Renter ved krav om fradrag tilbake i tid etter Hunsbedt og Porthusetdomniene

Finansdepartementet finner ikke grunnlag for å yte renter etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd for kravene. For perioden etter 1. januar 2008 må rente spørsmålet vurderes etter skattebetalingsloven § 11-4. Etter bestemmelsens første ledd skal det ved utbetaling av for mye betalt skatt eller avgift som følge av vedtak om endring mv. eller ved egenretting av tidligere levert oppgave, ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet i § 10-60.

Vi viser til brev 21. november 2005 med spørsmål knyttet til oppfølgingen av Hunsbedt og Porthuset-dommene i forhold til frivillig registrering etter forskrift nr. 80 og rentegodtgjørelse etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd. Spørsmål knyttet til forskrift nr. 80 ble avklart ved departementets brev 18. mai 2006. Når det gjelder rentespørsmålet vises det også til Skattedirektoratets brev 28. juni 2007.

Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at detsom et utgangspunkt ikke skal ytes renter ved utbetaling av krav knyttet til for lite fradragsført inngående merverdiavgift i kjølevannet av }Jøyesteretts avgjørelser i Rt 2003 s. 1821 (Hunsbedt) og Rt 2005 s. 951 (Porthuset). For de om lag 50 avgiftspliktige som tok ut fastsettelsessøksmål innen ett år etter Hunsbedt-dornmen og som fikk medhold gjennom rettsforlik, er departementet imidlertid enig med direktoratet i at retten til renter følger direkte av merverdiavgiftsloven § 38 første ledd.Tilsvarende vil gjelde for de som har fått medhold for sitt krav i Klagenemnda for merverdiavgift, og avgjørelsen ikke senere har blitt omgjort.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for vår beslutning.

Merverdiavgiftsloven § 38
Merverdiavgiftsloven § 38 ble fra 1. januar 2008 erstattet av skattebetalingsloven § 11-4. Spørsmåletom det skal ytes renter ved utbetaling når detved vedtak eller egenretting viser seg at der er betalt for mye merverdiavgift, må etter departementets mening vurderes etter merverdiavgiftsloven § 38 for perioden fra innbetaling og fram til 31. desember 2007.

Merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd lød:

Hvis avgiftsbeløp tilbakebetales i andre tilfelle enn som nevnt i første ledd, han departementet yte rentegodtgjørelse nårsærlige forholdforeligger.

De tilfeller som er nevnt i første ledd er hel eller delvis tilbakebetaling av avgift etter klagebehandling, nedsettelse etter § 56 samt avgjørelse eller forlik i rettssak. Utover disse tilfellene kan renter ytes etter annet ledd dersom særlige forhold foreligger. Selv om bestemmelsen etter sin ordlyd kun omhandler tilfeller der avgift tilbakebetales, har man i praksis ikke ansett dette for å være til hinder for åyte renter også der det skjer rene utbetalinger av til gode avgift.

I praksis er særlige forhold ansett å foreligge hvor den avgiftspliktige har lidt et likviditetstap, og dette skyldes forhold som avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for, jf. Rt 2003 s. 1345 (Hogstmaskinsaken). I Merverdiavgiftshåndboken er det som eksempel vist til tilfeller hvor feilen skyldes at avgiftsmyndighetene har gitt uriktige opplysninger eller uttalelser, eller har gitt en uttalelse som er så uklar at det er unnskyldelig atden er blitt misforstått av den avgiftspliktige.

Myndigheten etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd ble 1. januar 2000 delegert til Skattedirektoratet uavhengig av beløp, og videre til f~4kesskattekontorenefor inntil 200 000kroner, likevel slik at avslag kan treffes uavhengig av beløpsgrense.

Departementets vurderinger

Kravene i kjølevannet av de nevnte dommer i Høyesterett om tilbakebetaling av for mye fradragsført merverdiavgift framsettes og utbetales på bakgrunn av innsendt tilleggsoppgave eller korrigert oppgave. Utbetalingen anses ikke som resultat av en klagebehandling. Spørsmålet om utbetaling av renter for slike krav reguleres derfor av merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd.

Det er departementets syn at avgjørelsen om å gi renter etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd er underlagt forvaltningens frie skjønn, med de begrensninger som følger av gjeldende rett. Blant annet innebærer dette at det ikke kan treffes avgjørelser i strid med gjeldende praksis dersom dette medfører usaklig forskjellsbehandling av den avgjørelsen retter seg mot.

Etter praksis er det gitt rentegodtgjørelse etter merverdiavgiftslovens § 38 annet ledd dersom tapet skyldes forhold som avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for. I forhold til kravene i kjølevannet av Porthuset- og Hunsbedt-dommene har det vært departementets utgangspunkt at det er de avgiftspliktige selv som har oppfordringen til å gjøre krav gjeldende overfor avgiftsmyndighetene. I de saker som den senere tid har blitt behandletav domstolene, har det også blitt lagttil grunn at statens rettsoppfatning fremstår som et resultat av et fullt ut forsvarlig skjønn.

På denne bakgrunn finner departementet ikke tilstrekkelig grunnlag til å yte renter etter merverdiavgiftsloven § 38 annet ledd for de omhandlede krav.

Skattebetalingsloven § 114
For perioden etter 1. januar 2008 må rentespørsmålet vurderes etter skattebetalingsloven § 11-4. Etter bestemmelsens første ledd skal det ved utbetaling av for mye betalt skatt eller avgift som følge av vedtak om endring mv. eller ved egenretting av tidligere levert oppgave, ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet i § 10-60.

Det bes om at Skattedirektoratet informerer de underliggende etater om departementets standpunkt i saken.