KMVA 8360

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 
1) Etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 45 025 som var fradragsført som tap på fordring idet skattekontoret fant at vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt.
2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1

Samlet påklaget beløp inkludert renter og tilleggsavgift utgjør kr 54 030

Stikkord:  
Tap på krav    
Tilleggsavgift

Bransje:  Betongsaging og støping

Mval:   § 4-7 første ledd    § 18-1 første ledd bokstav b    § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 30. oktober 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2014 i sak KMVA 8360 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g: Enkeltpersonforetaket Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert første gang i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2006. Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret med næringskode: "Annen spesialisert bygge- og anleggsarbeid".

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 1. termin 2014, fattet skattekontoret den 10. juni 2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 45 025 og ila tilleggsavgift med kr 9 005.

Klage fra A er mottatt 30. juni 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontoret innstilling har vært lagt fram for klager. Det er ikke kommet merknader til innstillingen.

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 31. mars 2014
2 Mottatt dokumentasjon 15. april 2014
3 Varsel om etterberegning 28. april 2014
4 Tilsvar fra klager 18. mai 2014
5 Vedtak 10. juni 2014
6 Klage  27. juni 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av merverdiavgift på grunnlag av at vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt på tidspunktet for tapsføring, jf. mval. § 4-7. Påklaget beløp utgjør kr 45 025.

2. Tilleggsavgift på 20 % vedrørende pkt. 1, kr 9 005.

1. Etterberegning av merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Klager er et enkeltpersonforetak og innehaver er A. I Enhetsregisteret er virksomheten registret med formålet: "Betongsaging og støping". A var også daglig leder i firmaet B AS, som ble meldt konkurs 21. desember 2013.

Klager ble registeret i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2006 til og med 6. termin 2007. Virksomheten ble reaktivert fra og med 1. termin 2010. Etter at skattekontoret hadde mottatt opplysninger om at virksomheten hadde opphørt, ble det fattet vedtak om å slette Klager fra Merverdiavgiftsregisteret med 6. termin 2012 som siste termin.

I brev datert 5. februar 2013 ba regnskapsfører C om at virksomheten ikke ble slettet. Han viste til at virksomheten kom til å ha godt over kr 50 000 i omsetning, om ikke i hver termin, så i hvert fall i årsomsetning. Det var lagt ved to fakturaer, nummer 269 og 270, begge datert 31. desember 2012 på til sammen kr 392 500, herav kr 78 500 merverdiavgift. På grunnlag av dette ble virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2013.

Omsetningsoppgaven for 1. termin 2014 ble mottatt 27. mars 2014. Omsetningsoppgaven viste en avgiftspliktig omsetning på kr 14 402, utgående merverdiavgift på kr 3 600 og fradragsberettiget inngående merverdiavgift på kr 53 381. En kontroll av omsetningsoppgaven viste at virksomheten hadde fradragsført merverdiavgift som gjaldt tap på fordring med kr 45 025. Av innsendt kundereskontro gikk det fram at tap på fordring gjaldt to utestående fordringer på B AS.

Daglig leder og styreleder i B AS er A. B AS ble meldt konkurs 12.12.2013. Det er med andre ord samme ledelse i virksomheten som nå krever tap på fordring og selskapet som har fått fradrag for inngående merverdiavgift i desember 2012. Av sluttinnberetningen til X tingrett datert 16. januar 2014 fra advokat D, går det fram at det verken var midler til fortsatt bobehandling eller til selskapets kreditorer.

Etter kontroll av omsetningsoppgaven fattet skattekontoret vedtak den 10. juni 2014 om etterberegning av merverdiavgift med kr 45 025. Fakturaene knyttet til tap på fordring gjaldt fakturaene 270 og 287.

Faktura 270 er datert 31. desember 2012 og er på kr 100 000, merverdiavgift utgjør kr 25 000 og totalsummen kr 125 000. Det er innbetalt kr 46 500 og resterende utestående fordring pr. 31. desember 2012 er kr 78 500, herav kr 15 700 i merverdiavgift. Skattekontoret etterspurte dokumentasjon på hva som var gjort for å inndrive fordringen, men virksomheten kunne ikke legge frem noen slik dokumentasjon. I vedtaket la skattekontoret til grunn at kravet ikke var forsøkt innfordret, og at den inngående merverdiavgiften knyttet til kravet var blitt fradragsført som tap på fordring uten at kravet kunne anses som endelig tapt. Etter skattekontorets vurdering hadde den manglende betalingen endret karakter fra å være betalingsmislighold til å bli finansiell støtte til et firma som daglig leder hadde eierinteresser i. Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 15 700, da vilkårene for tapsføring i mval. § 4-7 ikke kunne anses oppfylt.

Den andre fordringen, faktura 287, er datert 1. november 2013 og er på kr 119 700, merverdiavgiften utgjør kr 29 925 og totalsummen er kr 149 625. Det er innbetalt kr 3 000, og resterende utestående fordring pr. 31. desember 2013 er kr 146 625, herav kr 29 325 i merverdiavgift. Datoen på denne fakturaen, 287, stemmer ikke kronologisk med fakturanummerrekkefølgen. De foregående fakturaene 285 og 286 er datert henholdsvis 5. desember 2013 og 6. desember 2013, dermed kan faktura 287 tidligst ha den 6. desember 2013 som dokumentasjonsdato.

Skattekontoret mente at korrekt fakturadato, 6. desember 2013, tidsmessig lå så nærme konkurstidspunktet til fakturamottaker, B AS, at det var sannsynlig at virksomheten på grunn av interessefellesskap mellom partene var kjent med at dekningsmuligheten var tapt.

Skattekontoret konkluderte med at det nære forholdet mellom debitor og kreditor tilsa at ingen av kravene lenger kunne anses som relle kunderfordringer, og at de i stedet var å betrakte som finansieringsbistand mellom firmaer med nær øknomisk sammenheng. Siden det ikke forelå noen tapte fordringer var det heller ikke grunnlag for fradragsrett etter mval. § 4-7 og skattekontoret etterberegnet inngående merverdiavgift med kr 29 325.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Innsendte omsetningsoppgave for 1. termin 2014 viser avgiftspliktig omsetning kr 14 402, utgående merverdiavgift på kr 3 600. Det er fradragsført inngående merverdiavgift med kr 53 381.

I følge innsendte hovedbok for terminen er det fradragsført merverdiavgift vedrørende tap på fordring med kr 45 025. Innsendte kundereskontro viser at tap på fordring gjelder utestående fordring hos B AS.

Daglig leder og styreleder i B AS er A. Selskapet B AS ble meldt konkurs 12.12.2013.

Faktura knyttet til tap på fordring har faktura nr. 270 og 287.

Faktura nr. 270 er datert 31.12.2012, og er på kr 100 000 + merverdiavgift kr 25 000 = kr 125 000. Det er innbetalt kr 46 500 av denne. Rest utestående fordring pr. 31.12.2012 er dermed på kr 78 500, herav merverdiavgift kr 15 700.

Skattekontoret har etterspurt dokumentasjon på hva som er gjort for å inndrive rest fordring fra 31.12.2012, men har ikke mottatt slik dokumentasjon.

Faktura nr. 287 er datert 01.11.2013, og er på kr 119 700 + merverdiavgift kr 29 925 = kr 149 625. Det er innbetalt kr 3 000 den 09.12.2013, så rest utestående fordring pr. 31.12.2013 er kr 225 125, herav merverdiavgift kr 45 025.

Fakturaen med fakturanr. 287 er datert 01.11.2013. Faktura nr. 285 er datert 05.12.2013, og kreditnota nr. 286 er datert 06.12.2013. På denne bakgrunn legger skattekontoret til grunn at faktura nr. 287 tidligst kan være fakturert fra og med 06.12.2013. Fakturaen gjelder leie av personell (A) og maskiner fra og med januar 2013 til og med oktober 2013. Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Etter merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 anses en utestående fordring endelig tapt dersom; a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves b) fordringene er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditor side som forholdene tilsier c) offentlig gjeldsmegling-, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gi eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fa en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Selskapet har i brev av 18.05.2014 anført at fakturaene ikke ble laget etter at styret var klar over at selskapet B AS gikk konkurs, og at selskapet normalt har fakturert en gang i året mellom selskapene. Det er sendt ved sluttinnberetning vedrørende konkursbo B AS, datert 16.01.2014. Det anføres at fradrag for 1. termin 2014 er medtatt etter mottak av denne sluttinnberetningen. Skattekontoret kan ikke se at anførslene som er fremkommet gir grunnlag for endret konklusjon i henhold til vårt varsel. Skattekontorets nærmere vurdering fremgår nedenfor.

Skattekontoret har etterspurt dokumentasjon for hvorvidt selskapet har forsøkt inndrevet fordring knyttet til faktura 270, datert 31.12.2012, men har ikke mottatt dokumentasjon for dette. Skattekontoret legger dermed til grunn at kravet fra 31.12.2012 på kr 78 500 inklusiv merverdiavgift på kr 15 700, ikke er forsøkt inndrevet i henhold til de krav som er stilt etter merverdiavgiftsloven § 4-7 og tilhørende forskrift §4-7-1. Vilkårene for tap på fordring, herunder at kravet må anses endelig tapt i merverdiavgiftssammenheng er på denne bakgrunn ikke oppfylt. Videre bemerkes det at det er samme ledelse i begge selskapene, noe som forutsetter kunnskap om hverandres økonomiske situasjon. Skattekontoret kan ikke se at kravet er forsøkt inndrevet på noe tidspunkt, heller ikke på det tidspunkt selskapet må være kjent med at det andre selskapet er nær forestående konkurs. På dette grunnlag anses kravet å endre karakter fra en reell fordring i avgiftsmessig forstand til å bære preg av å være en finansiell bistand og /eller ettergivelse av krav. Et slikt forhold gir heller ikke grunnlag for fradragsføring av tap på fordring etter merverdiavgiftsloven § 4-7. På denne bakgrunn tilbakeføres merverdiavgift vedrørende faktura nr. 270 med kr 15 700.

Etter det skattekontoret kan se av fakturanummerrekkefølgen kan faktura nr. 287 tidligst være utstedt etter 06.12.2013. B AS ble meldt konkurs 12.12.2013. Av sluttinnberetningen datert16.01.2014, fremgår det at det verken er midler til fortsatt bobehandling eller dividende til kreditorer. Etter skattekontorets vurdering ligger utstedelse av faktura så nært opp i tid til konkurs at det anses sannsynlig at virksomheten på grunn av direkte interessefellesskap mellom selskapene også er kjent med hverandres økonomiske situasjon. På dette tidspunkt må det derfor fremstå som klart for virksomheten at det er lite sannsynlig at kravet vil bli innfridd. Etter skattekontorets vurdering har kravet på dette tidspunkt mer karakter av å være en finansiell bistand enn en fordring i merverdiavgiftssammenheng.

Et slikt forhold gir ikke grunnlag for fradrag for tap på fordring etter merverdiavgiftsloven § 4-7. På dette grunnlag tilbakeføres fradragsført tap på fordring knyttet til faktura nr. 287 med kr 29 325.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b tilbakeføres inngående merverdiavgift med tilsammen kr 45 025."

1.3 Klagers innsigelser

Det siteres fra klagen:

"Viser til deres referanse 17587273 angående vedtak om etterberegning av merverdiavgift. Det bestrides deres vedtak om tilbakeføring av merverdiavgift på kroner 45.025, samt ilagt tilleggsavgift på kroner 9.005.

Klager har i 2012 og 2013 gjennomført arbeide for B AS. Dette arbeidet er etterskuddsfakturert i Klager på slutten av året 2012 og den 1 november 2013. Faktura fra 2012 er delinnbetalt med kroner 46.500. Det er avtalt mellom selskapene at rest beløpet fra 2012 skulle bli innbetalt så snart det ble likvider i B AS. Siden A var eier av begge selskapene har det vært prioritert å betale andre kreditorer i B AS. I 2013 har Klager utført arbeide for kr 119.700 eks merverdiavgift, dette ble fakturert den 1 november 2013. Dessverre gikk B AS konkurs i desember 2013 før B AS klarte å betale Klager.

Når det gjelder fakturadato på faktura 287 er denne korrekt med 1 november 2013. Dato skyldes at det ble laget en større faktura mellom selskapene i faktura nummer 283. Denne ble kreditert i faktura 286. Beløpet ble kreditert ut fra at aksjeselskapet mente at fakturaen 283 var for høy. Ut fra dette ble det laget en ny faktura nummer 287, som ble tilbakedatert til samme dato som faktura 283 av 1 november 2013.

Siden A har vært eier av begge selskapene har dette vært en vanskelig sak når det gjelder innkreving av beløpene mellom selskapene. Ut fra god forretningsskikk er det prioritert andre kreditorer i B AS siden A er en nærstående part mellom selskapene.

Det har heller ikke vært hensiktsmessig å sende kravene til inkasso siden A er nærstående part mellom selskapene.

Ved eventuelle spørsmål kan C i EAS kontaktes.

Konklusjon

Ut fra ovennevnte bestrides deres omgjøring av merverdiavgiften på kroner 45.025. Samt ilagt tilleggsavgift på kroner 9.005."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret fastholder sitt standpunkt og nekter fradragsføring av inngående merverdiavgift under henvisning til at fordringene ikke anses som tapte kunderfordringer, men heller som finansiell bistand overfor et firma som innehaver hadde eierinteresser i.

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 4-7 at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Forskrift til merverdiavgiftsloven (FMVA) § 4-7-1 presiserer når en utestående fordring kan anses som endelig tapt.

Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet i merverdiavgiftslovgivningen, og velter avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor dennes fradragsrett for inngående merverdiavgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra skyldneren. Det er klart at utestående fordringer som ikke blir forsøkt inndrevet ikke kan være grunnlag for å korrigere etter reglene for tap på krav, da dette vil medføre et tap for staten. Merverdiavgiften kan dermed ikke tapsføres i henhold til mval. § 4-7, jf. FMVA § 4-7-1.

Klager viser til at det resterende beløpet på faktura 270, kr 46 500, skulle innbetales så snart det ble likvide midler i B AS. Siden A har vært eier av begge firmaene har virksomheten, ut fra god forretningsskikk, prioritert å betale de øvrige kreditorene til B AS. I dette tilfellet er resterende av den utestående kundefordringen pålydende kr 78 500, som ble utstedt ett år før debitor gikk konkurs, ikke forsøkt innfordret i påvente av at debitor skulle få likvide midler. Skattekontoret forstår det slik at betalingsvilkårene ble fraveket for å tilføre selskapet, som klager selv hadde eierinteresser i, likviditet for fordel for andre kreditorer. Etter skattekontorets vurdering står man ikke her overfor en tapt kundefordring, men heller utsettelse av innfordringen av et krav overfor klagers eget aksjeselskap for å bedre likviditeten. Når virksomheten selv har unnlatt å inndrive fordringen er det ikke sannsynliggjort at manglende betaling skyldes uerholdelighet hos debitor, og det foreligger ingen tapt kundefordring etter mval. § 4-7 som gir rett til tilbakeføring og korrigering av beregningsgrunnlaget.

Dette er i tråd med klagenemndas tidligere praksis, jf. KMVA 6346, som gjelder en tilsvarende situasjon. Det siteres fra s. 5: "I rettspraksis og teori fremgår at det ikke er nødvendig å godtgjøre at debitor faktisk er insolvent, men det er samtidig for betydelige krav krevd at det i hvert fall er gjort forsøk på tvangsinndriving. Det vil med andre ord kunne forventes det samme overfor et nærstående selskap som overfor et fremmed selskap/uavhengig part i forhold til inndriving av en fordring, eller i alle fall et forsøk på inndriving. Det er på det rene at fordringen / husleierestansen ikke på noe tidspunkt har vært forsøkt inndrevet. Det foreligger ikke dokumentasjon på at det er gitt henstand med betaling. Klager AS har stilltiende gitt debitor henstand."

Klager hevder at den andre fakturaen, faktura 287 datert 1. november 2013, har rett fakturadato fordi den skulle erstatte faktura 283 med samme dato. Faktura 283 ble kreditert i kreditnota 286, idet B AS mente beløpet var for høyt. Virksomheten utstedte en ny faktura, 287, som ble datert tilbake til 1. november 2013.

Skattekontoret fastholder at faktura 287, som ble datert 1. november 2013, uansett ble utstedt på et tidspunkt som lå så nære konkurstidspunktet at virksomheten må ha forstått at fordringen ikke ville bli oppfylt.

På grunn av interessefellesskapet mellom partene hadde virksomheten kunnskap om skyldnerens vanskelige økonomiske situasjon. Virksomheten fortsatte å levere varer og tjenester til selskapet selv om virksomheten visste at fordringen hadde større risiko for å bli misligholdt enn ordinære fordringer. Dette gir ikke rett til tapsføring, i det mellomværende da må anses som finansiering.

I tillegg hadde virksomheten erfart at faktura 270 var misligholdt nesten ett år tidligere på grunn av dårlig likviditet i det samme selskapet. Skattekontoret mener at vareleveransen på dette tidspunktet i realiteten var et forsøk på å redde aksjeselskapet, og at virksomheten hadde akseptert risikoen for at fordringen ikke ville bli betalt slik at kravet hadde karakter av å være finansieringsbistand.

Skattekontoret kan ikke se at staten skal bære avgiftstapet i dette tilfellet der det ikke er gjort noe forsøk på inndrivelse og hvor det foreligger interessefellesskap mellom partene, slik at klager hele tiden har hatt inngående kjennskap til de økonomiske problemene i sitt eget selskap. Virksomheten ville neppe har opptrådt tilsvarende overfor et fremmed selskap. Forutsetningen om at fradragsberettiget avskrivning må være begrunnet i uerholdelighet, er etter vår vurdering ikke oppfylt og avgiftstapet kan ikke løftes over på staten.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Det vises til punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres: ”Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 9 005.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 prosent i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og 18-4 første og annet ledd.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Kravene til avgiftssubjektet er strenge og det skal ikke mye til før forholdet er å anse som uaktsomt. Skattekontoret viser til vår begrunnelse for etterberegningen.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende tap på fordring som ikke anses som endelig konstatert tapt og /eller fordring som ikke er å anse som reell fordring i avgiftsmessig sammenheng. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende tap på fordring som ikke kan anses endelig konstatert og /eller bærer preg av å være finansiell bistand/støtte og således ikke en fordring i avgiftsmessig forstand. Skattekontoret viser til at selskapet ikke har forsøkt å inndrive kravet av 31.12.2012, slik loven med tilhørende forskrift krever ved fradrag for tap på fordring. Videre vises det til at det foreligger et direkte interessefellesskap mellom selskapene, noe som forutsetter kunnskap om hverandres økonomiske situasjon. Fakturadato og konkursmelding er så nær i tid at selskapet på tidspunkt for utstedelse av faktura må ha vært kjent med det andre selskapets økonomiske situasjon og forestående konkurs. Forholdet bærer således mer preg av å være en finansiell støtte enn en reell fordring i avgiftsmessig forstand. Fradragsføring av tap på fordring på dette grunnlaget anses minst uaktsomt etter skattekontorets vurdering.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagers innsigelser

Det vises til punkt 1.3.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.

Det følger av mval. § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter mval. § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

Virksomheten har ført fradrag for tap på krav etter mval. § 4-7 uten at lovens vilkår var oppfylt. Det må således anses for å være på det rene at det foreligger en overtredelse av loven og at dette kunne ha medført tap for staten.

Spørsmålet blir dermed om virksomheten har opptrådt forsettlig eller uaktsomt ved tapsføringen. Virksomheten har plikt til å sette seg inn i avgiftsreglene, herunder reglene om tap på krav etter mval. § 4-7. Dette med grunnlag i at merverdiavgiftssystemet er basert på tillit. Dersom man er usikker på hvordan regelverket skal forstås, må man aktivt søke råd. Virksomheten burde satt seg tilstrekkelig inn i regelverket på området før den bokførte fordringene som tap på utestående fordringer. Det er ikke nok å være i god tro, man har plikt til å gjøre seg kjent med regelverket når man driver avgiftspliktig virksomhet.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det er kommet inn opplysninger som tilsier at tilleggsavgiften skal frafalles. Tilleggsavgift ilagt med 20 %, pålydende kr 9 005, opprettholdes og anses rimelig sett ut fra forholdet.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.