjelder Saken gjelder klage på skattekontorets vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift grunnet manglende utstedelse av salgsdokumentasjon i tråd med bokføringsforskriften § 5-2-4.

Sakens faktum Virksomheten ble rutinemessig tatt ut til en avgrenset kontroll i forbindelse med innlevering av terminoppgave for 4. termin 2012. Oppgaven viste kr 20 022 til gode, og kr 0 i omsetning.

I forbindelse med oppgavekontrollen opplyste selskapet at virksomheten har valgt en løsning med årlig, etterskuddsvis fakturering som en praktisk tillempning for å slippe for mye fakturering innad i konsernet. Det blir kvartalsvis satt av et beløp i regnskapet, men fakturering skjer i henhold til inngåtte avtaler med datterselskapene først på slutten av året. De tre norske datterselskapene driver 100 % avgiftspliktig virksomhet, og vil ha fradrag for inngående merverdiavgift. I tillegg til innenlands omsetning, faktureres datterselskaper i utlandet uten merverdiavgift. Virksomheten opplyste videre at de ville ta skattekontorets merknader til etterretning, og legge om rutinene for fakturering.

Skattekontoret varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift på bakgrunn av ovennevnte, jf. skattekontorets skriv av 29.10.2012. Virksomheten imøtekom varselet med tilsvar av 13.11.2012, hvor det ble fastholdt at det måtte være anledning til å fakturere årlig i den foreliggende sak, jf. bokføringsforskriften § 5-2-5. Skattekontoret var uenig i dette, og fattet vedtak om etterberegning.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Vedtak om etterberegning av avgift ble fattet av skattekontoret den 15.11.2012. 

Det siteres fra vedtaket:

"Vi viser til vårt varsel av 29.10.2012 og deres tilsvar av 13.11.2012.

Vedtak Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret etterberegnet avgift med til sammen kr 12 458 og økt den utgående merverdiavgiften med kr 1 492 313.

(...)

Se nærmere begrunnelse nedenfor.

Begrunnelse for vedtaket

(...)

Utgående avgift.

Det følger av bokføringsforskriften § 5-2-4 at tjenester som leveres løpende skal faktueres senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftstermin, jfr. merverdiavgiftsloven § 15-2. I e-post fra dere datert 25.10.2012 har skattekontoret fått opplyst at deres påløpte inntekter fra januar 2012 og til juli 2012 var kr. 6 662 250. Avgiftspliktig omsetning av dette beløpet er kr. 5 969 250. De øvrige inntektene er avgiftsfrie.

Ovennevnte omsetning er ikke fakturert og innberettet til skattemyndighetene innenfor de nevnte frister. Skattekontoret har på dette grunnlaget etterberegnet utgående mervrdiavgift med kr. 1 492 313.

(...)"

Klagers innsigelser Skattekontorets vedtak ble påklaget av Advokafirmaet A AS v/advokatfullmektig B den 21.12.2012, på vegne av klager.

Klager viser til at Klager er et konsern som selger klær, sko og tilbehør. Ledelsen i konsernet er ansatt i Klager AS som eier merkevaren Klager, og som driver verdiskapende virksomhet på vegne av de andre konsernselskapene.

D AS står for engrossalg til eksterne kunder og til søsterselskapet C AS. Selskapet driver også med design og produksjon og andre støttefunksjoner som økonomi, HR, etc.

Konsernets 11 butikker i Norge drives av C AS, mens E AS innehar rettigheter knyttet til salg av sko.

Virksomhet i utlandet drives av Klager International Inc. og Klager AB.

Ledelsen i konsernet utfører mye arbeid for datterselskapene. Eksempler på arbeidsoppgaver som ledelsen utfører er design, markedsføring/events, presseaktiviteter, input til butikkbygging, leting/vurdering av nye butikklokaler, oppfølgning av USA- og Europasatsning, oppfølgning av eksterne kunder, vurdering av nye produktgrupper og vurdering av nye distribusjonskanaler.

Disse tjenestene er regulert i avtaler mellom Klager AS og datterselskapene.

Som det fremgår av avtalen er antall timer benyttet av ledelsen på det enkelte konsernselskap utgangspunktet for vederlaget som datterselskapene skal betale til Klager AS. For en rekke av tjenestene som utføres vil det være vanskelig å fastslå tidsbruk på det enkelte datterselskap. I avtalen er det derfor lagt opp til at omsetningen i datterselskapene skal være en indikator på ledelsens aktivitet opp mot det enkelte datteselskap. Dette er tatt inn under "Fordelingsnøkkel" i avtalen. Herfra hitsettes:

"Fordelingsnøkkel Fordeling av konsulenttimer på de ulike konsernselskapene gjøres etter antatt tidsbruk fra ledelsen på det enkelte selskap. Det erkjennes at faktisk forbruk i noen tilfeller kan være vanskelig å fastslå. Som utgangspunkt er omsetning derfor vurdert å være en indikator på aktivitetsnivået for ledelsen knyttet til det enkelte selskap, og andel omsetning er utgangspunktet for fordeling av konsulenttimer for ledelsen. Det foretas likevel en overordnet vurdering av tidsbruk per person i ledelsen, og i den grad en slik vurdering i vesentlig grad avviker fra en fordeling ut fra omsetning så vil antatt faktisk tidsbruk legges til grunn".

Det er videre avtalt at tjenestene skal faktureres årlig, etterskuddsvis, per 31.12 i det enkelte år.

Frem til det er klart hva det endelige vederlaget for de enkelte datterselskapene skal være, foretar Klager AS regnskapstekniske avsetninger basert på antatt tidsbruk. For perioden januar til juli er det satt av kr 6 662 250. Av dette beløpet er kr 693 000 antatt tidsbruk knyttet til datterselskaper i utlandet. Det gjenstående beløpet på kr 5 959 250 gjelder tjenester for de norske datterselskapene. Dette beløpet ble for øvrig oppgitt til skattekontoret og er det samme som skattekontoret har benyttet som grunnlag for å øke utgående merverdiavgift.

På slutten av året tas datterselskapenes omsetning i betraktning og det endelige vederlaget som hvert datterselskap skal betale i samsvar med avtalen fastsettes. Tjenestene vil da bli fakturert.

Beregningsgrunnlaget for fastsettelsen Basert på opplysninger om beløp som Klager AS har avsatt i regnskapet har skattekontoret økt beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift med kr 5 969 250. Dette beløpet utgjør antatt arbeid utført i 2012 fra og med januar til og med juli.

Det stilles her spørsmål ved om det i et vedtak om fastsettelse for 4. termin 2012 blir riktig å ta med tjenester antatt levert i tidsrommet januar til juli, det vil si 1. til 4. termin – da en ikke kan se at det er varslet utvidet kontroll i saken.

Etter klagers oppfatning skulle kontrollen bare tatt utgangspunkt i de tjenestene skattekontoret mener skulle vært fakturert i 4. termin, ikke 1. – 3. termin i tillegg. Med utgangspunkt i at faktureringen skal skje innen utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen, vil det være tjenester som er antatt levert i mai og juni (og som deretter faktureres innen utløpet av juli) som skulle vært tatt med på 4. termin 2012. Beløp avsatt i regnskapet for arbeid utført overfor norske datterselskap for denne perioden er kr 1 705 500. Utgående merverdiavgift på disse tjenestene vil være kr 426 375.

Dersom skattekontoret fortsatt ønsker å fastsette beløpet for 1. til 4. termin bør ikke fastsettelsen inkludere tjenester som er antatt levert i juli. Dersom det legges til grunn at tjenestene skulle vært fakturert innen utløpet av merverdiavgiftsterminen, ville tjenester levert i juli bli fakturert innen utløpet av september og dermed tatt med på oppgaven for 5. termin. Antatt leverte tjenester som skulle vært fakturert 1. til 4. termin (januar til juni) utgjør dermed kr 5 116 500. Utgående avgift ville vært kr 1 279 125.

Det er ikke grunnlag for å øke utgående avgift – tjenester som leveres basert på måling av faktisk forbruk Det vises til at skattekontoret har lagt til grunn at Klager AS sin levering av tjenester til datterselskapene må anses som løpende leveranser som skulle vært fakturert senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen, jf. Bokføringsforskriften § 5-2-4.

Klager AS er ikke enig med skattekontoret i at selskapet etter bokføringsforskriften er forpliktet til å utstede fakturaer innen en måned etter utløpet av merverdiavgiftsterminen. Tjenestene er basert på måling av faktisk forbruk, og for slike tjenester åpner bokføringsforskriften for årlig fakturering.

Bokføringsforskriften § 5-2-5 gjelder etter sin ordlyd "...tjenester som leveres basert på måling av faktisk forbruk (strøm, telefoni og lignende)". Ordlyden inneholder ingen begrensninger i hva som ligger i dette så lenge tjenesten som leveres rent faktisk er basert på faktisk måling av forbruk, åpner bestemmelsen for etterskuddsvis fakturering for i utgangspunktet en periode opp til ett år. Det kan etter klagers oppfatning ikke oppstilles andre vilkår for bruken av bestemmelsen enn at det må være upraktisk å fakturere de løpende tjenestene i takt med faktisk levering, jf. også Merverdiavgiftskommentaren av Gjems-Onstad/Kildal s. 702.

For Klager AS vil det være problematisk å utstede faktura innen en måned etter utløpet av merverdiavgiftsterminen i samsvar med bokføringsforskriften § 5-2-4, slik skattekontoret legger til grunn at er korrekt. Utfordringen med tomånedlig fakturering er at tjenestene som leveres er basert på måling av ledelsens innsats. Denne målingen er som nevnt ovenfor basert på arbeidstimer og hvor allokeringen til de enkelte datterselskap blant annet er basert på omsetningen i datterselskapene. Eksempler på tjenester som ledelsen utfører er som nevnt design, markedsføring, arrangering av events, presseaktiviteter og vurdering av ulike produktgrupper og distribusjonskanaler. Dette er tjenester som ikke umiddelbart er enkelt å fastsette at kommer det ene datterselskapet til gode fremfor det andre. Omsetningen i datterselskapene blir dermed benyttet som en indikator på aktivitetsnivå i selskapet, herunder hvor mye tid ledelsen benytter på disse.

Etter klagers vurdering vil det vederlag som virksomheten betinger seg for tjenestene som leveres til datterselskapene ikke være endelig opptjent før målingen avsluttes ved utløpet av året. Den eventuelle faktureringen som skal skje ved utløpet av merverdiavgiftsterminen vil dermed ikke være endelig og vil sannsynligvis måtte korrigeres i slutten av året da alle ledelsens funksjoner er utført og målingen er avsluttet. Dette innebærer også at det oppstår spørsmål knyttet til om det er tillatt å utstede faktura med merverdiavgift før endelig levering har skjedd, jf. bokføringsforskriften §5-2-7.

Slik avtalen er mellom klager og datterselskapene, er det dermed ikke åpenbart at faktura med merverdiavgift skal utstedes tomånedlig. Bokføringsforskriften § 5-2-7 åpner for forskuddsfakturering ved abonnenter o.l. Det er mulig at denne bestemmelsen også kan anvendes på avtalen, men etter klagers oppfatning er det mer nærliggende å anta at bestemmelsen i bokføringsforskriften § 5-2-5 om tjenester som er basert på måling av forbruk kan benyttes.

Klager kan verken se holdepunkter i bokføringsloven, bokføringsforskriften eller annen praksis som tilsier at bestemmelsen ikke kan benyttes slik leveringen og vederlaget er avtalefestet i dette tilfellet. Skattekontoret har vist til at tjenestene må anses som konsulenttjenester og at konsulenttjenester er nevnt i Merverdiavgiftshåndboken som eksempel på tjenester hvor det skal skje en tomånedlig fakturering. Etter klagers oppfatning er konsulenttjenester et ord som dekker mange former for tjenester, og mange ulike former for vederlagsfastsetting og leveranser. Det må være den konkrete avtalen og den konkrete leveransen som må være avgjørende, ikke om tjenesten kan omtales som en konsulenttjeneste eller ikke.

Bokføringsforskriften § 5-2-5 nevner strøm og telefoni som eksempler på tjenester som er basert på måling av faktisk forbruk. Bestemmelsen er imidlertid klar på at også andre tjenestetyper man omfattes. Det vises i denne sammenheng til "Uttalelser om god bokføringsskikk GBS 2006:7 om utstedelse av salgsdokumentasjon for royalty til forfattere". Norsk Regnskapsstiftelse la i uttalelsen til grunn at den delen av forfatterens vederlag som var basert på antall bøker som selges måtte anses som tjenester basert på måling av faktisk forbruk og kunne faktureres årlig etter bokføringsforskriften § 5-2-5.

Klager anfører videre at en ikke kan se noen grunn til at en avtale om leveranse av tjenester hvor vederlaget er basert på omsetning i datterselskapet skal behandles annerledes opp mot bokføringsregelverket. Etter klagers oppfatning er det derfor ikke grunnlag for å øke utgående merverdiavgift slik skattekontoret har gjort.

 

Klagers merknader til innstillingen Klager fikk oversendt utkast til innstilling for gjennomsyn, og ønsker på bakgrunn av dette å fremheve sitt syn om at det ikke er holdepunkter verken i bokføringsloven eller bokføringsforskriften som tilsier at bokføringsforskriften § 5-2-5 ikke kan benyttes på de aktuelle avtalene. Bestemmelsens eneste vilkår er at tjenestene "leveres basert på måling av faktisk forbruk".

Bestemmelsens eksempler som "strøm, telefoni og lignende" gir ikke grunnlag for en innskrenkende tolkning. Tvert imot gir eksemplene grunnlag for en utvidende fortolkning da de opplistede tjenestene begge må anses å bli levert fortløpende. Dette viser også praksis, jf. GBS 2006:7 hvor Norsk Regnskapsstiftelse kom til at bestemmelsen kommer til anvendelse på forfatterens royalty ved salg av bøker. Avtaler om strøm, telefoni og boksalg innebærer alle at det skjer en løpende levering av ytelser. Strøm forbrukes fortløpende, ofte til flytende pris, telefonlinjer brukes og bøker selges. Det kunne strengt tatt vært foretatt en tomånedlig oppregning og fakturering for alle disse ytelsene, men det må antas at det av praktiske hensyn er gitt adgang til årlig fakturering. Avtalen til Klager AS skiller seg fra disse ytelsene på den måten at det på det tidspunktet arbeidet utføres fortsatt er usikkert hvordan fordelingen mellom datterselskapene blir. Dette avhenger nettopp av en faktisk måling av forbruket (omsetningen brukes som indikator på forbruket) i datterselskapet. På denne måten er det klagers oppfatning at avtalene til Klager AS må ligge midt i kjernen til bestemmelsen.

Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Vedrørende beregningsgrunnlaget for fastsettelsen Klager ble varslet om avgrenset kontroll den 21.09.2012 i forbindelse med innlevering av omsetningsoppgaven for 4. termin 2012.

På bakgrunn av varslet kontroll mottok skattekontoret relevant regnskapsinformasjon, samt kopi av de avtaler som er inngått mellom klager og datterselskapene om levering av tjenester.

De aktuelle avtalene var utformet på en slik måte at skattekontoret vurderte det slik at det skjedde en fortløpende tjenesteleveranse gjennom hele året, og at det dermed burde vært fakturert månedlig i stedet for årlig. I brev av 15.10.2012 ble klager derfor bedt om å oppgi hva som var opptjent, men ikke fakturert inntekt fra januar til og med juli 2012. Skattekontoret mottok en oversikt over opptjent, ikke fakturert inntekt for januar – juli 2012, og varslet om etterberegning som et resultat av ovennevnte. Beløpet som ble varslet etterberegnet tilsvarte det beløp som klager selv oppgav som opptjent, ikke fakturert inntekt så langt i 2012.

Skattekontoret er enig med klager i at det burde vært presisert tydeligere at oppgavekontrollen ble utvidet underveis til også å omfatte 1.-3. termin 2012 – og ikke bare 4. termin 2012. Virksomheten ble imidlertid anmodet om å sende inn dokumentasjon utover det som knytter seg til den opprinnelig varslede kontroll, og klager ble deretter varslet om etterberegning pålydende det beløp som ble oppgitt som opptjent, ikke fakturert i perioden 1.-4. termin 2012.

Slik skattekontoret ser det, så er det grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og klager har hatt anledning til å uttale seg om forholdet forut for vedtaket. Vedtaket må således anses gyldig.

Når det gjelder spørsmålet om fastsettelsen skal inkludere tjenester antatt levert i juli, så vises det til bokføringsforskriften § 5-2-2, hvor det fremgår at salgsdokumentasjon skal utstedes "...snarest mulig", og "...senest en måned etter levering med mindre annet er bestemt i denne forskrift".

I bokføringsforskriften § 5-2-4 uttales det at tjenester som leveres løpende skal faktueres "...senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-2". Sammenholdt med bokføringsforskriften § 5-2-2, så følger det med andre ord at salgsdokumentasjon skal utstedes så snart som mulig – men senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen.

Tjenester som er antatt levert i juli 2012 kunne således blitt fakturert i 4. termin 2012 – eller i 5. termin 2012, avhengig av hvilken fakturadato man hadde valgt. Skattekontoret hadde således hjemmel for å fastsette det aktuelle beløp på 4. termin 2012.

Grunnlag for å øke utgående merverdiavgift Hovedregelen for utstedelse av salgsdokument ved omsetning av avgiftspliktige varer eller tjenester, er at dette skal utstedes etter at den avgiftspliktige varen eller tjenesten er levert.

I det foreliggende tilfelle er det etter skattekontorets oppfatning tale om en løpende tjenesteleveranse, og det fremgår da av bokføringsforskriften § 5-2-4 at:

"[1]Tjenester som leveres løpende skal faktureres senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-2.(...)"

Klager har imidlertid vist til at det her er tale om tjenestelevering hvor det er vanskelig å fastslå tidsforbruk på det enkelte datterselskap, og at man dermed har valgt en praktisk løsning med årlig fakturering basert på datterselskapenes årlige omsetning. Klager anfører at det er hjemmel i bokføringsforskriften § 5-2-5 for at selskapet kan benytte en slik faktureringsordning. Det fremgår av denne bestemmelsen at:

"[1]For tjenester som leveres basert på måling av faktisk forbruk (strøm, telefoni og lignende), kan det utstedes salgsdokumentasjon for lengre perioder, begrenset til en periode på ett år. Salgsdokumentet skal så vidt mulig utstedes innenfor det kalenderår levering finner sted".

Skattekontoret er uenig med klager i at bokføringsforskriften § 5-2-5 er anvendelig i det foreliggende tilfellet. Ut fra en naturlig språklig forståelse av ordlyden "...strøm, telefoni og lignende", så faller konsulenttjenester utenfor bestemmelsens virkeområde. Dette underbygges også av merknader til bokføringsforskriften § 5-2-4 i MVA-kommentaren til Gjems-Onstad/Kildal (2011) s. 702, hvor det fremgår at:

"Tjenester som leveres løpende, som f eks revisjons-, regnskaps- og konsulenttjenester skal etter de grunnleggende regnskapsprinsipper i rskl § 4-1 inntektsføres løpende. (...) En revisor må altså for hver avgiftstermin fakturere utførte timer på kunden, unntatt dersom antall timer er ubetydelig".

Skattekontoret deler klagers syn på at det ikke er betegnelsen av den ytte tjeneste som er avgjørende ved vurderingen av faktureringstidspunkt, men hva som faktisk blir levert. Etter det opplyste, så består klagers tjenesteleveranse i design, markedsføring, arrangering av events, presseaktiviteter og vurdering av de ulike produktgrupper og distribusjonskanaler. Etter skattekontorets oppfatning er dette tjenester som typisk blir omtalt som konsulenttjenester.

Videre opplyses det fra klagers side at beløpet som viderefaktureres datterselskapene er basert på en beregnet timesats multiplisert med antall timer benyttet av ledelsen på det enkelte konsernselskap. Selv om faktisk tidsbruk på det enkelte selskap i noen tilfeller kan være vanskelig å fastslå, så legger skattekontoret til grunn – ut fra de foreviste avtaler – at det føres timer fortløpende for det arbeid som blir utført. I forarbeidene til ny bokføringslov, NOU 2002:20 pkt. 9.5.2.2 fremgår det at:

"Enkelte tjenester leveres fortløpende og faktureres basert på medgått tid. Eksempler på dette er advokat- og konsulentbistand. For slike tjenester vil det være lite formålstjenlig å kreve salgsdokumentasjonen utstedt ved levering, eventuelt innen 30 etterfølgende dager. Skattedirektoratet har i tilknytning til merverdiavgiftsreformen uttalt at det vil være akseptabelt med fakturering ved utløpet av de ordinære merverdiavgiftsterminene, med tilegg av 30 dager. Utvalget finner det naturlig å legge dette til grunn for det nye regelverket, men med det generelle unntaket at utstedelse av salgsdokumentasjon kan utsettes ytterligere for ubetydelige leveranser. Det bør ikke være anledning til å forlenge denne perioden ved avtale mellom partene".  [Skattekontorets understrekning]

Forarbeidene til bokføringsloven underbygger skattekontorets syn om at konsulentbistand skal faktureres løpende, og at det ikke er anledning til å avtale en annen løsning.

Klagers henvisning til "Uttalelser om god bokføringsskikk GBS 2006:7 om utstedelse av salgsdokumentasjon for royalty til forfattere" synes ikke relevant i den foreliggende sak. I motsetning til i vårt tilfelle, så skjer det ved beregning av royalty ikke noen form for løpende tjenesteyting på timesbasis. Royalty til forfattere fastsettes etter at forlaget har innhentet salgstall fra distribusjon/bokhandlere, og beregnes som en funksjon av antall solgte bøker, bøkenes utsalgspris og den avtalte prosentsatsen for royaltyen.

Videre stiller klager spørsmålstegn ved om det vil være riktig å utstede faktura med merverdiavgift før endelig levering har skjedd, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7.

Skattekontoret legger til grunn at det i foreliggende sak er tale om tjenester som leveres fortløpende, men hvor det er problematikken rundt kostnadsfordelingen på de ulike datterselskapene som har resultert i den faktureringsordning som er avtalt. Ut fra den gjennomgang som er gjort over, mener skattekontoret at faktura skal utstedes fortløpende på bakgrunn av den timebruk som har funnet sted, og at det ikke er tale om en forskuddsordning, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7. Det forhold at virksomheten eventuelt må foreta korrigeringer på slutten av året, endrer ikke det faktum at det er tale om leverte tjenester. Skattekontoret antar derfor at bokføringsforskriften § 5-2-7 ikke er anvendbar i dette tilfelle.

På bakgrunn av ovennevnte er skattekontoret av den oppfatning at det ikke foreligger hjemmel i bokføringsforskriften til å fakturere årlig ved løpende konsulentbistand.

Skattekontorets vedtak av 16.11.2012 vedrørende etterberegning av utgående merverdiavgift blir således å opprettholde.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen Skattekontoret kan ikke se at det er kommet nye anførsler i saken, og fastholder oppfatningen  om at det har skjedd en løpende tjenesteleveranse.Faktura skal utstedes fortløpende på bakgrunn av den timebruk som har funnet sted.

Skattekontorets vedtak av 16.11.2012 fastholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak om etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.