KMVA 8656: Etterberegning av/tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift og ileggelse av 60 % tilleggsavgift. Mval. § 21-3

Klagedato: 6. mars 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen

Saken gjelder: Etterberegning av/tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift og ileggelse av 60 % tilleggsavgift.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 82 278

Stikkord:

Tilleggsavgift                
-  Skyldgra                
-  Sats

Bransje: Varetransport/budbil

Mval: § 21-3

　

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8656 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 1998.

Selskapet driver budbiltransport.

På bakgrunn av kontroll av inngående merverdiavgift for 1. termin 2005 – 2. termin 2008 fattet skattekontoret den 13. februar 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra skattyters fullmektig, registrert revisor NN i Revisjon AS, er datert 6. mars 2015 og mottatt 9. mars 2015. Klagefristen er overholdt.

Det er påklaget at det er benyttet 60 % tilleggsavgift i stedet for 40 %. Det er også i klagen anført at selskapet verken har unndratt avgif t forsettelig eller uaktsomt.

Påklaget beløp utgjør kr 83 260:

 

 

 

 

　

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om endring m/vedlegg	08.12.2014
2	Tilsvar fra selskapet	06.01.2015
3	Vedtak	12.02.2015
4	Klage fra selskapet	06.03.2015
5	Oversendelse av innstilling	22.06.2015
7	Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012
8	Utdrag av Merverdiavgiftshåndboken § 21-3

 

Klagen gjelder

Klagen gjelder hvorvidt satsen for ilagt tilleggsavgift skal settes til 40 % i stedet for 60 % som er ilagt, samt hvorvidt selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

 

Sakens faktum

Klager AS ble stiftet den 02.09.1985 og har vært registrert i Enhetsregisteret fra 19.02.1995. Selskapet er registrert under næringskoden 49.410 Godstransport på vei og tilbyr budbiltjenester. Virksomheten er følgelig merverdiavgiftspliktig etter mval. § 3-1. Selskapet har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 1985 til 4. termin 1998, og så registrert igjen fra 5. termin 1998.

 

Tidligere kontroller:

Det er avholdt to tidligere begrensede kontroller i Klager AS.

I 2008 ble det avholdt begrenset kontroll i Klager AS for årene 2005 – 2006. Kontrollen var begrenset til å omfatte selskapets fradragsføring av inngående merverdiavgift fra enkelte leverandører av transporttjenester. Kontrollen avdekket følgende: -  Flere av leverandørene av transporttjenester var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret. -  Enkelte inngående fakturaer tilfredsstilte ikke kravene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. -  For enkelte leverandører av transporttjenester hadde Klager AS utarbeidet salgsfakturaene etter tillatelse etter bokføringsforskriften § 5-2-1 (3) e. Fra enkelte av disse leverandørene var det fakturert med merverdiavgift til tross for at leverandørene ikke var registrert i Merverdiavgiftsregistret .

I skattekontorets vedtak ble 25 inngående fakturaer fra fire forskjellige leverandører av transporttjenester for 2005 – 2006 tilbakeført. Samlet ble det tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 53 406 og ilagt tilleggsavgift med 10 % tilsvarende kr 5 340. I 2010 ble det avholdt ny kontroll for årene 2008 og 2009. Kontrollen var avgrenset til å omfatte leverandørspesifikasjon, inngående fakturaer og fradragsført inngående merverdiavgift samt vurdering av innberetning av vederlag til selvstendige næringsdrivende. Kontrollen avdekket følgende: -  Selskapet hadde fradragsført fakturert inngående merverdiavgift fra fire leverendører som ikke var merverdiavgiftsregistrert. Da bokstavene MVA fremkom etter organisasjonsnummeret på fakturaene ble det ikke foretatt noen endring. -  Selskapet hadde ikke innberettet utbetalinger til 55 enkeltpersonforetak i lønns- og trekkoppgaver.

 

Kontroll av falske/fiktive inngående fakturaer:

Klager AS engasjerte i perioden 2004 – 2008 XX til å utføre administrative oppgaver for selskapet. Det er oppgitt at XX arbeidsoppgaver har vært å formidle transporttjenester og registrere fakturaer til betaling i nettbank. Betalingene har blitt godkjent og utbetalt av daglig leder, AA.

I mars 2009 anmeldte selskapet XX for underslag. Underslaget ble gjennomført ved at XX utarbeidet et betydelig antall falske/fiktive fakturaer til Klager AS. Fakturabeløpene ble så utbetalt til XX i stedet for angivelig fakturautsteder. Av mottatte protokoller fra politiavhør og rapporter fra politirevisor fremkommer det at utbetalinger og overføringer til XX ble foretatt til bankkontoer tilhørende XX, hans kone og til BB. Det ble blant annet utstedt falske/fiktive fakturaer fra BB sin virksomhet, Selskap 1. Da BB mottok pengene på konto ble de umiddelbart overført til XX. En vesentlig del av de samlede utbetalingene til XX gjelder de falske/fiktive fakturaene.

På bakgrunn av disse opplysningene fant skattekontoret grunn til å kontrollere om Klager AS hadde fradragsført inngående merverdiavgift på de falske/fiktive fakturaene og om dette var korrigert/tilbakeført i ettertid.

Skattekontorets kontroll viste at Klager AS i perioden 2005 – 2008 hadde fradragsført inngående merverdiavgift fra de falske/fiktive fakturaene. Dette var ikke blitt tilbakeført/korrigert til tross for at selskapet var klar over at fakturaene var fiktive/falske. Fradragsført inngående merverdiavgift fra de falske/fiktive fakturaene utgjør samlet kr　416　298. De falske/fiktive fakturaene er alle utstedt av XX selv. Fakturaene gjelder kjøp av transporttjenester fra selvstendig næringsdrivende.

Under kontrollen er det avdekket at en betydelig andel av de falske/fiktive fakturaene også var mangelfulle med hensyn til uforming og innhold etter bokføringsloven og bokføringsforskriften. Blant annet ble det avdekket at enkelte fakturaer var påført MVA etter organisasjonsnummeret og beregnet merverdiavgift uten at leverandøren har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. For enkelte fakturaer er det ikke overensstemmelse mellom leverandørens navn og organisasjonsnummeret. Det er benyttet én nummerserie uavhengig av leverandør og flere av fakturaene har samme fakturanummer. Dernest er det også foretatt manuelle overstrykninger på flere av fakturaene. Flere fakturaer har også samme faktura- og forfallsdato, enkelte har også forfalldato før fakturadato.

　

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Varsel om endringer ble sendt selskapet den 08.12.2014. Tilsvar fra selskapet er datert 06.01.2015. Selskapet erkjente at fakturaene var fradragsført og ikke korrigert i ettertid.

Med hjemmel i mval. § 18-1 (1) b fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift den 13.02.2015. Vedtaket var begrunnet i at det var bokført og fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av falske/fiktive fakturaer. Dette var ikke bestridt av selskapet. Følgende inngående merverdiavgift ble tilbakeført for perioden 1. termin 2005 – 2. termin 2008:

Tilbakeføring inng. mva	1/2005	2/2005	3/2005	4/2005	5/2005	6/2005	1-6/2005
Jf pkt 2.3 - vedl 1 til varsel	4 300	2 705	15 144	8 411	22 261	21 081	73 902
Jf pkt 2.3 - vedl 3 til varsel	1 458	1 600	726		600	2 852	7 236
Sum	5 758	4 305	15 870	8 411	22 861	23 933	81 138

 

Tilbakeføring inng. mva	1/2006	2/2006	3/2006	4/2006	5/2006	6/2006	1-6/2006
Jf pkt 2.3 - vedl 1 til varsel	6 442	20 834	35 597	24 439	8 595	16 277	112 184
Jf pkt 2.3 - vedl 3 til varsel
Sum	6 442	20 834	35 597	24 439	8 595	16 277	112 184

 

Tilbakeføring inng. mva	1/2007	2/2007	3/2007	4/2007	5/2007	6/2007	1-6/2007
Jf pkt 2.3 - vedl 1 til varsel		30 863	16 515	27 444	37 294	29 956	142 072
Jf pkt 2.3 - vedl 3 til varsel					19 296	13 603	32 899
Sum		30 863	16 515	27 444	56 590	43 559	174 971

 

Tilbakeføring inng. mva	1/2008	2/2008					1-2/2008
Jf pkt 2.3 - vedl 1 til varsel	21 474	20 384					41 858
Jf pkt 2.3 - vedl 3 til varsel		6 147					6 147
Sum	21 474	26 531					48 005

 

Det ble også ilagt tilleggsavgift med 60 % for hvert år.

Det vil si: 2005: 60 % tilleggsavgift av kr 81 138, tilsvarende kr 48 682 2006: 60 % tilleggsavgift av kr 112 184, tilsvarende kr 67 310 2007: 60 % tilleggsavgift av kr 174 971, tilsvarende kr 104 982 2008: 60 % tilleggsavgift av kr 48 005, tilsvarende kr 28 803

Det bemerkes at endringene i vedtak av 13.02.2015 ikke er de samme endringene som ble foretatt i de to tidligere kontrollene.

 

Klagers innsigelser

Selskapet viser i klagen til at de har vært offer for en uhederlig medarbeider og lidt et betydelig tap ved underslaget. Medarbeiderens posisjon i selskapet gjorde at han hadde mulighet til å "legge inn" fiktive/falske fakturaer utstedt i navnet til allerede eksistrende transportører. På den tiden var det også kjent at det i transportbransjen fantes en rekke transportører som ikke var like gode på formelle og administravie forhold.

Selskapet anfører videre at selv om det er dokumentert en rekke fakturaer som ikke tilfredsstiller de formelle og reelle krav til innhold og utseende, så er antallet lite sett i forhold til samlet antall fakturaer i virksomheten. Selskapet viser til at det samlet dreier seg 32 fakturaer for 2005, 28 for 2006, 25 for 2007 og 7 for 2008. Dette vil si ca 2-3 falske fakturaer hver måned og mindre enn 1 hver uke. I perioden 2005-2007 var samlede kostnader til transportører ca 7 – 9 millioner kroner, mens antall fakturaer utgjorde ca. 1000-1200 per år. Mange av transportørene sendte også flere fakturaer per måned.

I selskapet var XX rolle å formidle transporttjenester og registrere fakturaer til betaling. Daglig leder godkjente deretter betalingene som XX hadde lagt inn i nettbanken. Selskapet aksepterer i ettertid at det har vært en manglende eller meget svak internkontroll, men forholdet er utført av en utro tjener, og satsen for tilleggsavgift må derfor settes til laveste sats som er 40 %.

Selskapet har tatt en belastning ved å anmelde XX og gå åpent ut med opplysninger om hva som har skjedd, til tross for at de har vært klar over at XX ikke vil klare å erstatte de utbetalte beløpene. Unndratt avgift er verken forsettelig eller uaktsomt unndratt. Selskapet har også gitt skattekontoret innsyn ved å anmelde forholdet til politiet. Dette bør tale for at laveste sats på 40% benyttes.

Dernest vises det til uttalelse fra Skattedirektoratet den 05.05.2012 (UFIN 2011-4129) om at unnskyldelighetsgrunnene i ligningsloven § 10-3 første ledd skal anvendes i større ustrekning enn tidligere.

Til sist anføres det at forholdet er kommet for dagen i 2014 og derfor må regelverket på dette tidspunktet benyttes.

Utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattyter den 22.06.2015 med frist for tilbakemelding 13.07.2015. Utkastet ble sendt både til Klager AS og selskapets fullmektig, Revisjon AS. Skattedirektoratetes retningslinjer av 10.01.2012 og utdrag av Merverdiavgiftshåndboken § 21-3 var vedlagt innstillingen. Skattekontoret har ikke mottatt kommentarer til innstillingen.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

 

Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012

Tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Det foreligger også retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift utarbeidet av Skattedirektoratet datert den 10.01.2012 (sist revidert oktober 2014). Disse erstattet de tidligere retningslinjene av 12.10.1987.

Saken er varslet skattyter den 08.12.2014. Fordi saken er varslet etter 01.01.2012 fremkommer det av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012 pkt. 7 at det er disse retningslinjene som skal benyttes og ikke de tidligere av 12.10.1987.

 

Skattekontorets forståelse av klagen

Slik skattekontoret forstår klagen er det valg av sats for tilleggsavgift som er påklaget. Det vises til anførslene om at det er 40 %, og ikke 60 %, som er rett sats for tilleggsavgiften.

I tillegg til at valg er sats er påklaget, fremkommer det av klagen at selskapet mener selskapet verken har opptrådt forsettelig eller uaktsomt.

I henhold til Skattedirektoratets rutine skal det ved uaktsomme overtredelser benyttes en sats på 20 %. Ved grovt uaktsomme og forsettelige overtredelser er satsen 40 % eller 60 %. Basert på ordlyden i klagen er det derfor noe uklart for skattekontoret om både skyldgrad og valg av sats er påklaget. På bakgrunn av dette vil både skyldgrad og valg av sats bli vurdert i innstillingen.

 

Skattekontorets vurdering av ileggelsen av tilleggsavgift

Saken gjelder hvorvidt det skal ilegges tilleggsavgift for Klager AS sin fradragsføring av inngående merverdiavgift på bakgrunn av fiktive/falske fakturaer.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 regulerer ileggelse av tilleggsavgift. Det er ikke bestridt av selskapet at merverdiavgiftsloven er overtrådt, eller at staten har lidt et tap. Disse vilkårene er derfor oppflyt med hensyn til eventuell ileggelse av tilleggsavgift.

 

Ansvar for medhjelpere og skyldgrad:

Selskapet anfører at de er offer for en uhederlig medarbeider.

Etter mval. § 21-3 annet ledd fremkommer det at et avgiftssubjekt også er ansvarlig for handlinger utført av medhjelpere. Ansvaret for medhjelperens handlinger er nærmere omtalt i Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.2.4 og i Merverdiavgiftshåndboken (11. utg. 2015) s. 970. Avgiftssubjektet ikke kan fri seg fra ansvaret for feil/mangler ved å la andre for eksempel forestå regnskapsføring. Avgiftssubjektet indentifiseres med medhjelperens handlinger. Som medhjelpere regnes blant annet ansatte og eksterne rådgivere.

XX har vært ansatt i selskapet for å utføre administrative oppgaver og han er således en medhjelper. I utgangspunktet svarer da Klager AS for XX handlinger.

Av retningslinjene og merverdiavgiftshåndboken fremkommer det imidlertid at i tilfeller hvor medhjelperen har utvist forsett eller grov uaktsomhet skal det ikke foretas identifikasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom avgiftssubjektet selv har opptrådt uaktsomt eller forsettelig. I slike tilfeller vil vurderingen av skyld hos avgiftssubjektet selv rette seg mot avgiftssubjektets valg av og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift. Dette vil typisk kunne være om avgiftssubjektet i tilstrekkelig grad har forsikret seg om medhjelperens faglige kvalifikasjoner og i tilstrekkelig grad har fulgt opp og kontrollert medhjelperens arbeid.

Det er på det rene at det er XX som har utferdiget de falske/fiktive fakturaene. Fakturaene har så blitt lagt inn i nettbanken for godkjenning og betaling av daglig leder. Disse fakturaene har så blitt bokført og medtatt i selskapets omsetningsoppgaver. Spørsmålet blir da om XX har utvist forsett eller grov uaktsomhet ved å utarbeide de falske/fiktive fakturaene. Etter skattekontorets mening må utarbeidelsen av de omtalte fakturaene klart anses som forsettelig.

Neste spørsmål blir da hvorvidt Klager AS har opptrådt forsettlig eller uaktsomt.

Skattekontoret viser først til at det i dette tilfellet har blitt krevd fradrag for inngående merverdiavgift basert på falske/fiktive fakturaer. I tillegg til at fakturaene er falske/fiktive oppfyller alle fakturaene heller ikke bokføringsloven og bokføringsforskriftens krav til innhold og utforming. Blant disse er det funnet følgende mangler. Det er på enkelte fakturaer påført MVA etter organisasjonsnummeret og beregnet merverdiavgift uten at leverandøren har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det er utstedt enkelte fakturaer hvor det ikke er overensstemmelse mellom leverandørens navn og organisasjonsnummeret. Videre er det benyttet en nummerserie uavhengig av leverandør og flere av fakturaene har samme fakturanummer. Dernest er det også foretatt manuelle overstrykninger på flere av fakturaene. Flere fakturaer har også samme faktura- og forfallsdato, enkelte har også forfalldato før fakturadato.

Det er daglig leder i selskapet som har utbetalt fakturaene. Utbetalingene av fakturaene har også blitt foretatt til kontoer tilhørende XX, hans kone eller til hans kamerat BB.

Det må kunne forventes at arbeidsgiver i en viss grad kontrollerer arbeidet til de ansatte. Det må kunne forventes at selskapet foretar kontroller hvorvidt fakturaene gjelder tjenester som faktisk er kjøpt fra virksomhetene, at fakturaene har et oppsett i henhold til bokføringsloven og bokføringsforskriften samt at utbetalingen blir foretatt til kontonummer tilhørende leverandørene. Det bemerkes at det ikke er XX selv som har utbetalt beløpene, men at disse er godkjent av daglig leder. Ut fra de arbeidsoppgavene XX hadde ville det vært naturlig om arbeidsgiver kontrollerte at de fremlagte fakturaene gjaldt leverandører selskapet faktisk hadde kjøpt tjenester fra, at de fakturerte tjenestene faktisk var utført og om kontonummer stemte. Det vises også til at det, i henhold til selskapets årsregnskaper, har vært tre ansatte i selskapet i 2005, 2006 og 2007, mens det i 2008 har vært to ansatte. Med så få ansatte burde være en enkel oppgave å ha oversikt og kontroll over hva de ansatte utfører. Skattekontoret viser også til at selskapet selv i klagen har erkjent at man i ettertid ser at internkontrollen på dette området har vært svak eller manglende.

I klagen viser selskapet til at det kun er et mindre antall fakturaer som tilbakeførers sett i forhold til at samlede inngående fakturaer i selskapet per år har utgjort ca. 1 000 – 1 200, samt at enkelte leverandører også sendte flere fakturaer per måned. Skattekontoret viser til varselets vedlegg 1 og 3 hvor det fremkommer oversikt over hvilke fakturaer som må tilbakeføres. Beløpene fra disse fakturaene er lagt til grunn i skattekontorets vedtak. Samlet gjelder det 103 fakturaer fordelt med 37 fakturaer for 2005, 28 for 2006, 30 for 2007 og 8 for 2008.

Skattekontoret er av den oppfatning at tilbakeføring av 103 faktuarer i løpet av 3,5 år er et stort antall. Skattekontoret kan ikke se at anførselen om at selskapet i løpet av en måned kunne motta flere fakturaer fra samme leverandør fører frem. I tilfeller hvor man mottar flere fakturaer fra en leverandør i løpet av en måned er det skattekontoets oppfatning at det er desto større grunn til å kontrollere at fakturaene faktisk gjelder tjenester virksomheten har kjøpt, og ikke har betalt for tidligere. Skattekontoret viser også til at det samlet er krevet fradrag for kr　416 298 i inngående merverdiavgift for de 103 fakturaene. I gjennomsnitt utgjør dette kr　4　042 i inngående merverdiavgift per faktura. Samlet utgjør betalt beløp for de 103 fakturaene kr 2 120 459 ( kr 1 889 048 + kr 231 411, jf. varselets vedlegg 1 og 3). I snitt tilsier dette at det er utbetalt kr 20 587 per faktura. Etter skattekontorets syn må dette anses som større beløp, både isolert sett og i forhold til samlede kostnader til transportører. Det er ikke snakk om småbeløp som man kan tenkes å betale uten å kontrollere riktigheten av. Skattekontoret er av den oppfatning at antall fakturaer, samlet beløp og beløp i snitt per faktura er av en slik størrelse at det ville blitt oppdaget dersom selskapet hadde ført tilstrekkelig kontroll med XX arbeid. Sett hen til virksomhetens samlede kostnader til transportører må beløpene anses å være betydelig.

Skattekontoret er etter dette av den oppfatning at selskapet har opptrådt grovt uaktsomt ved å ikke følge opp og kontrollere XX arbeide i tilstrekkelig grad.

 

Unnskyldelige forhold:

Selskapet har vist til prinsipputtalelse av 05.05.2012 fra skattelovavdelingen om at unnskyldelige forhold skal benyttes i større grad ved praktiseringen av ligningsloven § 10-3. Skattekontoret bemerker at denne uttalelsen gjelder ileggelse av tilleggsskatt etter ligningloven og ikke ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven og vil derfor ikke komme til anvendelse.

Mval. § 21-3 er imidlertid en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av en tilleggsavgift er på sin plass.

Eksempler på forhold som kan medføre at tilleggsavgift ikke ilegges er omtalt i retningslinjene punkt 3 og er blant annet tyveri, svik og utroskap hos den ansatte. Av retningslinjene fremkommer det at det som hovedregel ikke skal ilegges tilleggsavgift når dette er tilfelle. Dette er imidlertid forutsatt av at avgiftssubjektet selv ikke kan bebreides for manglende kontroll og oppfølging. Som omtalt under skyldvurderingen kan ikke skattekontoret se at selskapet har utført tilstrekkelig kontroll og oppfølging av XX arbeid.

I klagen har selskapet anført at de ved anmeldelsen til Politiet har gitt skattetaten innsyn og mulighet til å etterforske og kontrollere forholdet. Til dette bemerker skattekontoret at det ikke er politiet som korrigerer omsetningsoppgaver, men skattekontoret. Videre viser skattekontoret til at selskapet selv ikke har kontaktet skattekontoret for å få endret omsetningsoppgavene som var feil. Selskapet har i politiavhør forklart at forholdet ble avdekket høsten 2008 og anmeldt til politiet den 25.03.2009. Varsel om endring av merverdiavgift ble sendt selskapet den 08.12.2014. Selskapet har således kjent til forholdet i ca. 5,5 år uten at det er tatt initiativ til å korrigere omsetningsoppgavene. Skattekontoret kan på denne bakgrunn ikke se at det vil være av betydning at selskapet har vært åpne om forholdet overfor politiet. Skattekontoret kan etter dette ikke se at det foreligger grunner som tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

 

Sats for tilleggsavgift:

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Av Skattedirektoratets retningslinjer pkt. 4.2 fremkommer det at i tilfeller hvor avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være enten 40 % eller 60 %. Valg av sats avgjøres ut fra en totalvurdering.

I den foreliggende sak er det benyttet falske/fiktive fakturaer som grunnlag for fradragsført inngående merverdiavgift. Unndragelsene er gjennomført over en lengre periode på nesten 3,5 år. De unndratte beløp må også sies å være betydelige da urettmessig fradragsført inngående merverdiavgift i perioden 1. termin 2005 – 2. termin 2008 utgjør hele kr 416 298. Beløpet må også kunne sies å være betydelig ut fra virksomhetens art og omfang.

Skattekontoret viser også til at det har vært foretatt to tidligere kontroller i selskapet hvor blant annet fakturaer har blitt gjennomgått. Som det er beskrevet tidligere har det under disse kontrollene blitt påpekt flere mangler. Til tross for funnene som har blitt gjort har ikke selskapet iverksatt tilstrekkelig med tiltak for å hindre fradragsføring av de falske/fiktive fakturaene som nå er gjenstand for kontroll.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omsetningheter som alder, uerfarenhet, sykdom eller andre forhold ved avgiftssubjektet som tilsier at en lavere sats benyttes.

Ut fra en samlet vurdering er det skattekontorets synspunkt at en tilleggsavgift på 60 % er riktig.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Skattekontorets vedtak fastholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

Uenig i tilleggsavgift.

"Saken gjelder svikaktig opptreden av en person ansatt hos klager. Egne ansatte anses som medhjelper i merverdiavgiftslovens forstand. Jeg viser til merverdiavgiftshåndboken 2015 side 970 samt pkt 2.2.4 siste avsnitt i retningslinjer for tilleggsavgift.

Fra pkt 2.2.4 siste avsnitt i Retningslinjer for tilleggsavgift:

"Det skal ikke foretas identifikasjon ved forsettlig eller grov uaktsom opptreden hos medhjelper. Ved valg av sats for tilleggsavgift ved forsett eller grov uaktsomhet (se punkt 4) må vurderingen av skyldgraden knyttes til avgiftssubjektets valg av- og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift."

Skattekontoret hevder klager selv kan bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at klager kan bebreides - klager må selv konstateres å ha vært grovt uaktsom for at 60% tilleggsavgift kan ilegges.

Man må da skille den ansattes uredelige forhold fra klagers bokføring av mangelfulle bilag - jeg forstår faktum slik at ikke alle bilag er beheftet med feil. Denne sondringen er ikke foretatt i vedtaket."

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Enig. Argumentasjonen rundt de subjektive forholdene rundt de uberettigede fradragene er svakt begrunnet i vedtaket."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.