Klagedato: 29. desember 2014

Saken gjelder: Tilleggsavgift. Spørsmålet om vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Påklaget beløp utgjør kr 8 750.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer

Mval: § 21-3 første ledd, § 15-1 åttende ledd

 

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse av 28. august 2015 i sak KMVA 8673 – AA AS.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Skatt øst har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 

AA AS, org. nr. ##MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. termin 2013. Selskapets formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være "Medieformidling: Produksjon av journalistikk, herunder video, artikler, foto, web-TV, redigering og blogg. Produksjon av musikk, herunder fremføring, komposisjon og produsentarbeid.". Selskapet er registrert med næringskode 59.110 - Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer.

Etter avholdt oppgavekontroll for 4. termin 2014 fattet skattekontoret 5. desember 2014 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 43 750, og tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp, kr 8 750.

Klage fra selskapet ved BB og CC er mottatt 29. desember 2014. Klagefristen er således overholdt. Klagen omfatter kun ilagt tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev datert 2. juni 2015. Merknader fra klager er mottatt 11. juni 2015, og er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om avgrenset kontroll for 4. termin 2014	13.10.2014
2	E-post - Forklaring til omsetningsoppgave	26.10.2014
3	Purring på varsel om avgrenset kontroll for 4. termin 2014	29.10.2014
4	Forklaring for 0-oppgave på terminen	12.11.2014
5	Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift	13.11.2014
6	Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift	05.12.2014
7	Klage på tilleggsavgift	29.12.2014
8	Klagers merknader til innstilling	11.06.2015

 

Klagen gjelder

Spørsmålet om vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

 

Sakens faktum

Virksomheten innberettet hovedoppgave for 4. termin 2014 den 30. september 2014. Oppgaven var en 0-oppgave.

På grunnlag av innsendt omsetningsoppgave varslet skattekontoret om avgrenset kontroll for 4. termin 2014 den 13. oktober 2014. Det ble anmodet om innsendelse av diverse regnskapsdokumentasjon for terminen.

Den 26. oktober 2014 mottok skattekontoret en e-post med følgende innhold:

"Vi har nylig mottat brev fra deg vedr. manglende omsetningsoppgave juli/august for AA AS, som jeg er ansatt i og driver sammen med CC.

Det gjelder innrapportering av kr. 0 i omsetning for juli/august, og kr. 0 å betale. Dette er selvfølgelig feil, og skyldes en glipp fra meg i et stresset øyeblikk, der jeg både skulle pakke for en lengre jobbreise og gjøre en rekke andre praktiske oppgaver samtidig. Jeg presterte dermed kunststykket å signere/sende inn oppgaven før regnskapsføreren vår hadde ført inn regnskapet.

Regnskapsfører sender nå inn regnskapet. I tillegg har CC og jeg nå gått over samtlige punkter i brevet fra deg, og sendt inn alt til regnskapsfører EE i Ff AS, som sender alt samlet videre over til deg.

Vi er journalister/medieprodusenter og på jobbreise i GG nå med begrenset tilgang til internett, men skulle det være noe du mangler fra oss, eller trenger utfyllende info om, vennligst rop ut så ordner vi det så fort vi kan."

Den 29. oktober 2014 ble det purret på regnskapsopplysninger som ennå ikke var oversendt skattekontoret.

Korrigert oppgave ble innberettet 12. november 2014. Avgiftspliktig omsetning utgjorde kr　175 000 og utgående merverdiavgift kr 43 750.

I e-post av samme dag ble forklaring og regnskapsdokumentasjon oversendt skattekontoret. I forklaringen fremkom følgende:

"## AA As - kontroll 4 termin 2014

Vedlagt forespurte filer til kontroll av 4 termin.

Selskapet har jobbet i HH sommeren 2014 for II(se vedlagte inntektsfakturaer )

Det har ikke vært noen kostnader med fradrag for inngående mva.

Forklaring : Innsendt momsoppgave 4. termin med null beløp.

I forbindelse med at selskapet flyttet fra oppdragssted HH til JJ i månedsskiftet september / oktober ble det feil på filene som ble sendt til regnskapsfører. De lot seg ikke åpne av mottaker. Nye forsøk på å sende filer ble forsinket da nettet var tregt på reise i JJ.

I all forvirringen var eieren BB inne på Altinn for å sjekke hvor mye som skulle betales i moms. Hun hadde da trykket «signer og send inn» ved en feiltakelse.

Først noen uker senere var komplette filer på plass hos regnskapsfører ( + at regnskapsfører hadde to friuker i oktober )

Korrekt mva oppgave for 4.termin er nå sendt inn. Den viser kr 43.750,- å betale."

Skattekontoret varslet selskapet om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 43 750 samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 8 750 (20 %) i varsel datert 14. november 2014.

Det innkom ikke tilsvar til varsel.

Skattekontoret fattet den 5. desember 2014 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift i samsvar med varslet.

Da det kun er omtvistet om vilkårene om ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegning av inngående merverdiavgift være fjernet fra innstillingen når det nedenfor siteres fra vedtaket.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak datert 5. desember 2014 med bl.a. følgende innhold:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 8.750.

Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf bestemmelsens annet ledd.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

Det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige har sendt inn en omsetningsoppgave som viste kr 0 i omsetning, kr 0 i utgående avgift og kr 0 å betale. Først etter at kontroll var varslet ble det sendt inn korrigert omsetningsoppgave som viste avgiftspliktig omsetning med kr 175.000 og utgående mervediavgift med kr 43.750. Skattekontoret finner derfor at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å innberette oppkrevd utgående merverdiavgift, og at staten ved dette er eller kunne vært påført tap.

Viser til retningslinjene: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Rundskriv-og-retningslinjer/Reviderte-retningslinjer-for-ileggelse-av-tilleggsavgift/

Av retningslinjene 2.2.1 fremgår at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det er avgiftspliktiges ansvar å sørge for at korrekt omsetningsoppgave blir sendt inn. I dette tilfellet er det klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige burde forstå at det ikke var riktig å unnlate å innberette omsetning og oppkrevd utgående merverdiavgift, og at avgiftspliktige burde forstå at null-oppgaven som ble sendt inn var en uriktig oppgave og at merverdiavgiftsloven således ble overtrådt.

Ut fra gjeldene retningslinjer og etter en konkret vurdering av saken har skattekontoret vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften er beregnet til kr 8.750.

Skattekontoret kan ikke se at unntaksbestemmelsene i retningslinjene kapittel 3 kommer til anvendelse."

 

Klagers innsigelser

Selskapet viser til at de har mottatt Skatteetatens varsel om etterberegning mens innehaverne var på jobbreise i GG. Av flere forskjellige årsaker var det vanskelig å håndtere dette varselet godt nok når de var på en så omfattende arbeidsreise, langt fra Norge.

Det er vist til at AA AS er et medie-produksjonsselskap, og selskapet for tiden hovedsakelig jobber for LL. Selskapet lager bl.a. reise- og kultur-programmet «Best (og verst)» for II.

Den 6. oktober dro innehaverne på en lang og omfattende reportasjereise til GG, der selskapet bl.a. skulle produsere nevnte program fra en rekke forskjellige GGtiske land. Dagen før reisen, var innehaverne naturlig nok svært stresset for å komme i mål med alt som skulle gjøres av pakking, klargjøring av teknisk utstyr og de siste detaljer før en slik lang tur.

Det var i dette reise-stresset at BB gikk inn på Altinn, ettersom selskapets regnskapsfører EE hadde bedt selskapet gå inn på Altinn, og der det ventet signering før innehaverne dro. NN skulle egentlig bare ha signert et annet dokument, men i et stresset øyeblikk signerte hun også for momsoppgaven for juli/august ved en feil. En menneskelig feil.

Skattekontoret skriver: «Først etter at kontroll var varslet ble det sendt inn korrigert omsetningsoppgave som viste avgiftspliktig omsetning med kr 175 000 og utgående merverdiavgift med kr 43 750. Skattekontoret finner derfor at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å innberette oppkrevd utgående merverdiavgift, og at staten ved dette er eller kunne vært påført tap».

Selskapet viser til at det alltid er regnskapsføreren EE som fyller ut og sender inn momsoppgaven. Regnskapsføreren ble forsinket med innsendelse av momsregnskapet juli/august grunnet omfattende tekniske problemer etter et tordenvær, som slo ut hans datasystemer og internett. Det tok nærmere to uker før systemene og filene var gjenopprettet - og da han kunne komme i gang med regnskap for kundene sine - inkludert klager. Hverken AA AS eller regnskapsføreren var derfor klare over at NN hadde gjort nevnte Altinn-feil før selskapet ble gjort oppmerksom på den fra Skatteetaten. Selskapet viser til klagens vedlegg 1, med mail fra CC til regnskapsfører RR om at selskapets bilag til momsoppgaven for juli/august ble oversendt regnskapsfører etter at innehaverne hadde landet i PP den 7. oktober. Klagens vedlegg 2 (screenshot fra filoverføringstjenesten QQ) viser at disse filene ble oversendt samme dag.

Nevnte vedlegg viser altså at selskapet sendte inn bilag for juli/august-oppgaven over til

regnskapsfører den 7. oktober, slik at han kunne fullføre momsregnskapet og sende det inn - slik det gjøres hver gang. Det gir lite mening å signere momsoppgaven med kr 0,- den 5. oktober, for deretter å sende selskapets bilag til regnskapsfører den 7. oktober. Selskapet ber derfor Skatteetaten om forståelse for at dette helt åpenbart er en menneskelig feil, og at selskapet ikke var klar over denne feilen.

Det vises til at selv mennesker som kun prøver å gjøre alt helt riktig, kan gjøre feil under stress på Altinn.

Da selskapet mottok varselet om feilen fra Skatteetaten, befant innehaverne seg på jobb i PP. Disse skrev umiddelbart ned selskapets merknader til Skatteetaten, som ble oversendt via filoverføringstjenesten QQ til regnskapsfører RR den 23. oktober. Innehaverne ba RR om å oversende dokumentene samlet til Skatteetaten, samtidig som han fylte inn det forsinkede momsregnskapet for juli/august. Ettersom RR var midt oppe i et omfattende opprydningsarbeid etter dataproblemene, oppfattet ikke han at han også skulle videresende selskapets merknader. Det var først da innehaverne kom hjem til Norge i desember, og mottok vedtaket om tilleggsavgift, at selskapet forsto at Skatteetaten aldri hadde mottatt merknadene. Disse er derfor oversendt i klagen.

Som journalister for flere av landets største medier, inkludert …… er innehaverne svært opptatt av redelighet, og lever av egen troverdighet. Selskapet ønsker kun å gjøre alt helt riktig, og ber derfor om forståelse for at det kan skje menneskelige feil, og at BB selvfølgelig ikke sendte inn et feil momsregnskap med vitende vilje. Det bes også om forståelse for at det har vært vanskelig å håndtere varselet fra Skatteetaten så godt som selskapet skulle ønske når innehaverne var på jobbreise i GG - og regnskapsførers tekniske problemer i samme periode medførte en ekstra utfordring, slik at ikke selskapets merknader ble oversendt.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fastholder ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere:

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis:

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne vært påført et tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt. 3.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontoret vil nedenfor konstatere at de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Klagers anførsler vil bli kommentert fortløpende under disse punktene.

 

De objektive vilkår

Selskapet har ved innsendelse av hovedoppgave for 4. termin 2014 innberettet for lite utgående merverdiavgift i strid med mval. § 15-1. Nevnte bestemmelse er overtrådt, og etterberegningen av dette beløpet er heller ikke bestridt.

Tilleggsavgift kan videre kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Utgående merverdiavgift av avgiftspliktig omsetning skal innberettes til staten i henhold til mval. §§ 3-1, jf. 15-1. Når dette ikke er gjort, kunne feilen ha utsatt staten for et avgiftstap dersom kontroll og etterfølgende etterberegning ikke var blitt foretatt.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven med det resultat at staten kunne ha blitt påført et avgiftstap dersom kontroll ikke var blitt i initiert.

Overtredelsen anses skjedd når hovedoppgave for 4. termin 2014 ble registrert i merverdiavgiftssystemet den 30. september 2014.

 

Det subjektive vilkåret

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

Skattekontoret må kunne påvise med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige/medhjelper er å bebreide for at loven er blitt overtrådt. Det er imidlertid tilstrekkelig å påvise vanlig (simpel) uaktsomhet.

Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige eller dennes medhjelper setter seg inn i og kjenner de prosedyrer som gjelder ved innsendelse av en omsetningsoppgave. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Skattekontoret finner det naturlig at i vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt, så vil det være nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjon ville ha vært.

Selskapet har ved innsendelse av hovedoppgave for 4. termin 2014 innberettet for lite utgående merverdiavgift i strid med mval. § 15-1.

Skattekontoret viser til at idet den aktuelle termin begynner legger Skattedirektoratet ut en tom merverdiavgiftsoppgave på Altinn-siden til den avgiftspliktige virksomhetens organisasjonsnummer. Faktisk levering av denne krever at avgiver klikker på tasten "kontroller skjema" og deretter tasten "signer og send inn". Etter at dette har skjedd, dukker det opp en kvittering hos avgiver som viser hvilke beløp som er innsendt. Her viste kvitteringen kr 0.

Skattekontoret forstår at man i en reisesituasjon, som beskrevet, kan være stresset og at menneskelige feil kan skje i den forbindelse. På tross av dette mener vi at selskapet som sådan har handlet uaktsomt.

For det første har selskapet faktisk sendt inn en feilaktig omsetningsoppgave på tross av alle klikk man må igjennom for å få oversendt en omsetningsoppgave i Altinn. Skattekontoret viser til at man har mulighet til enhver tid til å avbryte innsendelse av omsetningsoppgaven forut for handlingen "signer og send inn".

For det andre mener vi det er uaktsomt at selskapet og ikke å ta kontakt med regnskapsfører/skattekontoret for å få hjelp med å rette opp i feilen som ble gjort i Altinn. Selskapet mottok som nevnt en kvittering hvor det sto kr 0,-, og vi mener at denne opplysningen i det minste burde ha initiert en telefon eller e-post til regnskapsfører/skattekontor om feilen som var gjort. Istedenfor valgte selskapet å overse opplysningen på kvitteringen, og reise uten at regnskapsfører eller skattekontoret ble informert om feilen i forbindelse med signeringen i Altinn.

Det ovenstående viser at selskapet hadde handlingsalternativer som kunne ha sørget for at selskapet hadde opptrådt aktsomt og lojalt i forbindelse med feilinnsendelsen. Det handlingsalternativet som ble valgt av selskapet medførte at selskapet ikke gjorde avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen i avgiftsberegningen. Valg av et annet handlingsalternativ kunne dermed ha sikret at selskapet hadde opptrådte aktsomt og lojalt i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd. Bestemmelsen lovfester en aktivitetsplikt for selskapet når feil blir gjort i en omsetningsoppgave.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at selskapet ikke har vært tilstrekkelig aktsom i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgave og i kort tid etter at feilen var gjort. Feilen har medført en etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 43 750.

Etter skattekontorets mening er både de objektive vilkårene og det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift dermed oppfylt.

Spørsmålet er videre om unntaksbestemmelsene i retningslinjene pkt. 3 kan komme til anvendelse.

I henhold til mval. § 21-3 og retningslinjene pkt. 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

Skattekontoret er av den oppfatning at overtredelsen som har skjedd og uaktsomheten knyttet til denne ikke er bagatellmessig. Som nevnt har kontrollen avdekket at det er blitt foretatt en feilaktig avgiftsbehandling. Selskapet har ikke forsøkt å avverge feilen, og har heller ikke gitt beskjed om feilen som ble gjort i Altinn. Dette er først gjort etter at selskapet har mottatt varsel om etterberegning på terminen.

Vi har i denne forbindelse også lagt stor vekt på preventive hensyn da manglende reaksjon i form av tilleggsavgift i denne saken kan gi uheldige signaler om at avgiftssubjekter kan innrette seg etter merverdiavgiftsregelverket først etter at kontroll er blitt varslet. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene er aktsomme og lojale når de foretar innberetning av merverdiavgift ved innsendelse av en omsetningsoppgave. Ut fra formålet med tilleggsavgift og av kontrollhensyn samt den overtredelsen som har skjedd finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

Videre følger det av retningslinjene punkt 3.4 at det ikke skal ilegges tilleggsavgift ved åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave. Tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak.

I dette tilfellet er det uomstridt at det foreligger en feil i innsendt omsetningsoppgave. Selskapet har ikke gjort avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak før kontroll var initiert. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

Skattekontoret legger videre til grunn at denne saken ikke gjelder frivillig retting etter retningslinjene pkt. 3.6, da korrigert omsetningsoppgave først ble innsendt etter at varsel om kontroll var gitt. Unntaksbestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 anses dermed oppfylt.

Grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift er det beløp som kan fastsettes med klar sannsynlighetsovervekt, her utgående merverdiavgift med kr 43 750. Ved uaktsomme overtredelser utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, se retningslinjene punkt 4.1.

Skattekontoret finner således at ilagt tilleggsavgift med kr 8 750, som tilsvarer 20 % av etterberegnet avgift blir å fastholde.

 

Klagers merknader til innstillingen

Det som er det viktigste for selskapet, er at det kommer tydelig frem for Skattedirektoratet at feilen var et uhell i et stresset øyeblikk, og at innehaverne ikke var klar over feilen før de ble gjort oppmerksomme på den av Skatteetaten.

Dersom Skatteetaten ilegger selskapet en tilleggsavgift fordi «den nedre grensen for uaktsomhet er simpel uaktsomhet», så er det åpenbart lite innehaverne kan gjøre med dette. Det vises til at BB gjorde en feil i Altinn, en menneskelig feil i et særdeles stresset øyeblikk, som vanligvis kjapt ville oppdaget og rettet opp - men som av flere årsaker (beskrevet i klagen) dessverre ikke ble oppdaget - fordi det ikke var en vanlig situasjon. Selskapet bestrider derfor til det fulle at feilen på noen som helst måte ble gjort bevisst, og det bestrides enhver insinuering om at innehaverne deretter bevisst unnlot å rapportere om feilen.

Det er vist til innstillingen hvor saksbehandler skriver:

"Selskapet har ikke forsøkt å avverge feilen, og har heller ikke gitt beskjed om feilen som ble gjort i Altinn. Dette er først gjort etter at selskapet har mottatt varsel om etterberegning på terminen. 

Selskapet har forsøkt å forklare hvordan feilen skjedde, og at innehaverne ikke var klar over feilen før de ble gjort oppmerksomme på den av Skatteetaten. Ettersom selskapets troverdighet og redelighet - som mennesker, journalister og gründere - er enormt viktig, og selskapet tilsynelatende ikke har klart å formidle omstendighetene rundt denne Altinn-feilen tydelig nok, vil selskapet derfor gjøre et nytt forsøk:

Det vises til at innehaverne jobber beinhardt. Som Skatteetatens saksbehandlere sikkert har registrert, krever det en enorm arbeidsinnsats for å klare seg i dagens mediebransje. Ettersom selskapet driver en liten mediebedrift, må innehaverne (CC og BB) ha enormt mange baller i luften samtidig. Det må følges med på alt som skjer i verden, de må være konstant oppdatert, plukke opp nyhetssaker, komme opp med nye idéer, gjøre omfattende research, presentere idéene til en rekke forskjellige redaksjoner, konstant kommunisere med en rekke redaktører, journalister og kilder. Selskapet må bygge nettverk, skaffe intervjuer, selge inn sakene, forhandle priser og budsjetter med redaktører, forberede intervjuer, møte kilder, leie inn eksterne hjelpere, samtidig planlegge en rekke kortsiktige og langsiktige prosjekter, reise ut for å produsere og skrive reportasjer, fotografere, filme, redigere saker, markedsføre prosjektene, samt et utall andre oppgaver - og dette på et internasjonalt nivå med omfattende reisevirksomhet. Dette er kun noe av det kreative og grunnleggende arbeidet selskapet gjør for å skaffe inntekt. I tillegg skal de ha full kontroll på alt som har med selve driften av firma å gjøre, slik at alt gjøres korrekt.

Tidvis blir innehaverne svært slitne. Det er tøft å bygge et firma. Da kan menneskelige feil skje, selv når de gjør alt de kan for at alt gjøres riktig. Innehaverne er ikke roboter, og de bygger et selskap som de har kalt «AA», fordi de tydelig ønsker å representere AA, redelighet og gode verdier. I dette tilfellet der feilen i Altinn skjedde, var innehaverne begge fullstendig utmattet, stresset - og uheldige.

Det var like før avreise på en omfattende jobbtur til GG. De skulle ha alt klart for å reise rundt i en rekke GGtiske land og lage reportasjer for LL. I tillegg skulle de arbeide med en dokumentar langt inne i JJ. En slik reise krever omfattende forberedelser, og selv om innehaverne hadde forberedt dette i lang tid, ble det mye å huske på like før avreise: Alle detaljer forbundet med teknisk utstyr, kameraer, klær, medisiner, dokumenter, etc. Samtidig måtte innehaverne fullføre siste del av regnskapet før avreisen. De hadde altså veldig mye å tenke på, og veldig mye å huske på. Når det blir for mye, da kan menneskehjernen gjøre feil.

Det er alltid selskapets regnskapsfører som leverer og signerer momsregnskapet. Det er ikke BB som gjør dette. Hun skulle egentlig kun signere et annet dokument som var gjort klart til signering fra regnskapsfører. Ja, Skatteetaten har selvfølgelig helt rett i at hun burde forstått at det ikke var dette dokumentet hun skulle signere, men hun var overarbeidet, overtrøtt og stresset – og gjorde en menneskelig feil fordi hun i øyeblikket var ufokusert og det gikk for fort i svingen. Det var en feil som skjedde fordi det akkurat denne kvelden var en spesiell stress-situasjon med altfor mange tanker i hodet samtidig.

NN hadde selvfølgelig ingen intensjon om å sende inn et feilaktig momsregnskap på kr 0. Selskapet har alltid sendt inn momsregnskap via regnskapsfører. For å dokumentere dette, har selskapet i klagen til Skatteetaten sendt dokumentasjon som viser at regnskapsbilag for det aktuelle momsregnskapet ble sendt til regnskapsfører EE. Det ble sendt til RR for at han – som vanlig - skulle behandle regnskapet, levere det og signere. Klager håper at Skattedirektoratet ser at det ikke ligger noen logikk i at selskapet sender hele momsregnskapet til regnskapsfører for behandling og signering fra han, og samtidig signerer et kr 0-regnskap i Altinn selv. Dette gir selvfølgelig ingen mening - nettopp fordi det ikke var meningen. Det var en feil.

Hadde denne feilen skjedd under andre omstendigheter ville regnskapsfører umiddelbart ha oppdaget feilen og rettet den opp, men dette ble ikke oppdaget av RR grunnet en unntakstilstand hos han. SS datasystemer var nede i flere uker etter et ødeleggende tordenvær, og han mistet tilgang til systemene sine. Han måtte dermed utsette behandling av momsregnskapene han hadde mottatt - inkludert regnskapet som var oversendt til han. Dette medførte at han ikke oppdaget feilen.

Skatteetatens saksbehandler påpeker at selskapet burde oppdaget feilen selv, og rapportert den.

Ja, under normale omstendigheter hadde selvfølgelig både selskapet og regnskapsfører raskt oppdaget feilen - og umiddelbart rettet den. Men, som tidligere påpekt: Da BB gjorde denne feilen var selskapet midt oppe i avreise-stress, pakking, kvitteringer, LL-jobbing - og en konstant jevn strøm av forskjellige mailer som rant inn.

Skatteetaten skriver at «det er uaktsomt av selskapet og ikke å ta kontakt med regnskapsfører/skattekontoret for å få hjelp med og rett opp feilen som ble gjort i Altinn».

Innehaver vil igjen påpeke så tydelig det lar seg gjøre: Ingen av innehaverne var engang innom tanken om at BB hadde prestert å signere feil dokument. De visste ikke at feilen hadde skjedd. Ved denne anledningen var de altfor stresset og fokusert på alt som måtte huskes på. Selskapet sendte regnskapsbilag til regnskapsfører, og dro til GG i god tro om at alt var i orden, og at regnskapsfører tok seg av momsregnskapet.

Da selskapet ble gjort oppmerksomme på feilen av Skatteetaten, svarte selskapet umiddelbart på samtlige spørsmål fra Skatteetaten, og sendte svarene til regnskapsfører for at han skulle sende saksbehandler et felles svar med forklaring om hva som hadde skjedd. Dessverre var regnskapsfører fortsatt midt i den uoversiktlige opprydningsprosessen med systemene sine etter de tekniske problemene forbundet med uværet, og selskapets merknader ble ikke vedlagt da han oversendte forklaringen på hva som hadde skjedd. Selskapets opprinnelige merknader ble senere ettersendt i klagen. Etter å ha oversendt selskapets merknader, dro innehaverne inn i jungelen i JJ og jobbet med dokumentarfilm.

Selskapets momsregnskap ble deretter behandlet, registrert og signert av regnskapsfører på ordinært vis, og momsen ble betalt - slik det alltid gjøres. Selskapet trodde at saken var ferdig og ute av verden - inntil innehaverne kom hjem til Norge og oppdaget at de hadde mottatt en tilleggsavgift på 20 %.

Selskapet opplever denne tilleggsavgiften som urettferdig.

Innehaverne vil derfor til slutt si følgende til Skattedirektoratet: Selskapet prøver ikke å unnskylde feilen. Den skulle ikke skjedd. Innehaverne må bare påpeke at menneskelige feil kan skje, selv når de ikke ønsker annet enn å gjøre alt helt korrekt. Vi tar firmadriften ekstremt seriøst. Korrekt selskapsdrift er utrolig viktig, både som mennesker og profesjonelt som journalister, og fordi innehaverne har ambisjoner om å bygge et solid og levedyktig medieselskap. Ja, dette er selskapets ansvar, og det forventes ikke noe «tabbekvote».

Når vi leser innstillingen fra Skatteetaten, så ser vi at Skatteetaten kan ilegge oss et tilleggsgebyr, fordi minimumskravet for «simpel uaktsomhet» er tilstede. Ja, det ble begått en feil fra selskapets side. Det var ikke bra nok av innehaverne, men menneskehjernen kan gjøre feil under stress. Feilen ble rettet opp, og momsen ble betalt. Feilen hadde blitt oppdaget av regnskapsfører eller selskapet - uansett om Skatteetaten hadde påpekt feilen eller ikke, og momsen ville blitt betalt - slik det alltid gjøres. Selskapet hadde jo oversendt bilag til regnskapsfører, så han ville oppdaget feilen når de tekniske feilene hans var løst, og han skulle innrapportere regnskapet vårt.

Det oppleves urettferdig når selskapet har dokumentert at regnskapet ble oversendt, men at innstillingen fortsatt insinuerer at feilen fra selskapets side ble bevisst utført og oversett. Dette er overhodet ikke tilfellet.

Vi ønsker med disse merknader derfor å minne både saksbehandler Ana Maria Wahlberg og Skattedirektoratet på at dere har med mennesker å gjøre. AA AS er ikke bare et firma eller en tallrekke i et organisasjonsnummer. Innehaverne er mennesker, og menneskehjernen er ikke ufeilbar - spesielt i stressede situasjoner.

Det bes om at avgiftsmyndighetene har følgende i tankene: Selskapet er et hardtarbeidende lite norsk firma, og tilleggsavgiften på kr 8 750 er faktisk mye penger. Dette er penger som innehaverne har jobbet hardt for, og nå må ut nytt og jobbe for akkurat de samme pengene. Det svir for et fortsatt ganske ferskt firma i et tøft mediemarked. Det svir ekstra mye å vite at innehaverne må ut og jobbe inn disse pengene på bakgrunn av en stresset feil i et ufokusert øyeblikk - når selskapet jobber så beinhardt, og kun ønsker å gjøre alt riktig. Det føles som en urettferdig hard straff.

Om ikke annet, håper selskapet i hvert fall å bli trodd når klager sier at dette var en feil - og aldri noen form for bevisst handling - selv om skattekontoret fortsatt lar vedtaket om tilleggsavgift stå.

 

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret kan ikke se at det har kommet nye argumenter i saken som gir grunnlag for å endre eller frafalle den ilagte tilleggsavgiften. Da klagers merknader til innstilling kun er en gjentakelse av de samme anførsler fremlagt i klagen, vil skattekontoret i sin helhet vise til vår redegjørelse og vurdering under avsnittet "Skattekontorets vurdering av klagen".

 

Skattedirektoratet skal bemerke:

I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 (§ 73 i 1969 loven) kan " den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift".

Å innberette kr 0 i omsetning må i dette tilfellet anses å være uaktsomt. Den uriktige innberetningen av avgift kunne ha medført tap for staten. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er derfor tilstede.

Tilleggsavgift er ilagt med 20%. Den anvendte satsen er i tråd med retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift.

 

Skattedirektoatet har fattet slik

 

V e d t a k :

 

Det påklagede vedtak stadfestes