This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 7771
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering av 21. august 2013.
Saken gjelder: Beregning av uteholdt omsetning i restaurant. Etterberegnet merverdiavgift og ilagt tilleggsavgift. Påklaget beløp kr 994 064
Stikkord: Kontantsalg ikke registrert på kassaapparat.
Bransje: Restaurant
Mval 2009: § 18-1 første ledd, bokstav b
Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 21. august 2013 i sak KMVA 7771 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble stiftet 22. august 1994 og registrert i Enhetsregisteret under næringskode 56.101 Drift av restauranter og kafeer. Selskapet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 1994.
Klager AS holder til i leide lokaler i A sentrum i kjøpesenteret B. Selskapet driver restaurant med hovedsakelig kinesiske retter. Det tilbys også take away. Klager AS har bevilling for servering av mat, og bevilling for salg av øl, vin og brennevin. Restauranten holder åpent mandager til lørdager klokka 1100 – 2200 og søndager klokka 1200 til 2200.
C og D eier 50 % hver av aksjene. I kontrollperioden har C vært daglig leder og styreleder, mens D er styremedlem. De fire ansatte, ekteparet E og C og ekteparet F og D står sammen for restaurantdriften. E og F jobber i hovedsak med servering, hvor de også betjener kassaapparatet, mens C og D i hovedsak jobber på kjøkkenet. I 2011 har også G (sønnen til C og E) vært ansatt.
Skattekontoret avholdt kontroll i Klager AS for perioden 2008 – 2011. I forbindelse med kontrollen ble det utarbeidet en rapport datert 27. april 2012.
I forbindelse med kjennelse om arrest i selskapets bankkonto den 2. mai 2012, fikk selskapet kopi av bokettersynsrapporten. I brev av 22. mai 2012 fra advokat H ved advokatfirma Skomvær er det på vegne av Klager AS gitt merknader til den faktiske gjennomføringen av kontrollen, vurderingene av funnene, og den skjønnsmessige beregningen som fremgår av rapporten. Dette ble kommentert i punkt 5 i skattekontorets varsel.
Skattekontoret har i forbindelse med kontrollen fått fremlagt regnskap for årene kontrollen omfatter.
Klager AS har levert omsetningsoppgaver og selvangivelser med næringsoppgaver. Disse er blitt avstemt mot regnskapet uten at det er avdekket vesentlige differanser.
På bakgrunn av forhold funnet ved kontrollen varslet skattekontoret i brev av 7. november 2012 om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr 621 290 for 2008-2011. Videre ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 60 %. Skattekontoret mottok tilsvar, datert 9. januar 2013, fra advokat H på vegne av Klager AS. Vedtak ble fattet 4. april 2013.
Vedtaket er påklaget 26. april 2013. Klagen er fremsatt rettidig. Det påklagede beløp utgjør etterberegnet utgående merverdiavgift for perioden 2008 – 2011 med til sammen kr 621 290 samt ilagt tilleggsavgift med 60 prosent.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr Dokument Dato 1 Rapport 27.04.2012 2 Vedlegg 1 til rapport 3 Vedlegg 2 til rapport 4 Vedlegg 3 til rapport 5 Vedlegg 4 til rapport 6 Vedlegg 5 til rapport 7 Vedlegg 6 til rapport 8 Vedlegg 7 til rapport 9 Vedlegg 8 til rapport 10 Brev fra adv. H – Kommentarer til rapport 22.05.2012 11 Varsel 07.11.2012 12 Tilsvar 09.01.2013 13 Vedtak 04.04.2013 14 Vedlegg til vedtak – Tidspunkt for skuffslag 15 Klage 22.04.2013
Innstillingen er sendt advokat H den 30. mai 2013, med beskjed om at innstillingen ville bli sendt Klagenemnda 17. juni 2013. Vi har ikke mottatt kommentarer.
Klagen gjelder Etterberegnet utgående merverdiavgift på grunnlag av skjønnsmessig beregnet omsetning. 60 prosent tilleggsavgift.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, bokstav b etterberegnet utgående merverdiavgift av uteholdt omsetning. Det ble funnet skjønnsadgang på bakgrunn av følgende forhold: • Kasseavstemming foretatt av skattekontoret ved uvarslet kontrollbesøk den 12. januar 2012 klokka 19.19 viste for mye penger i kassen i forhold til kontantomsetningen som fremkom av x-rapport fra kassaapparatet. • Kontantomsetningen er ikke opptalt og avstemt mot registrert salg hver dag. • Observasjoner ved ulegitimerte kontrollkjøp fra ansatte på skattekontoret, gjort ved fem anledninger i perioden april 2011 – februar 2012 viste at en betydelig andel av kontantomsetningen ikke ble registrert på kassaapparatet og heller ikke i regnskapet. • I perioden 2008 til november 2010 var det et unormalt høyt antall tilfeller (snitt 21 – 25 pr. dag) hvor kasseskuffen ble åpnet uten at det ble registrert omsetning på kassaapparatet (såkalte ”skuffslag”). • Andel av omsetning betalt med kontanter var unormalt lav i forhold til sammenlignbare virksomheter i bransjen. • Det skjedde en vesentlig økning av kontantsalget etter oppstart av kontrollen (gjennomsnittlig økning av kontantbetalinger på kr 2 304 (tilsvarer 40 prosent) per dag, og antallet kontantbetalinger økte fra 9 til 19), mens omsetning betalt med kort for 2012 både i kroner og antall innslag var tilnærmet lik før og etter oppstart av kontrollen.
Skattekontoret beregnet omsetningen ved skjønn ut fra forutsetning om at 10 skuffslag pr. dag for veksling mv. er naturlig. Skuffslag utover 10 ble ansett å gjelde salg hvor kasseskuffen er åpnet uten at det er registrert salg på kassaapparatet/registrert i regnskapet.
Ut fra angitt omsetning pr. kontantbetaling ifølge selskapets regnskap for 2008 – 2010, la skattekontoret til grunn at gjennomsnittlig omsetning pr. kontantsalg som ikke var oppgitt til skattemyndighetene var kr 200. Regnskapet viste omsetning pr. kontantbetaling på kr 228 i 2008, kr 256 i 2009 og kr 247 i 2010. Dette ga følgende beregnede uteholdte omsetning:
Tekst 2008 2009 2010 Totale registreringer uten omsetning (skuffslag) 7 620 9 268 8 405 - 10 registreringer (skuffslag) pr dag 365x10 3 650 3 650 3 650 = Registreringer som er grunnlag for økning 3 970 5 618 4 755 Økning omsetning ut fra kr 200 pr betaling avrundet ned til nærmeste 10000 790 000 1 120 000 950 000
I 2011 hadde virksomheten ikke lenger et høyt antall registreringer på kassaapparatet (skuffslag) uten at det ble registrert omsetning. Skattekontoret la til grunn at dette skyldes at virksomheten store deler av dagen lot kasseskuffen stå åpen.
Skattekontorets observasjonsbesøk i restauranten viste at minst halvparten av alle kontantsalg ikke ble registrert på kassaapparatet eller i regnskapet. Da selskapets regnskap for 2011 viste kontantomsetning på kr 700 000, skulle dette tilsi en økning av kontantomsetningen på kr 700 000.
På dette grunnlaget la skattekontoret til grunn at uteholdt omsetning inklusive merverdiavgift var kr 790 000 i 2008, kr 1 120 000 i 2009, kr 950 000 i 2010 og kr 700 000 i 2011.
Fordeling mellom høy- og mellomsats ble gjort etter samme forholdstall som regnskapet viste: År Spise på stedet % Take away % 2008 63 37 2009 61 39 2010 70 30 2011 77 23
Dette medførte etterberegning av utgående merverdiavgift med følgende beløp: Tekst 2008 2009 2010 2011 Sum Uteholdt omsetning inklusive merverdiavgift 790 000 1 120 000 950 000 700 000 3 560 000 Utgående merverdiavgift på uteholdt omsetning: Spise på stedet 25 % (se fordeling tabell ovenfor) 99 540 136 640 133 000 107 800 476 980 Take away 14 % (se fordeling tabell ovenfor) 35 896 53 642 35 000 19 772 144 310 Sum utgående avgift på uteholdt omsetning 135 436 190 282 168 000 127 572 621 290
Tilleggsavgift ble ilagt med 60 prosent, da skattekontoret fant det bevist ut over enhver rimelig tvil at selskapet forsettlig hadde uteholdt deler av kontantomsetningen. Det ble vist til at selskapets rutiner hadde gjort det enkelt å ta ut kontante midler fra omsetningen på daglig basis, og at avgiftsunndragelsen dermed synes planmessig utført. Herunder ble det vist til rutinene knyttet til skuffslag (og senere å la kassaskuffen stå åpen), og at det ikke har vært display som har vært synlig for kunden, at selskapet ikke uoppfordret har gitt kunden kvittering, samt at kontantomsetningen ikke ble talt opp og avstemt mot registrert salg hver dag. Skattekontoret bemerket også at dette hadde skjedd over flere år og at unndratt merverdiavgift utgjør en betydelig del av selskapets omsetning.
Klagers innsigelser Advokat H har i klage på vegne av Klager AS vist til anførslene som er satt frem i forbindelse med arrest, varsel og vedtak i saken. I tillegg har man i forbindelse med klagen gjort en analyse til begrunnelse for at bruttofortjenesten skattekontoret har lagt til grunn i sitt vedtak er for høy sammenlignet med andre "kinarestauranter". Følgende er anført:
Skuffslag Skattekontorets vurdering av reelle skuffslag er for streng. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til virksomhetens spesielle forhold, blant annet virksomhetens lange åpningstider, både per dag og antall dager i året. Det anføres at antall skuffslag som kan anses naturlig skjønnsmessig bør settes til 15 pr. dag.
Videre bemerkes det i forhold til veksling at skattekontorets observasjoner har vært gjennomført i et begrenset tidsrom, og ikke på kveldstid. Det hevdes således at det ikke kan vektlegges at skattekontoret ikke har observert veksling på sine besøk, da vekslingen foregår senere på ettermiddagen og kvelden. På grunn av de særlige forholdene i denne saken kan ikke bransjetall for skuffslag legges til grunn, men antallet naturlige skuffslag må vurderes konkret.
Observasjonsbesøk Det anføres at det hefter betydelig usikkerhet ved den faktiske gjennomføringen av kontrollen og hva som er observert. Det vises til at de som har observert i sine rapporter har kommet med uttalelser som "det antas at det også tas betaling v/ bordene", "så vidt vi kunne se", og "usikkert om vi fikk med alt". Det ble ikke observert hva kundene bestilte og observasjoner av registrering på kassa er basert på hvorvidt kassa ga lyd ved innslag.
Usikre beregninger Selskapet fremholder videre at skattekontoret ikke har kommentert eller tatt høyde for usikkerheten ved de beregninger som er utført, med unntak av noen mindre standard fradrag. Det vises til antall skuffslag (eget punkt ovenfor) og gjennomsnittsbetalingen på kr 200.
Feilstilt klokke på kassaapparat Klager påpeker at det ikke foreligger opplysninger om at de første kontrollene er undersøkt på nytt som følge av at det sent under kontrollen ble oppdaget at klokka på kassaapparatet viste en time feil. Det anses derfor uklart om de første observasjonene er kontrollert mot feil tidspunkt på kassarullen.
Tidspunkt for registrering på kassa I forhold til skattekontorets observasjonsbesøk 8. april 2011, har selskapet stilt spørsmål ved om salget til skattekontorets representanter kan ha blitt registrert på kassa senere da kjøpene ble notert på en kvittering av de ansatte.
Manglende kasserull Det bemerkes at salg kan registreres på kassa selv om apparatet ikke har papir til å skrive ut kvittering.
Differanse kasse 12. januar 2012 Det anføres at det ikke er spesielt urovekkende at det var differanse ved skattekontorets kasseavstemming ved kontrollbesøk. Dette fordi kassaavstemmingen ble utført klokka 19.19 og selskapet flytter penger fra tipsglasset til kassaapparatet fortløpende, og tips først blir fordelt mellom de ansatte etter kveldens dagsoppgjør.
Analyse av bruttofortjenesten I tilsvaret er det vist til en gjennomført analyse av bruttofortjenesten for 2011. Denne er beregnet ut fra bruttofortjenesten for 2012 (per 31. oktober) som var 78,54 prosent. Ved å hensynta en beregnet prisøkning i utsalgspris på 11 prosent og økning i innkjøpsprisen på 4 prosent, er bruttofortjenesten for 2011 beregnet til 77,09 prosent. Dette er 0,65 prosent lavere enn bruttofortjenesten etter skattekontorets skjønnsfastsatte økning av omsetningen.
I klagen anføres at omsetningstillegget som skatteetaten har kommet fram til i gjeldende sak er kunstig høyt sammenlignet med tilsvarende selskaper. Til støtte for dette er det gjort et søk i Brønnøysundregistrene på "kinarestaurant" og "China House". De 10 første selskapene registrert som aksjeselskap er plukket ut og deres årsregnskap er hentet inn. Regnskapene viser at ett av disse selskapene hadde 0,87 prosent høyere bruttofortjeneste enn hva skattekontoret har beregnet for Klager AS. Selskap nr. 2 ligger 2,58 prosent lavere enn det skatteetaten har lagt til grunn, men likevel 1,7 prosent høyere enn for Klager AS ifølge regnskapet. De åtte øvrige selskapene hadde en lavere gjennomsnittlig bruttofortjeneste sammenlignet med Klager AS ifølge regnskap for perioden 2008 – 2011. Ifølge klagen viser dette at skattekontorets skjønnstillegg gjennomgående er for høyt, og klageorganet må derfor foreta en ny beregning i lys av denne analysen av bruttofortjeneste i sammenlignbare selskaper.
Tilleggsavgift Det anføres at saken skyldes dårlige/uoversiktlige rutiner i bedriften, men at dette ikke er gjort med hensikt å holde ute omsetning. Bedriften har hatt en svakt utbygd organisering på grunn av manglende erfaring fra restaurantbransjen, og språket har vanskeliggjort tilpasning til det norske regelverket. I formidlende retning må det også ses hen til at handlingen ikke er forsøkt kamuflert ved å benytte fiktive fakturaer eller lignende. Videre vises det til at bedriften gjennomgående har etterkommet pålegg. Dette viser at bedriften har et ønske om snarlig avklaring og evne og vilje til å innrette seg, selv om man er uenig angående faktiske forhold. Det anføres at det derfor er viktig at bedriften ikke blir skadelidende av det klager anser som en gjennomgående streng og tilsynelatende tendensiøs saksbehandling, ved at fremsatte merknader ukritisk avvises.
Skattekontorets vurderinger av klagen Skuffslag Skattekontorets vurdering av at ti skuffslag pr. dag anses naturlig, beror på en konkret vurdering i forhold til restaurantens åpningstider, beliggenhet og omsetning. I forhold til erfaringer fra andre restaurantkontroller er 10 skuffslag pr. dag mer enn hva som er vanlig. Dette gir dermed rom både for veksling, feilslag på kassa, at enkelte ikke har hatt dekning på kortet ved betaling osv.
Når det gjelder anførselen om at vekslingen foregår etter arbeidstid og på kveldstid har skattekontoret vurdert dette ved å innhente sladreruller fra selskapet i den aktuelle perioden. Vi har gjennomgått ca. 14 dager på hver av 6 tilfeldige ruller, fra perioden 3. januar 2009 til 16. april 2010, for å se tidspunktene for skuffslagene, se vedlegg 1 til vedtaket. Gjennomgangen viser at andelen skuffslag før klokka 1600 varierer fra 34 prosent til 50 prosent. Videre at skuffslagene fordeler seg over hele dagen. Tidspunktene viser dermed ikke at skuffslagene i stor grad kan skyldes veksling som i hovedsak har foregått på ettermiddagen og kvelden, senere på dagen enn når skattekontoret gjennomførte sine observasjoner. Klager kan derfor ikke høres med at veksling foregår på kveldstid, etter tidspunktene for skattekontorets kontrollbesøk.
Selskapet har etter dette ikke kommet med tilfredsstillende forklaring på det høye antallet skuffslag. Videre er det tatt tilstrekkelig hensyn til de konkrete forholdene i saken ved vurderingen av hvor mange skuffslag som anses naturlig. Det fastholdes derfor at 10 skuffslag pr. dag er forsvarlig i skjønnsberegningen av uteholdt omsetning.
Observasjonsbesøk Når det gjelder anførselen om at det hefter usikkerhet ved observasjonene til skattekontoret bemerkes at slike observasjonsbesøk har som mål å se hva som faktisk skjer i restauranten. Når observasjoner er usikre blir det notert og sjekket opp mot faktum i etterkant. I denne saken er det for eksempel sjekket hvilke observerte kjøp som faktisk har blitt registrert på kassaapparatet. Dette er gjort ved å gjennomgå "sladrerullen" for de dagene skattekontoret var på observasjonsbesøk. Observasjonene vil derfor ikke alene være grunnlag for skjønnsmessig beregning av omsetning. Observasjonene er benyttet til å konstatere at ikke all omsetning registreres på kassaapparatet/i regnskapet.
Usikre beregninger Selskapet har anført at skattekontoret ikke har kommentert eller tatt høyde for usikkerheten ved de beregninger som er gjennomført, med unntak for noen mindre standardfradrag.
Skattekontoret bemerker at det er tatt høyde for usikkerhet i flere av beregningene. For det først er det lagt til grunn at det har vært 10 skuffslag pr. dag uten omsetning. Dette er generelt et høyt antall skuffslag, men det er gjort for å ta hensyn til selskapets anførsel om skuffslag. Videre er gjennomsnittsbetalingen pr. kontantsalg på kr 200 lavere enn faktisk gjennomsnittlig omsetning pr. kontantsalg (kr 228 i 2008, kr 256 i 2009 og kr 247 i 2010). Skattekontoret har også ved sine kontrollkjøp og etterfølgende sjekk av hva som er registrert på kassa konstatert at det ved noen anledninger er registrert lavere beløp på kassa enn det kunden faktisk betalte. Dette har ikke blitt tatt inn i skjønnsberegningen, og det er dermed tatt høyde for usikkerhet også på dette punktet.
Feilstilt klokke på kassaapparat Det er anført at det ikke foreligger opplysninger om at de første kontrollene er undersøkt på nytt som følge av at det sent i kontrollprosessen ble oppdaget at klokken på kassaapparatet viste en time feil. Det anses således å være uklart om de første observasjonene er kontrollert mot feil tidspunkt på kassarullen.
Til dette bemerkes at skattekontoret har vurdert alle tidspunkter for våre observasjoner opp mot kassaapparatet både i forhold til om klokken på kassaapparatet var korrekt og i forhold til om den viste en time feil.
Tidsdifferansen på en time på kassaapparatet skyldes antakelig at klokken på kassaapparatet ikke er stilt ved overgang til vintertid. Dette stemmer med at tidsdifferansen på en time ikke foreligger på observasjonene gjennomført etter oktober 2011.
I vedlegg 2 til rapporten er det lagt ved en side som viser registrering på kassaapparatet i tidsrommet 15.27 til 16.29, for å vise at klokkeslettet på kassaapparatet ikke er en time feil her. På de neste sidene ligger registreringene gjort i tidsrommet 14.17 til 16.29, og her finnes igjen 3 kjøp som ble observert av skattekontoret (se ”Avstemming 8.4.12” i vedlegg 2). På denne dagen var det altså ikke en times tidsdifferanse mellom reell tid og kassaapparatet. Skattekontoret har altså tatt høyde for tidsdifferanse på tider der klokken kan ha vært feilstilt.
Tidspunkt for registrering på kassa Når det gjelder observasjonen 8. april 2012 er det anført at salget til skattekontorets representanter kan være registrert senere. Skattekontoret har gjennomgått sladrerullen for alle observasjonsdagene for å se om kjøpene har blitt registrert på kassaapparatet på slutten av dagen. Vi kan ikke se at det har vært tilfelle.
Manglende kasserull I forhold til anførselen om at det kan registreres på kassa selv om apparatet ikke har papir, bemerkes at registrert salg vil fremkomme av sladrerull og, om også sladrerull mangler, uansett bli medtatt på dagsrapport (Z-rapport). Mottatt sladrerull fra 8. april 2011 tyder for øvrig ikke på at det har vært byttet papir på sladrerullen denne dagen.
Differanse kasse 12. januar 2012 Selskapet har anført at det ikke er urovekkende med kassedifferansen, da den kan skyldes flytting av penger fra tipsglasset.
Skattekontoret bemerker at selskapet under kontrollen opplyste at de ikke får inn mye tips. Videre at det ble opplyst at tips i hovedsak ble lagt i glasset og ikke i kassa. Dette stemmer med skattekontorets observasjoner 10. juni 2011. Skattekontoret finner det videre lite sannsynlig at tips som blir lagt i tipsglasset jevnlig blir flyttet til kassa for deretter å bli fordelt fra kassa på slutten av dagen.
Analyse av bruttofortjenesten Ifølge tilsvaret har selskapet gjort en analyse av bruttofortjenesten for 2011. Denne er beregnet ut fra bruttofortjenesten for 2012 (pr. 31. oktober) som var 78,54 prosent. Ved å hensynta en beregnet prisøkning i utsalgspris på 11 prosent og økning i innkjøpspris på 4 prosent, har selskapet beregnet bruttofortjenesten for 2011 til 77,09 prosent. Dette er 0,65 prosent lavere enn skattekontorets beregning ved skjønnet.
Skattekontoret er uenig i at analyse av bruttofortjenesten viser at skattekontorets beregninger gjennomgående er for høye. Den beregnede bruttofortjenesten for 2011 tilsier heller at det er skjønnsadgang, da den er vesentlig høyere enn bruttofortjenesten i henhold til regnskapet for 2011. Mens bruttofortjenesten oppgis å være 74,69 prosent før kontrollen, skal den i henhold til virksomhetens analyse være 2,4 prosent høyere, altså 77,09 prosent. Etter skattekontorets oppfatning viser analysen at skjønnet som danner grunnlag for etterberegningen er rimelig og forsvarlig.
Som advokat H påpeker i tilsvaret kan det ikke legges til grunn at analysens bruttofortjeneste for 2011 gir et korrekt bilde av realitetene, men belyser en side av saken. Beregningen bygger på tall fra 2012, et år som ikke er omfattet av kontrollen. Kontantandelen har i 2012, etter åpningen av kontrollen, økt betraktelig. Dette tyder på at kontantkjøp registreres i større grad etter oppstart av kontrollen. Restaurantens meny for de kontrollerte årene foreligger imidlertid ikke, og heller ikke prisutviklingen over tid er tilgjengelig. Skattekontoret er derfor ikke enig i at analysen viser at skjønnet er gjennomgående for høyt.
Når det gjelder sammenligningen med andre selskaper, som er fremført i klagen, bemerkes at skattekontoret har tatt utgangspunkt i de konkrete forholdene for selskapet som er kontrollert. Vi mener generelt at i tilfeller hvor det finnes regnskap og andre relevante konkrete forhold, så gir dette et mer riktig bilde enn å støtte seg til gjennomsnittstall for bransjen eller lignende. Det bemerkes også at analysen i klagen har en del usikkerhetsmomenter. For det første er det ikke klarlagt om de 10 utplukkede selskapene er sammenlignbare med Klager AS. Videre er 10 restauranter et begrenset utvalg dersom man skal trekke ut bransjetall. Endelig viser analysen at bruttofortjenesten for selskapene i analysen varierer mellom 57,34 prosent og 77,99 prosent. Dette er et stort sprik, noe som tilsier at man må utvise forsiktighet ved bruk av tallene og at Klager AS ikke uten videre kan sammenlignes med de enkelte selskapene eller et gjennomsnitt. På denne bakgrunn anser ikke skattekontoret at analysen viser at skjønnet som er utøvd når det gjelder Klager AS er kunstig høyt sammenlignet med andre, tilsvarende restauranter.
Tilleggsavgift Når det gjelder anførselen om manglende kjennskap til regler på grunn av språk og uerfarenhet bemerkes at i utgangspunktet er det den enkelte bedrifts ansvar å skaffe seg relevant kunnskap, eventuelt søke hjelp. Videre vises til at Klager AS ble stiftet i 1994 og at det har vært drevet restaurant siden da med samme eiere og drivere. Etter skattekontorets oppfatning må det forventes at rutiner og drift er tilpasset det norske regelverket etter 17 år.
Det er trukket fram at selskapet har rettet seg etter pålegg under kontrollen. Dette kan tyde på evne og vilje til å forholde seg til gjeldende regler. Dette er imidlertid forhold oppstått etter at kontrollen startet, og dermed ikke en del av de handlinger, i perioden kontrollen omfatter, som er gjenstand for vurdering.
Advokat H har også anført at det må trekke i formildende retning at handlingen ikke har vært forsøkt vanskeliggjort/kamuflert ved fiktive fakturaer eller lignende. Skattekontoret mener at unnlatelse av å registrere all omsetning på kassaapparatet og selskapets rutiner for øvrig nettopp har vanskeliggjort oppdagelsen av den uteholdte omsetningen. Dette tyder også at unndragelsen er planmessig utført, noe som etter retningslinjene for tilleggsavgift er skjerpende. At det ikke er brukt fiktive fakturaer eller lignende medfører ikke at 60 prosent tilleggsavgift er for høyt.
Skattekontoret har funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at deler av kontantomsetningen er uteholdt med forsett, det vil si at selskapets ledelse forsto at merverdiavgiftsloven ble overtrådt. Videre har selskapets rutiner gjort det enkelt å holde ute deler av kontantomsetningen. Det vises til skuffslag (senere åpen kassaskuff), ikke synlig display for kunden, ikke uoppfordret å gi kvittering til kunden, og manglende daglig opptelling av kontanter og avstemming. På denne bakgrunn anses ikke ileggelse av 60 prosent tilleggsavgift for strengt. Ut fra de kommentarer og forklaringer som er gitt ovenfor om oppbygningen av skjønnet, samt vurderingene av selskapets anførsler anses heller ikke skattekontorets behandling av saken og selskapet som streng eller tendensiøs.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Skattekontorets vedtak av 4. april 2013 fastholdes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.