Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  
Etterberegning av utgående merverdiavgift.
Ikke registrert uttak for privat bruk av seilbåt.  
Tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør kr 32 682.

Stikkord:   
Utgående avgift    
Tilleggsavgift

Bransje:  Næringskode 50.109 – Kysttrafikk ellers med passasjerer

Mval.:   § 18-1 nr. 1 b    § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

                   Innstillingsdato: 20. februar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8485 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble stiftet 31. oktober 2005. Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og i Merverdiavgiftsregisteret  med bransjekode 50.109 Kysttrafikk ellers med passasjerer.

Selskapet er et aksjeselskap hvor A eier 60 % av aksjene mens resterende 40 % eies av ektefellen B.

På bakgrunn av bokettersyn i selskapet for 2009-2012, jf. bokettersynsrapport av 15. mai 2014, fattet skattekontoret den 10. juli 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 63 637, tilleggsavgift med kr 12 725 og renter med kr 5 895.

Klage fra selskapet er mottatt 18. juli 2014. Klagefristen er overholdt.

Klage over de ligningsmessige forhold ble behandlet av skatteklagenemnda i vedtak av 19. desember 2014. Skatteklagenemnda foretok en reduksjon i alminnelig inntekt med kr 6 607 for 2010. For øvrig ble skattekontorets vedtak vedrørende de ligningsmessige forhold fastholdt.

Som følge av skatteklagenemndas vedtak traff skattekontoret den 12. januar 2015 tilsvarende endring i avgiften, hvor reduksjon i inngående merverdiavgift ble endret med kr 224.

Etter skattekontorets minkingsvedtak av 12. januar 2015 utgjør påklaget beløp:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets utkast til innstilling ble sendt klager 12. januar 2015. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 15. mai 2014
2 Vedlegg 1 til rapport  
3 Varsel om endringssak fra skattekontoret 27. mai 2014
4 Søknad om utsatt svarfrist 13. juni 2014
5 Søknad om utsatt svarfrist innvilget 16. juni 2014
6 Oversendelse av vedtak om endring fra skattekontoret 10. juli 2014
7 Klage til klagenemnda for merverdiavgift 2. juli 2014
8 Bekreftelse av mottatt klage 8. sept. 2014
9 Vedtak i skatteklagenemnda 19. des. 2014
10 Minkingsvedtak skattekontoret 12. jan. 2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift. Ikke registrert uttak for privat bruk av seilbåt.

2. Tilleggsavgift, 20 %

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Bokettersynet avdekket at selskapet ikke hadde beregnet uttak vedrørende aksjonærenes private bruk av selskapets seilbåt.

Skattekontoret fant, på bakgrunn av de funn som ble gjort under kontrollen, at det forelå skjønnsadgang etter mval. § 18-1 nr. 1 bokstav b. I vedtak til Klager AS av 10. juli 2014 ble grunnlaget for fastsettelse av utgående avgift økt med kr 80 000 for 2012. Utgående merverdiavgift ble som følge av dette økt med kr 20 000 for 6. termin 2012.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Ligning Med hjemmel i skatteloven § 5-2 uttaksbeskattes selskapet for den vederlagsfrie bruk selskapets aksjonær har hatt av selskapets seilbåt. Når det gjelder dekning av privatutgifter vedrørende aksjonærens private bil og dekning av diverse reiser, anses dette som vederlagsfrie overføringer fra selskapet til aksjonær (utbytte) og således ikke fradragsberettiget for selskapet. Det vises forøvrig til selve bokettersynsrapporten hvor de enkelte endringene er spesifisert og begrunnet. Selve bokettersynsrapporten blir derfor en del av dette vedtaket fra skattekontoret.

(...)

Merverdiavgift I henhold til merverdiavgiftsloven § 3-22 skal det beregnes merverdiavgift når en tjeneste tas ut av virksomheten til privat bruk. Aksjonærens private bruk av selskapets seilbåt medfører derfor at det skal beregnes merverdiavgift av verdien av bruken. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 foretas det derfor etterberegning av merverdiavgift av bruken med kr 20 000, jf. avsnitt 6 i bokettersynsrapporten."

Det siteres fra skattekontorets bokettersynsrapport:

"6 Kjøp av seilbåt Som bilag 495 som del av tilleggsposteringer i forbindelse med årsoppgjøret for 2010 er bokført kjøp av Skyline på konto 1226 Skyline 3Y00, aktivert for avskrivning med kr 2 504 245, hvorav kr 2 100 000 er oppgjort med lån og resten er betalt i forbindelse med kjøp av båten. Det kan bemerkes at det mangler dokumentasjon for kjøp av seilbåten i form av faktura som bilag til regnskapet.

Skyline er registrert i skipsregisteret den XX2010. Seilbåten som er 16,08 meter  lang, er fritidsfartøy av glassfiber, bygd ved Hanse Yachts, Greifwald, Tyskland i 2010.

Utifra regnskapet kan det settes opp følgende oversikt vedrørende konto 1226 Skyline seilbåt:

 

År 2010 2011 2012
Saldo 01.01.  2 442 000 2 317 000
Anskaffelse 2 504 245  
Årets avskrivning 62 245 125 000 125 000
Saldo 31.12. 2 442 000 2 317 000 2 192 000

Under bokettersynet etterlyste jeg kontrakt og eventuelt faktura vedrørende kjøpet av seilbåten og A innhentet kopi av fakturaer og dokumentasjon for betaling av seilbåten. Det ble fremlagt kopi av kjøpekontrakt mellom C AS og Klager AS, datert 01.03.2010 om kjøp av Hanse 545 seilbåt. C AS har ifølge faktura 10808 av 04.06.2010 fakturert avtalt beløp ved kontraktsinngåelse, avgiftsfritt kr 626 061og faktura 10826 av 17.07.2010 Hanse 545 kr 2 504 245 – kr 626 061 avgiftsfritt kr1 878 184. Tilsammen avgiftsfritt kr 2 504 245.

I kontrakten er anført som spesielle betingelser: Båten selges eks.mva. På spørsmål om hvorfor den spesielle betingelsen i kontrakten om avgiftsfri leveranse av seilbåten, svarte A at han har passasjersertifikat for chartertransport, begrenset inntil 12 passasjerer.

Ut i fra regnskap og fremlagt dokumentasjon og forklaring fra A kan det se ut som om han har gjort et forsøk på å få drift i selskapet med hensyn til seilbåten, men at markedet har sviktet. Ut i fra dette antas det da at driften må anses som virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand. A fant ut at han måtte prøve noe annet. Høsten 2012 startet han og kona den 22.09.12 på en seiltur via Skottland som endte opp i Grand Canaria den 22.12.2012. Dette var kombinert transport og ferietur for å få seilbåten til Las Palmas der seilbåten befinner seg per idag. For å forsøke å få drift på seilbåten oppholdt A og kona seg der til ut i mai 2013.

A har ikke betalt noe for bruken av seilbåten privat i forbindelse med turen høsten 2012, kombinert transport av seilbåten til syden og ferie for han og kona. På spørsmål om verdsettelse av privat bruk i forbindelse med denne turen foreslo han kr 100 000 som passende. Dette beløpet inkluderer 25 % merverdiavgift som utgjør kr 20 000.

A har også vurdert eventuelt salg eller uttak av seilbåten privat og er klar over at eventuelt salg innenlands eller uttak privat medfører avgiftsplikt.

 

Konklusjon: Område   Termin  År  Beløp
Endringsforslag Utgående avgift 25 %  6. termin 2012  20 000
   Inntekt      2012  80 000"

1.3 Klagers innsigelser

Klager presiserer at chartermarkedet i Norge mer eller mindre kollapset i 2012. De undersøkte markedet i Europa på forhånd, og fant ut at det kunne være store muligheter for charter på og rundt Kanariøyene. Stabilt vær og direktefly fra Norge var også med på plussiden. På grunn av at de måtte være minimum to personer om bord, tok klagers ektefelle ulønnet permisjon. De måtte ta hensyn til været under hele turen, og ble også liggende værfast mange plasser på grunn av reparasjoner og venting på deler. Tiden i diverse havner ble brukt til å markedsføre konseptet. Når det i rapporten fra skattekontoret blir framstilt som om dette var en "sydentur" for dem, må de på det sterkeste avvise den konklusjonen. De kunne i stedet reist ned på Kanariøyene på langtidsferie over flere måneder og betalt kr 20-25 000 for en leilighet. De reiste nedover for å få til et levebrød av dette. At markedet kollapset var vanskelig for dem å forutse.

Da daglig leder ble innkalt til møte på skattekontoret, spurte han om det var best om han hadde med advokat eller revisor. Dette ble avvist som helt unødvendig. Han følte seg underlegen i møte med to erfarne saksbehandlere. Når det ble snakk om hvor mye som var privatforbruk, var det umulig for han å beregne dette der og da. Han følte et stort press for å tilfredsstille skattekontoret.

Etter å ha rådført seg med andre og med tanke på at dette tross alt ikke var noen ferietur, anføres det at privatdelen ikke kan settes høyere enn hva en sydentur koster, kr 20-25 000.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. mval. § 18-1 nr. 1 b.

Det følger av mval. § 3-21 at det skal beregnes merverdiavgift når en vare tas ut fra en registrert eller registreringspliktig virksomhet.

Det bestrides ikke at det her skal skje uttaksberegning ved privat bruk av klagers seilbåt.  Spørsmålet er hvilket beløp den private andelen skal verdsettes til.

Klager anfører at en må sammenligne med å reise på ferie til Kanariøyene i 2-3 måneder og betale kr 20-25 000 for en leilighet der.

Skattekontoret er ikke enig i denne sammenligningen, og mener verdsettelsen må ta utgangspunkt i reisen som faktisk ble foretatt. Turen ble gjort med en stor seilbåt, en Hanse 545 på 16,08 meter, kjøpt for 2,5 millioner kroner. En tur på tre måneder med en slik båt fra Norge via Skottland og til Kanariøyene er en reise som ikke kan sammenlignes med å leie en leilighet på fastlandet på Gran Canaria i tre måneder.

Å leie en båt av en slik størrelse og standard er kostbart. Et leiebeløp på minst kr 25 000 per uke er ikke uvanlig på denne årstiden. I høysesong på sensommeren vil prisene være betraktelig høyere. Dersom skattekontoret skulle verdsatt den private bruken ut ifra egne beregninger om antatt leiebeløp, ville resultatet blitt langt over kr 100 000 inkl. mva. for tre måneder. I og med at turens formål også var å transportere båten og det ble brukt tid på å markedsføre konseptet på veien, anser skattekontoret den foreslåtte verdsettelsen på totalt kr 100 000 å være et fornuftig og rimelig skjønn.

Skattekontoret kan ikke se at klagers anførsel medfører at verdsettelsen på kr 100 000 inkl. mva for 2012 skal reduseres. Dette medfører at etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 80 000 x 25 % = kr 20 000.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det er i vedtak av 10. juli 2014 ilagt 20 % tilleggsavgift på ikke registrert uttak for privat bruk av seilbåt, feilføring av kostnad til leasing, drift og vedlikehold av privat bil, diverse avgiftsfeil og feilføring av kostnader til diverse reiser.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:
"Tilleggsavgift – merverdiavgift

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Avgiftsmyndighetene må som et utgangspunkt kunne legge til grunn at de avgiftspliktige plikter å kjenne til reglene for beregning av avgift, og unnlatelse av å følge regelverket må derfor i seg selv anses som uaktsomt.

I dette tilfellet har selskapet unnlatt å beregne merverdiavgift av daglig lederes private bruk av selskapets seilbåt, der er feilaktig fradragsført merverdiavgift vedrørende selskapets personbil og det er gjort andre mindre avgiftsfeil. Etter skattekontorets vurdering har selskapet her opptrådt uaktsomt og det er klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet har gitt uriktige opplysninger som har ledet til unndratt avgift. Etter dette finner skattekontoret å måtte ilegge 20 % tilleggsavgift for samtlige forhold."

2.3 Klagers innsigelser

Vedrørende personbil UF XX, som var leaset, ble denne i alt vesentlig brukt i firmaet. De hadde også en annen privat bil. I denne perioden var det oppdrag til alle døgnets tider. Det var henting av drikkevarer, catering samt transport av mannskap. At regnskapskontoret ikke har ført dette rett i utgangspunktet, er vanskelig for daglig leder å kontrollere. De har benyttet regnskapskontor og revisor fra dag én, fordi daglig leder ikke har kompetanse på området. På grunn av uerfarenhet ber han om at tilleggsavgift ikke beregnes.

Diverse avgiftsfeil. Dette er feilføringer fra regnskapskontoret som daglig leder vanskelig kunne finne ut av. Han ber derfor om at tilleggsavgift ikke ilegges.

Daglig leder vil på nytt presisere at han ikke har kompetanse på regnskap. Derfor er dette satt bort til regnskapsfører og revisor. Det kan også nevnes at de måtte si opp avtalen med JEK Regnskap da revisor måtte rette opp ting som var ført feil ved hvert årsoppgjør. På grunn av sin uerfarenhet på regnskap vedrørende disse punkt, ber daglig leder om at tilleggsavgift ikke beregnes. 2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det følger av mval. § 21-3 nr. 1 at ”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd.”

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggs¬avgift at det foreligger simpel uaktsomhet.

Avgiftspliktige næringsdrivende plikter i utgangs¬punktet å kjenne reglene om beregning og fradragsføring av avgift, og unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket kan i seg selv anses som uaktsomt.

Kontrollen har avdekket at klager i 2009-2011 feilførte fradrag for inngående merverdiavgift og i 2012 unnlot å innberette uttak for privat bruk av selskapets seilbåt. Med unntak av punktet om privat bruk av seilbåt bestrider ikke klager skattekontorets etterberegninger. Det bes imidlertid om at tilleggsavgift ikke ilegges.

Etter skattekontorets vurdering er staten påført et tap som følge av unndratt merverdiavgift.

Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift er normalt klar sannsynlighets¬overvekt.

På bakgrunn av det som framgår av vedtaket anser skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at ikke all inntekt ble bokført for 2012, samt at det er ført for mye inngående merverdiavgift for 2009-2011.

På bakgrunn av de funnene som er gjort, mener skattekontoret det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ved føringen av regnskapet / levering av omsetningsoppgavene i det minste har vært utvist uaktsomhet mht. riktigheten av oppgavene.

Det kreves også at størrelsen på det beløp som legges til grunn som unndratt er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.  Den etterberegnede avgiften utgjør tilsammen kr 63 413. Etter skattekontorets mening er det foretatt en forsvarlig skjønnsmessig beregning av uttak for privat bruk av selskapets seilbåt. Beløpene som gjelder feilføring av inngående merverdiavgift framgår av selskapets regnskap.

Skattekontoret anser hele det etterberegnede beløpet for å være bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Klager anfører generelt at han er uerfaren når det gjelder regnskap. Dette er satt bort til regnskapsfører og revisor. Når det er gjort feil fra regnskapskontorets side, er dette forhold som klager vanskelig kunne finne ut av. Når det gjelder privat bruk av seilbåten, så anser klager det som urimelig å beregne tilleggsavgift, da de ikke på noe vis har prøvd å unndra avgifter til staten.

I dette tilfellet har selskapet latt daglig leder/aksjonær bruke selskapets seilbåt og personbil privat uten å beregne noen leie for dette og uten å innberette fordel og uttak. Det at det ikke forelå noen unndragelseshensikt er ikke avgjørende for ileggelse av tilleggsavgift. Selskapet har også fradragsført kostnader som gjelder bil og reiser som klart vedrører daglig leder/aksjonær privat, jf. bokettersynsrapportens punkt 9 og 10.

Det framgår av bokettersynsrapporten at det ikke var ukjent for daglig leder at det skulle beregnes uttak for privat bruk av virksomhetens båt og bil. Reglene om uttak og fradragsføring er regler som erfarne næringsdrivende bør kjenne til.

I følge mval. § 21-3 andre ledd svarer klager også for medhjelperes handlinger.

Skattekontoret påpeker at klager er ansvarlig for at det inngis korrekte og fullstendige merverdiavgiftsoppgaver til ligningsmyndighetene. Klagers ansvar endres ikke ved at han overlater til andre, f.eks. regnskapsfører og revisor, å levere og/eller fylle ut oppgavene eller føre regnskapene/utarbeide årsoppgjør for seg.

På bakgrunn av dette fastholder skattekontoret at vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret fastholder å ilegge tilleggs¬avgift med 20 % av den etterberegnede avgiften.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.