KMVA 8707: Skjønnsmessig økning av utgående merverdiavgift vedrørende ikke bokført omsetning av øl. Ileggelse av 40 % tilleggsavgift. Mval. § 18-1 nr 1 b, § 21-3

Klagedato: 23. april 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen

Saken gjelder: 
1) Skjønnsmessig økning av utgående merverdiavgift vedrørende ikke bokført omsetning av øl.
2) Ileggelse av 40 % tilleggsavgift.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 500 250.

 

Stikkord: Utgående avgift. Skjønnsadgang. Teoretisk omsetning av øl. Ikke bokført omsetning. Skjønnsutøvelse. Svinnets størrelse. Minkingsvedtak. Tilleggsavgift.

 

Bransje:  56.101 – Drift av restaurant og kafeer

 

Mval.:   § 18-1 nr 1 b, § 21-3

 

KLAGENEMDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8707 - Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registret i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2009. Selskapet drev restaurant og utestedet "xxxx" i xxgate i zzzz.

 

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2010 og 2011, jf. bokettersynsrapport av 18. desember 2013, fattet skattekontoret den 20. mars 2015 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift, tilleggsavgift og renter for inntektsårene 2010 og 2011. Det ble ilagt tilleggsavgift med 40 % av beregnet utgående avgift i kontrollperioden.

 

Klage fra selskapet, som representeres av advokat NN, er datert 23. april 2015. Skattekontoret anser klagefristen for overholdt.

 

Etter minkingsvedtak fattet den 31. august 2015 utgjør påklaget beløp:

 

 

 

Samlet påklaget beløp utgjør således kr 500 250 (kr 357 250 + 143 000).

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt politianmeldelse i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i epost av 14. september 2015 (dok.nr. 17). Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Klagers fullmektig ba om utsatt frist i nevnte epost, men dette ble ikke innvilget av skattekontoret. Begrunnelsen for dette fremgår av dok.nr. 18. I brev av 17. september 2015, som ble mottatt 21. september 2015, ber klagers fullmektig om at utsettelsen gis likevel. Ut over dette er det vesentlig det samme som fremgikk av eposten av 14. september 2015 og er vedlagt i dok.nr.19.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Selskap 1 AS – Rapport 03.07.2013
2 Bokettersynsrapport 18.12.2013
3 Selskap 1 AS – Vedtak  13.01.2014
4 Varsel om endring for inntektsårene 2010 og 2011 27.02.2014
5 Klagers merknader til rapport og varsel om endring 08.05.2014
6 Selskap 1 AS – Omgjøring av vedtak 19.08.2014
7 Brev fra skattekontoret om dokumentasjon av merknader til rapport og varsel og endring 26.11.2014
8 Klagers svar på utdyping av merkander 11.12.2014
9 Skattekontorets vedtak  20.03.2015
10 Klage 23.04.2015
11 Brev fra skattekontoret om avklaring av påstander i klage 18.05.2015
12 Klagers svar på avklaring av påstander 08.06.2015
13 Notat etter samtale med ansatte i Selskap 2 AS 17.08.2015
14 Notat etter samtale med klagers fullmektig 25.08.2015
15 Epostkorrespondanse med Selskap 2 AS 31.08.2015
16 Minkingsvedtak 31.08.2015
17 Merknader til innstilling 14.09.2015
18 Avslag på utsettelse 16.09.2015
19 Merknader til avslag på utsettelse 17.09.2015
A1 Frostating lagmannsretts dom av 6. november 2000 LF-2000-484
A2 KL 5597 KMVA-2006-5597
A3 Lignings-ABC 2015 s. 1513 

 

Klagen gjelder:

Klagen omfatter følgende forhold:
1. Skjønnsmessig økning av utgående avgift med til sammen kr 357 250 vedrørende ikke bokført omsetning av øl.
2. Ilagt tilleggsavgift med 40 % vedrørende skjønnsmessig økning av omsetningen av øl, til sammen kr 143 000.

 

1. Skjønnsmessig økning ved ikke bokført omsetning av øl

1.1 Sakens faktum

Selskapet Klager AS drev restaurant og utestedet "xxxx" i xxgaten i zzzz. Selskapet drev i hele huset på denne adressen frem til 1. april 2010, da Selskap 3 AS overtok en del av 1. etasje (kalt "nnnn"). Fra januar 2011 ble omfanget av virksomheten redusert til kun å omfatte driften i 1. etasje, fordi driften i 2. etasje ble overtatt av et nystiftet selskap, Selskap 1 AS.

 

AA var eneaksjonær hele 2010 og frem til overdragelse av samtlige aksjer til Selskap 1 AS den 1. september 2011. Han var også daglig leder frem til 17. november 2010. Da tok BB over som daglig leder og har vært dette frem til 30. juli 2014. Det vises til bokettersynsrappportens side 6 der eierforholdene i de forskjellige selskapene er nærmere beskrevet.

 

Selskapet ble varslet om bokettersyn ved uanmeldt oppmøte på selskapets adresse den 5. mai 2012. Kontrollen var en del av en felles aksjon hvor også politiet, Næringsetaten, kemnerkontor og brannvesenet deltok.

 

Bokettersynsrapporten er datert 18. desember 2013 og kontrollperioden er fra 2010 til 2011. Av rapporten fremgår det at det er foretatt en teoretisk beregning av virksomhetens omsetning av øl for årene 2010 og 2011. Beregningen viste en stor differanse mellom bokført omsetning og den teoretiske omsetningen. Videre ble det avdekket at bokføringen ikke var i samsvar med bokføringsloven og bokføringsforskriftens bestemmelser.

Oppsummert gjaldt det følgende mangler:
• virksomheten har ikke oppbevart alle summeringsstrimler/elektronisk journal
• virksomheten har ikke foretatt daglig fullstendig kassatelling og avstemming for hver av virksomhetens kassaapparater/servitørlommebøker (dagsoppgjørskjemaet)
• virksomheten må dokumentere bokførte opplysninger vedrørende kjøp i henhold til bokføringsforskriften
• virksomheten må utarbeide korrekte varetellingslister
• virksomheten må utarbeide løpende dokumentasjon av bevegelser i kontantbeholdningen som ikke befinner seg i kassene, men som heller ikke er satt i bank
• virksomheten må sørge for å lage rutiner som sikrer at bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skjer i samsvar med grunnleggende prinsipper mht. nøyaktighet, ajourhold og sporbarhet.

 

I denne saken er det en felles øltank som alle selskapene har delt på etterhvert som de har blitt stiftet. Det er klager som har stått for innkjøpene fra Selskap 2. Regnskapsfører, som fører regnskapet for alle tre selskapene, har utarbeidet fakturaer fra klager til Selskap 1 AS og Selskap 3 AS på bakgrunn av avlesninger fra zz-rapporter (månedsrapporter) fra kassaapparatene til disse selskapene. Disse rapportene, hvor det fremkommer antall øl som er blitt solgt av selskapene, viser dermed hvor mye de to andre selskapene har benyttet av fellestanken og således hva som blir bokført i disse selskapene.

  På bakgrunn av innhentede opplysninger om varekjøpene som klager har foretatt hos Selskap 2 har det blitt regnet ut en teoretisk omsetning av øl. Dette har blitt gjort ved å trekke fra den mengden øl som er blitt fakturert til de to andre selskapene, og så har omsetningen av resterende liter øl blitt regnet ut ved bruk av gjennomsnittlige utsalgspriser (virksomhetens egne tall).

 

Dette resulterte i at det ble varslet om en økt omsetning på kr 950 000 og dermed økt utgående merverdiavgift med kr 237 500 for 2010. For 2011 ble det på bakgrunn av bokettersynsrapport av 3. juli 2013 i Selskap 1 AS (dok.nr 1), hvor Selskap 1 AS i tillegg til det mengden øl regnskapsfører hadde utfakturert, ble skjønnslignet øl fra fellestanken til en verdi av kr 160 000 (3840 liter øl). Dette medførte at klagers omsetning for 2011 ble varslet økt med kr 325 000 og utgående merverdiavgift kr 81 250.

 

I saken vedrørende Selskap 1 AS ble det imidlertid gitt medhold i klagen i vedtaket datert 19. august 2014 og vedtaket ble omgjort, jf.dok.nr. 6. Dette medførte at Selskap 1 AS ikke ble skjønnslignet og således ikke ansett for å ha omsatt øl til en verdi av kr 160 000 fra fellestanken

 

Det ble mottatt merknader til rapporten fra den klagende part 8. mai og 11. desember 2014. Skattekontoret fattet på bakgrunn av saksopplysningene vedtak den 20. mars 2015 om skjønnsmessig økning av omsetning med hhv. kr 865 000 og kr 688 000 for 2010 og 2011, hvorav det er gitt 1 % i svinn. Dette medførte en økning av utgående merverdiavgift med kr 216 250 for 2010 og kr 172 000 for 2011 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr 1 b. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 40 % med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

På bakgrunn av mottatt klage, brev om avklaring av faktum og samtale med klagers fullmektig fattet skattekontoret et minkingsvedtak 31. august 2015. Der reduserte skattekontoret beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift med hhv. kr 69 000 og kr 55 000 for 2010 og 2011. Dette medfører at utgående merverdiavgift ble redusert med hhv. kr 17 250 og kr 13 750 for 2010 og 2011.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket s. 11 til 12 hitsettes:
Merverdiavgift

 

Skjønnsadgang
Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (tidligere lovs § 55) kan skattekontoret fastsette avgiften med skjønn når omsetningsoppgaven er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

 

Selskapet har unndratt avgift ved at ikke all omsetning er bokført og dermed at all merverdiavgift ikke har vært innberettet. Det foreligger således adgang til å fastsette avgiften ved skjønn for 2010 og 2011.

 

Skjønnsutøvelse
Som følge av at skattekontoret finner å endre selskapets inntekter for 2010 og 2011 vil følgelig grunnlaget for utgående merverdiavgift endres med tilsvarende beløp. Grunnlagene endres med hhv kr 865 000 og kr 688 000 for inntekts 2010 og 2011. Utgående merverdiavgift utgjør hhv kr 216 250 og 172 000. Endringene henføres til 4. termin for begge årene.

 

Om endringen av selskapet inntekter (økning av omsetning) for 2010 og 2011 siteres det følgende fra vedtakets side 7 til 10:

 

Skjønnsutøvelse
Skattekontoret finner å utøve skjønnet i samsvar med rapportens forslag, men med noen enkelte korrigeringer.

 

Svinn
Under oppstartsmøte på kontrollen opplyste daglig leder at virksomheten hadde lite svinn. Det er i rapporten tatt høye for noe svinn i tillegg til det som er blitt opplyst fra Selskap 2 AS, jf. rapportens pkt. 6.3.

 

Det er nå innkommet bemerkninger om at virksomheten hadde et betydeligere høyere svinn, noe som ikke er regnskapsført tidligere og heller ikke dokumentert eller sannsynliggjort før. Påstandene er heller ikke nå dokumentert, men er prøvd sannsynliggjort.

 

Skattekontoret må etter dette foreta en konkret vurdering av størrelsen på svinnet.

 

Det anføres i første omgang at det ikke er tatt hensyn til svinn da bruttofortjenesten som fremkommer etter det skjønnsmessige tillegget er høyere enn det som må anses som normalt.

 

Den bokførte bruttofortjenesten på øl var på hhv 55,2 % for 2010 og 51 % for 2011. I rapportens korrigerte bruttofortjeneste for disse årene er denne på hhv 59,9 % og 60,6 %. Skattekontoret anser ikke dette som unormalt høyt, og at det heller ikke ligger på et nivå som vil være uoppnåelig for øl.

 

Det er anført at AA som driver hadde liten erfaring og liten respekt hos de ansatte, noe som betydde at de ansatte har tatt seg mer til rette enn det som ansees som normalt, og at det således har vært mye tyveri og salg av billig øl til venner og bekjente. Det er ikke anført hvor mye et eventuelt svinn utifra dette vil utgjøre.

 

Skattekontoret vil bemerke at det ved anførsler som her er påstått ville vært naturlig å anmelde til politiet. Skattekontoret finner ikke å kunne gi fradrag for slike udokumenterte påstander. Skattekontoret anser det ikke som sannsynlig at svinnet pga. dette kan være stort all den tid virksomheten ikke har gjort noe forsøk på å få tilbake det som eventuelt skulle være virksomhetens egne penger.

 

Det kan være mange forhold til at anmeldelse ikke er benyttet, men påstandene slik de fremkommer her gjør det ikke mulig for skattekontoret å kontrollere riktigheten av påstandene. Det ville være altfor lettvint å skylde på de ansatte uten å kunne dokumentere disse påstandene ved en anmeldelse.

 

Videre anføres det at det er betydelig mer svinn ved rensing av tanker enn det som er godskrevet av Selskap 2. Det er godskrevet 0,5 % men anføres at svinnet var betydelig mer og det anføres ca. 1 til 1,5 % ved slik rensing.

 

Skattekontoret vil bemerke at det er felles øltank med to andre virksomheter i lokalene. Det vil således være urimelig at et slikt svinn kun skal godskrives denne virksomheten og ikke de andre. Påstanden er vanskelig å dokumentere, men burde kunne vært sannsynliggjort på et tidligere tidspunkt. Det er betenkelig at virksomheten først ved et varsel om endring kommer med anførsler om mer svinn enn det som er regnskapsført. Uansett så anser skattekontoret med tanke på at det er flere uavhengige virksomheter som benytter seg av tanken at den godskrevne andelen på 0,5 % er et rimelig svinn på virksomhetens andel av rensingen.

 

Det anføres i tillegg til at det har vært mye skum ved tapping, da spesielt om sommeren, og at det i et tilfelle tok en uke før Selskap 2 fikk reportert en feil ved kompressoren. Påstanden er ikke dokumentert med feks en bekreftelse fra Selskap 2 og det er heller ikke sannsynliggjort en størrelse på svinnet. Også i dette tilfellet vil skattekontoret anta at dette må deles med de andre virksomhetene som har felles tankanlegg.

 

Videre vises det til et konkret tilfelle der det ved skifting av ølpose, skjedde et uhell der en ansatt skiftet disse posene for fort slik at kullsyren gikk ut som følge av at trykket og hele posen på 800 liter øl ble ubrukelig. Det anføres at et svinn her på 800 liter. Igjen peker skattekontoret på at det reelle svinnet for virksomheten i dette tilfellet må være lavere enn 800 liter da virksomheten må dele svinnet med de andre virksomhetene i lokalet. Et slikt svinn er heller ikke notert (feks brekklister eller egen bok om svinn) eller dokumentert på noen som helst måte.

 

Videre er det anført generelle merknader som at det var nødvendig å etterfylle glassene til kundene og at det på tappetårnene ute måtte styre kvantumet manuelt, og at det av den grunn ble fylt opp mer i glassene enn det skulle være.

 

Disse påstandene er heller ikke dokumentert og sannsynligheten for at det ble fylt for lite i glassene til ikke observante kunder er absolutt tilstede slik at dette ikke ville utgjøre en nevneverdig forskjell.

 

Skattekontoret finner etter dette at det ikke er grunn til å fastsette svinnet til 3 % da en slik størrelsesorden ikke er sannsynliggjort eller dokumentert. Skattekontoret finner imidlertid å øke svinnet med 1 %. Skattekontoret finner at det i dette ligger en sikkerhetsmargin og at skjønnet ikke fremstår som vilkårlig da de ovennevnte drøftelser er hensynstatt.

 

Ved en gjennomgang av virksomheten dagsoppgjør for 2010 og 2011, der z-rapportene fra utekassa er vedlagt, viser denne at tankøl ute enkelte dager ble solgt noe billigere enn gjennomsnittlig salgspris for øl inne. Dette utjevner seg imidlertid da flaskeølet ute er solgt til en høyere pris enn inne. Det er heller ingen andre indikasjoner som tilsier at virksomheten har hatt rabaterte priser i perioder. Dette er også bekreftet av virksomheten på åpningsmøtet og gjennom en gjennomgang av den elektroniske journalen fra kassaapparatet.

 

Når det gjelder bokettersynsrapportens pkt. 6.7 vedrørende øl som skal være solgt til Selskap 1 AS viser skattekontoret til skattekontorets vedtak av 19. august 2014 for Selskap 1 AS der dette ble reversert.

 

Følgelig vil det varslede kravet om økning av inngående merverdiavgift bortfalle (kr 40 000). Som en konsekvens av dette vil beregningen av forbruk øl hos Klager øke med 3840 liter øl for 2011.

 

Etter dette vil skattekontoret beregne den teoretiske omsetning/svikt i ølsalg slik:

 

 

 

 

Skattekontoret finner etter dette å øke inntekten med hhv kr 865 000 for 2010 og kr 688 000 for 2011."

 

Skattekontoret fattet minkingsvedtak vedrørende dette punktet den 31. august 2015.

Det siteres fra vedtakets punkt 2.1 vedrørende skjønnsutøvelsen for 2010:
Vurdering Skattekontoret har etter samtale med klagers fullmektig 25. august 2015 forstått hendelsen slik at det var en ansatt hos klager som gjorde en feil ved skifte av tank, og ikke CC hos Selskap 2. Det skjedde i 2010, men det er ikke opplyst hvilken dato dette skjedde selv om dette er blitt etterspurt. Dette resulterte i at hele posten på 800 liter ble ubrukelig. Videre bemerker skattekontoret det ble opplyst i brev av 8. juni 2015 at CC hos Selskap 2 er bedt om å bekrefte hendelsen skriftlig, men det har ikke innkommet noe til skattekontoret til tross for at det er over to måneder siden.

 

På bakgrunn av dette har skattekontoret foretatt en ny helhetsvurdering av hva som er mest sannsynlig. Det er som sagt ikke innkommet noen dokumentasjon som kan underbygge påstandene. Det er ikke engang oppgitt en dato for når det skal ha skjedd. Dette medfører at muligheten for skattekontoret å kontrollere riktigheten av påstanden er minimal. På det andre siden fremstår påstanden som troverdig ved at det er gitt detaljerte beskrivelser av hva som skjedde feil. Videre er det en navngitt ansatt hos Selskap 2 som kan bekrefte at har skjedd.

 

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet frem til at det under tvil anses at denne ølposen ble ødelagt i 2010 og at tapet av den derfor må anses som svinn.

 

Imidlertid er dette en felles øltank og det fremstår som naturlig at tapet deles mellom selskapene som benyttet tanken siden de alle blir berørt av tapet. Videre vil det være naturlig at dette skjer på bakgrunn av forbruket de to hadde i 2010. Det fremgår av rapportens punkt 6.3.3 om forbruk av øl fordelt på selskapene at klager hadde et forbruk på 87 %, mens Selskap 3 AS hadde et forbruk på 13 %. Dette tilsvarer at svinnet for klager er på 696 liter for den tapte ølposen.

 

Skattekontoret har foretatt en beregning av hvor mange prosent 696 liter utgjør av klagers totale omsetning av øl i 2010. På bakgrunn av denne har skattekontoret kommet frem til at tapet av ølposen er på 0,76 % og finner derfor at det det gis 1,75 % i svinn av totalt omsatt øl (flaske og tank) i 2010.

 

Konklusjon

Etter dette vil skattekontoret beregne den teoretiske omsetning/svikt i ølsalg slik:

 

Tidligere grunnlag for utgående merverdiavgift er minsket med kr 69 000 (kr 865 000 – kr 796 000).

 

Tidligere ilagt merverdiavgift er minsket med kr 17 250 (kr 216 250 – 199 000)."

 

Videre siteres det fra vedtakets punkt 2.2 vedrørende skjønnsutøvelsen for 2011:
Vurdering Skattekontoret har gjennomgått de innhentede data fra kassaapparatet i Klager AS på nytt. På bakgrunn av dette er det foretatt en fornyet vurdering av forholdene og skattekontoret har funnet at det anses som sannsynlig "glass pils" er 0,33 liter øl som er solgt fra tank.

Konklusjon

 

Tidligere grunnlag for utgående merverdiavgift er minsket med kr 55 000 (kr 688 00 – kr 633 000).

Tidligere ilagt merverdiavgift er minsket med kr 13 750 (kr 172 000 – 158 250).

 

1.3 Klagers innsigelser

Skattekontoret bemerker innledningsvis at i klagen så fastholdes anførslene som er fremmet i brev av 8. mai 2014 og 11. desember 2014. I det følgende er det forsøkt å gi et sammendrag av klagers anførsler.

 

Skjønnsadgang
Klager anfører at det ikke foreligger skjønnsadgang. Skattekontoret forstår klager slik at differansen mellom bokført og teoretisk salg som skattekontoret har kommet frem til, egentlig er svinn. Dette svinnet har ikke kommet klager til gode som omsetning. Videre hevder klager at nivået på bruttofortjenesten før skjønnstillegg ligger på et nivå det ikke burde være merknader til, mens det etter skjønnstillegget ligger på et unormalt høy nivå. Dette er med på å bevise at det er svinn og ikke økt omsetning.

 

Skjønnsutøvelsen
Grunnlaget for skjønnet Det anføres at skjønnet bygger på et vareforbruk fra felles tank og at det fra tanken er foretatt en teoretisk fordeling av vareforbruket fra bedriftens regnskapsførers side. Dette medfører at grunnlaget for skjønnet er usikkert, og skjønnet blir feil.

 

Videre hevdes det at klager nærmest blir straffet ved at vedtaket mot Selskap 1 AS ble omgjort. Dette resulterte i at det kvantumet som dette selskapet skjønnsmessig ble ansett for å ha omsatt av fellestanken ble belastet klager etter omgjøringen.

 

Svinnets størrelse Som det fremkommer av anførslene til klager er skjønnsutøvelsen feil på grunn av at størrelsen på svinnet ikke i tilstrekkelig grad har blitt hensynstatt. Det antas at utgangspunktet for svinn har vært 3 % i andre ettersyn, og vises til dommen LF-2000-484 (dok.nr. A1). Det fremgår av klagen at i nærværende saken har det vært mer svinn enn normalt. Det hevdes at skattekontoret har snakket med feil daglig leder om størrelsen av svinnet i virksomheten. Videre anføres det konkrete eksempler på episoder og forhold som medfører svinn ut over normalt.

 

For det første anføres at det har vært tyveri fra de ansatte ved at de ikke har slått inn salgene på kassen og gitt billige drinker til venner og bekjente. Det vises til en rapport fra Næringsetaten i 2010 samt til at daglig leder og ansatte vil kunne forklare seg for retten. Det er også tre navngitte personer som hevdes å være "værstinger".

 

For det andre anføres det at det var svinn ved rensing. Det opplyses at det blir godskrevet 0,5 % fra Selskap 2, men klager hevder at svinnet var på 1 – 1,5 %.

 

For det tredje hevdes det at det kom mye skum ved tapping. Dette gjelder særlig om sommeren da det var uteservering i ca. 6 måneder. Kjølingen hadde ikke tilstrekkelig kapasitet, slik at det kom mye skum. Selskap 2 ble tilkalt, men kunne ikke komme på kort varsel slik at det kunne vare over flere dager, og ved et tilfelle varte problemet én uke. Da var det feil ved kompressoren.

 

Videre hevder klager at skummet medførte at man måtte etterfylle glassene til kunden, noe som resulterte i mer svinn. Dette gjaldt særlig for de fire tappetårnene ute, hvor det ble tappet manuelt. Kunden var ikke fornøyde før glasset var helt fullt og glassene tok 0,6 liter.

 

For det femte hevdes det at det ble igjen en god del øl man ikke fikk opp, eller valgte å la bli igjen for å unngå å gå helt tomt, ved bytting av poser med 800 liter øl.

 

Etter å ha mottatt innstillingen til orientering, hevder klagers fullmektig i epost av 14. september 2015 at det ikke er hensynstatt anførsler om at ved oppstart forsvant som dårlig øl/skumming på grunn av lang transportvei, ca. 5 liter pr. dag.

 

Videre er det kommet frem at det hver 1. og 15. mai er gitt 3 halvlitere til orkestermedlemmer som spilte på stedet fra aaaa og bbbb. Dette ble tilsammen 150 øl ganger 3, noe som tilsvarer 225 liter.

 

Det fremkommer også at de ansatte fikk 300 liter øl på julebord. Til slutt anføres det at kokken som følge av varmen på kjøkkenet, fikk 3-4 øl pr. dag.

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret bemerker innledningsvis at klager aldri har tallfestet hvor mye svinn de konkret mener det har vært i denne saken. Klagen er blitt forstått slik at klager primært mener at all differanse mellom bokført og teoretisk omsetning er svinn. Sekundært mener klager at 3 % er utgangspunktet for svinn ved øl, og at det i denne saken er snakk om svinn utover dette – uten at det er tallfestet hvor mye mer enn 3 %.

 

Det fremgår merknadene til innstillingen mottatt i epost 14. september 2015 at klagers fullmektig vil komme tilbake med en tallfesting av svinn, men denne har ikke innkommet innen den fastsatte fristen.

 

Skjønnsadgang
Det fremgår av merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 (1) bokstav b at beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldene regnskapslovgivning.

 

Klager har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i kontrollperioden og det er sendt inn oppgaver. Bokettersynet har imidlertid påvist at klager har hatt avgiftspliktig omsetning som ikke er tatt med i innsendte oppgaver, og dermed sendt inn uriktige oppgaver. Videre har ettersynet avdekket at klager har flere regnskapsmangler, jf. bokettersynsrapportens punkt 5 med underpunkter. Det ble blant annet påvist at selskapet ikke har oppbevart alle kassaruller, ikke foretatt fullstendig kassatelling ved at bl.a. kontantene ikke ble talt ved dagens slutt, manglende dokumentasjon av kjøp, mangelfulle varetellingslister og manglende dokumentasjon over bevegelser i kontantbeholdningen. Dette medfører at legitimasjonen av kontantomsetning er mangelfull. Det gjør det vanskelig å kontrollere virksomhetens omsetning og svekker tilliten til regnskapet.

 

Klager anfører at det er svært mye svinn i virksomheten og dette er grunnen til differansen mellom bokført og teoretisk omsetning. Det er således ingen svikt i regnskapsresultatet slik klager ser det. Videre hevdes det at bruttofortjenesten før skjønnstillegg ligger på et nivå det ikke burde være merknader til og dette beviser at differansen er svinn og dermed er det ikke skjønnsadgang.

 

Det fremgår av bokettersynsrapportens punkt 6.5 og 6.6 at differansen mellom bokført og teoretisk omsetning, før det ble tilkjent 1 % svinn i vedtaket, var på kr 957 490 i 2010 og kr 725 553 i 2011. Dette innebærer, dersom klagers anførsel om svinn skal tas til følge, at virksomheten hadde et svinn på 11,5 % i 2010 og 24,3 % i 2011.

 

Skattekontoret mener at dette er meget høye tall for svinn på øl. Dette medfører f.eks. at i 2010 var det et svinn på over 53 halvlitere med øl hver dag. Dersom dette hadde vært en realitet ville det kommet frem av regnskapet på en klar måte og vært godt dokumentert siden dette er sjeldent høye tall for svinn på øl. Skattekontoret finner etter dette det helt klart at all differansen mellom bokført og teoretisk omsetning ikke er svinn.

 

Videre hevdes det i klagen at bruttofortjenesten før skjønnstillegget, på hhv. 55,2 % og 51 % i 2010 og 2011, er en høy bruttofortjeneste i bransjen og at den ligger høyere enn Selskap 1 AS (som brukte fellestanken) og en annen sak som klager har gått gjennom for en tilsvarende virksomhet. Videre hevdes det at bruttofortjenesten etter skjønnstillegget er betydelig over normalnivå og etter klagers oppfatning unormalt høy.

 

Skattekontoret påpeker at klager aldri har forklart hvilken annen sak som har blitt gjennomgått og dermed blir det vanskelig å ta stilling til den anførselen. Imidlertid har skattekontoret gjennomgått rapporten etter bokettersynet i Selskap 1 AS (dok.nr. 1) og det fremgår av side 16 at bruttofortjenesten er på 60 % i 2011 (selskapet ble opprettet i 2011). Det innebærer derfor at 60 % er oppnåelig ved salg av øl.

 

Det er videre foretatt en beregning av teoretisk bruttofortjeneste av øl hos klager ved å legge til grunn de gjennomsnittlige innkjøps- og utsalgsprisene klager hadde i 2010 og 2011. Dette resulterte i at teoretisk bruttofortjeneste i 2010 var 60,2 % for tankøl og 59,9 % for flaskeøl mens det i 2011 var 60,4 %.

 

Dette medfører at skattekontoret ikke anser bruttofortjenesten etter skjønnstillegget som unormalt høyt eller betydelig over normalnivået for omsetning av øl.

 

På bakgrunn av det ovennevnte finner skattekontoret det klart at differansen mellom bokført og teoretisk omsetning ikke utelukkende er svinn. Det foreligger en betydelig svikt i bokført og teoretisk omsetningen av øl. Bruttofortjenesten kan heller ikke være med å begrunne at dette kun er svinn. Dette medfører, sammenholdt regnskapsmanglene, at det foreligger skjønnsadgang for årene 2010 og 2011, jf. mval. § 18-1 (1) bokstav b.

 

Skjønnsutøvelsen
Grunnlaget for skjønnet Det anføres at skjønnet bygger på et usikkert grunnlag og av den grunn blir feil. Usikkerheten er knyttet til at skjønnsutøvelsen bygger på vareforbruk fra felles tank og at felles regnskapsfører har foretatt en teoretisk fordeling av vareforbruket.

 

Som det fremgår av bokettersynsrapportens punkt 5.1.3.3 så blir antall fakturerte øl beregnet på bakgrunn av bokført salg hos de to andre selskapene. Regnskapsfører benytter månedsrapportene fra kassaapparatene som viser solgte enheter øl pr. måned.

 

Skattekontoret finner ikke at dette medfører at grunnlaget for skjønnet blir usikkert. Disse tallene baserer seg på antallet som er blitt registrert på kassaapparatet i de selskapene, og dermed på hva disse selskapene har brukt av fellestanken.

 

Videre anføres det at klager "straffes" ved at vedtaket mot Selskap 1 AS er omgjort. Dette medførte at øl fra felles tank som skjønnsmessig ble ansett som omsatt i Selskap 1 AS, ikke lengre er ansett som omsatt der.

 

Skattekontoret er uenig at klager straffes ved omgjøringen. Vedtaket som medførte at ølene ble ansett som omsatt i Selskap 1 AS bygget på skjønnsligning basert på en fordeling mellom kort og kontant. Det fremstår som naturlig at når vedtaket er omgjort, er det klager som anses å ha omsatt mengden. Det er klart at disse ølene har blitt omsatt i ett av selskapene og det forhold at skjønnsligning i et annet selskap ble omgjort, kan ikke forandre på dette faktum. Det er klager som har kjøpt inn ølene og de er ikke fakturert videre. Det er dermed hos klager de har blitt omsatt.

 

Svinnets størrelse Klager hevder at utgangspunktet for svinn har vært 3 % i andre ettersyn og viser til dommen LF-2000-484 (dok.nr. A1). I denne dommen uttales det:

 

Ligningsmyndighetene har lagt til grunn 1 % svinn i ølvolum (fatøl). I andre saker som er fremlagt for lagmannsretten er lagt til grunn 3 %. Disse avgjørelsene, sammenholdt med forklaring fra vitner som har kunnskap i bransjen, viser at volumsvinn ikke kan være mindre enn 2 %.

 

Skattekontoret vil innledningsvis bemerke at utgangspunktet med 3 % svinn bygger på en uttalelse fra Forbundet for servering og overnatting (FOS) fra 1991. Uttalelsen bygger på en beregning fra før Selskap 2 i 1994 gikk over til poseinnlegg i tankene som reduserer svinnet,  jf. KMVA-2006-5597 (dok.nr. A2).

 

Skattekontoret er av den oppfatning at uttalelsen av FOS fra 1991 og dommen LF-2000-484 ikke kan danne grunnlag for at det foreligger et utgangspunkt på 3 % svinn ved tankøl. For det første gjelder både dommen og uttalelsen fatøl, og ikke tankøl som Selskap 2 gikk over til i 1994 og som skal redusere svinn. For det andre er uttalelsen fra 24 år siden og dommen er 15 år gammel og således utdaterte på dette området. Videre vises det til DD, kvalitetsleder i Selskap 2, uttalelse om svinn, jf. dok.nr. 12 side 3:

 

Normalt skal det ikke skal være mye svinn ved et tappeanlegg som fungerer som forventet. Vi har totalansvar for tappeanlegget og vi ønsker at dette skal fungere som ønsket, uten problemer for våre kunder. Selskap 2 har vakttelefon for våre kunder.

 

På bakgrunn av dette mener skattekontoret at det ikke er grunnlag for at 3 % skal være utgangspunktet for svinn ved tankøl. Skattekontoret er av den oppfatning at det må skje en konkret vurdering av svinnet i foreliggende sak på bakgrunn av en helhetsvurdering hvor målet er å komme så nær det faktisk riktige som mulig. Dette skal skattekontoret gjøre ved å vurdere anførslene om svinn som er fremsatt av klager og generelle erfaringer om svinn ved øl.

 

Skattekontoret bemerker innledningsvis at det ikke er innsendt noen dokumentasjon for å underbygge noen av anførslene som er fremsatt i brevene fra klager, til tross for at dette har blitt etterspurt gjentatte ganger. Det påpekes at heller ikke anførslene som er fremsatt i merknadene til innstillingen i epost av 14. september 2015 er forsøkt sannsynliggjort ved en eller annen form for dokumentasjon.

 

Utgangspunktet for enhver virksomhet er et ønske om å holde svinnet på lavest mulig nivå. Skattekontoret snakket med BB, daværende daglig leder, på oppstartsmøtet for kontrollen den 5. mai 2012. Han opplyste at virksomheten hadde lite svinn. Klager hevder at det var AA, daglig leder frem til 17. november 2010, som hadde oversikt over driften i 2010. Han mente at svinnet i 2010 ikke har vært lite, men svært stort. Det fremgår av klagen at dette er nå BB enig i. Det hevdes at han snakker dårlig norsk og ga svar på noe han ikke forstod hva gjaldt.

 

Skattekontoret bemerker at det ikke har vært et tema ved tidligere samtaler med BB at han hadde problemer med å forstå norsk. Verken på oppstartsmøte eller et senere møte i advokat EE sine lokaler i zzzz. Videre har han vært daglig leder for både Klager AS og Selskap 1 AS, noe som innebærer at han må forstå og snakke norsk med alt fra kunder til leverandører til det offentlige.

 

På bakgrunn av at BB var daglig leder i hele 2011 for begge selskapene hadde han god oversikt over hvor mye svinn det var i 2011. Imidlertid måtte han også ha god oversikt over hvor mye dette hadde vært i 2010, siden han tok over som daglig leder i november 2010. Det er alminnelig å sette seg inn i alle sider av driften når man overtar et slikt ansvar som hviler på en daglig leder. Videre er det gjerne ved varetelling på slutten av året man oppdager hvor stort svinnet har vært. Dette medfører at BB måtte hatt meget god kjennskap til hvor stort svinnet var begge årene.

 

Skattekontoret finner det naturlig å vektlegge BB første uttalelse om at det er lite svinn i virksomheten. Denne er avgitt før han visste hva saken gjaldt og dermed hadde han ikke muligheten til noen tilpasning av svaret til saken og etterfølgende konsekvenser. En finner derfor hans uttalelser i ettertid om at det likevel skal ha vært mye svinn, lite troverdig.

 

På bakgrunn av dette finner skattekontoret at utgangspunktet er at det har vært lite svinn i virksomheten. Videre må anførslene om at det foreligger et høyt svinn vurderes konkret hver for seg.

 

Det første forholdet som anføres i klagen er at det har vært mange tyverier og salg av billig drinker til venner og bekjente. Det hevdes at det er en rapport fra Næringsetaten fra 2010 som beviser dette, samt at tre navngitt personer omtales som "værstinger".

 

Skattekontoret vil først bemerke at rapporten fra Næringsetaten ikke er sendt inn til skattekontoret til tross for at den har blitt etterspurt to ganger. Det blir således vanskelig å ta stilling til hva rapporten egentlig beviser. Det følger av brev av 8. juni 2015 at det ikke står noe om tyverier i rapporten likevel. Klager opplyser i brevet "at en ikke navngitt ung svensk dame som jobbet i Næringsetaten snakket med daglig leder", men dette er ikke på noen måte dokumentert.

 

Videre har skattekontoret undersøkt de tre personene som er utpekt som "værstinger" av klager. I brev av 8. juni 2015 opplyser klager at de har undersøkt lønningslister og at FF har arbeidet der i ca. 7 måneder fra 2009 til 2010. Imidlertid viser lønns- og trekkoppgaven (LTO) for 2010 at inntekten var kr 2 884. Arbeidstakerregisteret (heretter AA-registeret) viser at FF sluttet  3. januar 2010. På bakgrunn av dette kan hun umulig vært en "værsting" de to årene denne saken gjelder, om hun ikke arbeidet i virksomheten uten å være registrert i AA-registeret eller som lønnsmottaker.

 

Videre hevder klager at GG har arbeidet fra 2.8. til desember 2010. Det fremgår av AA-registret hun arbeidet der fra 9. desember 2010 til 3. desember 2011 og tjente kr 28 270 i 2010 og 2 883 i 2011. Først påpekes det at hun startet fire måneder etter det klager opplyser og arbeidet ett år lengre. Det at hun tjente under kr 30 000 i løpet av 2010 tilsier at hun ikke arbeidet mye i virksomheten det året. Videre kan det se ut som hun knapt arbeidet i 2011.

 

Klager hevder at HH arbeidet i virksomheten bare noen dager og ble borte da han ble tatt. Det fremgår av AA-registret at han arbeidet der i to dager i 2010.

 

På bakgrunn det ovenfor virker det lite sannsynlig at disse tre, hvor to arbeidet i virksomheten i bare 5 dager tilsammen i kontrollperioden, kan ha stått for et stort svinn. Videre fremstår klagers anførsler som lite troverdig når det hefter så store feil ved dem. Dette er de personene som har blitt utpekt som "værstinger", og to av dem har arbeidet tilsammen 5 dager i den aktuelle perioden og den tredje har tjent under 30 000 kr og således ikke arbeidet der mange dagene.

 

Videre har fremkommet at ingen av de ansatte som er blitt tatt i å stjele har blitt anmeldt. Dette ville vært naturlig dersom det forekommer store tyverier fra din egen virksomhet. Klager hevder de ikke visste at det var nødvendig å anmelde tyverier. Dette fremstår som meget merkelig, da det er helt vanlig å anmelde tyverier. Dette gjelder særlig med tanke på å skaffe seg notoritet ovenfor forsikringsselskaper, samt ved et eventuelt bokettersyn. Det ville vært en naturlig egeninteresse i å unngå at det samme skulle skje overfor andre virksomheter. Det er heller ingen annen dokumentasjon som kan tilsi om, og i så fall i hvilket omfang, det er begått tyverier av et visst omfang.

 

For det andre anføres det at svinn ved rensing var høyere enn de 0,5 % som blir godskrevet av Selskap 2.

 

Skattekontoret har tatt kontakt med Selskap 2. Det fremgår av dok.nr. 15 side 6 at Selskap 2 vet hvor mye svinn det er ved rensing hos kundene. Dette er basert på lengden på tapperørene. Som man kan se har det vært hhv. 240 liter og 280 liter svinn i 2010 og 2011 ved rensing, totalt 520 liter for de aktuelle årene. Imidlertid har klager blitt kreditert for 981 liter disse årene.

 

Dette innebærer at klager ikke har hatt noe svinn ved rensing i det hele tatt. Dette har blitt dekket av Selskap 2. Videre er forholdet slik at klager har gått 461 liter øl i pluss på at Selskap 2 har dekket 0,5 % av levert øl ved rensing.

 

For det tredje anføres det at det kom mye skum ved tapping, særlig om sommeren med uteservering og da hadde kjølingen ikke tilstrekkelig kapasitet. Det hevdes at Selskap 2 ble tilkalt, men det kunne ta flere dager før de kom. Klager anfører videre at glassene måtte etterfylles ved skum og dette gjaldt særlig ute hvor det var manuell tapping og glassene tok 0,6.

 

Skattekontoret har innhentet servicelogg fra Selskap 2 som viser når, hvem og antall ganger de har vært i kontakt med klager, jf. dok.nr. 15 side 7 til 10. Videre fremgår det av samtale med Selskap 2 at de har vakttelefon som er oppe til klokken 02.00 på fredag og lørdag og det går aldri mer enn en dag før de har vært ute hos kunden og ordnet problemet, jf. dok.nr 13. Det ble også opplyst at det er stort sett er Selskap 2 som er ansvarlig dersom det er problemer med kjøleanlegget siden de eier anlegget. Dersom det er skum som følge av kjøleanlegget var dårlig eller en feil ved det ville kunden normalt bli kreditert dette. Dersom skum skyltes feil tapping eller tappetrykk var dette kundens feil og det ble ikke kreditert noe.

 

Skattekontoret påpeker at det ikke er blitt tallfestet noe konkret estimat på hvor store mengder svinn klager mener skum har ført til.

 

Skattekontoret bemerker at uteserveringen bare er oppe fra mai til oktober, og dermed er det snakk om færre øl enn om det hadde vært oppe hele året. Videre ble det som oftest bare benyttet eget kassaapparat ute fredager og lørdager, så det er vanskelig å få et godt bilde hvor mye øl som blir solgt ute. Det vanskelig å konkludere noe på bakgrunn av serviceloggen, da det ikke står hvorfor klager har tatt kontakt.

 

Uansett fremgår det av det som er opplyst ovenfor av Selskap 2 at de dekker svinn som følge av feil ved kjøleanlegget. Det er dette klager hevder har vært hovedårsaken til at det er kommet så mye skum, og dermed det meste være dekket av Selskap 2.

 

For det fjerde anføres det at vedtakets begrunnelse om at tankøl selges billigere ute enn inne skal jevne seg ut ved prisen på flaskeøl er høyere ute enn inne, faller på sin egen urimelighet. Det følger av bokettersynsrapportens punkt 6.4.1 og 6.4.2 at prisforskjeller på øl solgt inne er inkludert i beregningen av gjennomsnittlig utsalgspris. Imidlertid fremgår det av z-rapporten til utekassaapparatet at tankøl enkelte dager er solgt billigere enn gjennomsnittlig salgspris for tankøl solgt inne, mens flaskeøl ble solgt dyrere ute enn gjennomsnittlig salgspris for flaskeøl inne.

 

Skattekontoret påpeker at utekassaapparatet som oftest bare har blitt benyttet fredag og lørdag fra mai til oktober. Alle andre dager ble alt øl registrert på kassaapparatet inne og dermed inkludert i beregnet gjennomsnittlig utsalgspris hvert år. Videre er det ikke oppbevart kassarull for utekassaapparatet og dermed finnes det ingen mulighet til å kontrollere fullstendigheten av z-rapporten.

 

Det foreligger ingen konstante prisforskjeller mellom tank- og flaskeøl solgt inne og ute. Det var store variasjoner i hva tankøl og flaskeøl ble solgt for ute. For eksempel ble en halvliter tankøl solgt for 48 kr ute lørdag 15. mai 2010 (62 kr inne), mens lørdag 22. mai 2010 ble den solgt for 62 kr ute. Flaskeøl ble solgt for kr 69 ute fredag 28. mai 2010 (52 kr inne), mens den kostet 64 kr lørdag 29. mai 2010.

 

Skattekontoret ga klager medhold i at "glass pils" ikke nødvendigvis er flaskeøl, slik det er lagt til grunn i bokettersynsrapporten og vedtaket, i minkingsvedtak 31. august 2015. Imidlertid viser det seg at det er solgt flaskeøl på kassaapparatet ute. Skattekontoret har forsøkt å beregne alt tankøl og flaskeøl som er solgt ute og sammenlignet dette med prisen inne. Totalt medfører dette at tankøl er solgt billigere ute enn inne dersom man ser bort fra alle flaskeølene som er solgt på kassaapparatet ute i 2011. Dersom disse blir medregnet bare så vidt tankøl er solgt billigere.

 

For det femte hevdes det at ved bytting av poser med øl på 800 liter, så ble det igjen en god del øl man ikke fikk opp.

 

Ved bytte av posene i tankene er det Selskap 2 som tar ut posene og setter inn en ny. Den nye blir så fylt opp med øl av Selskap 2. Det fremgår av dok.nr. 15 side 1 at dersom det er uhell ved posen, så krediterer Selskap 2 for det som er igjen. Det er Selskap 2 som har ansvaret for bytting av posene og dermed, som alt annet Selskap 2 har ansvaret for, vil de kreditere kunden dersom det skjer en feil når det er deres ansvar.

 

Når det gjelder det konkrete tilfelle at en pose på 800 liter ble ødelagt har skattekontoret i minkingvedtak av 31. august 2015 foretatt en fornyet vurdering av dette og gitt klager medhold denne anførselen.

 

I merknader til innstillingen av 14. september 2015 blir det anført at det ikke er hensynstatt at det ved oppstart forsvant som dårlig øl/skumming på grunn av lang transportvei, ca. 5 liter pr. dag.

 

Det er tidligere anført at det var mye skumming ved tapping om sommeren på grunn av varmen, mens det nå anføres at det også er på grunn av lang transportvei. Det fremstår som unormalt at klager skal ha godtatt at det har gått tapt 5 liter øl hver dag uten at Selskap 2 har blitt kontaktet angående dette. Dette tilsvarer hele 10 halvlitere hver dag. Det er imidlertid verken hevdet at det er tatt kontakt med Selskap 2 for å løse dette problemet eller fremlagt noen dokumentasjon på at det er tatt kontakt. Det har heller ikke fremkommet noe om dette problemet ved skattekontorets korrespondanse med Selskap 2.

 

Som det fremgår av dok.nr. 15 side 6 har ikke transportveien medført et høyt svinn ved rensing. Dersom transportveien skal medføre en stor mengde skum ved tapping, er det naturlig at det ville hatt innvirkning på svinn ved rensing siden det er den samme transportveien som skal renses. Forholdene er imidlertid slik at klager har lavere rensesvinn enn hva Selskap 2 gir i kompensasjon og som må anses som et normalt nivå ved rensing. Dette medfører at heller ikke skumming som følge av lang transportvei kan være så stor som klager hevder. Skattekontoret bemerker for øvrig at det i 2011 ikke ble solgt øl hos klager i 2. etasje. Videre hevdes det at kokken som følge av varmen på kjøkkenet fikk 3-4 øl pr. dag.

 

Dersom en arbeidsgiver vederlagsfritt overdrar en vare til en ansatt, må det forutsettes at lønnstageren yter en gjentjeneste i form av arbeidsinnsats. Dette medfører at hos arbeidsgiveren, klager i nærværende sak, skal dette behandles som salg av varen til omsetningsverdi, jf. Lignings-ABC 2015 s. 1513. Dette medfører at disse ølene skulle vært registrert som vanlige salg og dermed får de ingen innvirkning på svinn.

 

Det hevdes videre at orkestermedlemmer fra aaaa og bbbb fikk 3 halvlitere hver for at de spilte på stedet hver 1. og 15. mai. Dette må også anses som bruk av vare som betalingsmiddel for en tjeneste. Dette medfører at dette skal behandles som salg av varen til omsetningsverdi og får dermed ingen innvirkning på svinn.

 

Det fremkom også i merknadene til innstillingen at de ansatte drakk ca. 300 liter øl på julebord. Dette er heller ikke forsøkt dokumentert på noe vis.

 

Skattekontoret har gjennomgått arbeidstakerregisteret for 2010 og 2011 og kommet frem til at 13 personer arbeidet hos klager den tiden det er vanlig å avholde julebord de forskjellige år. Dersom det skulle stemme at disse drakk ca. 300 liter øl medfører dette at hver eneste av deltakerne drakk over 46 halvlitere hver. Dersom de anførte 300 literne gjelder begge årene, blir det 23 halvlitere for hver person. På bakgrunn av dette fremstår det som klart at det ikke ble drukket i nærheten av 300 liter øl på julebordet.

 

Oppsummering svinn Skattekontoret har foretatt en grundig vurdering av svinnet i foreliggende sak. Herunder er det vurdert svinn ved tyveri fra ansatte, svinn ved rensing, skum ved tapping og særlig om sommeren, skumming ved oppstart, prisforskjeller på øl inne og ute, øl som ligger igjen i posen ved bytting, julebord og at det forekommer svinn ved omsetning av øl. Skattekontoret presiserer at i denne vurderingen er det også lagt vekt på at Selskap 2 krediterte klager 461 liter øl mer enn hva som faktisk var svinn ved rensing. Videre fremgår det av bokettersynsrapportens punkt 6.3 at Selskap 2 kreditert klager 200 liter i 2010 og 300 liter i 2011. Dessuten fremgår det av dok.nr. 15 side 11 at Selskap 2 krediterte ytterligere 125 liter etter reklamasjon i 2010.

 

På bakgrunn av dette finner skattekontoret at svinn på 1,75 % i 2010 og 1 % i 2011 favner alle formene for svinn hos klager.

 

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Tilleggsavgift vedrørende skjønnsmessig økning av omsetning av øl ble ilagt med 40 %. Etter minkingsvedtak av 31. august 2015 blir dette til sammen kr 143 000. Det vises for øvrig til punkt 1.1 ovenfor.

 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres:
"Tilleggsavgift Iht merverdiavgiftsloven § 21-3 (tidligere lovs § 73) skal den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgifts med inntil 100 %.

 

Som anført ovenfor selskapet legger skattekontoret til grunn av selskapet har hatt avgiftspliktig omsetning som ikke er innrapportert.

 

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Aktsomhetsnormen vurderes strengt.

 

Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for disse næringsdrivende å sette seg inn i regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område.

 

Skattekontoret anser at selskapet ved de nevnte overtredelser i det minste har handlet uaktsomt, og at forholdet er å anse som uaktsomt eller forsettlig. Det er konstatert at virksomheten har innberettet all pliktig omsetning.

 

Etter dette finner skattekontoret at tilleggsavgiften settes til 40 %."

 

2.3 Klagers innsigelser

Klager anfører at beviskravene ikke er oppfylt. Det hevdes at det ikke med klar sannsynlighetsovervekt er funnet at mulige bokføringsfeil i denne saken har ført til skattemessige fordeler. Det er da heller ikke grunnlag for tilleggsavgift.

 

Videre anføres det at "som næringsdrivende med innvandrerbakgrunn, gjør denne saken at klager føler seg skikkelig forskjellsbehandlet ut fra sin etniske bakgrunn, da på bakgrunn av det bevisgrunnlag og de forklaringer som er gitt i saken".

 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen. Sivilombudsmannen har i brev av 24. januar 2012 uttalt at det strafferettslige beviskravet gjelder ved ileggelse av tilleggsavgift høyere enn 30 %. Skattekontoret har lagt Sivilombudsmannens uttalelse til grunn for praktiseringen av tilleggsavgift, jf. Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012. Det må følgelig foreligge bevis utover enhver rimelig tvil for å kunne ilegge tilleggsavgift med høyere sats enn 30 %. Beviskravet knytter seg både til den objektive og subjektive delen av vilkårene; om omsetningsoppgavene er uriktige, spørsmålet om skjønnets oppbygging og størrelse, om unndragelsen har eller kunne ha påført staten tap og om det er utvist uaktsomhet eller forsett.

 

Skattekontoret bemerker at enhver som driver virksomheten plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av merverdiavgift for sin egen virksomhetens del. Skattekontoret finner det klart at klager har sendt inn uriktig omsetningsoppgaver på bakgrunn av at det er påvist en betydelig differanse mellom bokført omsetning og teoretisk omsetning, som er uteholdt omsetning. Dette bygger på tall innhentet fra Selskap 2 og virksomhetens egne utsalgspriser og er dermed sikkert.

 

Det er kommet frem i saken at virksomheten mener differansen er svinn. Imidlertid er det ikke regnskapsført slik og det foreligger heller ingen annen dokumentasjon som kan underbygge påstanden om at alt dette er svinn, jf. punkt 1.4 om skjønnsadgang. Videre har skattekontoret vurdert skjønnet grundig med tanke på mulig feilkilder og finner dette som sikkert.

 

På denne bakgrunn finner det skattekontoret at det ikke foreligger rimelig tvil om at virksomheten bevisst har holdt omsetning fra øl utenfor regnskapet, og dermed innsendt uriktige omsetningsoppgaver. Unndragelsen har medført at staten er påført tap.

 

Skattekontorets innstilling:

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

 

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:
"Uenig ang satsen for ilagt tilleggsavgift. Det er ikke påvist kvalifisert uaktsomhet i vedtaket - alminnelig sats for tilleggsavgift på 20 pst må da benyttes."

 

Nemndas medlem Frøystad sluttet seg til Hines Grape sitt votum.

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

Som innstilt.