Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 

1) Adgang til å foreta endringer i avgiftsoppgjør utover de to siste ligningsår.
2) Etterberegning av utgående merverdiavgift på omsetning som ikke er inntektsført.
3) Tilbakeføring av fradrag for inngående merverdiavgift. 4) Usaklig forskjellsbehandling/tilfeldig skjønn.

Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 25 546,20.

Stikkord:  

Utgående avgift
 - Ikke bokført omsetning
Inngående avgift
 - fradrag for kostnader som ikke er næringsrelatert
Tilfeldig skjønn/usaklig forskjellsbehandling

Bransje:  Juridisk tjenesteyting

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b

Skatteetaten.no:  3a  Omsetning
                              8    Fradrag
                             18   Skjønnsfastsettelse og endring 

  Innstillingsdato: 18. januar 2016

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. februar 2016 i sak KMVA 8813 - Klager ENK.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ENK, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2003.

Selskapet driver advokatvirksomhet ved å tilby juridiske tjenester.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2012, jf. bokettersynsrapport av 6. juni 2015, fattet skattekontoret den 26. august 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift samt økning av alminnelig inntekt og personinntekt i næring.

Klage fra innehaver A er mottatt 30. september 2015. Klagefristen er overholdt.

 

De påklagede beløp utgjør:
Årstermin     Utgående avgift   Inngående avg.       Renter
2009           kr 1421,–                                         kr 203,–
2010                                        kr 5300,–            kr 700,–
2011           kr 3820,20                                       kr 1057,–
2012           kr 12020,–                                       kr 1025,–
Sum            kr 17261,20           kr -5300             kr 2985,–

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Rentene utgjør kr 2 985, jf. tabellen ovenfor.

Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken for overtredelser av bokføringsloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven og folketrygdloven.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager den 02.12.2015. Skattekontoret har ikke mottatt kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Bemerkninger til utkast til rapport  24. oktober 2014
2 Bokettersynsrapport 6. februar 2015
3 Vedlegg til rapporten  6. februar 2015
4 Varsel om endring 16. februar 2015
5 Tilsvar til varsel 9. mars 2015
6 Vedtak om endring 26. august 2015
7 Sammendrag av vedtak 26.august 2015
8 Klage  28. september 2015
9 Oversendelse av innstilling til klager 2. desember 2015
10 Vedlegg til innstillingen til Klagenemnda 13.januar 2016

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende fire forhold:

1. Adgangen til å fastsette endringer utover de to siste ligningsår.

2. Etterberegning av utgående merverdiavgift knyttet til ikke bokført omsetning.

3. Tilbakeføring av merverdiavgift knyttet til kostnader som ikke er næringsrelatert.

4. Påstand om usaklig forskjellsbehandling/tilfeldig skjønn.

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

A er innehaver av to enkeltpersonsforetak. Skattekontoret har avholdt kontroll i begge virksomhetene, i tillegg til et tredje selskap hvor A er medeier. A har for hvert av kontrollårene levert ett eksemplar av næringsoppgaven som inkluderer begge foretakene. Foretakene er for fremstillingens skyld behandlet i to ulike vedtak. Begge vedtakene er påklaget av klager, men merverdiavgiftsklagen knyttet til klagers taxivirksomhet er avvist av skattekontoret da det påklagede beløp lyder på under fire tusen kroner.

A er innehaver og daglig leder i Klager ENK. Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret 16.11.2002 med bransjekode 69.100, Juridisk tjenesteyting, og ble tildelt org.nr. xxx xxx xxx.

Virksomheten har bestått i advokattjenester og juridisk rådgiving. Foretaket er hjemmehørende i X kommune.

A mistet, ifølge Tilsynsrådet i Advokatforeningen, sin advokatbevilling XX2011. Skatt x har avholdt bokettersyn i virksomheten for inntektsårene 2009 - 2012. Det er ikke levert bilag for inntektsåret 2009. En fullstendig kontroll av inntekt og omsetning har således ikke latt seg gjennomføre for dette inntektsåret.

Det er under kontrollen påvist en rekke formelle mangler ved regnskapet. Dette gjelder blant annet manglende dokumentasjon av kontantomsetning, manglende dokumentasjon av kostnader, manglede dokumentasjon av omsetningen, manglende spesifikasjon av avgiftspliktig rapportering, samt feil ved tidfesting av inntekter og kostnader.

Det er videre funnet avstemmingsdifferanser mellom innlevert årsterminoppgave og virksomhetens regnskap, samt differanser mellom næringsoppgaven og innleverte omsetningsoppgaver. For årene 2009 – 2012 er det funnet en rekke beløp innkommet pr. bank som ikke er inntektsført. For årene 2010 tom 2012 er det funnet en rekke fradragsførte kostnader som ikke er næringsrelatert.

Vedtak om endring ble fattet den 26. august 2015. Klage ble mottatt den 30. september 2009 og danner grunnlaget for herværende innstilling.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket, knyttet til påklaget omsetning(side 16 i vedtaket): "Kr 19 101,00 overført 13.9.2011 Beløpet er overført fra As klientkonto 8101.06.xx til As foliokonto og er merket Selskap 1. Beløpet er deretter bokført debet konto 1930 Foliokonto og kredit konto 1500 Kundefordringer. Posteringen i regnskapet er gitt bilagsnr. 374.

Det er imidlertid ikke funnet tidligere posteringer, verken i 2009, 2010 eller 2011, som viser at overførselen er debitert konto 1500 Kundefordringer og inntektsført på konto 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig eller konto 3100 Salgsinntekt, avgiftsfri.

A anfører i sitt tilsvarsbrev av 24.10.2014 at beløpet er inntektsført i 2013 i bilag 90.

Til As anførsel er det å bemerke at det verken er vedlagt noen utskrift av regnskapet for 2013 eller kopi av bilag. Anførselen dokumenterer således ikke at overføringen er inntektsført.

Det legges således til grunn at As bokførte omsetning, som følge av ovennevnte innbetaling, skulle vært kr 15 280,80 høyere (19 101/1,25)."

Fra side 20 flg. i vedtaket:

"Kr 51 276,00 overført 27.1.2012
Beløpet er overført fra Advokatfirmaet Selskap 2 til As foliokonto. Beløpet er bokført debet konto 1930 Foliokonto og kredit konto 1500 Kundefordringer. Posteringen i regnskapet er gitt bilagsnr. 15. Det er imidlertid ikke funnet tidligere posteringer, verken i 2009, 2010, 2011 eller 2012, som viser at overførselen er debitert konto 1500 Kundefordringer og inntektsført på konto 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig eller konto 3100 Salgsinntekt, avgiftsfri.

A anfører i sitt tilsvarsbrev av 24.10.2014 at dette gjelder "inndrivelseskostnader" i arbeidsrettssak, og at det kan diskuteres om en del av beløpet skulle vært inntektsført. Ifølge A ønsker klienten en fortsatt forfølging av konkursdebitor, og ifølge A vil det påløpe utgifter i den sammenheng. A anfører at forsiktighetsprinsippet tilsier at beløpet blir stående til saken er avsluttet.

Til As anførsel bemerker skattekontoret at forsiktighetsprinsippet er en av de grunnleggende regnskapsprinsipper og fremkommer i regnskapsloven § 4-1. Skattelovens tidfestingsregler fremkommer i skatteloven § 14-2. Her fremgår det, med mindre annet er bestemt, at en fordel skal tas til inntekt i det året fordelen tilflyter skattyteren. For tidfesting av inntekt vises det forøvrig til rapportens punkt 5.5.2.

I tilsvar til varsel anføres det at beløpet tilhører en klient. Det er vedlagt en bekreftelse fra klienten som sier at utbetaling fra lønnsgarantifondet (via adv. B) var midler som skulle brukes i videre prosess mot tidligere arbeidsgiver.

Skatteetaten kontaktet C, da det var uklart om det var utført noe arbeid de siste tre årene etter utbetalingen. C kunne i telefonsamtale 14.07.2015 bekrefte at beløpet egentlig var honoraret til A. Det var ikke gjort mye i saken etter 2012, men hun hadde sendt krav til namsmannen i x ved et par anledninger, men det fantes ingen dekning for erstatningskravet hennes. Hun svarte to ganger bekreftende på at hun ikke hadde noe tilgode hos A pr. dags dato.

Skattekontoret legger til grunn klientens forklaring om at beløpet var honorar ifm arbeidsrettssaken. Hele innbetalingen behandles som omsetning. Bokført omsetning, skulle som følge av ovennevnte innbetaling, vært kr 41 020,80 høyere (51 276/1,25).

Kr 8 823,75 overført 23.2.2012
Beløpet er overført fra Domstoladministrasjonen til As foliokonto. Beløpet er bokført debet konto 1930 Foliokonto og kredit konto 1500 Kundefordringer. Posteringen i regnskapet er gitt bilagsnr 40.

Det er imidlertid ikke funnet tidligere posteringer, verken i 2009, 2010, 2011 eller 2012, som viser at overførselen er inntektsført.

A anfører i sitt tilsvarsbrev av 24.10.2014 at beløpet tilhører D og at han har lagt ut tilsvarende beløp til hennes tidligere advokat for at han skulle overlevere saksdokumentene, men at han imidlertid ikke klarer å finne det. A anfører at han derfor holder tilbake beløpet i full forståelse med eier. A anfører i tilsvar til varsel at skattekontoret skal ringe Ds bror som han mener kan bekrefte forholdet. Det hevdes at beløpet som er innbetalt skal motregnes det han lånte henne privat.

As anførsel kan ikke ses å dokumentere at innbetalingen ikke er næringsinntekt. Forklaringen synes oppkonstruert i det innbetalingen har kommet fra domstolsadministrasjonen. Det kan synes som A indirekte innrømmer at hun har vært en klient, men det er ikke funnet at han har fakturert klienten. Videre synes det usannsynlig at de ikke har fått til det anførte møtet, når det er over tre år siden innbetalingen fant sted.

Det legges således til grunn at As bokførte omsetning, som følge av ovennevnte innbetaling, skulle vært kr 7 059,00 høyere (8 823,75/1,25)." Det siteres videre fra vedtaket, knyttet til kostnader(side 26 flg. i vedtaket):
"Bilag 57, 112, 156, 9,1, 25,50 og 82.
Det er fradragsført samlet kr 62 735 eks. mva fordelt på kontoene "leie lokale", "felleskostnader", og "felleskostnader adv. fullmektig".

Bilag 9 er fradragsført i regnskapet med kr 8 000 i inntekt og kr 2 616 i inngående mva. Fakturaen det henvises til lyder på kr 2 465 ekskl. mva og kr 616 inngående mva.

De øvrige bilagene er kun hvite ark påført for hånd med kulepenn: Fellesutgifter og Husleie E. eller Fast månedlig forskuddsbetaling av kontorleie E Adv. Selskap 3 11.250. Bilagene er ikke påført beløp. Merverdiavgiften er ikke spesifisert.

A har i sitt tilsvarsbrev av 24.10.2014, til bilagene 57, 112, 156, 9, 1, 25, 50 og 82 vedrørende fellesutgifter og husleie for E, vedlagt kopier fra fordelingsregnskapet i Advokatfelleskapet i Tgate 6. Disse viser bl.a. at Es andel av husleie og fellesutgifter i Tgate 6 utgjør 14 %. I tillegg til allerede fradragsførte kostnader og inngående mva, kreves det fradrag for uteglemte kostnader med ytterligere kr 12 799 og kr 8 249 i inngående avgift.

Skattekontoret bemerket i rapporten at E fra 2010 er registrert med sitt eget enkeltpersonsforetak innen næringskode 69.100 Juridisk tjenesteyting. Hennes næringsadresse er registrert å være Tgate 6. Det er ikke funnet at E i 2010 har hatt ansettelsesforhold i foretaket Klager.

A anfører i tilsvar til varsel at E var hans advokatfullmektig fram til 4. april, og at han var forpliktet til å betalt husleie/felleskostnader i denne perioden. Det anføres at han skal ha fradrag for samlet kr 33 999 eks. mva (mva – kr 8 249) for bilag 57,112 og 156. Det er imidlertid ikke vedlagt fakturaer. Som bevis for at E var ansatt er det vedlagt hennes forklaring i brev til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Skattekontoret bemerker at Es ansettelse ikke er sannsynliggjort på noen måte utover påstander fra A og E. E har heller ikke mottatt lønn for det aktuelle året.

Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at E har vært ansatt i perioden. Da kostnadene gjelder et annet skattesubjekt og bilagene er egenprodusert, tilsier uansett faren for dobbel fradragsføring at fradrag ikke skal gis.

Netto næringsinntekt økes med kr 62 735 (mva- kr 16 300)."

Det siteres følgende fra vedtaket knyttet til skjønnsadgang og etterberegnet merverdiavgift(nederst på side 32 flg.):

"Merverdiavgift
Innledningsvis bemerkes det at skattekontoret forholder seg til både den tidligere merverdiavgiftsloven av 19.06.1969 nr. 66 og den nye merverdiavgiftsloven av 19.06.2009 nr. 58. Ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 01.01.2010 og er i hovedsak kun en lovteknisk revidering. Skattekontoret vil i det følgende, med unntak for avsnitt vedrørende skjønnsadgang, vise til nye lovbestemmelser, med tidligere bestemmelser angitt i parentes.

Skjønnsadgang
Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene, b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Virksomheten har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for 2009 tom 2012. Det er levert omsetningsoppgaver for samtlige terminer.

Det er imidlertid under bokettersynet påvist at virksomheten har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i 2009, 2010, 2011 og 2012 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver.

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2 nr. 1.

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b er oppfylt.

Skjønnsutøvelse
Skattekontoret skal etter en samlet og fri bevisbedømmelse finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.

Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift
Bokettersynet har påvist at virksomheten omsetter juridiske tjenester. Det er ved skjønnsutøvelsen under avsnittet ligning lagt til grunn at virksomheten har hatt omsetning som ikke er oppgitt til beskatning. Omsetningen er i sin helhet avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13).

Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med henholdsvis kr 5 682, kr 114 698, kr 60 357 og kr 72 171 for årene 2009, 2010, 2011 og 2012. Utgående merverdiavgift utgjør henholdsvis kr 1 421, kr 28 675, kr 15 089 og kr 18 043 for årene 2009, 2010, 2011 og 2012.

Fastsettelse fordelt pr. termin fremgår av tabell nedenfor.

Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift
Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet ligning lagt til grunn at virksomheten uberettiget har krevd fradrag for inngående avgift med henholdsvis kr 21 765, kr 2 502 og kr 800 for årene 2010, 2011 og 2012.

Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift tilbakeføres med henholdsvis kr 21 765, kr 2 502 og kr 800 for årene 2010, 2011 og 2012. Fastsettelsen fremgår av tabellen nedenfor.

Fastsettelse av skyldig merverdiavgift
Skattekontoret legger til grunn at det etterberegnes merverdiavgift som følger:

 

 

 

År 2009                               Årstermin
Endring grunnlag utg. mva         5 682
Endring utgående mva               1 421
Endring inngående mva 
Netto etterberegnet mva            1 421

År 2010                               Årstermin
Endring grunnlag utg. mva       114 698
Endring utgående mva               28 675
Endring inngående mva              21 765
Netto etterberegnet mva            50 440

År 2011                               Årstermin
Endring grunnlag utg. mva          60 357
Endring utgående mva                15 089
Endring inngående mva                2 502
Netto etterberegnet mva             17 591

År 2012                               Årstermin
Endring grunnlag utg. mva          72 171
Endring utgående mva                18 043
Endring inngående mva                   800
Netto etterberegnet mva             18 843

Renter
Det skal beregnes rente etter skattebetalingsloven § 11-2 av økning i avgift som fastsettes ved vedtak om endring etter mval. § 18-1 (1) bokstav b. Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravet etter skattebetalingsloven § 10-30, fram til det treffes vedtak om endring. Rentesatsen er regulert i skattebetalingsloven § 11-6 (2). Rentesatsen for rente etter § 11-2 tilsvarer den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året, tillagt ett prosentpoeng.

Det siteres følgende fra konklusjonen i vedtaket(siste side): "Merverdiavgift: 2009, 2010, 2011 og 2012 Det etterberegnes utgående merverdiavgift med kr 63 228. Det tilbakeføres inngående merverdiavgift med kr 25 067.

Det etterberegnes netto merverdiavgift med til sammen kr 88 295. Fordeling pr. år fremgår av tabell ovenfor."

1.3 Klagers innsigelser

Klager anfører at innsigelsene gjelder både prinsipielle og konkrete sider av vedtaket. Klager fremhever at han fastholder sine innvendinger knyttet til skjønnsadgang og skjønnsutøvelse. Det vises til hva klager tidligere har anført under tilsvaret til varsel om endring, under "prinsipielle bemerkninger". Under dette avsnittet, i det tidligere tilsvaret, fremgår det hovedsakelig knyttet bemerkninger til endring av ligningen samt fradragsføring av utgifter knyttet til klagers drosjevirksomhet, som kun er gjenstand for behandling i Skatteklagenemnda da klagegjenstandens verdi for merverdiavgiftsrettslige spørsmål er under sperregrensen.

Skattekontoret vil allikevel gjengi generelt at klager i tilsvaret viser til at Skatteetaten etter forvaltningsloven § 17 jf. mval. § 13-1 plikter å legge en saklig vurdering til grunn vedrørende merverdiavgiftsfastsettelsen. Det vises også til avgjørelsene i Rt. 2000 s. 2014 og Rt. 1994 s. 260 hvor det ifølge klager fastslås at skattekontorets mål må være å komme så nær det "faktisk riktige" som mulig, ved skjønnsfastsettelsen.

I nærværende klage vises det til at endringer utover de to siste ligningsår er uhjemlet, og det fastholdes at dette både gjelder i forhold til fastsettelse av ligning og merverdiavgift. Klager viser til at skattekontoret har gjort mange innrømmelser til hans fordel i siste runde, hvilket trekker i den retning at vilkårene for endring ikke er oppfylt. Det påpekes at det av 21 forhold knyttet til inntektsføring er det gjort vedtak til klagers favør i 10 av tilfellene. Klager viser videre til at skattekontorets arbeidsmetodikk er ekstremt belastende, og at det ligger et element av generell mistenkeliggjøring mellom linjene i både vedtaket og anmeldelse til politiet.

Klager viser videre til at nemnda bør gjøres oppmerksom på at han har vært ekstremt forsiktig med å inntektsføre beløp det kunne herske den minste tvil om, ettersom at han oppbevarer klientmidler. Det vises til at når man forvalter andres penger, skal ikke disse tilegnes før det er 100 % sikkert på at så skal skje. Klager innser at dette i noen grad kommer på tvers av realisasjonsprinsippet, men at klienter ofte er vanskelig å få tak i fordi de flytter uten å melde ifra, er utvist fra landet eller oppbevarer penger hos advokaten fordi de ønsker å gå videre med en sak på et senere tidspunkt. Det er ulike grunner til at klientene vil la pengene stå. Klager viser til at skattekontoret "tvangsrealiserer" klientenes midler.

Klager viser videre til at skattekontoret ikke har anledning til å "jonglere" med alternative sanksjonsspor. Ettersom at skattekontoret har valgt anmeldelse til politiet, kan ikke skattekontoret ilegge tilleggsavgift dersom saken blir henlagt hos politi og påtalemyndighet.

Klager er videre ikke fornøyd med de konkrete vurderingene som omfattes av vedtaket. Disse gjennomgås i det følgende. Klager presiserer at innvendingene gjelder både i forhold til merverdiavgift og ligning, ettersom at merverdiavgift er en konsekvens av inntektsføring.

Omsetning og inntektsføring

Inntektsåret 2011
Klager presiserer at det i mange forhold er lagt til grunn at pengebeløp er å anse som omsetning. Han antar at når klientene krever disse pengene tilbake eller tilsvarende arbeidsinnsats, kan dette utgiftsføres på et senere ligningsår.

Kr 19 101 overført 13.9.2011
Klager viser til at bilaget knyttet til Selskap 1 var blitt uteglemt fra hans side, og at beløpet ble inntektsført i 2013. Som bilag har klager lagt ved en kopi som viser at beløpet ble inntektsført i den 31.12.2013.

Inntektsåret 2012

Kr 51 276 overført fra Advokatfirmaet Selskap 2 27.1.2012
Klager anfører at skattekontoret har stilt C, som er As klient, feil spørsmål ved direkte kontakt til vedkommende. Det anføres at klager fremdeles skylder klienten arbeid med saken, og at denne på langt nær er avsluttet. Beløpet er derfor ikke å regne som omsetning for klager, men som klientmidler.

Kr 8 823,75 overført 23.2.2012 fra Domstolsadministrasjonen Klager opprettholder sin påstand om at skattekontoret bør ringe til Ds bror G, som vil kunne bekrefte at det overførte beløpet er en refusjon for et utlegg til den tidligere advokaten som D brøt med. Vedkommende krevde ifølge klager utbetaling for å utlevere sakspapirene til klager.

Kostnadsområdet

Inntektsåret 2010

Bilag 57, 112, 156, 9, 1, 25, 50 og 82
Klager anfører at den vesentligste posten knyttet til denne etterberegningen knytter seg til hans datter og konto 6300. Det fremheves av skattekontoret, til tross for fyldig dokumentasjon, har valgt å fatte vedtak i strid med dokumentasjonen fordi kostnadene gjelder et annet skattesubjekt og bilagene er egenproduserte, samt at det er risiko for dobbel fradragsføring. I denne forbindelse hevder klager at bilagene ikke er egenproduserte, men at disse er laget av autorisert regnskapsfører H.

Klager påpeker at hans datter helt siden 2006 hadde autorisasjon som advokatfullmektig under seg, med kontor i hans underetasje. Dette kontoret hadde egen organisering. Alle avtaler knyttet til husleie og fellesutgifter er inngått mellom advokatkontoret Selskap 3, og klager. Klager fremhever at man som advokatfullmektig må ha en ansvarlig advokat som arbeidsgiver og prinsipal. Mange regninger og fakturaer får ifølge klager da til fullmektigen selv om ansvaret ligger hos prinsipalen. Klager har aldri hørt fra kolleger at dette har forvoldt problemer hos Skattekontoret, og mener det i så fall er tale om påviselig forskjellsbehandling.

Det påpekes videre at denne situasjonen vedvarte helt til hans datter opprettet sitt eget advokatfirma den 6. april 2010. At lønnsutbetalingen til hans datter var outsourcet til hans foretak Selskap 4 A/S og ble utbetalt derfra, forandrer ikke på dette. Realiteten må være avgjørende ifølge klager, og forholdet var på denne tiden godkjent av Selskap 5.

Klager har vedlagt en hovedboksutskrift fra hans datters hovedbok i 2010, som ifølge klager kan attesteres av regnskapsfører. Ifølge klager viser denne at hans datter kun betalte husleie for fem måneder i 2010 og først begynte å betale fra og med juli måned.

Inntektsåret 2011
Klager bemerker at skattekontoret i vedtaket ikke innrømmer fradrag for to beløp som gjelder advokatutgifter. Klager bemerker at regnskapsføreren hos Selskap 6 har påpekt oppstilling av utgiftene knyttet til fradragsføringen, og ikke kan tilby noe mer. Klager mener at når dette er det eneste et seriøst advokatfirma kan tilby, bør det i det minste kunne føres som utgift selv om det ikke gis fradrag for merverdiavgift.

Videre vises det til at klager ikke bør sanksjoneres når tredjemann ikke medvirker til å fremskaffe bilag. Det har vært svært vanskelig for klager å finne frem til bilag i forbindelse med saken, når selv seriøse advokatfirmaer ikke ønsker å medvirke til å utlevere bilag på forespørsel fra klager.

Usaklig forskjellsbehandling og tilfeldig skjønn
Klager hevder oppsummeringsvis at skattekontoret har ringt opp flere klienter til ugunst for ham. Han hevder at skattekontoret overhodet ikke interesserer seg for å gjøre tilsvarende anstrengelser for å få bekreftet kostnader som helt tydelig er betalt og gjort opp fra hans driftskonto. Klager gjentar sin påstand om at det foreligger forskjellsbehandling til ugunst for han.

Videre påpekes det at det har vært umulig å få fremskaffet noe mer av dokumentasjon enn det som foreligger, men at skattekontoret nok får bedre service ved henvendelse til regnskapsførerne hos Selskap 6.

Klager har ingen bemerkninger til inntektsåret 2012.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Adgangen til å fastsette endringer ut over de to siste ligningsår
Klager har gjort gjeldende at skattekontoret ikke har adgang til å fastsette endringer ut over de to siste ligningsårene. Det er spesifisert i klagen at påstanden gjelder både i forhold til ligning og merverdiavgift.

Skattekontorets adgang til å fastsette merverdiavgift ved skjønn fremgår av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, bokstav a-c. Som det fremgår av det siterte under punkt 1.2 ovenfor, har skattekontoret foretatt endringer med bakgrunn i litra b. Av denne fremgår det at avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det fremgår videre av mval. § 18-1 tredje ledd, at fastsetting ved skjønn kan foretas inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. Som i ligningsloven, opererer ikke mval. med ulike tidsfrister avhengig av hvorvidt den avgiftspliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det skal vurderes objektivt hvorvidt mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig, eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Som det fremgår av vedtaket, er det for samtlige av årene under kontrollen påvist av klager har hatt omsetning som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver. Flere av forholdene er erkjent av klager, ved at inntektsføring på klagers hånd er godtatt. Det kan derfor ikke være tvilsomt at de omsetningsoppgaver som skattekontoret har mottatt, er uriktige og ufullstendige. Det foreligger således adgang til å fastsette utgående og inngående merverdiavgift ved skjønn for årene 2009-2012.

Etterberegning av utgående merverdiavgift

Inntektsåret 2011

Kr 19 101 overført 13.9.2011
Skattekontoret la i vedtaket om endring til grunn at ovennevnte beløp var omsetning på klagers hånd. Beløpet ble overført fra klientkonto til foliokonto, og ble debitert på konto 1930 Foliokonto og kreditert på konto 1500 Kundefordringer. Skattekontoret la til grunn at det ikke var funnet posteringer i perioden 2009-2011 som viser at overførselen er debitert konto 1500 Kundefordringer og inntektsført på konto 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig eller konto 3100 Salgsinntekt, avgiftsfri.

Klager har i klagen vist til at beløpet er inntektsført i 2013, og har vedlagt en utskrift fra sitt regnskapsprogram som dokumentasjon på at beløpet har blitt inntektsført den 31.12.2013. Utskriften er inntatt i vedlegg nr. 1 til innstillingen.

Skattekontoret vil i klageomgangen opprettholde at overføringen er å regne som omsetning for klager i 2011. Overføringen er gjort i 2011 og klager har erkjent at beløpet er å regne som omsetning ved at beløpet er inntektsført i 2013. Det er usannsynlig at beløpet skal inntektsføres i 2013, over to år senere. Inntektsføring i 2013 er således feilført og må korrigeres.

Etterberegning knyttet til kr 19 101opprettholdes således av skattekontoret. Merverdiavgift av dette beløpet utgjør kr 3 820,20.

Inntektsåret 2012

Kr 51 276 overført fra Advokatfirmaet Selskap 2 27.1.2012
Skattekontoret la i endringsvedtaket til grunn at beløpet var omsetning for klager. Beløpet ble bokført debet konto 1930 foliokonto og kredit konto 1500 Kundefordringer. Skattekontoret fant at beløpet ikke hadde blitt debitert konto 1500 Kundefordringer og inntektsført på konto 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig eller konto 3100 Salgsinntekt, avgiftsfri.

Klager anførte i tilsvar til varsel om endring, at beløpet gjaldt inndrivelseskostnader i en arbeidsrettssak, og at det kan diskuteres om en del av beløpet skulle ha vært inntektsført. Klient C ønsker ifølge klager fortsatt en forfølging av konkursdebitor i saken, slik at det vil påløpe utgifter. Forsiktighetsprinsippet tilsier at beløpet ikke inntektsføres. Skattekontoret ringte til klienten før vedtaket ble fattet, hvilket fremgår av vedtakets side 21. Vedkommende bekreftet at det ikke var dekning for hennes krav, og at klager ikke skyldte henne arbeid med saken.

Klager anfører at skattekontoret har stilt C, som er As klient, feil spørsmål ved direkte kontakt til vedkommende. Det anføres at klager fremdeles skylder klienten arbeid med saken, og at denne på langt nær er avsluttet. Beløpet er derfor ikke å regne som omsetning for klager, men som klientmidler.

Det er ikke beskrevet i klagen hvilke spørsmål klager mener skattekontoret burde ha stilt, eller hva som er feil. Skattekontoret har ved henvendelse til klient, fått bekreftet at beløpet som klager har mottatt i realiteten er å betrakte som hans honorar. Videre har hun bekreftet at det ikke er jobbet med saken etter 2012, og at hun hadde forsøkt å inndrive kravet, men at det ikke fantes dekning for dette.

Skattekontoret kan vanskelig se at beløpet ikke skulle ha blitt inntektsført hos klager, når klienten har bekreftet ovenfor skattekontoret at hun ikke har noe til gode hos klager. At beløpet har blitt stående uten inntektsføring i flere år, og at saken ikke ble forfulgt etter dette tidspunktet, styrker indikasjonen om at beløpet er å regne som omsetning for klager.

Skattekontoret vil samtidig påpeke at når klager har sammenblandet klientmidler og egne midler, påligger det klager å dokumentere at mottatte beløp ikke er å regne omsetning. Skattekontoret vil samtidig påpeke at beløpet ble kreditert mot debetpost 1500 Kundefordringer. Dette, sammenholdt med klientens forklaring, viser klart at det er tale om omsetning for klager.

Etterberegning knyttet til beløpet pålydende kr 51 276 opprettholdes således av skattekontoret. Merverdiavgiften utgjør kr 10 255,20.

Kr. 8 823,75 overført fra Domstolsadministrasjonen 23.2.2012
Skattekontoret har lagt til grunn at ovennevnte beløp er å regne som avgiftspliktig omsetning inklusiv merverdiavgift. Beløpet er i regnskapet bokført debet på konto 1930 Foliokonto og kredit konto 1500 Kundefordringer. Beløpet er ikke inntektsført.

I tilsvaret til varsel om endring anførte klager at beløpet tilhørte klient D. Det ble også opplyst at klager har lagt ut et tilsvarende beløp for D, for at hennes tidligere advokat skulle gå med på å utlevere saksdokumenter. Ifølge klager skal beløpene motregnes så fort klager og klienten får til et møte. Klager oppfordrer skattekontoret til å ta kontakt med klientens bror, advokat G. Beløpet er således å regne som klientmidler, ifølge klager.

Det er skattekontorets oppfatning at forklaringen til klager ikke dokumenterer hvorfor en utbetaling fra Domstolsadministrasjonen, skal tilhøre vedkommendes klient. Beløpet fremstår med tanke på Domstolsadministrasjonen som avsender, som dekning for salær.

Dette styrkes ved at beløpet rent faktisk også er bokført mot konto 1500 Kundefordringer, i klagers regnskap. Bokføringen indikerer at det dreier seg om omsetning som ikke er oppgitt i omsetningsoppgave.

Skattekontoret har videre, ved gjennomgang av klagers regnskaper, ikke funnet at klienten er fakturert for salær. Dette styrker det faktum at beløpet er mottatt til dekning som salær for klager.

Ifølge klager har han lagt ut et beløp på vegne klienten, som skal motregnes i beløpet som klager angivelig oppbevarer for klienten. Klager har i flere omganger hevdet at så er tilfelle, men har ikke kunnet dokumentere at et slikt utlegg er gjort.

Når klager ikke er i stand til å dokumentere overføringen til advokaten, eller navngi denne slik at skattekontoret kan ta direkte kontakt med advokaten, kan det vanskelig sannsynliggjøres fra en tredjepart at forklaringen stemmer. Skattekontoret kan vanskelig se at klientens bror skal kunne sannsynliggjøre overføringen når klager ikke kan dokumentere denne selv, og forklaring fra en utenforstående tredjepart har uansett begrenset bevisverdi.

Skattekontoret vil uansett opprettholde at beløpet er å regne som omsetning, på bakgrunn av tidsperspektivet. Klager mottok beløpet av Domstoladministrasjonen for over tre år siden, og har siden ikke motregnet klientmidlene mot det angivelige refusjonskravet han har mot klienten. Skattekontoret fester ikke lit til at klager skal ha valgt å ikke realisere et slikt krav mot en klient, dersom det eksisterte. Skattekontoret finner heller ikke posteringer i regnskapet som tyder på at forklaringen stemmer.

Skattekontoret opprettholder etter dette at beløpet på kr 8 823,75 er å regne som omsetning inklusiv merverdiavgift. Merverdiavgiften utgjør kr 1 764,75.

Kostnader

Inntektsåret 2010

Bilag 57, 112, og 156
Skattekontoret har tilbakeført en rekke kostnader i 2010 som følge av manglende bilag. Klager har påklaget de av tilbakeføringene som gjelder konto 6300 og hans datter E – henholdsvis bilag 57, 112 og 156. Årsaken til tilbakeføringen av kostnadene, er at bilagene ifølge vedtaket er egenproduserte og at det er risiko for dobbel fradragsføring ettersom at kostnadene gjelder et annet rettssubjekt. Bilag 57 består av et betalingsbilag, mens bilag 112 og 156 består av to hvite ark med tekst, påført med kulepenn. Bilagene fremgår av hhv. vedlegg 29, 30 og 31 i bokettersynsrapporten (inntatt som vedlegg nr. 2-1, 2-2 og 2-3 til innstillingen).

I tillegg til å påklage tilbakeføringene, anfører klager at han har krav på ytterligere fradrag i henhold til fordelingsnøkkel inntatt i vedlegg nr. 24 i bemerkninger til rapport (vedlegg nr. 3 til innstillingen). Det hevdes således at det ikke skal foretas tilbakeføringer på totalt kr 5 300 som klager har fradragsført. I tillegg kreves det fradrag med kr 2 949, altså et totalt fradrag på kr 8 249.

Det fremheves av klager at skattekontoret, til tross for fyldig dokumentasjon, har valgt å fatte vedtak i strid med dokumentasjonen fordi kostnadene gjelder et annet skattesubjekt og bilagene er egenproduserte, samt at det er risiko for dobbel fradragsføring. I denne forbindelse hevder klager at bilagene ikke er egenproduserte, men at disse er laget av autorisert regnskapsfører H. Dokumentasjonen det henvises til innledningsvis, følger av vedlegg nr. 12 i tilsvaret til varsel om endring, som er siste side av redegjørelsen som klagers datter ga til Tilsynsrådet i 2011. Denne er inntatt som vedlegg nr. 4 til innstillingen.

Klager påpeker at hans datter helt siden 2006 hadde autorisasjon som advokatfullmektig under klager, med kontor i hans underetasje. Dette kontoret hadde egen organisering. Alle avtaler knyttet til husleie og fellesutgifter er inngått mellom advokatkontoret Selskap 3, og klager. Klager fremhever at man som advokatfullmektig må ha en ansvarlig advokat som arbeidsgiver og prinsipal. Mange regninger og fakturaer går ifølge klager da til fullmektigen selv om ansvaret ligger hos prinsipalen. Klager har aldri hørt fra kolleger at dette har forvoldt problemer hos Skattekontoret, og mener det i så fall er tale om påviselig forskjellsbehandling.

Det påpekes videre at denne situasjonen vedvarte helt til hans datter opprettet sitt eget advokatfirma den 6. april 2010. At lønnsutbetalingen til hans datter var outsourcet til hans foretak Selskap 4 A/S og ble utbetalt derfra, forandrer ikke på dette. Realiteten må være avgjørende, ifølge klager, og forholdet var på denne tiden godkjent av Selskap 5.

Klager har vedlagt en hovedboksutskrift fra hans datters hovedbok i 2010, som ifølge klager kan attesteres av regnskapsfører. Ifølge klager viser denne at hans datter kun betalte husleie for fem måneder i 2010 og først begynte å betale fra og med juli måned (vedlegg nr. 5 til innstillingen).

Skattekontoret vil bemerke at klagesaksbehandler oppfatter det slik at de egenproduserte bilagene det henvises til innledningsvis, er bilagene som fremgår av klagers eget regnskap (vedlegg nr. 2-1, 2-2 og 2-3 til innstillingen). To av disse er egenproduserte da de består av hvite ark påført tekst med kulepenn, og et bilag er et betalingsbilag fra banken. Bilagene fremstår ikke som regnskapsmessige bilag som legitimerer fradrag hverken skattemessig eller avgiftsmessig. Beløp er heller ikke påført de to hvite arkene.

Det ble i bemerkninger til utkast til rapporten, i vedlegg nr. 24-1 og 24-3, lagt frem en fordelingsnøkkel for Advokatfellesskapet i Tgate 6, 3. etasje (vedlegg nr. 3 til innstillingen). Denne viser at E skal bære en merverdiavgiftsbelastning på 14 % av totale felleskostnader for advokatfellesskapet. Fordelingen gjelder januar-februar og mars-april.

Skattekontoret vil bemerke at det i forhold til fradragsføring av merverdiavgift, er et ubetinget krav om at inngående merverdiavgift må legitimeres med bilag for å være fradragsberettiget. Dette prinsippet følger av bokføringsforskriften § 5-5-1 første ledd jf. samme forskrift § 5-1-1 punkt 6, samt langvarig retts- og forvaltningspraksis. Utgangspunktet i merverdiavgiftsretten er at den avgiftspliktige derfor må kunne legge frem faktura tilstilet vedkommende, hvor det fremgår at kreditor er merverdiavgiftsregistrert.

I det foreliggende tilfellet er det fradragsført merverdiavgift med kr 400 (bilag 57), kr 2 450 (bilag 112), og kr 2 450 (bilag 156). Bilag 57 består av et betalingsbilag, mens de to øvrige består av hvite ark som ikke inneholder beløp. I tillegg er det som nevnt fremlagt oppstilling av fordelingskostnader for perioden januar-april 2010.

Skattekontoret vil i denne sammenheng viser til Merverdiavgiftshåndboken (11. utgave) s. 818-819 hvor det omtales hvorvidt det er adgang til å fradragsføre merverdiavgift i de tilfeller hvor denne er fordelt på underliggende avgiftssubjekter i henhold til fordelingsnøkkel. Håndboka nevner at det er adgang til å fradragsføre inngående merverdiavgift på denne måten så lenge bilaget som fradragsføres på mottakers hånd er originalbilaget, samt en delnota til vedkommende i tillegg til oppstillingsskjema. Det samme utgangspunktet legges til grunn for kjøpesenterforeninger hvor foreningen fordeler kostnader på de ulike leietakere i bygget.

I klagers tilfelle er det snakk om fradragsføring av fordelte leiekostnader. Det er kun fremlagt fordelingsregnskap utarbeidet av regnskapsfører, men ikke delnota utstedt til A. Originalbilag er ikke vedlagt. I tillegg viser fordelingen at belastningen skjer på hans datter.

Regnskapsbilagene som er fremlagt tilfredsstiller således ikke formkravene som Skattedirektoratet har oppstilt knyttet til dokumentasjon av den inngående avgift. Det er derfor ikke sannsynliggjort at inngående avgift er fakturert og fordelt, og det foreligger ikke kontrollspor for at fordelingen skal kunne godkjennes av skattekontoret. I forvaltningspraksis oppstilles det generelt strenge formkrav knyttet til fradragsføring av inngående merverdiavgift, og disse er ikke oppfylt i det foreliggende tilfellet.

Skattekontoret vil videre vise til at det ikke er sannsynliggjort at klagers datter var ansatt som advokatfullmektig under hans ansvar i perioden hvor fradragene er gjort. Skattekontoret kan ikke se at det er innberettet lønn for henne i 2010. Samtidig har skattekontoret mottatt innstilling fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som også stiller spørsmålstegn ved datterens fullmektigtid i samme periode. Denne er sensurert slik at E sitt navn ikke fremgår, men sammenholdt med vedlegg nr. 4 er det tydelig at det gjelder klagers datter da innstillingen fra Tilsynsrådet viser til datterens brev fra 20. mars 2011 som klager selv har sendt til skattekontoret. Utdrag fra innstillingen til Advokatbevillingsnemnda er vedlagt som vedlegg nr. 6 til denne innstilling.

Skattekontoret fastholder etter dette tilbakeføring av merverdiavgift knyttet til bilag 57, 112 og 156. Tilbakeføringen lyder på kr 26 500 hvorav merverdiavgift utgjør kr 5 300. Klagers påstand om ytterligere fradrag med kr 2 949 tas ikke til følge.

Anførsel om usaklig forskjellsbehandling og tilfeldig skjønn
Klager har vist til kommentarer i tilsvaret til varsel, hvor det vises til Rt. 2000 s. 2014 og Rt. 1994 s. 260. Klager viser til at Skatteetaten etter forvaltningsloven § 17 jf. mval. § 13-1 plikter å legge en saklig vurdering til grunn vedrørende merverdiavgiftsfastsettelsen. Etter klagers oppfatning må skattekontoret strebe etter å komme så nær det faktisk riktige som mulig, ved avgiftsfastsettelsen. I Rt. 2000 s. 2014 ble et vedtak i forbindelse med endring ved skjønn i en skattyters ligning opphevet, fordi skattemyndighetene hadde hatt grunn til å konfrontere skattyteren med uttalelser i en årsberetning som skattekontoret hadde bygget på ved skjønnsfastsettelsen, men som det var muligheter for at kunne inneholde feil. Høyesterett kom derfor til at ligningsmyndighetene skulle ha gjort bedre undersøkelser, og vedtaket ble opphevet.

I Rt. 1994 s. 260 hadde skattekontoret foretatt endringer i ligningen til innehaveren av en trafikkskole. Vedkommende hadde blant annet fradragsført private utgifter i regnskapet, og det var flere mangler av materiell og formell art. I forbindelse med saken uttalte Høyesterett at det var skattekontorets oppgave å komme frem til det "faktisk riktige".

Skattekontoret vil ikke bestride klagers anførsel om at skattekontorets oppgave er å komme frem til et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Skattekontoret skal ved bevisbedømmelsen bestrebe seg etter å komme frem til det riktige resultatet, og vil anføre at så er gjort ovenfor klager.

I denne forbindelse vises det til at klagers regnskap har lidt av flere formelle mangler. Det mangler blant annet bilag i for et stort antall posteringer i regnskapet, hvilket har gjort det vanskelig å etterprøve posteringene. I tillegg har skattekontorets kontroll avdekket at klager har blandet egne midler med klienters midler. Dette har gjort det vanskelig for skattekontoret å skille mellom klagers egen omsetning og oppgjør som vedkommende har mottatt på vegne av klienter.

Til tross for dette, har det som klager selv påpeker, blitt gjort 10 endringer i vedkommendes favør i forhold til hva som opprinnelig ble varslet som endringer av skattekontoret. Skattekontoret vil påpeke at de varslede endringene ble varslet som følge av at det manglet pliktig regnskapsdokumentasjon, som klager selv har lagt frem senere i saksbehandlingen. Skattekontoret vil derfor anføre for nemnda at det etter beste evne har forsøkt å komme frem til hva som er det mest sannsynlig riktige.

Klager har videre vist til at han ikke bør sanksjoneres når tredjemenn ikke medvirker til å fremskaffe bilag. Det har vært svært vanskelig for klager å finne frem til bilag i forbindelse med saken, når selv seriøse advokatfirmaer ikke ønsker å medvirke til dette.

Skattekontoret vil i denne sammenheng påpeke at det er klager som står nærmest til å fremskaffe den nødvendige dokumentasjon. Dette utgangspunktet følger blant annet av Rt. 2000 s. 2014 som klager selv viser til. Førstvoterende fremhever innledningsvis at det er skattyteren selv som har plikt til å legge til rette grunnlaget for ligningsmyndighetene sine vedtak gjennom å gi de nødvendige faktiske opplysningene.

Utgangspunktet er at klager har ansvaret for at det foreligger bilag på tidspunktet når fradragsføringen gjøres. Klager kan ikke, først når skattekontoret avholder kontroll, forvente at skattekontoret kan la være å ta opp spørsmål knyttet til fradragsføringen når bilag ikke finnes i klagers egne regnskaper. Det er skattekontorets oppfatning at disse skal foreligge og oppbevares i klagers eget regnskap med mindre det kan dokumenteres av nødvendige bilag har vært umulig å fremskaffe. Det foreliggende tilfellet mangler det et stort antall nødvendige bilag for flere ulike posteringer. Skattekontoret vil vise til bokføringsloven § 4 punkt 6, 7 og 8 knyttet til dokumentasjon, sporbarhet og oppbevaring av regnskapsmateriale.

Endelig har klager påpekt at skattekontoret har ringt opp flere av hans klienter til ugunst for han, men ikke gjort tilsvarende anstrengelser for å bekrefte kostnader som tydelig er betalt og oppgjort fra hans driftskonto. Skattekontoret vil i denne sammenheng påpeke at denne påstanden faller på sin egen urimelighet. Skattekontoret har ikke hatt noen foranledning til å vite hvilke svar som gis ved oppringning til klagers klienter.

Skattekontoret fastholder etter dette at skattekontorets vedtak er basert på et objektivt og forsvarlig skjønn fra skattekontorets side.

2. Tilleggsavgift

Klager har anført at Skattekontoret ikke har anledning til å jonglere med alternative sanksjonsspor. Når Skattekontoret har valgt anmeldelse til politiet, med de konsekvenser dette medfører, kan ikke skattekontoret komme tilbake med en annen sanksjonsform dersom politiet vurderer at de ikke vil forfølge saken. Klager viser til prinsippet i EMK om "fair trial" samt krav om forutsigbarhet og konsistens i rettslig forfølgelsessammenheng.

Skattekontoret viser i denne forbindelse til at tilleggsavgift først ble varslet i saken, men at det så ble besluttet å anmelde saken til politiet. Dersom politiet skulle henlegge saken på grunn av manglende kapasitet, vil skattekontoret ta opp spørsmålet på nytt i forbindelse med alternativ sanksjonering. Klager vil da kunne komme med innvendinger til en eventuell ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.