KMVA 7731

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.        Saken gjelder:    Tilleggsavgift kr 104 659 på grunn av uriktig fradrag for inngående varer  på import som ikke har funnet sted 

   Stikkord:   Import       Tilleggsavgift

Bransje:  Bransjekode 46 170 – Agenturhandel med nærings- og nytelsesmidler

Mval:   § 18-1(1) b   § 21-3 (1)

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

 

 

Innstillingsdato 27. mai 2013

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. juni 2013 i sak KMVA 7731 - Klager NUF.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager er et dansk selskap som har registrert en norsk avdeling ved representant. Klager Nuf  har organisasjonsnummer xxx xxx xxx og er registrert i Brønnøysundregistrene med kjøp og salg av fiskeprodukter som formål. Selskapet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 1997. Ledelse og økonomifunksjonen i Klager Nuf holder til i A i B. Klager selger varer til deres norske datterselskap C AS  som er et salgsselskap.

Etterberegningen av merverdiavgift er basert på avholdt kontroll i 2011 og omfatter årene 2008-2010, jfr dok. 1 pkt 5.4. Ettersynet gjelder kontroll av import ved at Tollvesenets importoversikt er sammenholdt med  klagers fradragsføring av inngående mva ved import i 2008, 2009 og 2010.

Kontrollen er gjennomført av to spesialrevisorer fra skattekontoret i X.

Kontaktperson under kontrollen har hovedsakelig vært D.

I rapporten er merverdiavgift foreslått etterberegnet på grunn av uriktig fradragsføring av inngående mva på import som ikke har funnet sted. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov om merverdiavgift § 18-1 (1) bokstav b.

Forslag til etterberegning av merverdiavgift i rapporten er foretatt på terminene  4/2008,  4/2009 og 4/2010. I varselet, dok 4, har skattekontoret gjort avgiftspliktige oppmerksom på en mer nøyaktig inndeling av etterberegningen.   "Skattekontorets rapport har relatert de aktuelle endringene for årene 2008, 2009 og 2010 på middelterminer. Dette blir ikke korrekt, idet renteberegning blant annet blir feilaktig. Varslet avviker derfor fra rapporten, idet de enkelte endringer relateres til den aktuelle termin både utgående og inngående avgift er deklarert inn til avgiftsmyndighetene."

Terminer i vedtaket er som følger:

 

I vedtak av 10.1.2013 ble utgående mva tilbakebetalt med kr 1 905 864 og inngående merverdiavgift minket med kr 517 496, dette med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. Sum tilbakebetalt merverdiavgift kr 1 388 368.

Tilleggsavgift er ilagt med kr 104 659, som er påklaget i sin helhet. 

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

Sakens dokumenter:  

Dok nr  Dokument Dato 1 Rapport om bokettersyn 15.12 2011 2 Vedlegg 1- Brev fra E 23.03.2010 3 Vedlegg 2-Rapport formell kontroll 2008,2009 Klager AS Nuf 18.12.2009 4 Varsel om etterberegning mva 13.09.2012 5 Tilsvar på varsel, e-post 27.11.2012 6 Vedlegg – Tilsvar 16.11.2012 7 Vedtak om etterberegning 10.01.2013 8 Klage på etterberegning 20.02.2013 9 Vedlegg klage " 10 Kommentarer til innstillingen 15.05.2013

Klagen gjelder

Klager mener skatteetaten feilaktig har ilagt tilleggsavgift med kr 104 659.

Sakens faktum

Klager Nuf ble registrert i enhetsregisteret 11.03.1997  og i avgiftsmanntallet med virkning fra 16. termin 2005. Selskapet er registrert for bransjekode 46 170 – Agenturhandel med nærings- og nytelsesmidler.

Skatt nord foretok kontroll i selskapet, november 2011 – rapporten er ferdigstilt 15.12.2011. Regnskapsjef  D  har lagt fram regnskapsmateriell fortløpende. D opplyste til kontrollrevisorene at transaksjoner som gjelder Klager Nuf  registreres med egen kode i regnskapet. Regnskapslistene og rapportene viser at det er tatt utgangspunkt i regnskapet til C AS. Kontrollrevisorene innhentet også regnskapsmateriell gjennom kompetent myndighet i B og Norge.

Det er bemerket i rapporten, dok 1, pkt 3.2, om bokføringen.

"Etter bokføringsloven § 2 har enhver som har plikt til å levere omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven bokføringsplikt. Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 femte ledd er representanten avgiftspliktig. Den utenlandske næringsdrivende skal føre regnskap for sin virksomhet i Norge. Representanten skal føre fullstendig avgiftsregnskap for utlendingens omsetning her i landet (kjøp og salg), se forskrift av 15.desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven § 2-1-1. Salgsdokument for den utenlandske næringsdrivendes omsetning skal sendes gjennom representanten. F har ikke ført regnskap, behandlet salgsbilag eller oppbevart  regnskapsmateriell for Klager nuf. Selskapet fikk derfor regnskapspålegg etter formell kontroll i 2009. Rapporten konkluderte med at deres nuf ikke fylte de formelle krav for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret."

Man fant under kontrollen at klager har gjort fradrag for inngående mva på import som ikke har funnet sted, jf ovenfor. I rapporten, dok 1, pkt 5.4, bemerkes videre om inngående merverdiavgift:

"Klager forklarer at fradrag inngående merverdiavgift innberettet på norsk organisasjonsnummer for nuf (877306062) gjelder merverdiavgift ved import av varer. Vi har sett på importoversikt fra Tollvesenet fra og med 2008 og Klager Nuf har ikke importert varer."

Kontrollen avdekket også at klager har betalt inn for mye utgående mva, jf. rapporten, pkt 5.5. Klager fikk ved kontrollen således tilbakebetalt i alt kr 1 307 600.

Skattekontorets vedtak

Fra vedtaket (dok 7) hitsettes:

"Saken gjelder: Etterberegning av merverdiavgift for årene 2008, 2009 og 2010 Ileggelse av tilleggsavgift 20 %.

Saksforholdet: Virksomheten Klager nuf, org.nr xxx xxx xxx ble gjenstand for skattekontorets kontroll i form av bokettersyn. Kontrollen ble utført av skattekontorets revisorer G og H. Det vises i denne sammenheng til bokettersynsrapport datert 15. desember 2011 vedlagt vårt varsel om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift datert 13. september 2012.

Virksomheten ble av Skatt x varslet om kontroll den 23. september 2011. Skattekontorets kontaktperson under kontrollen var regnskapssjef D, I fra Klager, samt advokat J v/E Advokatfirma AS.

Virksomheten Klager nuf org.nr xxx xxx xxx ble registrert i enhetsregisteret den 11. mars 1997 med næringskode 46-170 – Agenturhandel med nærings- og nytelsesmidler. Virksomheten ble registrert i merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2005 med samme næringskode. Virksomheten er registrert med stedlig representant F. I forbindelse med formell kontroll i 2009 er det bekreftet at det er han som signerer avgiftsoppgavene på vegne av virksomheten.

Skattekontoret har under kontrollen vurdert virksomhetens omsetning i Norge. Av rapporten, samt brev av 26. mars 2010 fra virksomhetens advokat J, E Advokatfirma AS, fremgår det at virksomheten ikke på noe tidspunkt har hatt omsetning i Norge. Avgiftspliktige har forklart at varer virksomheten har fakturert i realiteten går fra virksomhetens mor i B og at varene direkte innfortolles av norsk kunde. Til tross for dette har virksomheten fakturert et annet firma i konsernet og innberettet utgående merverdiavgift. Der er videre fradragsført inngående merverdiavgift som blant annet relaterer seg til innførselsavgift. Virksomheten har imidlertid ikke innfortollet varer og således aldri vært i posisjon til rettmessig å fradragsføre inngående merverdiavgift. Virksomheten skulle likeså heller ikke innberettet utgående merverdiavgift.

Virksomheten ble som nevnt varslet om etterberegning av merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsavgift i brev av 13. september 2012. Bakgrunn for skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsavgift er at virksomheten uriktig har fradragsført inngående merverdiavgift, likeså uriktig deklarert inn utgående merverdiavgift. Det vises til det som er nevnt innledningsvis, samt til de enkelte punkter nedenfor.

Tilsvarsfrist ble satt til 12. oktober 2012. Virksomhetens fikk etter forespørsel utsatt denne fristen til 20. november 2012.

Avgiftspliktige har rettidig innlevert tilsvar:

Skattyteren anfører: "E Advokatfirma AS v/undertegnede representerer Klager K NUF (heretter Klager K).

Det vises til varsel om etterberegning av merverdiavgift etter bokettersyn gjennomført i virksomheten i perioden 2010 og 2011. Tilsvarsfristen til varselet er satt til 20. november 2012, dette tilsvaret er således rettidig.

I. NÆRMERE OM DEN VARSLEDE AVGIFTSKORREKSJONEN

Skatteetaten har varslet om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen NOK 517 496, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. Det aktuelle beløpet er angitt å referere seg til inngående merverdiavgift Klager K har fradragsført i perioden 1. avgiftstermin 2008 – 4. avgiftstermin 2010 som bl.a. knytter seg til innførsel av varer.

Skatteetaten begrunner dette med at varer virksomheten har fakturert i realiteten går fra virksomhetens mor i B, og at varene direkte innfortolles av norsk kunde, slik at Klager K ikke har omsetning i Norge. Skatteetaten er dermed av den oppfatning at Klager K ikke har innfortollet varene, og således aldri vært i posisjon til rettmessig å fradragsføre inngående merverdiavgift.

Skatteetaten varsler også avgiftsmessig endring av utgående merverdiavgift med NOK 1 903 864, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. Avgiftsmyndighetene opplyser at dette beløpet avviker fra skattekontorets rapport, da renteberegningen ikke var korrekt i rapporten. Det aktuelle beløpet er angitt å referere seg til utgående merverdiavgift Klager K har innrapportert i perioden 5. avgiftstermin 2008 – 6. avgiftstermin 2010.

Skatteetaten begrunner dette med at deklarering av utgående merverdiavgift gjelder videresalg av reker fra Canada fra annet dansk firma til norsk kunde. Varene er innfortollet av norsk kunde, og Klager K har dermed ikke hatt avgiftspliktig omsetning i Norge.

Klager K har ikke innvendinger til den varslede endringen av utgående merverdiavgift på NOK 1 903 864. Varselet tas dermed til etterretning på dette punkt.

II. INNVENDINGER MOT DEN VARSLEDE ETTERBEREGNINGEN

Avgiftsmyndighetene har varslet etterberegning av inngående merverdiavgift på NOK 517 496. Det fremgår av varselet at Skatteetaten er av den oppfatning av Klager K verken har registreringsplikt eller registreringsrett i Merverdiavgiftsregisteret.

Ettersom Klager K ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet i den perioden etterberegningen omhandler, er Klager K av den oppfatning at den varslede etterberegningen av inngående merverdiavgift må reduseres med NOK 12 511,06. Dette fordi Klager K ihht. Merverdiavgiftsloven § 10-1 kunne søkt om refusjon av nevnte merverdiavgift.

Vedlegg 1: Se vedlagt bilag for refusjon

Det stilles som vilkår for refusjon av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven  § 10-1 at:

1. Den utenlandske næringsdrivende ikke er registreringspliktig i Norge. 2. Anskaffelsen er til bruk i virksomheten som den næringsdrivende har i utlandet. 3. Virksomheten hadde vært registreringspliktig etter norsk merverdiavgiftslov om den var drevet i Norge, og 4. Merverdiavgiften i så fall hadde vært fradragsberettiget.

Klager K har i forbindelse med vareleveranser i Norge pådratt seg emballasjekostnader. Klager K har også pådratt seg kostnader til juridisk bistand i forbindelse med avklaring av selskapets registreringsplikt/registreringsrett ovenfor norske avgiftsmyndigheter. Anskaffelsene er således til bruk i Klager K sin virksomhet i utlandet.

Det er et krav etter bestemmelsen at den utenlandske næringsdrivende må, for den perioden søknaden gjelder, ikke ha vært registrert eller ha drevet registreringspliktig virksomhet i Norge. I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at det ikke er til hinder for adgangen til å søke refusjon at den næringsdrivende har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, såfremt virksomheten er opphørt og avregistrert før den perioden refusjonssøknaden gjelder for.

Klager K er ikke avregistrert i Merverdiavgiftsregisteret før den perioden  refusjonssøknaden gjelder for. Dette har heller ikke vært praktisk mulig. Imidlertid har Klager K verken registreringsrett eller registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret. Det kan derfor ikke være til hinder for adgangen til refusjon etter bestemmelsen at RGD K ikke er avregistrert fra Merverdiavgiftsregisteret før den perioden refusjonskostnadene gjelder for.

Vilkårene i merverdiavgiftsloven § 10-1 må derfor anses oppfylt.

På denne bakgrunn anmodes det om at den varslede etterberegningen av fradragsført inngående merverdiavgift må reduseres med NOK 12 511,06.

Selskapet ønsker også å informere om at NOK 504 985 av den inngående merverdiavgift Klager K NUF nå tilbakefører ihht. Foreliggende varsel, er feilaktig fradragsført i Klager K. Anskaffelsene er stilet til- og til bruk i datterselskapet Klager Norway AS. Selskapet forbeholder seg derfor retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift i korrekt avgiftssubjekt i inneværende avgiftstermin. Se tilsvar i parallellsak som omhandler datterselskapet C AS.

III. INNVENDINGER MOT DEN VARSLEDE TILLEGGSAVGIFTEN

I varselet av 13. september 2012 fremkommer det at Skatteetaten ved en eventuell etterberegning også vurderer å ilegge tilleggsavgift med 20 % ihht. Merverdiavgiftsloven § 21-1.

Det fremkommer av merverdiavgiftsloven § 21-3, første ledd at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovgivningen, og statskassen på grunn av dette har eller kunne ha lidd et tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % av det etterberegnede beløp.

For å ilegge tilleggsavgift må Klager K kunne klandres for at selskapet har innlevert merverdiavgiftsoppgaver med den følge at virksomheten har fått fradrag for inngående merverdiavgift, dette på tross av at selskapet verken hadde rett eller plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Handlingen må dessuten ha ført til et avgiftstap for staten.

På vegne av selskapet vil vi prinsipalt anføre at Klager K ikke har opptrådt uaktsomt i dette tilfellet. Klager K ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2005. Ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret vurderer avgiftsmyndighetene om vilkårene i merverdiavgiftsloven er oppfylt. Klager K har derfor ved innlevering av merverdiavgiftsoppgaver kun handlet i samsvar med avgiftsmyndighetenes vurderinger, noe som selskapet håper ikke kan karakteriseres som uaktsomt.

Vi vil videre anføre at vilkåret om at staten har lidd et avgiftstap ikke kan anses oppfylt i dette tilfellet. Klager K har beregnet og innberettet utgående merverdiavgift på NOK 1 903 864 ved kjøpstransaksjoner til datterselskapet C AS, samtidig som selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift på NOK 517 496. Beløpene sett i sammenheng innebærer at det ikke foreligger noe avgiftstap for staten. Det er tvert i mot slik at inngående merverdiavgift sett i  sammenheng med utgående merverdiavgift medfører ekstra proveny i statskassen som staten eller ikke ville fått.

Hvis skattekontoret fastholder at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede, vil vi subsidiært anføre at beløpet som vurderes ilagt er alt for høyt. Det fremgår av varselet at skattekontoret vurderer å legge retningslinjene for tilleggsavgift som er gjeldende fra 1. januar 2012, til grunn. Vi vil påpeke at en eventuell etterberegning gjelder perioden 1. avgiftstermin 2008 – 4. avgiftstermin 2010 og at det er retningslinjene på det tidspunktet som overtredelsen skjer som kommer til anvendelse.

Etter retningslinjene av 12. oktober 1987 fremgår det at selv om skyldkravet bare er simpel uaktsomhet, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver grad av uaktsomhet. Det må vurderes om uaktsomheten er så klanderverdig at en påminnelse av tilleggsavgift er på sin plass.

Basert på det ovennevnte, anmodes det om at en eventuell tilleggsavgift i dette tilfelle ikke ilegges".

Skattekontoret bemerker:

Endringsadgang:

Av merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b fremgår det at: ”Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift, og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør, når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning”.

Skattekontorets kontroll har avdekket at Klager NUF ikke har drevet virksomhet i Norge. Virksomheten har til tross for dette fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til dokumenter tilhørende annen virksomhet. Det er fra avgiftspliktiges side i tilsvar av 16. november 2012 forklart at inngående merverdiavgift skulle vært fradragsført i annen virksomhet med navn C AS. Skattekontoret har ikke fått fremlagt dokumentasjon som bekrefter at det er dette firmaet som har fradragsretten, men det er ikke tvilsomt at Klager NUF ikke har hatt rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift. Virksomheten har videre deklarert inn utgående merverdiavgift til tross for at det ikke har vært omsetning i virksomheten. Den deklarerte utgående avgiften er videre fradragsført som inngående merverdiavgift i annet firma i konsernet.

På bakgrunn av overnevnte finner skattekontoret det ikke tvilsomt at virksomheten Klager NUF har innlevert uriktige omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene. De uriktige oppgavene er innlevert årene 2008, 2009 og 2010, og således skjer tilbakeføring av merverdiavgift innenfor lovens 10 års frist.

1. Merverdiavgift:

Av bokettersynsrapportens punkt 5.4 – fradrag for inngående merverdiavgift, fremgår det at Klager nuf har krevd fradrag for inngående merverdiavgift med begrunnelse om at varer er importert. Kontrollen, samt avgiftspliktiges opplysninger under kontrollen og brev fra E Advokatfirma AS bekrefter at dette ikke har vært tilfelle. Det er således innlevert uriktige avgiftsoppgaver med den følge at virksomheten uriktig har fått fradrag for inngående merverdiavgift. Skattekontoret finner det bevist at avgiftsoppgjøret som følge av dette er uriktig og at fradragsførte inngående merverdiavgift ikke vedrører virksomheten.

Av merverdiavgiftsloven § 8-1 fremgår det at:

”Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten”.

Virksomheten har i tilsvar av 16. november 2012 erkjent at skattekontorets syn er riktig. Det fremholdes av virksomheten at beløpet som er varslet tilbakeført, kr 517 496 er riktig. Det anmodes imidlertid at beløpet må reduseres med kr 12 511,06. Begrunnelse for reduksjon oppgis å være at selskapets mor i B har hatt utgifter i forbindelse med salg av varer til Norge. Det er fra avgiftspliktiges side vist til merverdiavgiftsloven § 10-1 som regulerer refusjon av merverdiavgift utenlandske næringsdrivende har hatt i forbindelse med omsetning i Norge. Skattekontoret er av den oppfatning at det Danske selskapet må søke avgiftsmyndighetene om refusjon, og at skattekontoret i kontrollsammenheng ikke tar stilling til om vilkår for refusjon fra det danske selskapet er oppfylt.

Med bakgrunn i overnevnte og med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b fattes følgende avgiftsmessige vedtak:

Inngående merverdiavgift 25 % for 1. termin 2008 reduseres med kr 5 905. Inngående merverdiavgift 14 % for 1. termin 2008 reduseres med kr 200 402. Inngående merverdiavgift 25 % for 2. termin 2008 reduseres med kr 4 056. Inngående merverdiavgift 14 % for 2. termin 2008 reduseres med kr 126 573. Inngående merverdiavgift 25 % for 3. termin 2008 reduseres med kr 36. Inngående merverdiavgift 14 % for 3. termin 2008 reduseres med kr 186 323. Inngående merverdiavgift 25 % for 5. termin 2008 økes med kr 78. Inngående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2009 økes med kr 14 223. Inngående merverdiavgift 25 % for 4. termin 2010 reduseres med kr 8 502.

Av bokettersynsrapportens punkt 5.5 – Omsetning i 2008 – 2010, fremgår det at virksomheten de ulike avgiftsår har deklarert inn utgående merverdiavgift til tross for at virksomheten ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i Norge. Deklarering av utgående merverdiavgift gjelder videresalg av reker fra Canada fra annet dansk firma til norsk kunde. Varene er innfortollet av norsk kunde.

Skattekontoret finner det bevist at virksomheten Klager nuf årene 2008, 2009 og 2010 ikke har drevet avgiftspliktig virksomhet i Norge.

Avgiftspliktige har i sitt tilsvar av 16. november 2012 tilkjennegitt skattekontorets fremstilling av faktum og tar denne til etterretning.

Med bakgrunn i overnevnte og med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b fattes følgende avgiftsmessige vedtak:

Utgående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2008 reduseres med kr 4 899. Utgående merverdiavgift 14 % for 6. termin 2008 reduseres med kr 151 709. Utgående merverdiavgift 14 % for 1. termin 2009 reduseres med kr 144 355. Utgående merverdiavgift 14 % for 3. termin 2009 reduseres med kr 273 990. Utgående merverdiavgift 14 % for 4. termin 2009 reduseres med kr 127 013. Utgående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2009 reduseres med kr 130 434. Utgående merverdiavgift 14 % for 6. termin 2009 reduseres med kr 240 083. Utgående merverdiavgift 14 % for 1. termin 2010 reduseres med kr 127 079. Utgående merverdiavgift 14 % for 2. termin 2010 reduseres med kr 138 450. Utgående merverdiavgift 14 % for 3. termin 2010 reduseres med kr 145 531. Utgående merverdiavgift 14 % for 4. termin 2010 reduseres med kr 137 288. Utgående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2010 reduseres med kr 139 937. Utgående merverdiavgift 14 % for 6. termin 2010 reduseres med kr 143 096.

2. Tilleggsavgift og fastsettelsesrenter

I saker hvor det etterberegnes merverdiavgift vurderes det ileggelse av tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 (1).

Av bestemmelsen fremgår det at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Tilleggsavgiftens størrelse vurderes etter overtredelsens karakter og forklaringer gitt av den avgiftspliktige.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det ilegges tilleggsavgift. Avgiftspliktige anfører i sitt tilsvar at det er de gamle retningslinjene av 12. oktober 1987 som kommer til anvendelse idet opplysningssvikten skjedde før de nye retningslinjene trådte i kraft. Det anføres videre at tilleggsavgift etter de gamle retningslinjene ikke ville blitt ilagt, da det av disse retningslinjene følger av punkt 2 – Vilkår for bruk av tilleggsavgift, at tilleggsavgift ikke skal ilegges i alle tilfeller hvor det foreligger simpel uaktsomhet. Avslutningvis påpekes det at handlingen (opplysningssvikten) må ha påført staten tap før tilleggsavgift anvendes.

Skattekontoret viser innledningsvis til de nye retningslinjene av 10. januar 2012 punkt 7, hvor følgende fremgår:

”Retningslinjene gjelder for saker om ileggelse av tilleggsavgift der varsel om tilleggsavgift er sendt etter 1. januar 2012. Retningslinjene erstatter Skattedirektoratets retningslinjer av 12. oktober 1987”.

I foreliggende sak er varsel om tilleggsavgift datert 13. september 2012. Det er således åpenbart at de nye retningslinjene kommer til anvendelse.

Skattekontoret vil påpeke at det må bero på en misforståelse hos avgiftspliktige når det anføres at de gamle retningslinjene ville ha stengt for ileggelse av tilleggsavgift. Det som fremgår, og som for øvrig er videreført i de nye retningslinjene punkt 3.1, er at tilleggsavgift kan unnlates, og at ileggelse av tilleggsavgift ikke nødvendigvis skal ilegges selv om vilkårene for ileggelse er tilstede. I denne vurderingen må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan i denne sammenheng ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at  avgiftssubjektet har en tabbekvote som kan fylles før tilleggsavgift ilegges. Avslutningsvis påpeker skattekontoret at de nye retningslinjene er mildere i sats, samt at det for ileggelse av forhøyet tilleggsavgift stilles strengere krav til bevis enn det som tidligere ble krevd av de gamle retningslinjene.

Etter skattekontorets syn er det klart sannsynliggjort at Klager AS NUF objektivt har overtrådt merverdiavgiftsloven, idet det er sendt inn uriktige avgiftsoppgaver på de terminer som fremgår av vedtakets punkt 1.

Skattekontoret har i varsel betegnet at overtredelsen i det minste er å betrakte som uaktsom. I dette ligger at det ikke utelukkes grov uaktsomhet. Skattekontoret finner imidlertid grunnlag for å påpeke at overtredelsen åpenbart ikke ligger i nedre sjikt og at det således ikke er tvilsomt at overtredelsen er å anse som kvalifisert uaktsom.

De subjektive forhold, det å sende inn avgiftsoppgaver og kreve fradrag for inngående merverdiavgift på bakgrunn av fakturaer som ikke vedrører virksomhetens drift, anser skattekontoret i aller høyeste grad å være sterk klanderverdig og således kvalifisert uaktsomt. Det legges til grunn at selskapet står nærmest til å vite hvilke fakturaer som gjelder reelle kjøpsforhold, og at avgiftspliktige i tilfeller hvor det ikke foreligger realitet ikke krever fradrag for inngående merverdiavgift i strid med gjeldende regelverk.

Det er forøvrig ikke forhold i denne saken som skulle tilsi at rettsvillfarelse stenger for ileggelse av tilleggsavgift.

Avgiftspliktige anfører at det ikke kan ilegges tilleggsavgift før staten har lidt et avgiftstap. Dette til tross for at avgiftspliktig i sitt tilsvar på en presis måte har sitert merverdiavgiftsloven § 21-3 "den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovgivningen, og statskassen på grunn av dette har eller kunne, ha lidd et tap".

Av merverdiavgiftsloven, samt av de gamle og nye retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift fremgår det klart slik avgiftspliktige selv har fremført i varsel, at tilleggsavgift kan ilegges når avgiftspliktiges opplysningssvikt har eller kunne ha medført avgiftstap for staten. Skattekontoret er således uenig i det som anføres av avgiftspliktige med hensyn til at ileggelse av tilleggsavgift kun kan ilegges ved tilfeller hvor staten er påført avgiftsstap. Avgiftspliktiges anfører at staten ikke har lidt avgiftstap, idet deklarerte utgående merverdiavgift verdimessig overstiger den fradragsførte inngående avgiften. Skattekontoret finner ikke grunnlag i å gå inn i en realitetsdrøftelse av dette, idet det er tilstrekkelig at staten kunne ha blitt utsatt for avgiftstap. Det nevnes videre at grunnlaget for eventuell tilleggsavgift pr termin er inngående merverdiavgift fratrukket uriktig deklarert utgående merverdiavgift. Hver omsetningsoppgave vurderes hver for seg, idet innlevering av hver enkelt oppgave anses som en selvstendig handling som i foreliggende sak medfører opplysningssvikt med påfølgende uriktig avgiftsoppgjør.

Skattekontoret fastholder at avgiftspliktige i det minste har opptrådt uaktsomt, og av denne grunn finner skattekontoret det riktig at tilleggsavgift ilegges med 20 % av etterberegnet inngående merverdiavgift på kr 523 295. Tilleggsavgift beregnes pr termin, og utgjør totalt etter dette Kr 104 659.

I tillegg til endrede merverdiavgiftsbeløp kommer lovbestemte renter. Renten beregnes fra det tidspunkt avgiften skulle vært betalt, jf. skattebetalingsloven av 17. juni 2005 § 11-2 første og andre ledd. Rentesatsen skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank pr. 1. januar tillagt ett prosentpoeng jf skattebetalingslovens § 11- 6 andre ledd.

Slutning:

1.Termin 2008 Inngående merverdiavgift 25 % for 1. termin 2008 reduseres med kr 5 905. Inngående merverdiavgift 14 % for 1. termin 2008 reduseres med kr 200 402. Tilleggsavgift 1. termin 2008 ilegges med 20 % av kr 206 307. Tilleggsavgift utgjør kr 41 261.

2.Termin 2008 Inngående merverdiavgift 25 % for 2. termin 2008 reduseres med kr 4 056. Inngående merverdiavgift 14 % for 2. termin 2008 reduseres med kr 126 573. Tilleggsavgift 2. termin 2008 ilegges med 20 % av kr 130 629. Tilleggsavgift utgjør kr 26 126.

3.Termin 2008 Inngående merverdiavgift 25 % for 3. termin 2008 reduseres med kr 36.

Inngående merverdiavgift 14 % for 3. termin 2008 reduseres med kr 186 323. Tilleggsavgift 3. termin 2008 ilegges med 20 % av kr 186 359. Tilleggsavgift utgjør kr 37 272.

5.Termin 2008 Inngående merverdiavgift 25 % for 5. termin 2008 økes med kr 78. Utgående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2008 reduseres med kr 4 899.

6.Termin 2008 Utgående merverdiavgift 14 % for 6. termin 2008 reduseres med kr 151 709.

1.Termin 2009 Utgående merverdiavgift 14 % for 1. termin 2009 reduseres med kr 144 355.

3.Termin 2009 Utgående merverdiavgift 14 % for 3. termin 2009 reduseres med kr 273 990.

4.Termin 2009 Utgående merverdiavgift 14 % for 4. termin 2009 reduseres med kr 127 013.

5.Termin 2009 Inngående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2009 økes med kr 14 223. Utgående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2009 reduseres med kr 130 434.

6.Termin 2009 Utgående merverdiavgift 14 % for 6. termin 2009 reduseres med kr 240 083.

1.Termin 2010 Utgående merverdiavgift 14 % for 1. termin 2010 reduseres med kr 129 079.

2.Termin 2010 Utgående merverdiavgift 14 % for 2. termin 2010 reduseres med kr 138 450.

3.Termin 2010 Utgående merverdiavgift 14 % for 3. termin 2010 reduseres med kr 145 531.

4.Termin 2010 Inngående merverdiavgift 25 % for 4. termin 2010 reduseres med kr 8 502. Utgående merverdiavgift 14 % for 4. termin 2010 reduseres med kr 137 288.

5.Termin 2010 Utgående merverdiavgift 14 % for 5. termin 2010 reduseres med kr 139 937.

6.Termin 2010 Utgående merverdiavgift 14 % for 6. termin 2010 reduseres med kr 143 096"

Klagers anførsler Klage på vedtaket ble framsatt i brev av 20.2.2013 (dok 8) fra L. I klageskrivet har man erkjent at vedtaket om å tilbakeføre inngående mva er riktig.

Klagen er således avgrenset til å gjelde ileggelsen av tilleggsavgift.

Fra klagen hitsettes:

"3. Ileggelse av tilleggsavgift Som nevnt er klagen avgrenset til spørsmålet om tilleggsavgift. Tilleggsavgiften er ilagt på den merverdiavgift som er fradragsført i 2008, jf punkt 2.1 over.

Innledningsvis bemerker vi at tilleggsavgift er beregnet ut fra et grunnlag på kr 523 295. Tilbakeføring av fradrag er imidlertid kun på kr 517 496. Vi legger til grunn at dette er en ren summeringsfeil.

Utgangspunktet for en vurdering av tilleggsavgift vil være merverdiavgiftslovens § 21-3. Det må påvises uaktsomhet, og det må konstateres at staten er eller kunne vært påført et avgiftstap. Etter rettspraksis og Skatteetatens Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.januar 2012 må begge vilkår konstateres med minimum klar sannsynlighetsovervekt.

I henhold til praksis fra EMK og norske domstoler er tilleggsavgift definert som straff. Det stilles derfor strenger krav til ileggelse av tilleggsavgift enn til f. eks etterberegning av merverdiavgift.

Skatteetatens vedtak legger til grunn at Klager har fradragsført merverdiavgift basert på bilag som ikke er stilet til selskapet. Vi ser imidlertid ikke at Skatt x har gått inn på en mer konkret vurdering av hva disse fradragene faktisk gjelder. Som det er anført av selskapet er det her snakk om inngående merverdiavgift som er betalt av Klager sitt norske datterselskap C. Dette momentet synes ikke å være nærmere drøftet.

Vi ser ikke at dokumentasjon for dette fradraget har vært fremlagt i saken. Inngående faktura er vedlagt klagen. Som det fremgår av denne er det snakk om korrekt utstedte faktura som er stilet til C. Det er derfor på det rene at den inngående avgiften objektivt sett er fradragsberettiget i C.

Ut fra denne dokumentasjonen ber vi Skatt nord gjøre en fornyet vurdering av tapsvilkåret i merverdiavgiftslovens § 19-3. Etter vår vurdering kan det ikke konstateres med tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt at staten er eller kunne vært påført tap. Det er derfor ikke grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

4.1 "har påført staten tap" Det er på det rene at staten ikke er påført tap som følge av fradragsføringen. Fradraget er rettmessig hjemmehørende i C. Dette selskapet har imidlertid ikke krevd fradrag. Det er heller ikke en risiko for at en ekstern tredjepart kan ha krevd fradrag, da dokumentasjonen vil hindre dette.

4.2 "kunne ha påført staten tap" Det alternative vilkåret er at handlingen kunne ha påført staten et tap. Heller ikke dette er oppfylt med tilstrekkelig sannsynlighet.

Tap som følge av uriktig fradragsføring kan potensielt oppstå i to situasjoner. Den første vil være der hvor selger ikke innrapporterer merverdiavgiften. Inngående merverdiavgift i dette tilfellet er avgift betalt til Tollvesenet ved innførsel. Det er ingen risiko for at denne ikke håndteres korrekt.

Den andre situasjonen vil være der hvor to selskap fører den samme merverdiavgiften til fradrag, typisk ved at to selskap krever fradrag for den samme fakturaen. Ved vurdering av tapsrisiko i slike saker er det nødvendig å gå nærmere inn på de involverte selskap. Eksempelvis vil fradrag krevd på bakgrunn av faktura stilet til en ekstern kunde lett vurderes som en tapsrisiko, da det selskap som fører fradrag ikke kan sikre seg mot at også kunden fører det samme beløpet til fradrag. Dette er imidlertid ikke tilfellet her.

Som det fremgår av bilagene er dette inngående merverdiavgift som er betalt av Klager sitt norske datterselskap C. Det er derfor klart at fradraget er relevant for Klager-gruppen. Fradraget skulle klart vært ført i C, men er ved en feil ført i Klager. Det er samtidig på det rene at C aldri har krevd dette fradraget.

Det er her snakk om to selskap som samarbeider tett i den delen av virksomheten som er rettet mot Norge. Faktura stilet til C sendes med C/0-adresse til Klager i B. Feilen som har oppstått er at fakturaene er ført mot Klager sin norske registrering, og ikke allokert til C. Det kan derfor konstateres at det ikke er snakk om kopier eller doble faktura. Faktura for inngående merverdiavgift er utstedt i ett eksemplar, og sendt til virksomheten.

Selv om dette objektivt sett ikke er korrekt, er det samtidig klart at dette ikke medfører en tapsrisiko for staten. Fakturabehandlingen har skjedd innenfor et avgrenset konsern. Ved en feil er merverdiavgiften fradragsført i feil selskap. Det er imidlertid klart at avgiften kun er fradragsført en gang. Det har heller ikke vært risiko for at fradrag her skulle vært krevd to ganger. Siden dette er kostnader som er behandlet internt i konsernet har det heller aldri vært fare for at eksterne selskap skulle krevd fradrag på bakgrunn av denne dokumentasjonen.

Feilføringen må etter vår vurdering klassifiseres som en ren objektiv feil, som ikke gir grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift. Vi ser ikke at det kan konstateres klar sannsynlighetsovervekt for at staten her har vært i fare for å lide avgiftstap. Vi ser heller ikke at tilleggsavgiften er ment å brukes på denne type feil.

4.3 Grunnlag for beregning av tilleggsavgift Klager krevde i utgangspunktet fradrag for kr 517 496. Vi gjør oppmerksom på at dette beløpet inneholder regninger som er stilet til Klager, samt en regning med spesifisert dansk moms. Videre er en regning ført til fradrag to ganger. Selskapet aksepterer at disse fradragene ikke er korrekt behandlet.

En gjennomgang av fakturaene viser et beløp på kr 449 763 som er dokumentert gjennom salgsbilag og tollfaktura stilet til C. Vi viser her til vedlagte dokumentasjon for en oversikt.

Dette medfører at det er snakk om flere distinkte feil. Som nevnt i første avsnitt er det enkelte feil som selskapet aksepterer som ukorrekte.

Etter vårt syn er dette forholdsvis enkle feil, som kan oppstå fra tid til annen. Som et utgangspunkt anser vi dette som mindre feil som ikke bør føre til tilleggsavgift. Vi ber Skatt nord ta stilling til denne påstanden.

Når det gjelder det resterende, kr 449 763, er dette fradrag som rettmessig hører hjemme i Klager som konsern. Feilen her er ikke at det er krevd et fradrag som ikke er reelt, men at fradraget er allokert til feil enhet innad i konsernet. Som nevnt over anser vi dette for å være en konsernintern feil, som ikke har påvirket den totale inngående merverdiavgiften. Om Skatt x ikke finner at tilleggsavgift skal frafalles i sin helhet, ber vi om at grunnlaget for tilleggsavgift reduseres til kr 67 733, som vil være det beløpet som faktisk utgjør statens tap i saken."

Klager oppsummere slik og påstår følgende endringer:

1. Tilleggsavgift kr 104 659 må frafalles i sin helhet

2. Subsidiært, grunnlag for tilleggsavgift reduseres fra kr 517 496 til kr 67 733

 

Skattekontorets vurdering av klagers påstander

I saker hvor det etterberegnes merverdiavgift vurderes det ileggelse av tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 (1). Av bestemmelsen fremgår det at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Tilleggsavgiftens størrelse vurderes etter overtredelsens karakter og forklaringer gitt av den avgiftspliktige.

Grunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift i denne sak er at klager har gjort uriktig fradrag for inngående mva med 523 295. Tilleggsavgiften er ilagt med 20 %, kr 104 659.

Klager har gjort fradrag for inngående merverdiavgift på import som ikke har funnet sted i selskapet.

Fra rapporten hitsettes:

"Klager forklarer at fradrag inngående merverdiavgift innberettet på norsk organisasjonsnummer for nuf (877306062) gjelder merverdiavgift ved import av varer. Vi har sett på import oversikt fra Tollvesenet fra og med 2008, og Klager Nuf har ikke importert varer.

Konklusjon:         Område                 Termin         År                  Beløp Endringsforslag  Inngående avgift     4. termin     2008            523 217

Konklusjon:  Område   Termin  År   Beløp Endringsforslag  Inngående avgift  4. termin  2009   -14 223

Konklusjon:  Område   Termin  År   Beløp Endringsforslag  Inngående avgift  4. termin  2010   8 502

Klager opplyste i forbindelse med formell kontroll i 2009 at de har varer oppbevart på lager i Norge og at disse varene selges til C AS. E Advokatfirma AS J svarte i brev til Skatt x 26.03.2010 at Klager ikke har omsetning i merverdiavgiftsområdet. Han ber Skatt x konkret vurdere om selskapet skal være registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Ved besøket hos selskapet i B forklarer de at opplysningen de ga i 2009 om varelager i Norge ikke stemmer. Varene som eksporteres fra B går direkte til C AS sin sluttkunde i Norge. Kontroll av regnskapsmateriell for perioden 2008-2010 bekrefter at det ikke er importert varer på norsk organisasjonsnummer for nuf (xxx xxx xxx)."

Om omsetningen 2008-2010 i Klager Nuf er det inntatt i rapporten av 15.12.2011, dok1, følgende:

"Vi har fått lagt fram dokumentasjon som viser at innberettet omsetning i merverdiavgiftsoppgavene for 2008, 2009 og 2010 hovedsakelig gjelder videresalg av reker fra Canada. Leverandør i Canada sender faktura til Klager som viderefakturerer til C AS. Faktura fra leverandør i Canada inneholder opplysninger om at varene skal leveres på fryselager i Norge med DDU (delivered duty unpaid) som leveringsbetingelse. Leveringsbetingelsene på faktura fra Klager er DDU (delivered duty unpaid) og EXW (ex works). Klager har beregnet VAT. Merverdiavgiften er innberettet og betalt til Norge ved å bruke organisasjonsnummeret til norsk avdeling (nuf). Et utenlandsk selskap ikke skal beregne og innberette norsk merverdiavgift. Varene er tolldeklarert av C AS sin kunde.

Vi foreslår at utgående merverdiavgift for avgiftsårene 2008-2010 tilbakeføres." 

Vedtaket omfatter også at den betalte utgående mva godskrives klager med kr 1 905 864. Samme merverdiavgifts beløp er tilbakeført hos C AS (C).

Klager har erkjent de objektive forhold som ligger til grunn for ileggelse av tilleggsavgift. Det er således på det rene at det foreligger klar sannsynlighet for at overtredelse har funnet sted.

Til de enkelte poster i klageskrivet bemerkes.

Ad. pkt 3 Ut fra det som er postert i mva4-systemet har klagers advokat rett i at tilbakeført inngående mva er kr 517 496. Etterberegnet tilleggsavgift er kr 104 659 som utgjør 21,22 %.

Klagers advokat anfører at skatteetatens vedtak legger til grunn at Klager har fradragsført merverdiavgift basert på bilag som ikke er stilet til selskapet. Så hevdes det at det er en feil eller mangel at Skatt x ikke har gått inn på en mer konkret vurdering av hva disse fradragene faktisk gjelder.

Når dette sammenholdes med det som på foregående side er inntatt fra rapporten faller påstanden på sin egen urimelighet. Klager har som det fremgår av rapporten, dok 1, pkt 5.4 og 5.5 ikke hatt noe import i gjeldende tidsrom. At import-merverdiavgiften er betalt  og fradragsført av C som er det norske datterselskap har liten relevans i denne sammenheng. Det er i så fall ført dobbelt fradrag som også er erkjent, dok 1 pkt 5.3.

Ad. pkt 4.1 Her anføres at fradraget tilhører C som ikke har gjort fradrag, dermed har staten ikke lidt noe tap. Poenget er i alle tilfelle at Klager Nuf urettmessig har foretatt en fradragsføring som i høyeste grad er et tap for staten eller i det minste kunne ført til tap for staten. At C ikke har fradragsført noe som iflg klagers advokat rettmessig tilhører dette selskapet er en annen sak. Fradragsberettiget inngående merverdiavgift skal alltid dokumenteres ved bilag, jf gml mval § 25 og ny mval § 15-10 (1). Ad. pkt 4.2 i klageskrivet, dok. 8 Her anfører klagers advokat følgende:

"Tap som følge av uriktig fradragsføring kan potensielt oppstå i to situasjoner. Den første vil være der hvor selger ikke innrapporterer merverdiavgiften. Inngående merverdiavgift i dette tilfellet er avgift betalt til Tollvesenet ved innførsel. Det er ingen risiko for at denne ikke håndteres korrekt."

I dette tilfellet er merverdiavgift, i følge klager, ved importen betalt til Tollvesenet. Dersom det er slik at dette er gjort av klager så vil det ikke være riktig at klager skal fradragsføre dette, fordi korrekt bilag mangler. Det er samtidig på det rene at dette ikke er håndtert korrekt av klager.

Videre anføres:

" Som det fremgår av bilagene er dette inngående merverdiavgift som er betalt av Klager sitt norske datterselskap C. Det er derfor klart at fradraget er relevant for Royal Greenland-gruppen. Fradraget skulle klart vært ført i C, men er ved en feil ført i Klager. Det er samtidig på det rene at C aldri har krevd dette fradraget."

Når tilleggsavgiften ilegges vurderes den handlingen som er gjort av klager. Her har man fradragsført inngående mva på import som ikke har funnet sted hos klager, hva andre avgiftspliktige har gjort eller ikke gjort er ikke særlig relevant i denne sammenheng. Det er heller ikke relevant å henvise til at dette er konsern-interne transaksjoner som ikke kunne vært fradragsført av eksterne selskap. Feilføringen hevdes å være en ren objektiv feil. Det å fradragsføre inngående mva uten at det foreligger reelle transaksjoner og korrekte bilag, jf. mval § 15-10(1), er i det minste uaktsomt og det subjektive vilkår er oppfylt med klar sannsynlighet.

I klageskrivets pkt 4.3, henvises det til en utenforliggende sak som innbefatter et beløp kr 449 763 vedr tollfakturaer stilet til C. Dette forholdet er ikke relevant i denne sak hva gjelder ileggelsen av tilleggsavgiften.

Den anvendte sats er ikke for høy. Ved uaktsomhet har Skattedirektoratet uttalt i retningslinjene at satsen er 20%. Det er også anført at mangelfulle rutiner er moment i skjerpende retning. I denne sak har klager uriktig ført til fradrag inngående mva ved import i flere tilfeller over flere år, noe som tyder på at det foreligger manglende rutiner. At satsen i saken er blitt 21,22 % kan ut fra dette forsvares. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift er klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder uavhengig av skyldgraden og hvilken sats for tilleggsavgift som benyttes. Beviskravet knytter seg både til de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet. Disse vilkår er tilstede i denne sak.

Klager anfører at saken gjelder forholdsvis enkle feil, som kan oppstå fra tid til annen. I utgangspunktet anser klager dette som mindre feil som ikke bør føre til tilleggsavgift. Til dette bemerkes at de feil som er avdekket ikke kan betraktes som enkle. Det må tas hensyn til at disse feil har oppstått over tid noe som tyder på at man ikke har hatt tilstrekkelig gode rutiner til å fange opp disse.

Konklusjon prinsipal påstand: Tilleggsavgiften fastholdes.

Klager har anført en subsidiær påstand om at et fradrag inngående mva kr 449 763 som tilhører Klager som konsern må komme til fradrag i beregningen av tilleggsavgiften for klager, Klager Nuf. Dette fordi fradraget er allokert til feil selskap innen konsernet. Som nevnt ovenfor er det slik at inngående mva alltid må dokumenteres med riktig bilag for å være fradragsberettiget, jf. mval § 15-10 (1). Her har vi to adskilte juridiske enheter, og det er liten tvil i denne sak om at bestemmelsen må tolkes strengt. Det vises også til bokføringsforskriften § 5-1-1 om innhold av salgsdokumenter. Det er også langvarig praksis for å tolke mval § 15-10 (1) strengt, jf. Mva-håndboken 9.utg. side 787. Et bilag og fradragsrett tilhørende annet selskap, selv om dette er samme konsern, kan dette ikke få betydning i formildende retning ved utmålingen av tilleggsavgiften hos klager. 

Konklusjon: Den subsidiære anførsel fører ikke fram. 

Klagers merknader til innstillingen

Klager har i brev av 15. mai 2013 gitt kommentarer til innstillingen, dok. 10.

Klagers advokat har bedt om at merknadene tas inn i innstillingen i sin helhet. Siden det ikke er vesentlig nytt i disse kommentarer vil vi hitsette hovedpoengene og forøvrig vedlegge merknadene som sakens dok 10.

Klager anfører at regnefeilen som gjør at tilleggsavgiften blir på 21,22 % istedet for 20 % ikke er lovlig siden det i vedtaket sies 20 % tilleggsavgift. Det er ikke fattet et gyldig vedtak på 21,22 % tilleggsavgift. Klager mener det er lite betryggende noe som helt klart er en regnefeil og ber Klagenemnda korrigere i tråd med den sats som er angitt i vedtaket.

Klager er fortsatt ikke enig i at skattekontoret har avvist fradraget på kr 449 763 med begrunnelse at dette hører til en annen sak. Det anføres slik som i klagen at feilen har oppstått mellom to nærstående selskap og det er ingen risiko for dobbeltføring av fradraget.

Det fastholdes at beløp og beregningsgrunnlag for tilleggsavgiften er satt for høyt og bør reduseres, eksempelvis til et fast beløp iht retningslinjenes pkt 4.4. Transaksjonene er håndtert slik at staten ikke har lidt noe avgiftstap.

Skattekontorets kommentarer

Det skal bemerkes at 20 % av kr 517 496 blir kr 103 499. Ilagt tilleggsavgift er kr 104 659 dvs en differanse på kr 1 160. Når det i saken også foreligger skjerpende moment i form av sannsynlig rutinesvikt ved håndtering av inngående mva, er det intet i veien for å ilegge en høyere sats enn normalsatsen på 20 %.

Regelen om at inngående merverdiavgift skal legitimeres med bilag for å være fradragsberettiget har eksistert siden merverdiavgiftssystemet ble innført i 1970, jf. gml. mval § 25, og ny lovs § 15-10 (1). Risikoen for dobbelføring av fradraget er etter skattekontorets syn klart tilstede når et selskap fradragsfører inngående mva ved et bilag som tilhører et annet selskap.

Fradraget på kr 449 763 er en sak som ikke er omfattet av bokettersynet og dette kan som tidligere nevnt sendes inn som egen sak og eventuelt være gjenstand for særskilt kontroll. 

Om henvisningen til retningslinjene for tilleggsavgiften, pkt 4.4 kan sies at dersom feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftspliktige ikke har gjort avgiftsmyndighetene oppmerksom på dette, kan ikke uaktsomheten karakteriseres som liten. Dette forhold ble avdekket ved kontrollen og ikke av avgiftspliktige. I mval § 21-3 sies at tilleggsavgift kan ilegges når noen overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven og det derved har eller kunne ha påført staten tap. Vilkåret om at staten har lidt tap eller fare for tap er tilstede. Konklusjon: Tilleggsavgiften fastholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slik

V e d t a k:

Den påklagede tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Kjerstin Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebø, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.