Klagedato: 12. mai 2015.　

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 105 000 knyttet til verdivurdering av arkitekttjenester.

2) Tilleggsavgift ilagt med 20 % knyttet til punkt 1.

Stikkord: Utgående merverdiavgift. Alminnelig omsetningsverdi (markedsverdi). Interessefellesskap.

Bransje: Arkitekttjenester vedrørende byggverk.

Mval: § 18-1 første ledd bokstav b, § 4-4, § 21-3.

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 20. oktober 2015 i sak KMVA 8684 - Klager ENK.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager, org.nr xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftregisteret 19.8.1983, med 4. termin 1983 som første oppgavetermin. I Enhetsregisteret ble virksomheten registrert 12.3.1995. Virksomheten har hatt årsoppgaver i kontrollperioden. Innehaver av virksomheten er B. Enkeltpersonforetaket er registrert med næringskode 71.112 - Arkitekttjenester vedrørende byggverk. Virksomheten består i arkitekttjenester, prosjektledelse og byggeledelse.

 

Skatt x gjennomførte kontroll hos Klager for årene 2011, 2012 og 2013, jf. rapport av 20.10.2014 (dok. 11). På bakgrunn av funnene i kontrollen, fattet Skatt x vedtak 9.4.2015 (dok. 22) om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift. Rapport og vedtaket gjaldt også endring av ligning.

 

Det ble forespurt utsatt frist til 20.5.2015 i foreløpig klage av 24.4.2015. Klage fra B er mottatt 5.5.2015. Det er mottatt ytterligere anmerkninger til klagen i brev av 10.5.2015. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingsloven regler.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling ble sendt på innsyn den 30.6.2015, med frist til å komme med kommentarer innen 22.7.2015. I brev av 18.7.2015 kommenterer B innstillingen, og ber om utsettelse av svarfrist til 22.8.2015. Det ble gitt utsatt svarfrist, og ytterligere kommentarer til innstillingen ble mottatt 24.8.2015. Kommentarene fra brevene fremgår i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om kontroll rapportkrav	19.6.2014
2	Tilsvar (B brev til skattekontoret)	23.6.2014
3	Svar på brev av 23.6.2014 (Skattekontorets svar)	30.6.2014
4	Tilsvar (Brev fra B)	4.7.2014
5	Tilsvar til brev av 30.6.2014	25.7.2014
6	Div.opplysninger og henvisninger til tidligere korrespondanse (Brev fra B)	15.8.2014
7	Brev om at rapportutkast blir oversendt avg. pliktige til gjennomsyn	25.8.2014
8	Tilsvar vedr. oppføring av bygg i egenregi	11.9.2014
9	Oversendelse av rapportutkast i forbindelse med kontroll av regnskaper	25.9.2014
10	Tilsvar til faktabeskrivelse	6.10.2014
11	Rapport om kontroll	20.10.2014
12	Tilsvar og kommentar på rapport og saksbehandling	29.10.2014
13	Varsel om endringssak – tilleggsskatt	2.12.2014
14	Sykemelding	15.1.2015
15	Tilbakemelding (epost fra B)	6.1.2015
16	Epost (fra skattekontoret og svar fra B)	12.1.2015
17	Tilbakemelding (epost fra B)	14.1.2015
18	Tilbakemelding og info om advokatbistand (epost fra B)	19.1.2015
19	Purring og svar (epost fra B)	20.1.2015
20	Tilsvar (epost fra skattekontoret, bekreftet mottatt tilsvar, og svar fra B)	20.1.2015
21	Sykemelding	13.3.2015
22	Oversendelse av vedtak	9.4.2015
23	Fastsettelse av flere terminer (OG30-SE)	10.4.2015
24	OG30 0704 Klage vedr. mva	24.4.2015
25	Tilleggsklage	10.5.2015
26	Bekreftelse av mottatt klage	1.6.2015
27	Oversendelse av innstilling til uttalelse xxx xxx xxx Klager	30.6.2015
28	Kommentarer til oversendelse av innstilling til Klagenemnda for mva	18.7.2015
29	Videre kommentarer og utsettelse	20.8.2015
A1	Rt. 2000 side 402 (Vest Kontorutvikling AS)
A2	Utvalg 2006 s. 1003 (Borgarting lagsmannsrett)
A3	Utvalg 2008 side 1449
A4	KMVA 2001-4438
A5	KMVA 2012-7250

Klagen gjelder

Klagen omfatter både endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift, for Klager (denne saken) og C AS (det vises til egen innstilling til nemnda på dette selskapet).

 

Her behandles den del som gjelder etterberegnet merverdiavgift i enkeltpersonforetaket Klager;

 

1. Etterberegnet utgående merverdiavgift med kr 105 000 knyttet til vurdering av verdien av arkitekttjenester.
2. Tilleggsavgift ilagt med 20 % knyttet til punkt 1.

1. Vurdering av verdien av arkitekttjenester

1.1 Sakens faktum

Ber innehaver av Enkeltpersonforetaket Klager. B er også eneaksjonær, daglig leder og styreleder i selskapet A AS (org.nr X ) som også eier C AS (org.nr. X). B har sammen med selskapene startet utbygging av tre boligprosjekter.

 

Saken gjelder B innsats knyttet til oppføring av tre boligprosjekter i årene 2011-2013:

- 8 leiligheter fordelt på to bygg i Oveien 34-36 i E i perioden 2009-2012.

- en tomannsbolig og en firemannsbolig i D i E i perioden 2012-2013.

- utbygging av 11 tomter for eneboliger i Fveien i G.

 

B har ikke hatt andre oppdragsgivere i denne perioden.

 

På omsetningsoppgaver/årsoppgaver for 2011, 2012 og 2013 har virksomheten rapportert inn avgiftspliktig omsetning med kr 100 000 for hvert av årene:

Tekst	2011	2012	2013
Avg. pl. omsetning	100 000	100 000	100 000
Utg. avg.	25 000	25 000	25 000
Inng. avg.	12 897	13 242	12 542
Avgift å betale	12 103	11 758	12 458

 

B har opplyst at han har verdsatt sin innsats som fagansvarlig for de tre byggeprosjektene som C AS har stått for til kr 100 000 eks. mva per år i 2011-2013.

 

Virksomheten har ikke levert inn regnskap med bilag for arkitektvirksomheten. Det er heller ikke levert inn dokumentasjon for den tiden som er brukt på prosjektene, men oppgitt at han jobber kun 50 %. B deltok på åpningsmøte 5.6.2014 i forbindelse kontroll i C AS. Han har ikke deltatt på ytterligere møter som skattekontoret har anmodet om. B har kommet med merknader til saken i brevs form.

 

I rapporten vises det til skjønnsadgang i saken, og ut fra foreliggende opplysninger og vurderinger ble verdien av B arkitektvirksomhet skjønnsmessig vurdert som følger:

	2011	2012	2013	Sum
Skjønn timer	250	300	350
Skjønn timepris	800	800	800
Skjønn beregnet omsetning	200 000	240 000	280 000
Innberettet omsetning	100 000	100 000	100 000
For lite innberettet omsetning	100 000	140 000	180 000
Skjønn etterbergnet utgående avgift	25 000	35 000	45 000	105 000

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Skattekontorets vurdering

Selskapet C AS har i perioden 2011 til 2013 gjennomført tre byggeprosjekter. To i E – Oveien og D og ett i G – J.

 

Du har opplyst at du var fagansvarlig for de tre byggeprosjektene og du har i selvangivelsen inntektsført kr 100 000 per år i perioden 2011 til 2013. Du har ikke fremlagt regnskapet, men skattekontoret antar at denne inntekten knytter seg til tjenester du har levert C AS. Utgående merverdiavgift er beregnet til kr 25 000 per år i samme periode.

 

Det følger av skatteloven § 13-1 at inntekten kan fastsettes ved skjønn dersom inntekten er redusert som følge av interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning. Vilkårene er at inntekten er redusert og at årsaken til inntektsreduksjonen er interessefellesskapet.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 4-4 kan ikke vederlaget settes lavere enn markedsverdien dersom det er interessefellesskap mellom leverandør og mottaker av vare eller tjeneste. Skattekontoret legger til grunn at du har levert arkitekttjenester og at omsetningen er omfattet av merverdiavgiftsloven § 3-1.

 

Skattekontoret legger videre til grunn at du i tillegg til ansvarlig søker har hatt overordnet ansvar for prosjektering, kontroll av prosjektering. Dette fremgår av dokumentene som du har sendt kommunene.

 

I dokumentene til kommunene er det du som sivilarkitekt som står oppført. Skattekontorets syn er derfor at tjenestene som gjelder de ansvarsområdene som sivilarkitekt B er oppført som ansvarlig så må tjenestene skatte- og avgiftsmessig tilordnes deg.

 

Videre at du sammen med C AS har overordnet ansvar for kontroll av utførelse. Skattekontoret legger til grunn C AS kun kan ha hatt et overordnet ansvarsrett for utførelse i de tre prosjektene.

 

Av byggesaksforskriftens § 12-2 følger at du som ansvarlig søker i tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-4 har ansvar for:

 

a) å delta i forhåndskonferanse der tiltakshaver ønsker det

b) å varsle om planlagte tiltak til naboer og gjenboere, være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknadene er håndtert, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 og § 21-3

c) at søknad om tillatelse, eventuelt rammetillatelse og igangsettingstillatelse, inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. § 5-4, herunder tiltakets plassering, avklaring av behov for dispensasjon, utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, og forslag til tiltaksklasser for fagområdene, jf. § 9-4 om tiltaksklasser og § 5-3 om gjennomføringsplan

d) å identifisere og avklare ansvarsområdene for de ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse, og sende inn nødvendige søknader om lokal godkjenning for ansvarsrett. Ansvarlig søker har ansvar for at nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter

e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall

f) å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven §　28-2

g) å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller ansvarsrettssøknadene

h) å motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretak, og sende søknad ved søknadspliktige endringer i tiltaket

i) å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse

j) å søke om ferdigattest, jf. § 8-1

k) å identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og å angi tidspunkt for ferdigstillelse dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse

l) å legge til rette for kommunalt tilsyn

m) å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter § 8-2 foreligger, og overlevere denne til eier mot kvittering.

 

Av byggeforskriften § 12-3 følger at ansvarlig prosjekterendes ansvar i tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5 har ansvar for:

 

a) Endringer at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk dersom prosjekterende står for valg av produkt

b) å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen

c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse

d) Endringer at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, samt foreta slik prosjektering

e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende

f) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering

g) Endringer underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett

h) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold

i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.

j) Endringer Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.

 

Det bemerkes at for alle tre inntektsårene så er inntekten med kr 100 000 som er nevnt over den eneste inntekten du har oppgitt i selvangivelsen. Du har ikke mottatt lønn fra C AS i kontrollperioden.

 

Inntektsåret 2011

I rapportens punkt 6 legges det til grunn at du for inntektsåret 2011 må ha levert tjenester som tilsvarer 250 arbeidstimer. Grunnlaget for skattekontorets vurdering er at du er ansvarshavende for prosjektet i Oveien. I tillegg har du levert arkitekttjenester.

 

Skattekontoret antar at som prosjekterende og ansvarshavende for et prosjekt som Oveien medfører betydelig arbeid. I brev av 19. september 2011 har du søkt E kommune om midlertidig brukstillatelse for Oveien 34. Du ga følgende opplysninger i brevet:

 

"Det nærmer seg ferdigstillelse av leiligheter for Oveien 34. I den anledning innsendes hvordan loftet ønskes innredet, som bygget tegninger samt søknad om midlertidig brukstillatelse for leilighetene. Det er gjort noen mindre fasademessige endringer i forhold til vinduene. Loftet vil ikke gjøres helt ferdig i denne omgang, men det er tilrettelagt for bruk ved at takvindu er installert for de arealene som ble mørkest.

 

Under punkt 1.1.6 i vedlegg til byggemeldingen beskrives at 14 parkeringsplasser kan overbygges som carporter. Vi fikk tidlig forespørsler av interesserte om det fulgte garasjer med leilighetene, det virket som om folk var svært opptatt av det. Vi har således hatt et ønske om å oppfylle det behovet. Mot nabo nord var det tidligere en tett vegg av store grantrær. En nabo på oversiden hadde "toppet" trærne. I samråd med naboen ble trærne tatt ned, Naboen ønsket ikke å få billykter og forstyrrelser på kvelds- og nattestid inn til seg. Det ble derfor satt opp en tett vegg mot naboen som avskjerming for bilbruk, den fungerer også som en støyskjerm mot biltrafikken i Oveien som vil bli stadig økende i forhold til utbyggingen på I og flere andre steder, samt trafikk fra P produksjonsanlegg, når den starter på nyåret. Alle ønsker å skjerme seg mot biltrafikken i Oveien, det er et gjennomgående tema, og det er satt opp støyskjermer stort sett langs begge sider av veien. Det er støyen fra biltrafikken som er det store problemet. Vi har gjort det så pent som mulig mot naboen ved å plante prydbusker, de er svært fornøyd. Bodene er gjort litt annerledes enn byggemeldt. Vi har gjort bodene til et motiv på begge sider av carportene. Det har blitt en dyr løsning, men vi har fått mye skryt for utførelsen. Vi ønsket å gjenta det samme grepet for de resterende parkeringsplassene. Vi har delvis lukket veggen mot boligene og et koselig tun mellom bygningene. I stedet for å sette støyskjermen ut mot veien som beskrevet på situasjonsplanen, er den flyttet lenger innpå tomten slik at den også fungerer som skjerm mot parkerte biler. Det gjør også at gatebildet oppleves hyggeligere langs Oveien. Garasje byggene demper også forskjell i målestokk til nabobebyggelsen. Når vi går gjennom saken ser vi at vi kommer litt i konflikt med reguleringsplanen. Reguleringsplanen ble i utgangspunktet laget for et større og helt annerledes prosjekt med 15 boenheter og parkering under bygget basert på bruksareal hvor parkering og terrasser ble holdt utenfor utnyttelsen. Når vi går over til et annet konsept fungerer reguleringsplanen ikke etter intensjonen. Det prosjektet som er bygget i dag er langt mindre dominerende enn det som reguleringsplanen ble laget til, det er også blitt langt større uteområder pr. boenhet. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen med bestemmelser for de to garasjebyggene. Det sendes også ut som bygget tegninger til naboene i tillegg til ny utforming av boder og carporter. Vi har god dialog med de nærmeste naboene som er svært positive til hvor fint det har blitt, Evn. merknader fra naboer ettersendes."

 

Brevet til kommunen viser etter skattekontorets syn er at du må ha levert tjenester under hele byggeperioden. Skattekontoret legger derfor til grunn at verdien av tjenestene du som ansvarshavende og som arkitekt har utført har en markedsverdi på minst kr 200　000 for inntektsåret 2011. Du har som nevnt over oppgitt en omsetning på kr 100　000 i ditt enkeltpersonforetak.

 

I rapporten er det lagt til grunn at du må ha utført tjenester som minst tilsvarer 250 arbeidstimer. Timeprisen er stipulert til kr 800 per time. Grunnlaget for beregningen er kr　250 x 800 = 200 000. Utgående merverdiavgift blir kr 50 000, kr 25 000 er allerede tatt med i omsetningsoppgaven.

 

Skattekontoret legger opplysningene og vurderingene til grunn, det innebærer en økning av utgående avgift med kr 25 000.

 

Inntektsåret 2012

I brev av 30. januar 2012 søker du om midlertidig brukstillatelse for Oveien 36 og om midlertidig brukstillatelse for loftet i Oveien 34. I tillegg var det i 2012 byggestart for to tomannsboliger i D i E. Den 5. juli 2010 sendte A AS, som er tiltakshaver, et brev til E kommune ved Q i forbindelse med byggeprosjektet i D som var planlagt. Den 6. august 2013 sendte du søknad om midlertidig brukstillatelse. Det fremgår av søknaden at du var ansvarlig søker for byggeprosjektet.

 

Det fremgår av tegningene som er levert kommunen at du har utarbeidet tegningene i 2009 men at tegningene ble revidert 27. desember 2012.

 

I et oppslag i R datert XX 2011 fremgår det at du hadde en konflikt med E kommune om bygging av gangvei i forbindelse tomannsboligene. Skattekontoret legger til grunn at byggetiden er forlenget som følge av dette da det fremgår av artikkelen at byggeprosjektet stoppet opp som følge av denne konflikten.

 

Boligene i D er fullført i 2013. I brev av 15. januar 2013 har du opplyst at:

"Oversender herved som bygget tegninger for D 32 og 34. Plassering og planløsning er i hovedsak som for byggeanmeldte planer. Boligene var tenkt å være noenlunde lik boligene som er bygget i Oveien 34 og 36. Disse boligene ble for dyre å bygge grunnet loftetasjen og man måtte finne enklere takløsninger. Naboene er fornøyde med at mønehøyden er blitt vesentlig redusert. Balkonger mot vest og øst er også blitt fjernet. Terrassene mot nord er krympet ved at utebod er blitt plassert på deler av tidligere tenkt terrasse.

I likhet med Oveien 34 og 36 har man ønsket å bygge tak over noen parkeringsplasser (6 stk.) i denne omgangen i stede for å vente til et senere tidspunkt. Deler av parkering og boder er også trukket lengre bort fra atkomstveien enn det som var tenkt tidligere. Boder og carporter danner et noe mer lukket og koselig rom foran inngangen til 1. etasje. Det er anordnet renovasjonsbod mellom to carporter (D nr. 30 vil få tilbud om å være med på felles renovasjonsløsning). Det er anordnet egne boder for sykkelparkering og redskapsbod for gressklippere, snøfresere osv."

 

Skattekontoret finner etter dette at utgående merverdiavgift økes med kr 35 000. Grunnlaget for beregningen er 300 x 800 = 240 000. Utgående merverdiavgift blir kr 60 000, kr 25 000 er allerede tatt med i omsetningsoppgaven.

 

Inntektsåret 2013

I 2013 har du fått fradelt 11 tomter på J. Det fremgår at du i den forbindelse har utarbeidet en tomtedelingsplan og en bebyggelsesplan. Skattekontoret legger videre til grunn at du har tegnet de 11 boligene som er med i bebyggelsesplanen. Av dokumentene du har sendt G kommune fremgår at arkitekttegningene er utarbeidet av deg og tegningene er datert 10. mai 2013. Gjennomføringsplanen som du har oversendt G kommune er datert 12. juni 2013.

 

Du sendte i tillegg et brev til E kommune 6. august 2013. Brevet gjelder midlertidig brukstillatelse for D 32 a og b.

 

I rapporten er det lagt til grunn at du må ha utført minst 350 timer arbeid i forbindelse med arkitektoppdragene for 2013. Skattekontoret legger rapporten til grunn og finner at utgående merverdiavgift økes med kr 70 000 (350 x 800) som følge av at du har levert tjenester som minst tilsvarer verdien av 350 timer prosjektarbeid og arkitekttjenester.

 

Skattekontoret finner etter dette at utgående merverdiavgift økes med kr 45 000, kr 25 000 er allerede tatt med i omsetningsoppgaven."

1.3 Klagers innsigelser

Klage i brev av 24.4.2015 og 4.5.2015 (dok. 24)

Innledning

B viser til at han har vært sykemeldt siden 15.1.2015, og at han har vært suiciabel i perioden siden høsten 2011. Etter høsten 2011 har han slitt med en mental lidelse (post-traumatisk stress disorder – PTSD). Kronisk lidelse gjør at han i dag er 50 % ufør. Han går i dag til behandling hos pyskolog, og ber ligningsmyndighetene ta kontakt med psykolog X på telefon X. B anfører at hans lidelse ikke blir hensyntatt, og skriver blant annet følgende:

"Hvilket samfunn er det som har som målsetting om å ødelegge sine innbyggere? Jeg har bidratt til å holde aktivitet oppe i byggebransjen slik regjeringen ønsker. Jeg har bidratt med ca. 5,6 mill kr i skattetrekk, arbeidsgiveravgift og MVA på materialer og tjenester for C. Fortjener jeg virkelig en behandling som jeg opplever nå? Jeg opplever saksbehandlerne hos skatteetaten som veldig harde, uten menneskelig medlidenhet/empati, og som gjør alt for å gruse deg - det er ikke riktig. Det blir ikke tatt hensyn til at man er syk, det man sier blir kun avfeid. Hos skatteetaten skal man knekkes, man skal drives til randen av selvmord. Mens staten gjennom helsevesenet bruker store summer på å få folk friske og til rehabilitering gjør skattevesenet alt de kan for å knekke folk, det kan umulig være samfunnsnyttig eller riktig. Finansministeren har også uttalt synspunkter på dette."

 

"Etter flere år med regulering og byggesøknader ble det startet med bygging av 2 firemannsboliger våren 2009 ved Oveien i E. Høsten 2011 møtte jeg "veggen" som følge av at prosjektet i E stod i fare for å havarere. Jeg fikk en kraftig depressiv reaksjon eller nervøst sammenbrudd om man vil. Jeg var i en mørk tunnel uten lys. Jeg stod i fare for å miste alt og vurderte å avslutte livet. Jeg lå og skalv og svettet i senga. Min samboer måtte ta seg fri fra arbeidet, og ligge å holde rundt meg i en uke før jeg sakte kom meg på bena. Jeg gikk rundt i en tåkedis og var ukonsentrert og skalv. Jeg har aldri kommet meg etter den hendelsen, fordi den ene krisen har avløst den andre. Jeg er i dag saksøkt for 15,8 mill kr gjennom A som følge av at jeg stolte på feil folk som viste å utnytte min mentale lidelse vedrørende et tomteområde ved D. Nå ønsker også skattekontoret store summer. Totalbelastningen er nå så stor at jeg ikke vet hva som vil skje - jeg er på randen av selvmord. Jeg har til tider ikke kontroll over meg selv, jeg ligger nå og svetter i senga, sover dårlig og skjelver."

 

B skriver at han ventet på tilbakemelding fra skattekontoret på flere spørsmål vedrørende rapport av 20.10.2014, og anfører at det han skriver i svarbrev av 15.1.2015 ikke blir hensyntatt og "nærmest avvist som "vås"". Han anfører at vedtak av 9.4.2015 er fattet over hodet på han.

 

B skriver;

"Skattekontoret hevder at inntekten til Klager er for tjenester levert til C – det er ikke riktig. C har aldri vært oppdragsgiver for Klager. Opprinnelig var A oppdragsgiver. C stod ansvarlig for utførelsen overfor A som tiltakshaver. A og C var mor og datterselskap. Det var A som skulle stå for salget av leilighetene i Oveien."

 

Det anføres at skattekontoret blander sammen A og C flere steder i vedtakene. B hevder at når skattekontoret skriver feil, blir noe av grunnlaget for saken feil. B anfører at vedtaket bærer preg av hastverk, gjetninger og liten forståelse av hva som gjelder. B har bedt om overordnende avklaringer skriftlig, men anfører at skattekontoret ikke hensyntar det.

Det er vedlagt artikkel fra Finansavisen i mai 2015, som B viser til "beskriver at mange mindre boligutviklere får problemer på grunn av manglende kunnskap samt feil og mangler som følge av feil prosjektering og oppføring av bygg i Norge. Nybolig et tapsprosjekter i store deler av Norge og blir du tvunget til å selge går du på et sviende tap mange steder." Dette mener han er en god beskrivelse av situasjonen for Oveien, D og J. B påstand er at

"skattekontoret legger store byrder til en vanskelig situasjon. Skattekontoret tar ikke hensyn til at verden ikke er ideell – det er ikke riktig. Gjøres det feil slik at et produkt ikke kan selges, så må man få dekket inn for feilene. Skattekontoret kan ikke plusse på og plusse på - det er ikke riktig."

 

B viser til at sakens kjerne er tilleggene på Klager, og anfører at skattekontoret ikke på noen måte har vist at tilleggene som foreslås er reelle:

"Det er ikke riktig at fakturerte tjenester ville vært høyere for andre for samme utført arbeid. Klager har heller overfakturert enn underfakturert. Dette er enkle boliger å tegne og enkle boliger å følge opp overfor bygningsmyndighetene. Skattekontoret overdriver og overdriver, og gjør enkle arbeidsoppgaver til noe gedigent. Skattekontoret forsøker å skape "gull av gråstein" - det er ikke riktig - det er uredelig."

 

B anfører at punktene som skattekontoret presenterer fra plan og bygningsloven § 23-4 og byggesaksforskriftene er en god del forskjellig fra gamle regler, som Oveien og D er byggemeldt etter. Han skriver at det er lister som skal passe alle prosjekter og at det er stor forskjell på et stort og omfattende prosjekt og et lite, enkelt og oversiktlig prosjekt. Han skriver at Klager har eget program for byggesøknad og oppfølging, og at det kun handler om å sende inn noen papirer ved byggesøknad/oppstart, og ved brukstillatelse/ferdigattest. Dersom det er foretatt endringer fra byggesøknad innsendes reviderte tegninger som bygget. B anfører at dette er arbeid som kun tar noen dager/timer å utføre.

 

B viser til at når ansvarlig søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende og tiltakshaver er en og samme person, så medgår det minimalt med byggemøter og oppfølging. Han skriver at;

"Når arbeidet starter, ser tiltakshaver raskt de endringene som må gjøres, det tar ikke lang tid. Så gir man beskjed om endringene til arbeiderne - det er fort gjort - og så tar man helt til slutt og korrigerer tegningene og sender inn brukstillatelse/ferdigattest. Det eneste som ble gjort annerledes ved Oveien og D var at det ble inntegnet noen car-porter og boder i forbindelse med brukstillatelse/ferdigattest - det mener skattekontoret skal koste flere hundre tusen kroner – dette er helt vilt og har ingen ting med virkeligheten å gjøre."

 

Arbeidet med å koordinere de involverte er borte når arkitekt, tiltakshaver (byggherre) og utførende sammenfaller. B anfører at skattekontoret regner inn en del arbeid som bortfaller, og at det rett og slett ikke har medgått de timer som skattekontoret påstår. Når det gjelder kontroll og ansvar så skriver han at det koker ned til å sende inn noen skjema fra et program som heter S- byggsafe.

 

B skriver at det så å si ikke er nødvendig med arkitektoppfølging for enkle trebygninger som i dette tilfellet.

"Det er helt normalt at B som arkitekt tegner tegninger og byggemelder disse uten videre oppfølging - det har skjedd i 90% av alle oppdrag undertegnede har hatt. Det er kun oppdrag for boligbyggelag og kommuner som krever byggemøter og oppfølging. Tegninger for private består kun av byggemelding med tegninger i 1:100 og søknad, så kommer mann inn i bildet på slutten og søker om ferdigattest, dersom byggherren eller utførende ikke ordner det selv. Det er kun 2 eneboliger på J som er byggemeldt etter nye byggeregler (TEK 10). For enkle boliger er det svært liten oppfølging. Kommer man inn i bildet igjen når boligene skal ha brukstillatelse og ferdigattest- må man ofte korrigere litt på tegningene, men det er fort gjort. Det er kun for store kompliserte prosjekt at oppfølging er nødvendig fra arkitekt."

 

Det anføres at skattekontoret blåser opp arbeidene med boligene på Oveien og D til noe som ikke er reelt, da størstedelen av arbeidet skjedde før 2011. B skriver at tegninger og byggemelding for Oveien og D skjedde lenge før 2011, og at dette er arbeid som tar lengst tid i et arkitektoppdrag. Det vises til at tegningene for øvrig er kopier av tidligere plantegninger, og at innsendelse av byggesøknad har kun tatt noen dager. I forbindelse med ferdigattest skriver han at det kun var noe mindre oppfølging, da det ble sendt inn tegninger for garasjer etc. Han viser til at dette er helt normal prosedyre som ikke har tatt mange timene å utføre inkl. nabovarsel.

 

B anfører at det er tillagt timer for den samme oppfølging både i Klager og C AS. Han viser også til at han har brukt en stor del av sin arbeidskapasitet til utleievirksomhet. Han anfører at det vil være en umulighet at B skal ha brukt så mange timer på oppfølging på byggeplassen som arkitekt eller faglig leder for C.

 

Påstand fra B er at arbeidet fra Klager som er belastet prosjektene med god margin dekker arkitektarbeidet som virkelig er utført samt arbeidet med oppfølging av reguleringsarbeidet.

 

Rapport og vedtak om endring

Det anføres at rapport og varsel om endringssak hadde en rekke feil i vurdering av det arbeidet som ble gjort. Det anføres at det ikke tas hensyn til at mye av arbeidet som legges til grunn skjedde før 2011. Det anføres som beviselig feil at samme timeantall opprettholdes i vedtaket. Det anføres at skattekontoret har bestemt seg for et timetall og holdet fast ved det uansett om grunnlaget er feil. Han viser igjen til at nye byggeregler ikke gjelder for disse boligene. At enkle prosjekt med en ansvarlig utførende ikke krever noen spesiell oppfølging, spesielt ikke når det er en og samme person som er involvert i all faser. Det vises videre til feil og feilvurderinger i byggesaken, og mangler som foreligger ved boligene.

 

Inntektsåret 2011

Det anføres at det eneste som ble gjort av arkitektarbeid var innsendelse av midlertidig brukstillatelse og innsendelse av bygget tegninger 19. september for car-porter og boder. B skriver at kr 100 000 for dette arbeidet som kun tar noen dager/timer er langt over den tiden som har medgått, og at 250 timer er "hinsides enhver fornuft".

 

B skriver om brevet skattekontoret hevder beviser at Klager har levert tjenester hele tiden, kun er en oppsummering av de erfaringer tiltakshaver har gjort seg på byggeplassen. Han skriver;

"Arkitektkontoret har ingen ting med å bestemme hva som skal gjøres eller ikke av tiltak. Arkitektkontoret leverte kun tjenester som var relatert til selve arkitektarbeidet dvs. midlertidig brukstillatelse/ferdigattest og som bygget tegninger overfor bygningsetaten i E kommune. Vi -formen henspeiler til situasjonen, -Klager har ingen eierdel i boligene. Ansvarlig søker har i henhold til gamle forskrifter intet ansvar annet enn å innsende de papirer som kreves i en byggesøknad fra de involverte som i dette tilfellet var C. I 2011 var A fortsatt tiltakshaver, det var først ved årsskiftet 2011/2012 at gjeld og kostnader ble gjort opp. Det er helt vanlig at det blir gjort noen endringer på plassen av tiltakshaver og utførende, så kommer arkitekten inn i bildet og tegner opp de endringene som er gjort og sender inn som bygget tegninger - dette er helt vanlig prosedyre."

 

B skriver at han ikke skjønner problemstillinger når skattekontoret skriver om en konflikt med E kommune om bygging av gangvei (R 9. september). Han skriver at dette var en gangvei som tilhørte tomten som ble solgt på D som var en del av reguleringsplanen. Banken nektet oppstart på D før Oveien var ferdig. D ble startet opp samtidig med at Oveien ble ferdig.

 

Dobbeltbeskatning

"Skattekontoret tillegger C 600 timer til oppfølging/byggeledelse (480.000 kr). Byggeledelse innebærer en rekke oppgaver fra reguleringsplaner og nabovarsling til økonomi, kontraktsoppfølging, fremdrift, kontroll og byggeplassoppfølging, i henhold til skattekontoret. For arkitektarbeid og byggeledelse (samme person) overlapper flere forhold, det er hinsides enhver fornuft. Et vanlig årsverk er ca. 1750 timer som næringsdrivende regnes ca. 1250 timer som et årsverk. B har vært syk i perioder, i tillegg til å drive med utleie som tar mye tid."

 

Inntektsåret 2012

Det anføres at det eneste som ble gjort av arkitektarbeid var innsendelse 30. januar av midlertidig brukstillatelse og ferdigattest for Oveien 36, samt at det ble innsendt revidert plantegning av loftetasjen – dette er en dags arbeid.

 

B skriver at det så ikke skjedde ting før slutten av året hvor det ble laget reviderte tegninger av takkonstruksjonen og opptegning av nye car-porter og boder i målestokk 1:100.

"Dette er et arbeid som tok et par timer, dette er enkle tegninger og konstruksjoner. En slik endring må nabovarsles - det tar ca. 3 timer. Så må man vente i minst 14 dager før man kan oversende søknaden i tilfelle merknader fra naboer ( ingen merknader). I brevet 15-01-2013 finner man bevis for at prosjektet i Oveien var misslykket - det var samme firemannsbolig som var innsendt for D. Prosjektet måtte forenkles ved å fjerne loftet. Skattekontoret lager et stort nummer av en helt vanlig situasjon som kun tar en dager å endre. Det er helt vanlig at det blir gjort noen endringer på plassen av tiltakshaver og utførende, så kommer arkitekten inn i bildet og tegner opp de endringene som er gjort og sender inn som bygget tegninger- dette er helt vanlig prosedyre."

 

Påstand fra klager er at skattekontoret beregning på 300 timer er hinsides enhver fornuft for et arbeid som kun tar noen dager/timer å gjøre.

 

Dobbeltbeskatning

"På samme måte som i 2011 tillegger skattekontoret C 450 timer til oppfølging/byggeledelse (360.000 kr). Byggeledelse innebærer en rekke oppgaver fra reguleringsplaner og nabovarsling til økonomi, kontraktsoppfølging, fremdrift, kontroll og byggeplassoppfølging, i henhold til skattekontoret. For arkitektarbeid og byggeledelse (samme person) overlapper flere forhold, det er hinsides enhver fornuft. B har vært syk i perioder, i tillegg til å drive med utleie."

 

Inntektsåret 2013

B skriver at skattekontoret hevder at det er Klager som har utarbeidet tomtedelingsplanen, men at det er feil. Han skriver;

"Det er ingeniørservice som har laget tomtedelingsplanen. Det er ikke tegnet ll boliger, men en eneste bolig som er tatt fra tidligere tegninger. Dette er en enkel kasse som er lett og tegne og lett å oppføre. På vanlig måte ble de like boligene byggemeldt på 4 tomter. Det ble innsendt diverse skjema fra S som er et dataprogram som Klager abonerer på for slike anledninger, det tar kun noen timer å fylle ut alle nødvendige skjema. Tegningene er datert 10 mai og har tatt en dag å lage (kopi av tidligere planer). Nabovarsel ble sendt 28 mai, så skal man vente minst 14 dager. Byggesøknad ble oversendt 12 juni. Skattekontoret mener at Klager har brukt 350 timer på et arbeid som kun tar noen dager, det er fullstendig vannvittig. Ta et eksempel. B er 50% arbeidsufør. En måneds arbeide tilsvarer rundt 75 timer. Dersom skattekontoret skulle hatt rett så skulle B brukt 4,5 måneder på å tegne og innsende en svært enkel bolig - det er et arbeid man gjør på et par dager - det skattekontoret hevder er fullstendig vannvittig det er helt sykt- det er intet mindre enn voldtekt. Utleievirksomheten tar mye tid. Det vil være en umulighet å bruke all den tiden som skattekontoret hevder i tillegg (stipulert til mer enn 4 årsverk med 50% uføregrad)."

 

Dobbeltbeskatning

"På samme måte som i 2012 tillegger skattekontoret C 400 timer til oppfølging/byggeledelse (320.000 kr). Byggeledelse innebærer en rekke oppgaver fra reguleringsplaner og nabovarsling til økonomi, kontraktsoppfølging, fremdrift, kontroll og byggeplassoppfølging, i henhold til skattekontoret. For arkitektarbeid og byggeledelse (samme person) overlapper flere forhold, det er hinsides enhver fornuft"

 

Tilleggsavgift

B anfører at det er skattekontoret som opptrer forsettlig eller uaktsom ved å tilrane seg verdier de ikke har krav på. Skattekontoret plusser på for arbeid som ikke er utført eller som overlapper med byggeledelse.

 

Vedlegg til klage:

Avtale av 29.11.2005: K – A AS

Avtale av 1.11.2011: B- A AS – C AS

Sykemelding - 21.4.2015-27.5.2015

Faktura 2013, kr 125 000 inkl.mva fra Klager til B

Faktura 2012 på kr 125 000 inkl.mva fra Klager til B

Faktura 2011 på kr 125 000 inkl.mva fra Klager til A AS

Avtale av 1.12.2005 mellom Klager og A

Skatteoppgjør 2011, 2012

Mai 2015 "Den norske boligfasaden er lekker. Sterk prisutvikling.."

 

Klage i brev av 10.5.2015 (dok. 25)

Det er mottatt ytterligere oppsummering til klagen i brev av 10.5.2015

 

Oppsummering

Tidsfrister

Det anføres at skattekontoret har presset på for et møte. B skriver at i et møte har man ingen garantier for at det som sies oppfattes riktig, og anfører at det skjedde på møte 5.6.2014. Det anføres at etterfølgende faktabeskrivelse hadde en rekke feil og mangler og at det nesten virket umulig å få rettet opp i det som hevdes fra skattekontoret. Han skriver at han ventet en del avklaringer og informasjon, men at skattekontoret istedenfor fattet vedtak.

 

Timetall/årsverk

B stiller spørsmål om hvor mye tid skattekontoret kan tillegge B for arkitekttjenester, byggeledelse og administrasjon. B viser til at det er en og samme person, med begrenset arbeidskapasitet som tillegges 4-5 årsverk. B viser til at han har vært mye syk og driver utleievirksomhet.

"Et årsverk som ansatt regnes som 1750 timer, som selvstendig næringsdrivende regnes 1250 timer. 50 % arbeidsuførhet tilsier 625 timer pr. år. Utleievirksomheten tar minst halve tiden – da gjenstår ca. 200-300 timer pr. år til oppfølging og administrasjon for arkitekt, byggeledelse og administrasjon. "

 

Arkitektkontor/timepris

"Med skattekontorets timepris tilsvarer arkitektoppfølging 125 timer a 800 kr pr time pr år. Ca. 1/3 av tiden er medgått til prosjektene, mens ca. 2/3 har medgått til regulering og salg av tomt for 2011 og 2012."

 

Vedlegg:

Skatteoppgjør for C 2012 og 2011

Kreditnotaer fra Klager til B

Kreditnotaer fra C AS til B

 

Kommentarer etter innsyn, brev av 18.7.2015 (dok. 28)

 

I brevet bes om utsettelse av svarfrist til 22.8.2015 pga. ferie. B skriver at han fortsatt er sykemeldt og regner med å bli det en stund framover, og det er vedlagt sykemelding fram til 31.7.2015.

 

I brevet beskriver B sin situasjon vedrørende sykdom og anfører at skattekontoret ikke tar hensyn til hans situasjon eller forklaringer. Det anføres at skattekontoret ikke er interessert i å komme fram til et fornuftig beløp.

 

Oppsummert anfører B at skattekontoret blander sammen Klager og C AS. Han understreker at Klager ikke er fagansvarlig for C AS. Det anføres at skattekontoret ikke forstår arbeidsfordelingen ved et prosjekt og heller ikke ser helheten som en og samme person står for. B anfører at han vet "at 100 000 kr for utført arkitektarbeid med oppfølging og som bygget tegninger for Oveien og D samt J er mer enn tilstrekkelig pr. år. "Han skriver at dette er i overkant av utført arkitektarbeid, og at det ble sagt i møte med skattekontoret 5.6.2014 at siden beløpet oversteg den tiden som hadde medgått til arkitektarbeid så kunne man regne noe som byggeledelse. B skriver at "uttalelsen ble selvfølgelig mistolket og misbrukt av skattekontoret som at Klager stod for alt av byggeledelse og administrasjon." B beskriver de oppgavene som er utført tar liten tid, at det er mal fra tidligere prosjekter (klipp og lim), at det er enkle tegninger og noen brev som er sendt.

 

Avslutningsvis skriver B at det ikke aksepteres

"at innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift kun skal inneholde skrivet fra Skatteetaten hvor de velger å bearbeide stoffet etter eget forgodtbefinnende og utelate å kommentere det de selv ønsker – det forlanges at alle originalbrev fra undertegnede vedlegges samt original rapporter og vedtak fra Skatteetaten"

 

Kommentarer etter innsyn, brev av 20.8.2015 (dok. 29)

 

B viser til at tidligere skriv fortsatt gjelder og at det er unødvendig å gjenta tidligere argumenter. Han skriver at kontakten med skattekontoret har vært lite tillitsvekkende, og at han blir tolket på verst tenkelige måte.

"Skattekontoret har foretatt et utdrag av kommunikasjon med C AS og Klager. Skattekontoret har valgt ut det de mener skal være dekkende, - det blir en subjektiv vurdering hvor vesentlige element er utelatt - det riktige vil være å oversende alle tilsvar fra skattekontoret til klagenemnda i sin opprinnelige form. Mye av det som hevdes fra denne side blir avvist- selv forklaringer som går på de faktiske forhold -det er ikke riktig. Det er tydelig i denne saken og i andre saker som går på skjønnsutøvelse så opptrer skattekontoret langt fra riktig - det er beklagelig-alle fortjener en objektiv og saklig behandling - ingen fortjener en behandling hinsides enhver fornuft slik undertegnede blir til del."

 

B kommentarer til skattekontorets vurdering som gjelder Klager siteres:

"Skattekontoret har åpenbart misforstått de faktiske forhold når de skriver at Klager har vært fagansvarlig for de tre byggeprosjektene som C har stått for (side 5 og 6). Dette er en misforståelse som M har tatt seg til etter det første møtet 05-06-2014. Man har ingen kontroll på hva skattekontoret forstår eller misforstår i muntlige møter, derfor har undertegnede forlangt skriftlig kommunikasjon i ettertid og ikke ønsket flere møter ut fra det. Det er tydelig at når en feil har festet seg hos skattemyndighetene, så viser det seg plent umulig å få rettet opp det. Undertegnede har i skriv etter skriv forklart forskjellen mellom arkitektkontorets rolle og byggefirmaet sin rolle - det er ingen sammenheng mellom disse. Klager er en selvstendig enhet og det er også C as. For forhåpentligvis siste gang: Klager er ikke fagansvarlig for C as - punktum finale. B har kun utført et enkelt arkitektarbeid som går på søkerfunksjon og prosjektering samt kontroll av prosjekteringen. Søkerfunksjonen består kun i å sende inn de søknadsskjemaer som skal sendes inn, som ansvarlig søker har man intet ansvar for selve byggeprosjektet, og spesielt ikke etter gamle byggeregler som gjaldt for lndustriveien og D. Når skattekontoret ikke skjønner hva som gjelder og ikke gjelder, og heller ikke har tilstrekkelig kunnskap - blir det nærmest umulig å argumentere om noe som helst. På side 7 (øverst) skriver skattekontoret at Klager sammen med C har overordnet ansvar for kontroll av utførelse - hvor har skattekontoret dette fra? - det er overhode ikke riktig.

 

Når skattekontoret har feil forståelse av de faktiske forhold vil også vurderingene bli feil. Uansett så har skattekontoret regnet egen byggeledelse og administrasjon for C as, de kan da ikke fortsette å regne timer for Klager for samme forhold. Skattekontoret har fullstendig mistet oversikten over alle tillegger som gjelder og samme person - det må bli feil, og man ender opp med 4 – 5 årsverk for en og samme person.

 

Det er kun et bilag i regnskapet til Klager når det gjelder inntekt for hvert år -det er oversendt skattekontoret. Honoraret overstiger med god margin det faktiske arbeidet som er utført som forklart i gjentatte skriv. Øvrige regnskap for arkitektkontoret står å lese i næringsoppgaven, og dersom noe skulle være galt der så vil det kun være snakk om svært små beløp. Undertegnede har hele tiden hevdet at det primære har vært å få en avklaring i forhold til de tilleggene som skattekontoret forsøker å tillegge arkitektkontoret uten grunnlag. Undertegnede har vært innstilt på ytterligere korrespondanse med skattekontoret, men opplever så at skattekontoret foretok et forhastet vedtak.

 

Innstillingen fra skattekontoret refererer til diverse brev for 2011, 2012 og 2013 som går på innlevering av som bygget tegninger og brukstillatelse. Skattekontoret fortsetter med å blande sammen C og Klager i et sammensurium. Klager har kun ansvar for det som gjelder arkitektkontoret etter gamle byggeregler. Klager er ikke ansvarshavende for utførelsen, kun for selve prosjekteringen som ble utført lenge før 2011. Klager har kun sendt inn som bygget tegninger og søkt om brukstillatelse - det er absurd at dette skal ha tatt 250 timer; Det er kun garasjer og boder som er revidert i målestokk 1:l00. Arbeidet har kun tatt noen få dager - det er det hele. Det samme er tilfelle for 2012, hvor det ble innsendt som bygget tegninger for garasjer og boder samt søkt om brukstillatelse. Nok en gang er dette et arbeid som kun har tatt noen få dager. Skattekontoret sine påplussinger er helt absurde, og har ingen ting med virkeligheten å gjøre. Når det gjelder gang- og sykkelveien er dette en problemstilling som gjelder for reguleringsplanen og har ikke innvirket på framdriften av D i 2012. Skattekontoret driver med fri dikting. I en eventuell rettsak vil det bli foretatt en rekonstruksjon av arbeidet som er utført.

 

For 2013 ble det byggeanmeldt 4 boliger på J -alle boligene er like. Tomtedelingsplan ble utarbeidet av eksternt firma. Det totale arbeidet ble utført på noen dager. Dette er enkle tegninger og en enkel problemstilling som tar lite tid. Skattekontoret blåser opp situasjonen til det absurde.

 

B har på en redelig og riktig måte beregnet inntekt fra arkitektarbeid i 2011, 2012 og 2013. Skattekontoret har intet grunnlag for å betvile inntektene, det er oversendt faktura for arbeidet og det er oversendt tegninger av bygningene. Skattekontoret har intet grunnlag for å betvile inntekten ut fra det arbeidet som er utført for enkle trebygningerM har ikke sett helheten og har heller ikke vært klar over at Bhar hatt begrenset arbeidskapasitet. Skattekontoret har tviholdt på sine estimater fra første møte og gjentatt og gjentatt samme argumenter til tross for at de ble gjort oppmerksom på at selve prosjekteringen og byggemeldingen for Oveien og D skjedde lenge før 2011. Skattekontoret har kun tilpasset sin argumentasjon med andre forhold i ettertid - det er uredelig og det er uriktig. Det er ikke beregnet inntekt på 100.000 kr for 2014."

 

Avslutningsvis anfører B at skattekontoret er uredelige og urimelige i alle påstander. Han viser til at et årsverk settes til 1800 timer i stedet for 1250 timer. B skriver at det er stor forskjell på å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Han skriver at utleievirksomhet tar mye tid og krefter – bygging og arkitektvirksomheten har gått av seg selv uten mye tid. B mener at det ikke er hensyntatt at han kun arbeider 50 % og har vært syk i deler av perioden. B anfører at det ikke hensyntas at det er en og samme person som står for arkitektarbeidet, byggeledelse og administrasjon, samt driver med utleie og vedlikehold av bygninger og samtidig har vært svært syk og deprimert i lange perioder.

"Når skattekontoret utøver skjønn, bør det være en viss realisme i skjønnet og ikke

en fullstendig overkjøring og utbytting. Kampen mot skattekontoret og urealistiske krav, har i vesentlig grad bidratt til å opprettholde og forsterke mitt sykdomsbilde - selv om jeg er syk så blir det ikke hensyntatt - jeg må hele tiden forsvare meg selv om jeg er syk - det er ikke riktig at en offentlig myndighet skal holde på slik. Skattekontoret tar tak i den minste flik av det som ble sagt i møtet 05-06- 2014 hvor undertegnede møtte uforberedt og ikke husket alle forhold, skattekontoret vrir og vrenger på det de mener ble sagt slik at man blir helt tullete i hodet."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

B har kommet med flere tilsvar og bemerkninger til saken i brevs form under ettersynet. Klagen inneholder i hovedsak de samme opplysningene og anførsler som også er fremsatt tidligere. Når det gjelder opplysninger om sykdom tas disse inn ved vurdering av tilleggsavgiften, jf. punkt 2.

 

Hovedanførselen til klager er at skattekontorets tillegg ikke er reelle. Skattekontoret vil i sin vurdering se på skjønnsadgangen og skjønnsfastsettelsen i forhold til B vurdering av verdien av arkitekttjenestene.

 

Skjønnsadgang - hjemler

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 4-1 første ledd er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift vederlaget, dvs. det beløp som selger og kjøper har blitt enige om skal betales for en avgiftspliktig ytelse. I merverdiavgiftsloven § 4-4 første ledd fremgår det at når det foreligger et interessefellesskap mellom leverandør (selger) og mottaker (kjøper) av varen, og dette interessefellesskapet må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien.

 

Nærmere om skjønnsadgang og interessefellesskap

Høyesterettsdom i Rt. 2000 side 402 (Vest Kontorutvikling AS) gjelder gyldigheten av et vedtak truffet av Klagenemnda for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (tidligere mval. av 1969 § 55 første ledd nr. 2). I forbindelse med prinsippet om at det skal foretas en objektiv vurdering av alle opplysninger som foreligger i saken, viser Høyesterett til blant annet ligningsloven § 8-1 nr. 1 når det gjelder formues- og inntektsligningen, og tvistemålsloven § 183 når det gjelder sivile rettssaker. Når det gjelder anvendelse av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2) og ligningslovens bestemmelser, er dette også omtalt i Borgarting Lagmannsretts dom av 29. mai 2006 inntatt i Utvalg 2006 side 1003. Her mente lagmannsretten at ligningsloven § 8-2 nr. 1 gir veiledning også når det gjelder adgangen til skjønnsfastsettelse etter merverdiavgiftsloven §　18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2).

 

Etter ligningsloven § 8-2 nr. 1 kan grunnlaget blant annet fastsettes ved skjønn når oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet.

 

Når det gjelder skjønnsutøvelse der det foreligger mangler ved skattyters oppgaver og regnskap viser skattekontoret til dom i Borgarting Lagmannsrett inntatt i Utvalget for 2008 side 1449. Det siteres fra dommen;

"Lagmannsretten kan uansett ikke se at den metode som ligningsmyndighetene her har anvendt, er uforsvarlig. Skjønnsmessig fastsatte inntekter vil etter sin natur sjelden være fullt ut i samsvar med de reelle forhold. Utgangspunktet fremgår av Rt-1994-260 på side 265, hvor det heter: …..det prinsipp i ligningsforvaltningen at det faktiske grunnlag for ligningen primært skal tilveiebringes av skattyteren selv…. Dette fritar sant nok ikke ligningsmyndighetene fra plikten til å fastlegge det faktiske grunnlag for ligningen etter en fri bevisbedømmelse, og med det for øye å komme frem til det "sannsynlig riktige". I denne forbindelse vil det etter omstendighetene kunne stilles krav om at ligningsmyndighetene innhenter og tar hensyn til opplysninger som skriver seg fra andre kilder enn skattyteren selv – også ut over slike kontrollopplysninger som omhandles i loven kap. 6. Det kan også være aktuelt å anvende erfaringssetninger, sammenligningsvurderinger m.v. Men har skattyteren forsømt seg med å gi de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge beskatningsgrunnlaget, vil det nødvendigvis måtte få konsekvenser for hans reelle adgang til å angripe ligningen. Ligningsmyndighetene må stå tilsvarende friere, både til å ’"endre, utelate eller tilføye poster", og ved det skjønn som eventuelt må foretas med sikte på å komme frem til det "sannsynlig riktige". Dette siste – at mangler ved skattyterens oppgaver eller regnskap må føre til at ligningsmyndighetene står "temmelig fritt" ved den skjønnsmessige ligning – er fremhevet av Høyesteretts flertall i avgjørelsen i Rt-1979-630"

 

Det er ikke levert inn regnskap, bilag eller dokumentasjon av timer/utført arbeid under bokettersynet i denne saken. Det foreligger skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-2 nr. 1 bokstav b.

 

Videre foreligger det et interessefellesskap i saken. B er innehaver av enkeltpersonforetaket Klager, og eier, daglig leder og styreleder av aksjeselskapene C AS og A AS. Skattekontoret legger til grunn at det foreligger interessefellesskap mellom partene, og viser til at B alene er både eier og styrer av foretakene.

 

I tillegg til at det foreligger et interessefellesskap mellom partene må dette også ha påvirket vederlaget som ble lagt til grunn ved avgiftsberegningen, for å sette eventuell avgiftsberegning til side.

 

Enkeltpersonforetaket har ikke levert arkitekttjenester til andre i kontrollperioden. B har satt en verdi for tjenestene/omsetningen til kr 100 000 for hvert av årene 2011, 2012 og 2013. Det foreligger ikke innlevert regnskap eller dokumentasjon av omsetningen. Spørsmålet er om omsetningsverdien av tjenestene hadde vært en annen dersom det ikke hadde vært interessefellesskap mellom leverandør (B sitt ENK) og kunde (B sitt AS). Saken gjelder B sin innsats i arkitektvirksomheten knyttet til oppføring av tre boligprosjekter i årene 2011-2013. Prosjekt 1 gjelder 8 leiligheter fordelt på to bygg i perioden 2009-2012, prosjekt 2 gjelder en tomanns- og en firemannsbolig i perioden 2012-2013, og prosjekt tre gjelder utbygging av 11 tomter for eneboliger. Skattekontoret anser det som lite sannsynlig at Enkeltpersonforetaket ville ha fakturert arkitekttjenestene for disse tre større prosjektene til kr　100 000 per år til en utenforstående kjøper. En lik pris på kr 100 000 per år til en ekstern ville også være lite sannsynlig når prosjektene er svært forskjellige både i type og tid. Etter bokettersyn og skattekontorets vurdering av opplysningene som foreligger er omsetningsverdi på kr 100 000 for hver av årene for lav, og det anses som lite sannsynlig at klager ville ha fakturert utenforstående til denne prisen det enkelte år.

 

Skattekontoret mener det foreligger et interessefellesskap mellom partene som har påvirket fastsettelsen av vederlaget.

 

Konklusjon skjønnsadgang

Etterkontroll i virksomheten finner at verdi av tjenestene til kr 100 000 er alt for lav. Det er ikke levert inn regnskap eller prosjektregnskap, og det har vanskeliggjort kontrollen for kontrollmyndigheten. Videre er beregningsgrunnlaget satt for lavt som følge av interessefellesskap. På bakgrunn av dette foreligger det grunnlag for å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn, jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav b. Beregningsgrunnlaget kan da ikke settes lavere en alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. § 4-4.

 

Skjønnsfastsettelsen

Situasjonene er at det her er grunnlag for skjønn, jf. § 18-1 nr. 1 bokstav b, og det foreligger interessefellesskap slik at beregningsgrunnlaget ikke kan settes lavere enn alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. § 4-4.

 

Alminnelig omsetningsverdi defineres som det vederlag virksomheten ville ha krevd ved salg av samme slag og kvantum vare eller tjeneste til forbruker, jf. Skattedirektoratets melding AV 2/82. I klagenemndssak nr. 4438 fremgår det at det med alminnelig omsetningsverdi menes det vederlag som kan oppnås for ytelsen etter frivillig tilbud til en ubestemt krets kjøpere.

Ved skjønnsfastsettelse skal skjønnet ikke være urimelig eller vilkårlig. Videre står skattekontoret "temmelig fritt" til å skjønne når det her ikke er fremlagt regnskap og timelister, jf. vurderingen foran av skjønnsadgang og henvisning til dom i Borgarting Lagmannsrett.

 

Hovedanførselen til B er at skattekontorets etterberegning som foreslås ikke er reell. Han anfører at timene som etterberegnes aldri har medgått. I klagen viser B blant annet til at;

- "dette er enkle boliger å tegne og enkle boliger å følge opp overfor bygningsmyndighetene",

- "Klager har eget program for byggesøknad og oppfølging, og det handler kun om å sende inn noen papirer ved byggesøknad/oppstart, og ved brukstillatelse/ferdigattest. Dersom det er foretatt endringer fra byggesøknaden innsendes reviderte tegninger som bygget. Dette er arbeid som kun tar noen dager/timer og uføre",

- "Når arbeidet starter, ser tiltakshaver rask de endringer som må gjøres, det tar ikke lang tid. Så gir man beskjed om endringen til arbeiderne – det er fort gjort"

- "Når det gjelder kontroll og ansvar så koker det ned til å sende inn noen skjema fra et program som heter S"

- "Tegninger og byggesøknad er det arbeidet som tar lengst tid i et arkitektoppdrag. Tegningene er for øvrig kopier av tidligere plantegninger."

 

De forhold om at bygningene som er oppført er enkle og repetisjon fra tidligere, at det er svært lite tid som er medgått til byggeledelse og administrasjon, at arbeidet har gått av seg selv på repetisjon, er opplysninger som også er fremsatt under kontrollen og fremgår av rapporten.

 

Faktum i saken er at dette gjelder B innsats i forhold til tre større byggeprosjekter. Under ettersynet er det hentet inn korrespondanse med kommunene i byggesakene, og det er også funnet artikler i media knyttet til prosjektene.

 

Byggeprosjekt	Hvor	Periode
8 leiligheter fordelt på to bygg/to firemannsboliger	Oveien 34-36 i E	2009-2012
En tomannsbolig og en firemannsbolig	D i E	2011-2013
Utbygging av 11 tomer for eneboliger	Fveien i G	2013

 

Oveien 34-36 startet 2009 og ble sluttført 2012. I E Blad X 2010 står B fram med at det skulle bygges 15 boliger her og la frem en skisse over boligene i en tre etasjers blokklignende bygningskropp med parkeringsplass i underetasje og heis helt opp, jf. rapporten punkt 6. I rapporten viser kontrollrevisor til at planene må ha endret seg for på tomta er det to tre etasjers bygg i tre som rommer 8 leiligheter, og i tillegg kommer garasjer. Det foreligger blant annet brev fra Klager til E kommune av 19.11.2011 om midlertid brukstillatelse. Dette brevet er sitert i skattekontorets vedtak som er gjengitt under punkt 1.2 foran.

 

D startet 2011 og ble sluttført 2013 og gjelder bygging av en firemannsbolig og en tomannsbolig. Fveien startet 2013 og gjelder bygging av 11 eneboliger. Korrespondanse med kommunene viser at B har utført en betydelig innstas også i forbindelse med disse byggeprosjektene. Vi viser til skattekontorets vedtak som er sitert foran hvor korrespondansen er nærmere omtalt, innen for de enkelte inntektsårene.

 

Skattekontoret finner det lite sannsynlig at alt er strømlinjeformet og at B innsats kun er utført på noen "dager/timer" knyttet til disse prosjektene. B har ikke fremlagt dokumentasjon som underbygger dette. Avisartikler og brev viser at det dreier seg om større prosjekter som planlegges og hvor forhold endrer seg. Skattekontoret finner det lite sannsynlig at innsatsen for prosjektene kun har en omsetningsverdi til kr 100 000 for hver av årene, verken når det gjelder de konkrete innsatsoppgaver eller etter et alminnelig omsetningsperspektiv.

 

I rapporten er det vist til at B hevdet han ville sende inn omsetningsoppgave på kr　100　000 i 2014 også. Kontrollrevisor peker på at nesten all virksomhet er stoppet opp i 2014, slik at omsetningen skulle vært med i tidligere år. Skattekontoret er enig i at dette underbygger at arkitekttjenestene er verdsatt for lavt tidligere år.

 

I rapporten vises det også til tomtesalg i D (rapportens punkt 7) og at det i denne forbindelse er fratrukket kostnader til prosjektering, regulering, oppfølging og uttegning med kr 1 032 500. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon på disse kostnadene. Skattekontoret er enig i at dette understreker at B egen vurdering av arkitekttjenestene har vært lave i forhold til hva han verdsetter sine tjenester til.

 

Som det er vist til tidligere er det ikke levert inn noe regnskap, bilag eller lagt fram noen dokumentasjon på timeforbruk for kontrollperioden. Bokføringsreglene har som formål blant annet å legge til rette for at eksterne informasjons- og kontrollbehov blir ivaretatt. I forskrift om bokføring av 1.12.2014 som er gitt i medhold av lov om bokføring av 19.11.2004 § 8-4-1 (videreført i forskrift av 1.1.2014 § 5-14) heter det at "bokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk skal for hver eier og ansatt dokumentere utførte timer. Timene skal spesifiseres pr. dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsene gjelder også i tilfelle hvor det er avtalt fast pris."

 

Normalt utgjør et årsverk 1800 timer. Det er lagt til grunn at B arbeider 50 %, som da utgjør 900 timer. Når det gjelder B anførsler om at utleievirksomheten tar minst halve tiden, mener skattekontoret at det eventuelle omfanget av dette ikke kan redusere skattekontorets skjønn. B kritiserer og hevder skjønnsmessig timer er feil, men det dokumenterer ikke hva faktum er.

 

Skjønnsmessig fastsetting fremgår foran i punkt 1.2 under faktum, jf. tabellen under:

	2011	2012	2013	Sum
Skjønn timer	250	300	350
Skjønn timepris	800	800	800
Skjønn beregnet omsetning	200 000	240 000	280 000
Innberettet omsetning	100 000	100 000	100 000
For lite innberettet omsetning	100 000	140 000	180 000
Skjønn etterbergnet utgående avgift	25 000	35 000	45 000	105 000

Skattekontoret mener at skjønnet av timer som fremgår i tabellen over er forsvarlig og ikke vilkårlig. Skattekontoret mener skjønnsmessig timepris på kr 800 også er rimelig og forsvarlig ut i fra en alminnelig omsetningsverdi som skal legges til grunn.

 

Øvrige anførsler

Når det gjelder B henvisning til Finansavisen ser vi ikke at denne har noen direkte innvirkning på skattekontorets skjønnsmessige vurdering, som gjelder vurdering i denne konkrete saken.

 

Kontrollens gjennomføring

B anfører at han ikke har fått svar under bokettersynet på stilte spørsmål og at han blir feil oppfattet i møte.

 

I saken er det varslet om bokettersyn med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-11 og ligningsloven § 4-10. Bestemmelsene gir pålegg om å medvirke til undersøkelse og det gir opplysnings- og bistandsplikt. Under saken er det anmodet om møter for å avklare faktum i saken. Etter ligningsloven § 8-2 nr. 2 kan skattyters oppgaver settes til side også når han ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har satt, har gitt opplysninger som de har krevd etter § 4-8 eller har unnlatt å medvirke til undersøkelse mv. etter § 4-10.

 

Skattekontoret viser til inntatt dokumentliste foran i innstillingen som viser korrespondanse under ettersynet og etterfølgende behandling. Skattekontoret mener at B ikke kan høres med at hans tilsvar ikke er vurdert i saken. Det forhold at de ikke legges til grunn er ikke ensbetydende med at forholdene ikke er vurdert.

B ble varslet om kontroll skriftlig i brev 19.6.2014. Avtalt åpningsmøte ble utsatt og senere ikke gjennomført da B ikke ønsket møte. B deltok på møte 5.6.2014 vedrørende C AS. I rapporten på Klager skriver kontrollrevisor følgende knyttet til møte 5.6.2014:

"I møte på skattekontoret i X 5.6.2014 opplyste B at hans innsats som fagansvarlig for de tre byggeprosjektene som C AS har stått for, var innberettet i hans enkeltpersonforetak for arkitektvirksomheten. Dette inkluderer byggeledelse og administrasjon samt utarbeidelse av arkitekttegninger."

 

"I brev av 11.9.2014 går han tilbake på tidligere opplysninger om at byggeledelse og byggeadministrasjon er tatt med i arkitektvirksomheten. Han skriver at byggeledelse og administrasjon har ingen ting med Klager å gjøre."

 

Skattekontoret mener det er lite sannsynlig at det ville forekommet avvikende/to forklaringer ifht. type tjeneste som var blitt utført eller ikke utført dersom det ikke hadde vært interessefellesskap. Det har formodningen mot seg at dersom det hadde ligget til grunn en alminnelig omsetningsverdi som ved ekstern fakturering, ville det neppe vært uklart om B leverer tjenestene byggeledelse og administrasjon. Vi mener det indikerer at faktureringen fra Klager ikke bygger på alminnelig omsetningsverdi.

 

Plan- og bygningsloven

B anfører at det er en god del forskjell på plan- og bygningsloven § 23-4 samt byggesaksforskriftene i dag, og når Oveien og D ble byggemeldt etter gamle regler. Skattekontoret finner ikke at anførslene har noen selvstendig betydning for skjønnet. Skattekontoret viser generelt til at både ny og gammel byggesaksforskrift inneholder en rekke punkter en ansvarlig søker har ansvar for.

 

Konklusjon skjønnsfastsettelse

Det foreligger ikke regnskap eller timelister, og skattekontoret står ganske fritt til å skjønne når dette ikke foreligger. Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer nye momenter eller at det på annen måte er dokumentert/sannsynliggjort et mer korrekt grunnlag for beregning av omsetningsverdien på B innsats. Skattekontoret anser det foretatte skjønnet som rimelig og forsvarlig. Skattekontoret viser kort til at det i skjønnet er sett hen til prosjektene som er utført. Det vises til at det er tre større prosjekter hvor B har hatt overordnet ansvar for prosjektering og kontroll av prosjektering.

 

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer etter innsyn

Skattekontoret har vurdert klagers kommentarer og kan ikke se at det har kommet fram nye momenter av betydning for skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift.

 

Faktum er at det er innberettet kr 100 000 i avgiftsmessig omsetning for hvert av årene i kontrollperioden, men det er ikke levert inn regnskap eller bilag for perioden. Klager har kun levert tjenester til eget selskap i kontrollperioden, og det foreligger interessefellesskap. Skattekontoret finner at interessefellesskapet har påvirket prisen, og det foreligger skjønnsadgang. Skattekontoret mener skjønnsmessig vurdering, som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak, av verdien av arkitekttjenestene er rimelig og forsvarlig. Det vises igjen til at det er utført oppdrag i forbindelse med tre større byggeprosjekter. Det er bl.a innhentet dokumentasjon fra kommunene.

 

Kommentarene etter innsyn er etter skattekontorets vurdering anført og vurdert tidligere, og vi viser til vurderingen av dette foran. Vi knytter videre noen kommentarer til bemerkninger om følgende forhold:

 

-Dokumenter:

Når det gjelder B kommentar om at alle originalbrev fra han skal vedlegges, viser skattekontoret til dokumentlisten foran. Alle dokumenter fra varsel om kontroll, til B sitt siste tilsvar etter innsyn er vedlagt innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift.

 

- Skattekontorets manglende hensyn:

B beskriver hvordan han oppfatter skattekontoret og hvordan at han blir "grust" i saken. Han viser igjen til at han "tross alt har bidratt med ca. 5,8 mill. kr til nå i form av MVA på varer og tjenester, arbeidsgiveravgift og skatter på den byggeaktiviteten som er bedrevet de siste årene". Skattekontorets vurdering gjelder en konkret sak. Henvisning til tidligere innbetaling av skatt og avgift av tidligere oppdrag har ikke betydning for vurdering av denne saken. Denne konkrete saken er kommet fram ved bokettersyn, hvor kontrollen er vanskeliggjort pga. manglende regnskap og bilag. Det er blant annet innhentet dokumentasjon fra korrespondanse med kommunene tilknyttet de gjennomførte prosjektene.

 

　

　

-Skattekontorets sammenblanding av Klager og C AS:

B understreker at Klager ikke har vært fagansvarlig for C AS, og at det ikke er riktig at Klageret sammen med C AS har overordnet ansvar for kontroll av utførelse. Det anføres at skattekontoret har regnet byggeledelse og byggeadministrasjon for C AS og Klager for samme forhold.

 

Skattekontoret presiserer at de i sin vurdering av markedsverdien for utførte arkitekttjenester har sett hen til prosjektene i kontrollperioden og den innsats Bhar utført i sin arkitektvirksomhet. Skattekontoret ser ikke at anførslene påvirker den vurderingen som skattekontoret har gjort. Situasjonen er at Klager har levert oppdrag til selskapet sitt, og det er markedsverdi av arkitekttjenestene som er vurdert. Korrespondanse og dokumentasjon i byggeprosjektene er hentet inn og tatt med i vurderingen av den innsats som er lagt til grunn i arkitektvirksomheten.

 

Når det gjelder spørsmål til skattekontoret hvor vi har det fra at Klager sammen med C AS har overordnet ansvar for kontroll av utførelse, viser vi til gjennomføringsplan datert 12.6.2013 hvor det fremgår at de har kontrollansvaret sammen:

"Overordnet ansvar for prosjektering – Klager

Overordnet ansvar for kontroll av prosjektering – Klager

Overordnet ansvar for utførelsen – C AS

Overordnet ansvar for kontroll av utførelsen – C/Klager"

 

-Møte 5.6.2015

B skriver at av de 100 000 er i overkant av utført arkitektarbeid, og at "det ble sagt i møte med skattekontoret 5.6.2014 at siden beløpet oversteg den tiden som hadde medgått til arkitektarbeid så kunne man regne noe som byggeledelse". B anfører at "uttalelsen ble selvfølgelig mistolket og misbrukt av skattekontoret som at Klager stod for alt av byggeledelse og administrasjon."

 

Når det gjelder B gjentatte kommentarer med hvor håpløst det er å ha møter, presiserer vi at det kun har vært et møte, den 5.6.2014. I dette møte ble B spurt som daglig leder i C AS om hans timer med byggeledelse og byggeadministrasjon var beregnet. B svarte da at dette var tatt med i regnskapet til Klager. På bakgrunn av dette ble det varslet om kontroll i arkitektkontoret. B forklarte i brevs form senere om at byggeledelsen og administrasjon er i C AS, men arkitektdelen er i Klager. Skattekontoret presiserer at det er dette som er lagt til grunn i rapport og vedtak.

-Årsverk:

Det anføres at et årsverk skal settes til 1250 timer og ikke 1800 timer. B skriver at det er utleievirksomheten som tar mye tid og krefter, og bygging og arkitektvirksomheten har gått av seg selv uten mye tid.

 

Skattekontoret mener det har formodningen mot seg at arkitektvirksomheten har "gått av selv" sett hen til at det er tre større byggeprosjekter som er gjennomført. Skattekontoret presiserer at det er hensyntatt at B har arbeidet 50%. Skattekontoret viser også til at skjønnet av B sin innsats i Klager og C AS samlet sett ikke overstiger 50 % av et årsverk. Forøvrig bemerker vi at generelt vil det normale være at en næringsdrivende jobber mer enn normalen på 1800 timer, ikke mindre.

 

-Omsetningsoppgave:

B anfører at han på en redelig og riktig måte har beregnet inntekt fra arkitektarbeid i 2011, 2012 og 2013, og at skattekontoret ikke har grunnlag for å betvile inntekten. Han viser til at det er oversendt faktura for arbeidet og tegninger av bygningene. Skattekontoret viser kort til at det ikke er levert inn noe regnskap eller bilag i perioden 2011-2013, jf. tidligere vurdering av skjønnsadgang og skjønnsfastsettelse.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1 ovenfor

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I skattekontorets vedtak er det ilagt tilleggsavgift med 20%.

2.3 Klagers innsigelser

Klager anfører at det er skattekontoret som opptrer forsettlig eller uaktsom ved å forsøke å tilrane seg verdier de ikke har krav på. B anfører at skattekontoret plusser på og plusser på for arbeid som ikke er utført eller som overlapper med byggeledelse.

 

Når det gjelder B beskrivelser av sin sykdom viser vi til innsigelsene om dette under punkt 1.3 ovenfor.

 

Kommentarer etter innsyn, brev av 18.7.2015 og 20.8.2015

Det vises til punkt 1.3 ovenfor.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % der noen forsettlig eller uaktsomt overtrer avgiftsreglene og dette har eller kunne ha påført staten tap.

 

I skattekontorets vedtak er virksomheten ilagt 20 % tilleggsavgift som utgjør kr 21 000.

 

Spørsmålet om tilleggsavgift og størrelse skal behandles etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.1.2012.

 

For at tilleggsavgift skal ilegges, må både de objektive vilkårene (at merverdiavgiftsloven er overtrådt og at dette har medført/kunne ha medført unndratt avgift), og de subjektive vilkårene (forsett eller uaktsomhet) være bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

 

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsomt er satsen for tilleggsavgift 20 %. Den nedre grense for uaktsomhet er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når den avgiftspliktige burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Både overtredelsen (objektive vilkår) og skyldkravet (subjektive vilkår) må være oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

 

I denne saken er de objektive vilkårene oppfylt ved innsendt omsetningsoppgave hvor det ikke er beregnet merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 4-4, dvs. at omsetningen mellom nærstående parter er satt lavere enn markedsverdien. Lovovertredelsen har medført at statskassen kunne vært unndratt avgift, og hvor det er bevist med klar sannsynlighet at statskassen kunne lidt et tap av merverdiavgift med minst kr 105 000. Det subjektive vilkåret er bevist med klar sannsynlighetsovervekt ved at B burde forstått at dette kunne føre til overtredelse av lov eller forskrift, ved at det er sendt inn uriktige omsetningsoppgaver der alminnelig omsetningsverdi ikke var lagt til grunn ved beregningen.

 

Skattekontoret går så over til å vurdere anførselen som gjelder sykdom.

 

B viser til sykdom fra 2011 og sykemelding fra 2015, jf. anførsler i punkt 1.3.

 

B ber ligningsmyndigheten ta kontakt med pyskologen hvor han går til behandling. Skattekontoret bekrefter at den navngitte pyskologen er kontaktet på telefon, og det er bekreftet at B går til behandling.

 

Skattekontoret har heller ikke bestridt B sin sykdom, men vurdert om den endrer den materielle delen av saken.

 

I Merverdiavgifthåndboken (2013:925) heter det at "formidlende omstendigheter vil kunne være uerfarenhet, alder, sykdom og andre forhold som har innvirket på avgiftssubjektets evne til å foreta et korrekt avgiftsoppgjør.

 

Spørsmålet skattekontoret må vurdere er om det er en direkte årsakssammenheng mellom den helsemessige tilstanden og handlingene som har medført uriktig innrapportert merverdiavgift. På generelt grunnlag vil sykdom kun i helt spesielle tilfeller kunne anses unnskyldelig så lenge avgiftssubjektet faktisk har vært i stand til å utøve avgiftspliktig virksomhet, jf. bl.a klagesak 7250 (KMVA – 2012 -7250).

 

Bokettersynet gjelder 2011, 2012 og 2013. Mottatt sykemelding gjelder fra 2015. Fra 2011 er B 50 % arbeidsufør, og dette er hensyntatt i den materielle etterberegningen.

 

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formidlende omstendigheter og at det foreligger noen direkte årsakssammenheng mellom sykdom/helsetilstand og overtredelse av avgiftslovgivningen som medfører at tilleggsavgift ikke kan ilegges.

 

Konklusjon

Skattekontoret finner på bakgrunn av Skattedirektoratets retningslinjer og konkrete vurdering av handlingen å fastholde påklaget vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Faktum er at det ikke er levert inn regnskap, bilag eller timelister som dokumenterer påstander fra avgiftspliktige. Skattekontoret viser også til at avgiftssystemet bygger på et tillitsforhold mellom den avgiftspliktige og avgiftsmyndigheten ved at det er den avgiftspliktige selv som er ansvarlig for å beregne, innberette og betale avgiften.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer etter innsyn

Skattekontoret finner ikke at de ytterligere kommentarene vedrørende sykdom, alder eller uerfarenhet endrer skattekontorets vurdering av ilagt tilleggsavgift med 20%.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt vedtak:

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k: 

Som innstilt.