Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av utgående merverdiavgift. Skjønnsmessig fastsettelse av uteholdt omsetning på grunnlag av brudd på bokføringsreglene, påvist manglende innslag av salg betalt med kort, stor differanse i kassen på kontrolldagen, påvist lav kontantandel og lav bruttofortjeneste.

 Ilagt 20 % tilleggsavgift for 2010, 2011 og 2012.      Påklaget beløp inkludert tilleggsavgift og renter utgjør kr 564 890

 

Stikkord:   Utgående avgift    Uteholdt omsetning Tilleggsavgift       

 

Bransje:  Næringskode 56.101 – Drift av restauranter og kafeer

 

Mval.:   § 18-1 nr. 1 b

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring    

 

 

Innstillingsdato 29.06.13

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 26. august 2013 i sak KMVA 7765 - Klager ANS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ANS ble registrert i enhetsregisteret 25.07.1996 og i merverdiavgiftsregisteret 19.09.1996 med oppgaveplikt fra og med 4. termin 1996.

Selskapet er et ansvarlig selskap hvor A og B er deltakere. Selskapet driver restauranten C. Næringskode for selskapet er oppgitt å være 56.101 ”Drift av restauranter og kafeer”.

På bakgrunn av bokettersyn i selskapet for perioden 1.1.2010 til 30.6.2012, jf. bokettersynsrapport av 12.09.2012, fattet skattekontoret den 12.02.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 453 960 og renter med kr 20 138. Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift med kr 90 792.

Klage fra virksomheten er mottatt 14.3.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling ble sendt klager 21.06.2013. Klagers fullmektig har bekreftet at merknader av 19.06.2013 som gjelder innstilling til skatteklagenemnda, gjelder tilsvarende for innstillingen til klagenemnda for merverdiavgift. Disse foranlediger i følge skattekontoret ikke endringer i innstillingen, og er dermed vedlagt innstillingen uten ytterligere kommentarer.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 12.09.12 2 Vedlegg 1 til rapport – Kvitteringer fra bankterminal vs kassarull   3 Vedlegg 1a til rapport – 13.1.2010   4 Vedlegg 1b til rapport – 31.1.2010  5 Vedlegg 1c til rapport – 6.3.2010  6 Vedlegg 1d til rapport – 25.4.2010   7 Vedlegg 1e til rapport – 27.6.2010  8 Vedlegg 1f til rapport – 23.7.2010  9 Vedlegg 1g til rapport – 24.7.2010  10 Vedlegg 1h til rapport – 7.9.2010  11 Vedlegg 1i til rapport – 19.11.2010  12 Vedlegg 1j til rapport – 6.1.2011  13 Vedlegg 1k til rapport – 11.3.2011  14 Vedlegg 1l til rapport – 7.5.2011  15 Vedlegg 1m til rapport – 10.5.2011  16 Vedlegg 1n til rapport – 29.7.2011  17 Vedlegg 1o til rapport – 2.10.2011  18 Vedlegg 1p til rapport – 3.12.2011  19 Vedlegg 1q til rapport – 13.12.2011  20 Vedlegg 1r til rapport – 15.12.2011  21 Vedlegg 1s til rapport – 1.3.2012 kassarull  22 Vedlegg 1t til rapport – 1.3.2012 kvitteringer fra bankterminal  23 Vedlegg 2 til rapport: Avstemming kasse 13.6.2012  24 Vedlegg 3 til rapport: Kontantandel  25 Varsel om endring av ligning og fastsettelse av avgift 02.10.12 26 Tilsvar på varsel 29.11.12 27 Oversendelse av utkast til vedtak endring u/klage skattekontor 08.01.13 28 Tilsvar på vedtaksutkast 30.01.13 29 Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor 12.02.13 30 Klage til klagenemnda for merverdiavgift 12.03.13 31 Innstilling til innsyn 21.06.13 32 Merknader til innstilling 19.06.13

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende to forhold:

1. Skjønnsmessig økning av utgående avgift med til sammen kr 453 960. Økning av andel av omsetningen som er betalt med kontanter.

2.   Tilleggsavgift med 20 %, kr 90 792. 1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Bokettersynet avdekket: • manglende rutiner rundt dagsoppgjør  dagsoppgjør består av månedsrapport fra kasseapparatet og daglig avstemming fra bank. Det foreligger ikke dagsoppgjørskjema der daglig opptelling av kassen framgår, eller dagsrapporter fra kassaapparatet som viser daglig omsetning. • salg betalt via bankterminal som ikke er registrert på kassen • differanse i kassen på kontrolldagen, 13.06.2012, på kr 4 943 • lav andel av omsetning som er betalt med kontanter • lav bruttofortjeneste

I vedtak til Klager ANS av 12.02.2013 ble grunnlaget for fastsettelse av utgående avgift økt med kr 700 000 for 2010, kr 1 000 000 for 2011 og kr 500 000 for 1.- 3. termin 2012, jf. mval. § 18-1 nr. 1 b.

Renter ble beregnet til kr 20 138, jf. skattebetalingsloven § 11-2.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"1.1 Adgang til å fastsette inntekten ved skjønn

Det følger av lignl. § 8-2 nr. 1 at ”[l]igningsmyndighetene kan sette skattyters oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn når de finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.”

De følgende punkter i rapporten bidrar til at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på:

• Formelle forhold påpekt i rapportens punkt 5 • Unormalt høy andel betalinger gjort med kort, punkt 6.1 • Salg betalt med kort som ikke er registrert på kassaapparatet, punkt 6.2 • Differanse i kasse ved opptelling på kontrolldagen, punkt 6.3 • Lav bruttofortjeneste i forhold til sammenlignbare restauranter, punkt 6.4

Lav andel kjøp betalt med kontanter

Andelen av omsetningen som er betalt med kontanter kan være et godt utgangspunkt for å kontrollere om all omsetning er oppgitt til beskatning.

Det er i tilsvaret bemerket at den bruken av statistikk ikke egner seg i forhold til Klager ANS.

Skattekontoret har innhentet mer bakgrunnsdata for forholdet mellom andel betalinger gjort med kort og andel betalinger gjort med kontanter siden varsel om endring ble sendt.

Tall fra to av landets største restaurantkjeder og erfaringer fra kontrollarbeid gir en god indikator på hva som er fornuftig å forvente at det reelle forholdet mellom bruken av kort og kontanter for restaurantbransjen bør ligge på.

Skatteetaten har gjennom et stort antall bokettersyn i sammenlignbare restaurantvirksomheter i årene 2009 til 2011 fått erfaringer i hva som kan være en sannsynlig fordeling mellom salg betalt med kort og salg betalt med kontanter. De viktigste erfaringene kommer fra bokettersyn der det i forbindelse med kontrollen er funnet ”svarte” regnskap eller noteringer/elektroniske data som viser uteholdt omsetning. Når uteholdt omsetning har blitt lagt til bokført omsetning, har virksomhetenes reelle kontantandel vist seg å ligge mellom 25 % og 56 %.

I mai 2011 gjennomførte skatteetaten kontroll ved 250 spisesteder i Åå. Anonyme observasjoner var utgangspunktet for kontrollene. I oppfølgingsarbeidet ble 69 av virksomhetene klarert i forhold til om all omsetning i observasjonsperioden ble registrert. Ved disse virksomhetene er den registrerte andelen som er betalt med kontanter i gjennomsnitt 35 % i den aktuelle uka i mai 2011.

I forbindelse med flere kontroller har det blitt ansett som nødvendig å fastsette mer nøyaktig hvor stor andel av omsetningen som betales med kontanter. I disse tilfellene har representanter fra skatteetaten observert salg og betalinger foretatt over flere dager i den enkelte restaurant. Oppsummert varierer andelen betalt med kontanter mye, fra 5 % til 58 %, med et gjennomsnitt på 23 %. Erfaringer fra observasjonene er at andelen betalt med kontanter er blitt påvirket av servitør/eier ved for eksempel at gjest har blitt oppfordret til å betale med kort, eller at servitør/eier har bedt venner besøke restauranten som gjester, for deretter å betale bespisning med kort. Tallene er hentet fra observasjoner i år 2011 og 2012.

Det er i tilsvaret anført at tall fra Åå ikke er sammenlignbare i forhold til forholdene i Zz.

Skatteetaten har innhentet opplysninger om kortbruken fra to restaurantkjeder som har restauranter og spisesteder i hele landet. Dette er restauranter og spisesteder hvor eierne ofte ikke er direkte involvert i den daglige driften, og som gjerne har et internt kontrollsystem som gjør at skatteetaten vurderer det som lite sannsynlig at betydelige deler av omsetningen er holdt utenfor regnskapet. Dette til forskjell fra spisesteder der eieren er direkte tilknyttet driften og hvor skattekontoret har erfart at mange av disse virksomhetene holder betydelige omsetningsbeløp uten¬for regnskapet. Dette vil da si at tallene i tabellen under angir et minimum av hva man kan forvente at andelen som er betalte med kontanter skal ligge på. Andelen av omsetningen som er betalt med kontanter ved de to restaurantkjedene er oppsummert i tabellen under:

Andel av salg betalt med kontanter 2009 2010 2011 2012 Kjede 1: ”familierestaurant” 34 % 27 % 26 % 23 % Kjede 2: (kun utvalgte steder)                  ”Burgersteder” 44 % 40 % 35 % 32 %              ”Pizzasteder” 38 % 31 % 26 % 23 %              ”Baguettsteder” 54 % 48 % 44 % 40 %              ”Cafèsteder” 57 % 51 % 46 % 41 %              Bakeri og konditori 56 % 50 % 46 % 57 % Snitt (av de utvalgte), kjede 2:  41 % 35 %  30 % 27 % Snitt (for alle steder), kjede 2: 44 % 38 % 34 % 30 %

I brev av 30. januar 2013 bemerkes det at skattekontoret benytter statistikk som i all hovedsak har sin omsetning i Åå- området. Det fremstår videre som uforsvarlig å bygge en så omfattende etterberegning på en så generell statistikk. Skattekontoret kan ikke forstå at det medfører riktighet at det hovedsakelig er omsetning fra restauranter som ligger i Åå-området. Den ene av kjedene har seks restauranter i Åå, seks i Øø, fem i Tt, to i Mm og 14 i landet forøvrig.

Det er bedt om at skattekontoret skal benytte statistikk som gjelder for denne type restaurant, uten bar, med høy andel firmabetalinger og med lokasjon i Zz. Det er ikke gjort. Skattekontoret vil bemerke at det ikke er mulig å operere med egne statistikker knyttet til ulike restaurantkategorier for alle de plasser vi foretar kontroller av restauranter. Skatteetaten er avhengig av å foreta en avveining mellom effektivitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen.

Det statistiske materialet som benyttes anses av skattekontoret for å være anvendelig også for den type restaurant som C er.

I følge ”Årsrapport om betalingssystemer 2011” fra Norges Bank har mengden kontanter i omløp de siste fire årene ligget på omtrent samme nivå. Samtidig har den totale omsetningen økt med ca. 6 % og antall varekjøp med kort har økt med ca. 10 %. Den moderate økningen i omsetningen i forhold til kortbruken skyldes at gjennomsnittsbeløpet for korttransaksjoner gikk ned fra 478 kr i 2010 til 466 kr i 2011. Selv om bruken av kort er økende, har kontanter enda en viktig rolle som betalingsmiddel, og da særlig ved mindre summer. Ut fra dette kan man konkludere med at andelen av omsetningen betalt med kontanter ved en restaurant med et lavt prisnivå vil være høyere enn ved en restaurant med et høyere prisnivå. Det fremgår også av rapporten at betalingskort blir brukt i stadig større grad kun til varekjøp, uten at det blir gjort kontantuttak i tillegg.

Oppsummert kan man konkludere med følgende:

• bruken av kort har vært økende • bruken av kontanter avhenger av prisnivået, der en restaurant med lavt prisnivå vil ha en høyere andel av omsetningen som er betalt med kontanter enn en restaurant med et høyt prisnivå • Andelen av omsetningen som er betalt med kontanter i restaurantbransjen kan minimum forventes å ligge mellom:

2009 2010 2011 2012 34 % 44% 27 % - 38 % 23 % - 35% 23 % - 30 %

 

Ikke alt salg betalt med kort blir fortløpende registrert

Som bilag til regnskapet ligger kvitteringer fra bankterminalen, sortert pr. dag.

Kvitteringene viser alle salgene som er betalt via bankterminalen. Skattekontoret har valgt ut 20 dager fra år 2010, 2011 og 2012 som er sammenholdt med kassarullen for de aktuelle dagene.

Gjennomgangen er gjennomført ved at skattekontoret har forsøkt å finne igjen salgene i følge bankterminalkvitteringene på kassarullen. Salgene som ikke ble funnet igjen på kassarullen ble deretter summert. Kassarullen viste at på slutten av dagen ble det først kjørt ut en x-rapport over dagsomsetningen, samtidig som det ble foretatt en avstemming av bankterminalen. Åtte av dagene er det deretter foretatt diverse registreringer på kassa-apparatet i et kort tidsintervall, der det kan se ut som at registreringene som er foretatt er salg som ikke er registrert tidligere på dagen – når salget ble gjennomført.

Summen av salgene fra kvitteringene som ikke ble funnet igjen på kassarullen er sammenlignet med sum registreringer foretatt ved slutten av dagen. Sammenligningen ble gjort for å se om salgene fra kvitteringene som ikke ble funnet igjen på kassarullen kunne vært registrert ved slutten av dagen.

Gjennomgangen viser at 18 av 20 dager har salg som ikke kan ses å være registrert på kassaapparatet, og som dermed ikke er medtatt i den bokførte omsetningen.

Alle salgene fra 24. juli 2010 ble funnet igjen på kassarullen og for den 15. desember 2011 antas det at de salgene som ikke er fortløpende registrert i løpet av dagen er registrert ved slutten av dagen.

Kontantandelen for disse dagene kan beregnes til et minimum på 38 % den 24. juli 2010 og 41 % 15. desember 2011. Hvis man legger til de salgene som minimum kan antas å ikke være inkludert med i bokført omsetning, vil en gjennomsnittlig kontantandel for dagene kunne beregnes til å være minimum 21 %. I denne beregningen er ikke kontrolldagen, 13. juni 2012, medtatt. Sammenlignet med en bokført kontantandel på 11 % for år 2010 og 9 % for år 2011, så gir dette grunnlag til å anta at ikke alle salg er inkludert i den bokførte omsetningen.

Det er ikke i det opprinnelige tilsvaret kommentert hvorfor ikke alle innslag på terminalen gjenfinnes på kassaapparatet.

I tilsvar av 30. januar 2013 er det forklart at manglende terminalinnslag på kasse skyldes splitting av bonger. Skattekontoret har tatt høyde for delte betalinger ved sin gjennomgang. Det er de tilfeller hvor verken beløp /samlet beløp for flere innslag stemmer når dette ses opp mot tidspunkt for innslag. Splittet regning kan derfor ikke forklare det store omfang manglende innslag på kassaapparatet når det er betalt med kort.

Skattekontoret mener dette punktet underbygger at ikke all omsetning er bokført og dermed oppgitt til beskatning.

Differanse i kasse ved opptelling på kontrolldagen

Ved opptelling av kassen på kontrolldagen, 13. juni 2012, var det en differanse i kassen på kr 4 943.  Registrert omsetning i følge dagsrapport var kr 28 280, bankavstemming viste kr 17 350, omsetning via faktura var kr 11 748 og opptalte kontanter var kr 4 625, der kr 500 var veksel.

Registrert omsetning i følge dagsrapporten som var betalt med kontanter eller via bank var kr 16 532 (28 280 – 11 748). Opptalt kasse viste kr 21 475 (17 350 + 4125). Dette viser at det er kr 4 943 (21 475 – 16 532) som ikke er registrert på kassaapparatet.

A hadde ingen forklaring på differansen, men mente at det var mulig at servitør ikke hadde registrert alt salget på kassen. På jobb denne dagen var selskapets eiere og en servitør som hadde jobbet ved restauranten i 3-4 år. Tips ble i følge servitør fortløpende tatt ut fra kassen, og lagt ved siden av kassaapparatet. Kontantandelen denne dagen er 25 %. Dette beregnes ut fra opptalt kasse, kr 4125 (opptalt 4625 – 500 i veksel) / registrert omsetning i følge dagsrapporten som var betalt med kontanter eller via bank, kr 16 532.

Opptellingen viser at ikke alle salg blir forløpende registrert på kassaapparatet og underbygger at ikke all omsetning er bokført og dermed oppgitt til beskatning.

Dette forhold var ikke kommentert i opprinnelig tilsvar, men i brev av 30. januar 2013 kom det frem at differansen i kassen i forbindelse med oppstart av kontrollen skyldes at beholdningen fra tidligere dager ved en feil var blitt liggende i kassen. Skattekontoret finner det påfallende at denne forklaringen først kommer etter forslag til vedtak var sendt skattyter. Dersom dette faktisk var tilfelle burde skattyter opplyst om dette i forbindelse med kontrollen. Den forklaring han da ga stemmer ikke over ens med den forklaring som nå gis. Skattekontoret har ikke funnet grunnlag for å legge vekt på den forklaring som gis i brev av 30. januar 2013.

Lav bruttofortjeneste

Bruttofortjenesten er beregnet til 60 % for år 2010 og 62 % for år 2011. Etter skattekontorets erfaringer og tall fra sammenlignbare plasser ligger bruttofortjenesten under det som kan forventes ut fra innkjøps- og utsalgspriser.

For å underbygge påstanden kan man vise dette med et eksempel med tall fra regnskapet:

For år 2011 er bruttofortjenesten for øl oppgitt til å være 41 %, i følge innsendt oppgave til skattekontoret, RF1122. I følge A har utsalgsprisen for 0,5 l Dahls vært kr 61 de siste to årene, altså 48,8 uten mva. Innkjøpsprisen er i følge faktura fra D kr 20,36 pr boks (uten pant og mva). Dette gir en bruttofortjeneste pr boks på 58 %, - en differanse på 17 %.

Dette punkt er ikke kommentert i tilsvaret, men i brev av 30. januar 2013 fremgår det at C har lavere pris enn sine konkurrenter, samtidig som de serverer store porsjoner og at dette er årsaken til at virksomhetens bruttofortjeneste er såpass lav. 

Skattekontoret ser at lave utsalgspriser og store porsjoner kan påvirke bruttofortjenesten. Det er imidlertid ikke gitt noen forklaring på den differanse som er påvist når det gjelder salg av øl som er gjengitt ovenfor. Skattekontoret mener denne differansen fremdeles underbygger at det finnes salg som ikke er inkludert i bokført omsetning.

Skjønnsadgang

Skattekontoret finner ut fra de ovennevnte punkter at de avdekkede forhold gir skjønnsadgang etter lignl. § 8-2 nr. 1.

 

1.2 Skjønnsmessig beregning av næringsinntekt

Det følger av skatteloven § 5-1 første ledd at ”enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet” regnes som skattepliktig inntekt. Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, jf. sktl. § 5-30 første ledd.

Ut ifra det som kommer fram i rapporten, mener skattekontoret at ikke all omsetning er oppgitt til beskatning. Skattekontoret har derfor foreslått å endre virksomhetens inntekter for årene 2010 og 2011.

Forslaget til endring av skattepliktig inntekt tok utgangspunkt i en sannsynlig andel betalt med kontanter på 25 %.

Som det fremgår av ”lav andel kjøp betalt med kontanter” over ligger minimum forventet andel betalt med kontanter for år 2010  på 27 % - 38 %,  2011 på 23 – 35 % og for 2012 på 23 – 30 %.

Skattekontoret har ved skjønnsmessig beregning av inntekt lagt seg på en andel betalt med kontanter på 25 % for alle tre årene.

Skattekontoret finner etter dette å øke virksomhetens inntekt i samsvar med varselet:

2010     700 000 2011  1 000 000

Skattekontoret mener at det er foretatt et forsvarlig og rimelig skjønn i denne saken, sett i sammenheng med det erfaringsmaterialet som foreligger samt de regnskapsmangler som er avdekket."

Det siteres videre:

"2 Merverdiavgift

Kontrollen gir, slik skattekontoret ser det, grunnlag for endring av utgående merverdiavgift for virksomheten fra og med 1. termin 2010 og til og med 3. termin 2012.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 nr. 1 at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Det følger videre av forskrift til merverdiavgiftsloven nr. 1540 §§ 5-2-1 og 5-2-5 og Stortingets årlige avgiftsvedtak at det skal beregnes 14 % merverdiavgift på næringsmidler og 25 % merverdiavgift på næringsmidler som inngår i omsetning av serveringstjenester for år 2011. Med serveringstjeneste menes servering av mat- eller drikkevarer dersom forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. For 2012 skal det beregnes 15 % merverdiavgift av take away og 25 % ved inneservering.

 

2.1 Skjønnsadgang

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b at ”[a]vgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, (…), når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning”.

Skattekontoret har kommet til at det foreligger skjønnsadgang, jf. vurdering under punktet om ligning. Utgående merverdiavgift vil bli fastsatt ved skjønn for 2010, 2011 og 1. til 3. termin 2012.  

2.2 Skjønnsmessig beregning av utgående og inngående merverdiavgift

Det er i skattyters tilsvar hevdet at det ikke er dokumenterte holdepunkter i rapporten for å legge til grunn teoretisk omsetning hvor andelen betalt med kontanter ligger på 25 %. Skattekontoret har i vedtakets punkt 1.2 kommet til at det er grunnlag for å legge til grunn denne teoretiske omsetning for kontrollperioden.  Dette gir derfor også grunnlag for etterberegning av merverdiavgift på den beregnede inntektsøkning.

År   utgående merverdiavgift 

2010  kr 142 660 som legges til 3. termin 2010 2011   kr 203 800 som legges til 3. termin 2011

For 2012 er det beregnet en inntektsøkning i rapportens punkt 7.1 på kr 500 000.

Utgående merverdiavgift knyttet til denne inntektsøkningen (for 1. til 3. termin) er beregnet til kr 107 500 som legges til 2. termin 2012."

1.3 Klagers innsigelser Alle endringer begjæres omgjort.

Skattemyndighetene legger i sitt vedtak til grunn at de innrapporterte tall vedrørende virksomhetens omsetning ikke er i samsvar med realiteten. Dette er basert på at undersøkelser foretatt av Nets tilsier at andelen betalinger med kort ikke skal overstige 63 %. Tallene understøttes også av en begrenset gjennomgang av Skatteetatens egne kontroller i Åå i 2011. Spørsmålet i saken, slik klager ser det, blir om en endring av virksomhetens inntekt for kontrollperioden utelukkende kan baseres på disse undersøkelsene, og da slik at skattemyndighetene kan legge til grunn at virksomheten har hatt en vesentlig større omsetning enn det innrapporterte.

Vurdering av egnetheten til skattemyndighetenes bruk av statistikk Virksomheten har innhentet opplysninger som tilsier at de nevnte undersøkelser ikke er egnet til bruk i deres virksomhet. De har innhentet tall fra sammenlignbare restauranter i nærområdet. E fiskerestaurant har en kontantandel på 15 %, mens F café, som serverer norsk og kinesisk mat, har en kontantandel på 10 %. G fiskerestaurant har en kontantandel på 11,93 %, mens H restaurant har en kontantandel på 9-15 % de siste månedene. Samtlige restauranter er i Zz, og har som det framgår, omtrent samme kontantomsetning som C har innrapportert. E, G og F har høyere kontantandel i sommermånedene på grunn av uteservering. G har i tillegg et stort arrangement i februar som øker kontantandelen.

Klager understreker at virksomheten ikke har ordinær barvirksomhet eller uteservering. Omsetning i bar, og med ulike arrangementer, er det som fører til størst kontantbruk fra kundene.

Klager understreker også at virksomheten er en typisk overtidsmatrestaurant. De har en rekke forretningskunder, som betaler med firmakort eller faktura.

Skatt x framlagte statistikk er, i følge klager, tilsynelatende hovedsakelig basert på restaurantvirksomheter i Åå. Den er videre ikke spesifisert for de øvrige områder den har virksomhet, for eksempel N, og det framstår som uforsvarlig å foreta en så omfattende etterberegning på en så generell statistikk. Videre er statistikken fra en kjede som ikke har servering i samme kategori som C. Det er restauranter som selger henholdsvis burgere, pizza og baguetter, samt café/konditori. C har ikke slik restaurantvirksomhet.

Det framgår heller ikke hvilke kunder denne restaurantkjeden har, for eksempel om det er ungdommer, barn eller bedrifter. C har en stor andel firmakunder, noe som gjør kontantomsetningen mindre. Det motsatte vil være tilfelle i restauranter der barn og ungdom utgjør en større del av kundegruppen. Det blir heller ikke nyansert hvorvidt restaurantene har bar/uteservering eller ikke. De kan ikke se at det er foretatt noen form for undersøkelser knyttet til de lokale forhold og forskjeller, som det er høyst sannsynlig at foreligger. Klager har vedlagt en artikkel fra Aftenposten fra 22.11.2012, som understøtter ovennevnte.

Klager kan etter dette ikke se at virksomheten naturlig faller inn under den statistikk Skatt x viser til.

Det er, i følge klager, sannsynlighetsovervekt for at virksomhetens kontantomsetning er slik den er innrapportert, og det foreligger således ikke grunnlag for skjønnsmessig beregning av inntekt og etterberegning av merverdiavgift for virksomheten.

Terminalinnslag – kassabeholdning Enkelte terminalinnslag er ikke funnet på kassaslipp. Dette skyldes at enkelte bord først vil ha samlet regning, for deretter å be om betaling separat. I desember ble det gjort innslag på slutten av dagen for julebord, mens kjøp blir notert etter hvert og innslått etter hvert som gjestene går.

Differansen i kassen den 13.06.2012 på kr 4 943 skyldes at beholdningen fra tidligere dager ved en feil ble liggende i kassen, selv om instruksen er at veksel skal være kr 500. Klager har lagt ved kopier av flere senere dagsoppgjør som viser flere tusen i beholdning etter bankinnskudd. Bankinnskudd er gjort omtrent en gang per måned, noe restauranten har full anledning til.

Bruttofortjeneste Restauranten ønsker å tilby større porsjoner, til en lavere pris, enn sine konkurrenter. Dette gir naturlig nok lavere bruttofortjeneste. Klager har vedlagt sin meny, og priser fra tilsvarende restauranter i Å (LC Restaurant) og T (S Restaurant). C ligger lavere i pris enn disse. Klager har også vedlagt oversikt over varelager, varekostnad og salgsinntekt for 2011.

Virksomheten har hatt betydelige inntekter de siste årene, selv om det er en liten tomannsbedrift. Det framstår som ulogisk at de skal ha kapasitet til å omsette for ytterligere kr 1 700 000 for 2010 og 2011. I følge virksomheten er dette nærmest fysisk umulig.

Klager begjærer at Skatt x vedtak omgjøres.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret bemerker at klager i all hovedsak framsetter de samme anførslene i klagen som i tilsvar av 29.11.2012 og 30.01.2013.

Skjønnsadgang Det første spørsmålet er om det foreligger skjønnsadgang i saken.

Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. mval § 18-1 nr. 1 b.

Skattekontoret har i vedtaket anført flere forhold som begrunner skjønnsadgang. Skattyter har kommet med merknader til de fleste punktene.

1. Lav andel av omsetningen som er betalt med kontanter Klager stiller spørsmål ved om Skatteetaten sine undersøkelser er egnet til bruk for deres virksomhet.

Klager viser, som i tidligere tilsvar, til fire restauranter i nærområdet som de mener er sammenlignbare. Klager har påpekt at disse har hatt bokettersyn, uten at det er foretatt justering av omsetning grunnet andel kontantomsetning.

Skattekontoret har ikke anledning til å kommentere om disse restaurantene har hatt bokettersyn, og hva et eventuelt resultat av dette var. På generelt grunnlag kan det påpekes at bokettersyn ofte er avgrenset til ulike kontrollområder, slik at et bokettersyn i en annen virksomhet som regel har begrenset overføringsverdi. Skattekontoret har hatt flere bokettersyn hos restauranter i området, der kontrollen blant annet har hatt fokus på andel av omsetningen som er betalt med kontanter. Ingen av disse har etter en skjønnsmessig beregning hatt lavere kontantandel enn 25 %.

Klager framhever at restauranten ikke har ordinær barvirksomhet, og er en typisk overtidsmat-restaurant, der det blir betalt med firmakort eller faktura.

Det anføres at Skatt x sin statistikk tilsynelatende hovedsakelig er basert på restaurantvirksomheter i Åå, og at den er hentet fra en kjede som ikke har servering i samme kategori som C. De savner også opplysninger om hvilke kunder kjeden har, og om restaurantene har bar/uteservering.

Klager anfører at skattekontorets vedtak er basert på Nets sin undersøkelse fra 2011. I bokettersynsrapporten og varselet er det blant annet henvist til en undersøkelse foretatt av Nets i 2011. Denne har senere vist seg å ikke være så omfattende som først antatt. Antallet respondenter er langt færre enn antatt og svarene spriker. Nets beskriver det slik at det er 90 % sannsynlig at prosentandelen for kortbruk innenfor restaurant/bar ligger mellom 32 % og 94 %, med en feilmargin på +/- 30,7 %. Skattekontoret har derfor funnet det nødvendig å innhente nye tall og undersøkelser i tillegg til egne erfaringstall, og viste i vedtaksutkastet og vedtaket til opplysninger om kortbruken fra to restaurantkjeder og Årsrapport om betalingssystemer 2011 fra Norges Bank. Skatteetaten viser da ikke lenger til undersøkelsen fra Nets.

Tall fra to av landets største restaurantkjeder og erfaringer fra kontrollarbeid gir en god indikator på hva som er fornuftig å forvente at det reelle forholdet mellom bruken av kort og kontanter for restaurantbransjen bør ligge på.

Skatteetaten har arbeidet videre med opplysningene om kortbruken fra to restaurantkjeder som har restauranter og spisesteder i hele landet. Skattyter har i klagen, som i tidligere tilsvar, anført at skattekontoret hovedsakelig viser til restaurantvirksomheter i Åå. Dette har skattekontoret i vedtaket påpekt at ikke er tilfelle. Hvilke kjeder tallene gjelder, framgår nedenfor. Dette er restauranter og spisesteder hvor eierne ofte ikke er direkte involvert i den daglige driften, og som gjerne har et internt kontrollsystem som gjør at Skatteetaten vurderer det som lite sannsynlig at betydelige deler av omsetningen er holdt utenfor regnskapet. Dette til forskjell fra spisesteder der eieren er direkte tilknyttet driften og hvor skattekontoret har erfart at mange av disse virksomhetene holder betydelige omsetningsbeløp uten¬for regnskapet. Dette vil da si at tallene i tabellen under angir et minimum av hva man kan forvente at andelen som er betalte med kontanter skal ligge på.

Skatteetaten har gjennomført kontroller av restauranter over hele landet gjennom flere år. Når det gjelder andel av omsetningen som blir betalt med kontanter, viser etatens erfaringer at det ikke nødvendigvis er type mat som serveres som avgjør om restauranter er sammenlignbare. Som påpekt i vedtaket, viser etatens erfaringer, samt undersøkelser fra Norges Bank, at andelen av omsetningen betalt med kontanter ved en restaurant med et lavt prisnivå, vil være høyere enn ved en restaurant med et høyere prisnivå.

Skattekontoret har bevisst hentet inn tall fra kjeder av restauranter som favner vidt, både når det gjelder lokasjon, type mat, kundekrets og prisnivå. Skatteetaten har gjennom sin kontrollvirksomhet hatt bokettersyn i en rekke asiatiske restauranter. Funnene tilsier ikke at restauranter med denne type meny generelt har en annen kontantandel enn restauranter med andre menyer. Klager har selv sammenlignet seg med fire andre restauranter i Zz, som helt eller delvis skiller seg fra skattyters restaurant både når det gjelder type mat og prisnivå.

Mange restauranter har både private kunder og firmakunder. Dette gjelder også kjedene som skattekontoret har hentet tall fra. Klager har ikke dokumentert at de har firmakunder i et slikt omfang at dette vil ha stor innvirkning på andelen av omsetningen som blir betalt med kontanter.  

De ulike undersøkelser, kontroller og innhentede tall viser at kontantandelen i ulike virksomheter varierer, avhengig av mange faktorer. På bakgrunn av dette har skattekontoret utarbeidet et spenn for hvert år. Ut ifra en konkret og individuell vurdering blir det i hver sak konkludert med en skjønnsmessig kontantandel.

Andelen av omsetningen som er betalt med kontanter ved de to restaurantkjedene er oppsummert i tabellen under:

Andel av salg betalt med kontanter 2009 2010 2011 2012 ee:     Pizza og kjøttretter 34 % 27 % 26 % 23 % Umoe: (kun utvalgte steder)                  bb 44 % 40 % 35 % 32 %              cc  38 % 31 % 26 % 23 %              dd  54 % 48 % 44 % 40 %              ee 57 % 51 % 46 % 41 %              ff 56 % 50 % 46 % 57 % Snitt (av de utvalgte), Umoe:  41 % 35 %  30 % 27 % Snitt (for alle steder), Umoe: 44 % 38 % 34 % 30 %

I følge ”Årsrapport om betalingssystemer 2011” fra Norges Bank har mengden kontanter i omløp de siste fire årene ligget på omtrent samme nivå. Samtidig har den totale omsetningen økt med ca. 6 % og antall varekjøp med kort har økt med ca. 10 %. Den moderate økningen i omsetningen i forhold til kortbruken skyldes at gjennomsnittsbeløpet for korttransaksjoner gikk ned fra 478 kr i 2010 til 466 kr i 2011. Selv om bruken av kort er økende, har kontanter enda en viktig rolle som betalingsmiddel, og da særlig ved mindre summer. Ut fra dette kan man konkludere med at andelen av omsetningen betalt med kontanter ved en restaurant med et lavt prisnivå vil være høyere enn ved en restaurant med et høyere prisnivå. Det fremgår også av rapporten at betalingskort blir brukt i stadig større grad kun til varekjøp, uten at det blir gjort kontantuttak i tillegg.

Oppsummert kan man konkludere med følgende: • bruken av kort er økende • bruken av kontanter avhenger av prisnivået, der en restaurant med lavt prisnivå vil ha en høyere andel av omsetningen som er betalt med kontanter enn en restaurant med et høyt prisnivå • Andelen av omsetningen som er betalt med kontanter kan minimum forventes å ligge mellom: 2009 2010 2011 2012 34 % - 44 % 27 % - 38 % 23 % - 35 % 23 % - 30 %

 

Skattekontoret kan ikke se at klagers opplysninger om andre restauranter i Zz tilsier at skattekontorets tall og undersøkelser ikke er egnet til bruk for deres virksomhet. Skattekontoret anser at etatens erfaringer, statistikker og innhentede tall også er anvendelig for klagers restaurant.

Klagers bokførte kontantandel for 2010, 2011 og 1.- 3. termin 2012 er på henholdsvis 11, 9 og 10 %. Dette er langt under spennet som skattekontoret opererer med. Andelen er så lav at den anses å begrunne skjønnsadgang etter lignl. § 8-2 nr. 1.

Etter skattekontorets mening er vår oppfatning om at andelen av omsetningen som er betalt med kontanter er for lav, saklig begrunnet og godt fundert. Tallene støtter opp under skattekontorets konklusjon om at det er sannsynlighetsovervekt for at virksomhetens bokførte kontantandel i kontrollperioden er for lav i forhold de reelle tall.

1. Salg betalt via bankterminalen Skattekontorets gjennomgang viser at 18 av 20 utvalgte dager har salg som ikke kan ses å være registrert på kassaapparatet, og dermed ikke medtatt i den bokførte omsetningen, jf. rapportens punkt 6.2. Klagers anførsel er her identisk med tilsvarende punkt i tilsvaret av 30.01.2013. Skattekontoret har gått nøye gjennom de utvalgte dagene i kontrollperioden, og har tatt høyde for splitting av bonger. Det kan være enkelte registreringer skattekontoret ikke har greid å koble, og som skulle ha vært koblet, men en kan ikke se at dette skal forklare et avvik i så stort omfang. 2. Differanse i kasse ved opptelling på kontrolldagen Ved opptelling av kassen på kontrolldagen, 13.06.2012, var det en differanse i kassen på kr 4 943.

Ved opptellingen hadde ikke A noen forklaring på differansen, men mente det var mulig at servitøren ikke hadde registrert alt salget på kassen. Dette ble ikke kommentert i tilsvar på varsel, men i tilsvar av 30.01.2013 ble differansen forklart med at beholdningen fra tidligere dager ved en feil hadde blitt liggende i kassen. I vedtaket ble det påpekt av skattekontoret at denne nye forklaringen først kom etter at utkast til vedtak var sendt. Det ble ikke funnet grunnlag for å legge vekt på forklaringen.

I klagen anfører klager det samme som i tilsvaret av 30.01.2013. Det er vedlagt dagsoppgjør fra dager som viser at restauranten har flere tusen i beholdning etter bankinnskudd. Det anføres at bankinnskudd blir gjort omtrent en gang per måned. Skattekontoret finner det påfallende at denne forklaringen ikke ble gitt umiddelbart, dersom dette er en vanlig praksis for virksomheten.

Hvorvidt denne forklaringen stemmer, er imidlertid ikke avgjørende. Skattekontoret kan ikke kontrollere påstanden, men har uansett andre klare funn som tilsier at omsetning er uteholdt.

3. Bruttofortjeneste Bruttofortjenesten er beregnet til 60 % for 2010 og 62 % for 2011. I skattekontorets vedtak anses dette som lavt i forhold til skatteetatens erfaringer fra sammenlignbare virksomheter. Påstanden er underbygget med et eksempel som gjelder øl. Differansen mellom bokført og teoretisk bruttofortjeneste på øl for 2011 er på 17 %. Beregningen er gjort ut ifra dokumentert innkjøpspris og utsalgspris oppgitt av A.

I tilsvar av 30.01.2013 anfører virksomheten at de har lavere pris enn sine konkurrenter, samtidig som de serverer store porsjoner, noe som i følge dem forklarer en såpass lav bruttofortjeneste.

I vedtaket påpeker skattekontoret at klager ikke har kommet med noe forklaring på differansen på bruttofortjeneste på øl, som er anført i rapport, vedtak og varsel. Skattekontoret ser ikke at anførselen om lave utsalgspriser og store porsjoner sannsynliggjør at den lave bruttofortjenesten er reell. I klagen har klager anført det samme som i tilsvar av 30.01.2013. Differansen når det gjelder øl er heller ikke kommentert her.

Skattekontoret påpeker at kinarestauranter ligger høyere enn gjennomsnittet i bruttofortjeneste. Selv om virksomhetens bokførte bruttofortjeneste skulle ligge innenfor normalen, om enn i nedre del, kan ikke dette brukes som avgjørende argument for at de registrerte omsetningstall gir uttrykk for et riktig bilde. Skattekontoret har, som beskrevet ovenfor, andre funn som tilsier at omsetning er uteholdt. Etter skattekontorets skjønnsmessige inntektstillegg vil bruttofortjenesten øke til 65 % for 2010 og 68 % for 2011. Dette ligger innenfor det intervallet som skattekontoret anser for å være normalt for denne typen restaurant.

Klager mener det framstår som ulogisk og nærmest fysisk umulig at de skal ha kapasitet til å omsette for ytterligere kr 1 700 000 over to år. Skattekontoret kan ikke si seg enig i beskrivelsen klager gir av virksomheten som en liten "tomannsbedrift". Det bemerkes at virksomheten har 50-60 sitteplasser og flere ansatte i tillegg til de to eierne. Virksomheten har betydelig omsetning, som har økt med over kr 1 400 000 fra 2010 til 2012. Skattekontoret ser det ikke som usannsynlig at klager har en reell omsetning som medfører inntekter på ytterligere kr 700 000 for 2010 og kr 1 000 000 for 2011.

Oppsummering skjønnsadgang Ut ifra punktene ovenfor fastholder skattekontoret at det foreligger skjønnsadgang etter mval. § 18-1 nr. 1 b for inntektsårene 2010, 2011 og 1.- 3. termin 2012.

Spørsmålet blir videre om det foreligger mangler ved skattekontorets skjønnsutøvelse, ved at skjønnet er dårlig fundert og dermed framstår som uriktig og vilkårlig.

Beregning av uteholdt omsetning og etterberegning av merverdiavgift Skattekontoret tok i den skjønnsmessige beregningen utgangspunkt i undersøkelser, erfaringer og virksomhetens egne tall. Det ble tatt utgangspunkt i en andel av omsetningen betalt med kontanter på 25 %. Klager har ikke kommet med spesifikke anførsler som gjelder den skjønnsmessige beregningen.

Skattekontoret mener at det ut ifra de erfaringstall som foreligger, er gjort et forsvarlig og rimelig skjønn i denne saken, der det er tatt hensyn til de foreliggende opplysninger. Det overordnede prinsipp er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og skattekontoret mener at dette prinsippet er fulgt i denne saken. Skattekontoret mener det her er brukt en beregning av skjønn som verken er urimelig eller vilkårlig, og fastholder sitt skjønn.

2. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum Det er ilagt tilleggsavgift med 20 % av den etterberegnede merverdiavgiften for 2010, 2011 og 2012.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "2.3 Tilleggsavgift

Det følger av mval. § 21-3 nr. 1 at ”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosentavgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3, første og annet ledd.”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Dersom forsømmelsen er uaktsom skal det i henhold til praksis ilegges tilleggsavgift på 20 %. Uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Grunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift er ikke kommentert i tilsvaret.

Skattekontoret legger til grunn at den lave andel bokførte salg betalt med kontanter, salg betalt med kort som ikke er registrert på kassaapparatet, differanse i kasse ved opptelling på kontrolldagen samt den lave bruttofortjeneste gjør at det er sannsynlighetsovervekt for at Klager ANS har opptrådt uaktsomt eller gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til avgiftsmyndighetene.

Kontrollen har avdekket at virksomheten i årene 2010, 2011 og 2012 hadde avgiftspliktig omsetning som ikke ble bokført. Skattekontoret anser det godtgjort at ikke all utgående merverdiavgift i virksomheten er tatt med på omsetningsoppgavene for tidsrommet 1. termin 2010 – 3. termin 2012. Etter skattekontorets vurdering har dette medført at staten er eller kunne ha vært unndratt merverdiavgift. Forholdet anses som uaktsomt.

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 % for kontrollperioden er oppfylt.

Tilleggsavgiften utgjør:

2010  142 660 * 20 % = 28 532 2011   203 800 * 20 % = 40 760 2012   107 500 * 20 % = 21 500"

1.3 Klagers innsigelser Klager anfører at den ilagte tilleggsavgift er for høy. 2.4 Skattekontorets vurdering av klagen   Det følger av mval. § 21-3 nr. 1 at ”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd.”

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggs¬avgift at det foreligger simpel uaktsomhet. Avgiftspliktige næringsdrivende plikter i utgangs¬punktet å kjenne reglene om beregning og fradragsføring av avgift, og unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket kan i seg selv anses som uaktsomt.

Kontrollen har avdekket at klager i 2010, 2011 og 2012 hadde avgiftspliktig omsetning som ikke ble medtatt på omsetningsoppgavene. Skattekontoret har påvist flere forhold som gir skjønnsadgang, og mener at den skjønnsmessige etterberegningen som er gjort er forsvarlig. Etter skattekontorets vurdering er staten påført et tap som følge av unndratt merverdiavgift.

Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift er normalt klar sannsynlighets¬overvekt.

På bakgrunn av det som framgår av vedtaket anser skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at ikke all omsetning i restaurant¬virksomheten ble bokført for 2010, 2011 og 1.- 3. termin 2012. Skattekontoret anser det for godtgjort at ikke all utgående merverdiavgift i virksomheten, for disse årene, ble tatt med på omsetningsoppgavene.

På bakgrunn av den lave andel bokførte salg betalt med kontanter, salg betalt med kort som ikke er registrert på kassaapparatet samt den lave bruttofortjenesten, mener skattekontoret det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ved føringen av regnskapet / levering av omsetningsoppgavene i det minste har vært utvist uaktsomhet mht. riktigheten av oppgavene.

Det kreves også at størrelsen på det beløp som legges til grunn som unndratt er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.  Den etterberegnede avgiften utgjør tilsammen kr 453 960. Etter skattekontorets mening er det foretatt en forsvarlig skjønnsmessig beregning av hvor stor avgiftspliktig omsetning skattyter har hatt i kontrollperioden. Det er ved den skjønnsmessige beregningen av inntektstillegg tatt utgangspunkt i et minimum av hva som kan forventes når det gjelder andel av omsetningen betalt med kontanter.

Skattekontoret anser hele det etterberegnede beløpet for å være bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Klager har anført at den ilagte tilleggsavgift er for høy. I henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012 er satsen for tilleggsavgift for uaktsomhet 20 %. Skattekontoret kan ikke se at det er hjemmel for å benytte en lavere sats i denne saken.

Skattekontoret fastholder å ilegge tilleggs¬avgift med 20 % av den etterberegnede avgiften.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum: " Jeg er av den oppfatning at skatteetaten ikke ukritisk kan legge undersøkelsene som er gjort rundt forholdene mellom kort og kontant til grunn for uteholdt omsetning. Tallene som er hentet fra to restaurantkjeder, mener jeg ikke kan legges til grunn som et utgangspunkt for samtlige typer restauranter, men kun for samme type restaurant som nettopp disse kjedene representerer. Etter det som er opplyst, er jeg av den oppfatning at Klager ANS ikke et slik type spisested som disse to restaurantkjedene er og er for så vidt enig med klagers fullmektig i hans anførsler her.

Likevel utgjør formelle forhold påpekt i bokettersynsrapporten, salg betalt med kort som ikke er registrert på kassaapparatet, differanser i kassen ved opptelling på kontrolldagen, samt generell lav bruttofortjeneste, at jeg likevel er enig i etterberegningen og den ilagte tilleggsavgift.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.