Saksforholdet:

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at X AS er eneeier av to datterselskaper i Sverige, hvorav det ene heter Z AB. Z AB ble stiftet i september 1998 med en aksjekapital på SEK 2 000 000, senere er denne økt til SEK 4 000 000. Selskapet har gått med underskudd.

Det følger av svensk aksjelovgivning at dersom egenkapitalen faller under et visst minstenivå, må selskapet tilføres kapital eller likvideres. X AS har derfor tilført kapital til Z AB, blant annet gjennom såkalte betingede aksjeeiertilskudd. X AS vurderer nå å foreta en omstrukturering av konsernet og ønsker i den sammenheng en avklaring av den skattemessige behandlingen av aksjeeiertilskuddene. Innsender hevder prinsipalt at de betingede aksjeeiertilskuddene må bli å betrakte som ansvarlig lån, subsidiært som innbetalt aksjekapital, atter subsidiært som utbetaling av fri egenkapital.

Det som kjennetegner et betinget aksjeeiertilskudd er blant annet at det skal tilbakebetales. Avtalen blir formalisert ved bruk av en standardavtale. Det gjelder særlig hvis det er flere aksjonærer, og bare noen av disse skal yte tilskudd til selskapet. Ved bruk av betinget aksjeeiertilskudd godtar samtlige aksjeeiere at tilskuddet skal være tilbakebetalt før selskapet kan dele ut ordinært utbytte.

Det er lagt ved en kopi av standardavtale som benyttes. Overskriften er: ”Villkorat Aktieägartillskott”. Av teksten fremgår det at man har en rett til tilbakebetaling av: ”vårt tilskott ur disponibla vinstmedel enligt enligfastställd balansräkning under förutsättning att sådan betalning icke står i strid med god affärssed.”

Videre er det bestemt at ved likvidasjon eller konkurs så skal tilskuddet tilbakebetales: ”sedan alla Bolagets fordringsägare erhållit full betaling, men före det at Bolagets aktieägare erhåller något från Bolaget……….Dessa villkor om återbetalning uppställs inte i förhållande til AB Mottagare (dvs. bolaget, vår merknad) utan endast gentemot bolagets aktieägare.”

Det er innhentet uttalelse fra selskapets svenske revisor for å få avklart hvordan aksjeeiertilskudd behandles i Sverige, samt forskjellen mellom et betinget og ubetinget aksjeeiertilskudd. Revisoren har uttalt følgende:

”Varken villkorade eller ovillkorade aktieägartillskott är explicit reglerade bolagsrättslig eller i annan civilrättslig lagstifting utan rättsverkningarna av dessa har utbildats genom praxis.

Syftet med tilskottet är att undvika likvidationsplikt i det mottagende bolaget. Tilskotten bokførs antingen direkte mot fritt eget kapital eller över resultaträkningen. Aktiekapitalet påverkas således inte av tillskotten.

Skillnaden mellan ett villkorat tillskott och ovillkorat tillskott är att det vilkorliga tillskottet lämnas med villkor om en framtida återbetalning. Oftast knyts återbetalningsskyldigheten av det villkorade aktieägartillskottet som en ansvarsförbindelse i bolagets balanseräkningar. Ett villkorat aktieägertillskott används ofta då ett bolag har flere aktieägare men dessa inte lämnar tillskott i samma proportion som deras inneha i bolaget. Bolagsrättslig ses återbetalingen som utdelning.

Det villkorade aktieägartillskottets skatterättsliga karaktär är f n oklar. Tidigare har det setts som en fordringsrätt.

När det gäller ett ovillkorat aktieägertillskott lämnas det utan krav på återbetalning. Någon återbetaling kan egentligen inte ske utan får ske i form av vanlig utdelning ur fritt eget kapital och/eller nedsätting av det egna kapitalet. Ett ovillkorligt aktieägartillskott upptas inte under rubriken ansvarsförbindelser. Skatterättslig behandlas ett ovillkorligt aktieägartillskott som anskaffningsvärde på aktierne hos givaren.

Till grund för ett villkorligt aktieägartillskott ligger ofta en skriftlig handling. Denne skrivning har tillkommit för att poängtera at beloppet inte skall tas upp som skuld i balansräkningen.”

I regnskapet til Z AB er mottatt aksjeeiertilskudd ført på en egen balansekonto. Mottatt innskudd er altså ikke ført i resultatregnskapet. Kontoen blir i årsregnskapet ført mot akkumulert underskudd. I balansen vil dette fremkomme under sum egenkapital som ”Ansvarsforbindelser” hvor det opplyses om samlet ”villkorat aktieägertillskott”. Videre blir mottatt aksjeeiertilskudd som er mottatt i regnskapsåret, vist som egen linje i note som viser årets endring i egenkapitalen.

Det betingede aksjeeiertilskuddet er sett på som et lån i X AS og er balanseført som dette. X AS har valgt å presentere datterselskaper og tilknyttede selskaper etter egenkapitalmetoden både i selskaps- og konsernregnskapet. Konsekvensen av dette er at avgitte lån blir balanseført i det norske regnskapet sammen med opprinnelig investert aksjekapital. Dette fordi ved underskudd i datterselskap må også langsiktige lån hensyntas når andelen av underskuddet skal innarbeides i morselskapets regnskap. Tilskuddene er gitt en formell status i begge selskapers regnskaper og anvendelsen av tilskuddet kan således følges fra år til år.

Det har til nå ikke vært gjennomført noen tilbakebetaling av aksjeeiertilskudd, og det forventes heller ikke å bli gjort på kort sikt.

Skattedirektoratets vurderinger:

Skattedirektoratet skal bemerke at den skatterettslige klassifiseringen av tilbakebetalt beløp av de engang overførte midler, beror på en konkret vurdering. Det er den aktuelle kapitaltilførsels virkelige karakter som er bestemmende for avgjørelsen. Slik anmodningen er fremsatt skal det i det følgende tas stilling til om eventuell tilbakebetaling av tidligere overført beløp skattemessig skal behandles som tilbakebetaling av ansvarlig lån, eller som nedskrivning på aksjens inngangsverdi, eller som utbytte.

I Sverige benyttes betegnelsen ”villkorat aktieägartillskott”. Innholdet av betegnelsen er beskrevet under saksforholdet foran. I det følgende benyttes betegnelsen betinget aksjeeiertilskudd om dette. Et betinget aksjeeiertilskudd har likhetstrekk med ansvarlig lån, jf. dekningsloven § 9-7 første ledd nr. 2: ”Fordring som etter avtale skal stå tilbake for de øvrige fordringshaverne, når ikke annet følger av avtalen.” Hvilke øvrige kjennetegn et ansvarlig lån har, vil variere med den enkelte avtale. Det avgjørende for den skatterettslige løsningen er imidlertid hvorvidt betinget aksjeeiertilskudd er å anse som et lån eller ikke.

Det er opplyst at betingede akjeeiertilskudd ytes av aksjonærer i selskapet. Avtalen blir formalisert ved bruk av en standardavtale. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor det er flere aksjeeiere, og bare noen av disse skal yte selskapet tilskudd. Ved bruk av betinget aksjeeiertilskudd godtar også øvrige aksjeeiere at tilskuddet skal være tilbakebetalt før selskapet kan dele ut ordinært utbytte. Ved likvidasjon eller konkurs skal det gis dekning etter selskapets øvrige kreditorer, men før aksjonærene får noe. Det er ikke avtalt renter eller en tilbakebetalingsplan.

Når det gjelder X ABs behandling av tilskuddet, legges det til grunn at beløpet ikke er ført inn i resultatregnskapet, men ført på en egen balansekonto. I den svenske revisorens redegjørelse er det uttalt at den skriftlige utformingen av det betingede tilskuddet er begrunnet med at det ikke skal tas med som gjeld i balanseregningen. Etter det vi forstår blir beløpet heller ikke håndtert som gjeld i balansen til Z AB.

Formålet med tilskuddene er å unngå at selskapet kommer under minstekravet til egenkapital, som uten kapitaltilførsel ville føre til at selskapet måtte likvideres. Etter svensk skattelovgivning er det betingede aksjeeiertilskuddets skatterettslige karakter visstnok usikker, men det har tidligere vært ansett som en fordring. Hvorvidt denne usikkerhet har oppstått på bakgrunn av formaliseringen av de betingede aksjeeiertilskuddene, som etter det opplyste innebærer at beløpet ikke blir tatt med som en gjeld i regnskapet, er det ikke informert om.

Skattedirektoratet skal bemerke at det ikke er avtalt vilkår som kjennetegner et låneforhold. Det foreligger ikke en regulær tilbakebetalingsplan eller avtale om renter. I avtalen er det også snakk om ”et tilskudd”, som etter sin ordlyd er noe annet enn et lån. Det er kun avtalt at giver som eier x antall aksjer, innbetaler midler og kan få tilbakebetalt midler dersom selskapet har anledning til det. Kravet står likevel tilbake for øvrige kreditorer, men før de øvrige aksjonærer gis rett til midler. Avtalen gir derfor tilskuddsyteren en rett som ligger mellom de regulære fordringer mot selskapet og aksjonærenes krav på overskudd fra selskapet.

Det er kun under gitte økonomiske rammer på selskapsnivå at det foreligger en rett til tilbakebetaling. Denne retten er basert på en avtale med aksjonærene, selskapet som sådan forplikter seg ikke. Aksjonærenes betingede rett blir heller ikke ført som en gjeld i selskapets balanse. En virkning av avtalen er at ordinært krav på utbytte skal stå tilbake for tilbakebetaling til aksjonærer som har ytet betinget aksjeeiertilskudd. Etter en samlet vurdering er Skattedirektoratet av den oppfatning at eventuell tilbakebetaling av aksjeeiertilskuddet, ikke anses som tilbakebetaling av lån skatterettslig.

Dernest skal det tas stilling til om innbetalt kapital skal tilskrives aksjens inngangsverdi, slik at tilbakebetalingen behandles på lik linje med tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs. Skattedirektoratet skal bemerke at etter skatteloven § 10-32 skal inngangsverdien tilsvare anskaffelsesverdien av aksjen. I samme paragraf fremgår det at anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt. Ved en forhøyelse av aksjekapitalen ved innbetaling og tilskriving på eldre aksjer, vil inngangsverdien økes tilsvarende. I foreliggende tilfelle er det ikke foretatt noen endring av den formaliserte egenkapitalen i selskapet.

Finansdepartementet la i brev av 8. mars 1995 (inntatt i Utv. 1995 side 483) til grunn at tilskudd til aksjekapital uten forbindelse med erverv av aksjer eller forhøyelse av aksjekapitalen, ikke skal anses som en del av anskaffelsesverdien på aksjene. Vurderingen må skje i forhold til det tidspunkt tilskuddet innbetales til selskapet. Også om selskapet senere velger å benytte en del av selskapskapitalen tilsvarende tilskuddet til forhøyelse av aksjekapitalen, vil en forhøyelse av aksjekapitalen ikke medføre noen økning av aksjenes anskaffelsesverdi. Skattedirektoratet er av den oppfatning at innbetalt kapital ikke skal anses som aktivert på aksjenes inngangsverdi.

Etter dette skal det tas stilling til om eventuell tilbakebetaling er å anse som vederlagsfri overføring, dvs. utbytte etter skatteloven § 10-11. I denne sammenheng er det av interesse å se nærmere på beslutningen om overføring av midler. Dersom det ikke foreligger en rettslig forpliktelse til å tilbakebetale beløpet og det er opp til generalforsamlingen å treffe beslutning om hvorvidt tilbakebetaling skal finne sted, taler det for at det foreligger en vederlagsfri overføring fra selskap til aksjonær. Dersom selskapet har en forpliktelse til å betale tilskuddet og det er styret eller administrasjonen som forestår dette, er det mer nærliggende å konkludere med at det ikke foreligger en vederlagsfri overføring.

Det fremgår av vedlagte avtale at vilkårene om tilbakebetaling ikke forplikter selskapet som sådan, men bare aksjeeierne. Dette tyder på at det er på aksjonærnivå, dvs. tilsvarende generalforsamlingen som er avgjørelsesmyndighet for beslutninger om eventuell tilbakebetaling. Dette taler for at tilbakebetalingen er å anse som utbytte.

Skattedirektoratet vil også vise til at Finansdepartementet i brev av 30. september 1993 og 7. oktober 1994 uttalt at:

"Begrepet innbetalt aksjekapital, herunder overkurs er tilpasset norske forhold. Formålet med dette unntaket fra utbyttebegrepet er at den innbetalte aksjekapital ikke skal komme til beskatning når den tas ut av selskapet. Når det gjelder utbetaling fra norske selskaper – uten reduksjon av innbetalt aksjekapital inklusive overkurs – har rettspraksis vært tilbakeholdende med å anse utbetaling som slik tilbakebetaling, selv om de dekkes av tidligere uformelle aksjonærtilskudd…. Det er viktig å holde fast ved at unntaket fra utbytteregelen bare gjelder tilbakebetaling av eierkapital med en viss formell status…..Begrepet (dvs. innbetalt aksjekapital, vår merknad) vil likevel være begrenset til det som behandles som formell eierkapital i vedkommende land."

Det har således ikke betydning om tilbakebetalingen er gjort med beskattede midler. Videre stilles det visse formelle minimumskrav til eierkrav dersom tilbakebetalingen ikke skal skattlegges som utbytte. I foreliggende sak gir ikke betinget aksjeeiertilskudd økt eierandel i selskapet, og innbetalingene er heller ikke formalisert til noen formell eierkapital i selskapet.

Videre er avtalen som er inngått gjort mellom aksjonærene. Selskapet som sådan har ikke forpliktet seg. Vi viser også til at etter svensk selskapsrett er tilbakebetalingen å anse som en "utdeling", som vi oppfatter som utbytte. Til tross for dette, er visstnok den skatterettslige klassifiseringen usikker i henhold til svensk rett. Etter en samlet vurdering er Skattedirektoratet av den oppfatning at tilbakebetaling av betinget aksjeeiertilskudd basert på vedlagte avtale og sakens øvrige opplysninger, tilsier at det foreligger en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær etter skatteloven § 10-11 første ledd.

Konklusjon:

Tilbakebetaling til X AS AS fra Z AB AB av betinget aksjeeiertilskudd anses for å være en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær etter skatteloven § 10-11 første ledd.