(Skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a, jf. § 10-63)

Spørsmålet var om utbetaling av utbytte fra det engelske selskapet Datter Holding Ltd. til norsk Mor AS var omfattet av fritaksmetoden i sktl. § 2-38. Skattedirektoratet konkluderte med at UK ikke var et lavskatteland i denne saken i relasjon til det aksjeutbyttet som Datter Holding Ltd. beslutter å utdele ved neste utbytteutdeling til Mor AS.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Mor AS ønsker å motta utbytte fra sitt heleide datterselskap i Storbritannia (UK): Datter Holding Ltd.

Datter Holding Ltd. ble kjøpt i 2007, og er et rent holdingselskap uten ansatte. Selskapets eneste eiendel er 100 % av aksjene i Sales UK Ltd. Styret i Datter Holding Ltd. består av fire medlemmer, to norske og to britiske. Styremøtene avholdes i UK, og i 2009 ble det avholdt ett styremøte.

Sales UK Ltd. er et operativt driftsselskap. Selskapets virksomhet er å selge varer lokalt i UK. Sales UK Ltd. ble stiftet i 1971. Styret består av fire medlemmer, to norske og to britiske (ikke de samme som i Datter Holding Ltd.). Syremøter avholdes i UK. Selskapet har samme forretningsadresse som Datter Holding Ltd.

Sales UK Ltd. har et heleid datterselskap utenfor EU/EØS. I sistnevnte selskap er det operativ virksomhet i form av forskning og utvikling, samt salg av varer. Selskapet betaler ordinær bedriftsskatt i etableringsstaten. Det har ikke forekommet utdeling av utbytte fra dette selskapet til Sales UK Ltd. Det er heller ikke ventet at dette  selskapet vil få kapasitet til å betale utbytte de nærmeste årene.

Utbytte fra Sales UK Ltd. er eneste inntektskilde i Datter Holding Ltd. Utbytte som utdeles til Datter Holding Ltd. fra Sales UK Ltd., planlegges utdelt videre til Mor AS.

Datter Holding Ltd. eide alle aksjene i Sales UK Ltd. når Mor AS i 2007 kjøpte aksjene. Den britiske holdingstrukturen var altså allerede på plass da Mor AS etablerte sin eierposisjon i 2007.

Etter det opplyste ble holdingstrukturen i UK opprinnelig etablert på bakgrunn av operasjonelle betraktninger. Det er ingen finansielle, skattemessige eller andre strukturelle fordeler i UK ved å operere med holdingstruktur.

Både Datter Holding Ltd. og Sales UK Ltd. er hjemmehørende for skattemessige formål i UK. Innsender forstår det slik at Datter Holding Ltd. kvalifiserer under den lokale fritaksmetoden, slik at utbytte som mottas fra Sales UK Ltd ikke anses som skattepliktig inntekt i UK. Det blir heller ikke trukket kildeskatt i UK på utbytte som eventuelt utbetales fra Datter Holding Ltd. til Mor AS.

Det legges til grunn at Mor AS for øvrig også har andre datterselskap enn Datter Holding Ltd., men disse anses ikke nødvendig å beskrive her da de ligger utenfor foreliggende utbyttekjede, ifølge innsender.

Innsenders vurderinger:

1. Reelt etablert/reell økonomisk aktivitet
   
   Utgangspunktet er at utbytte som mottas av norske aksjeselskaper fra aksjeselskaper innenfor EØS er omfattet av fritaksmetoden, sktl. § 2-38 første og annet ledd.
   
   Dersom det aktuelle utbyttet kommer fra et selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, så kreves det i tillegg at selskapet er ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet” i vedkommende land for at utbyttet skal være omfattet av fritaksmetoden, sktl § 2-38 tredje ledd bokstav a.
   
   Kravet til å være ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet”, er omtalt på følgende måte i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) under punkt 14.4.1:
   
   ”For at etableringen og virksomheten skal anses reell, må det kreves at selskapet gjennom sin ordinære virksomhet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. Det må foretas en konkret vurdering, hvor relevante momenter er om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten, om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og om de nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger. Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved påviselige inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet.”
   
   Departementets beskrivelse, som sitert ovenfor, må anses som de generelle retningslinjer for tolkningen av lovens ordlyd. Det synes klart, ifølge innsender, at det siterte tar sikte på typiske driftselskaper med operasjonell aktivitet og som har ansatte mv.
   
   Forarbeidene inneholder imidlertid bare svært knappe uttalelser om hvordan ordinære holdingselskaper skal behandles. Det typiske for slike selskaper er nettopp at de ikke har ansatte, at de kun har inntekter i form av utbytte (og eventuelt gevinst/tap ved aksjesalg) og at de kun har aksjeposter i underliggende datterselskaper som driftsmidler.
   
   Det er, ifølge innsender, utenfor enhver tvil at slike selskaper kan tjene fullt ut legitime formål, og være en hensiktsmessig del av en profesjonell selskapsstruktur. Den eneste uttalelse i forarbeidene som direkte tar sikte på slike holdingselskaper er følgende under punkt 14.4.1:
   
   "Slik departementet ser det, kan en utenlandsetablering være reell og drive reell økonomisk aktivitet, selv om selskapets inntekter hovedsakelig er av passiv karakter. For eksempel vil holdingselskaper hjemmehørende i EØS som driver finansaktiviteter innen et konsern eller forvalter immaterielle eiendeler mv. normalt anses for å ha inntekter som er "hovedsakelig av passiv karakter"."
   
   Selv om uttalelsen ikke direkte adresserer behandlingen av holdingsselskaper under fritaksmetoden, sett i forhold til hvilke krav som stilles til å være reelt etablert og utøve reell økonomisk aktivitet, er det, ifølge innsender, ingen tvil om departementet her vedgår at holdingselskaper ikke i sin alminnelighet diskvalifiserer fra å være reelt etablert eller drive reell økonomisk aktivitet.
   
   De to siterte uttalelsene kan harmoniseres ved at førstnevnte uttalelse legges til grunn for operasjonelle selskaper, mens sistnevnte uttalelse innebærer at holdingselskaper som sådan ikke er diskvalifisert per definisjon fra å være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet.
   
   En slik tolkning av forarbeidene er også, ifølge innsender, i samsvar med lovhistorikken bak kravet til å være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i sktl. §§ 10-64 og 2-38.
   
   Som kjent er bakgrunnen for kravet EF-domstolens dom i sak C-196/04 Cadbury Schweppes. Det fulgte av avgjørelsen at Controlled Foreign Corporation-lovgivning, ikke kunne anvendes innenfor EU alene fordi skattenivået i et selskaps etableringsland var lavere enn der det kontrollerende eierselskap var hjemmehørende.
   
   Det sentrale poenget fra EF-domstolen var at tilordning til eierselskapet av det lavbeskattede selskapets inntekt bare kunne skje ved rent kunstige arrangementer med formål å unngå den normalt betalbare nasjonale skatt («wholly artificial arrangements intended to escape the national tax normally payable»), etter EF-traktatens art. 43, jf. art. 48 (etableringsretten).
   
   I et brev fra Finansdepartementet ("FIN") til Ernst og Young i Oslo datert 5. juli 2010, tolker FIN sktl § 2-38 annet ledd bokstav a på tilsvarende vis når følgende uttales under brevets punkt 4:
   
   "En konklusjon som går ut på at et selskap ikke er reelt etablert/driver reell økonomisk aktivitet i en stat, forutsetter at skattemyndighetene anser at det foreligger et skatteomgåelsesmotiv. Dersom en samlet vurdering viser at nederlandsk beskatning av det aktuelle selskapet ikke vil kunne bli gunstigere enn norsk beskatning ville vært, vil det ikke kunne foreligge et slikt skatteomgåelsesmotiv. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle dersom det nederlandske selskapets inntekter utelukkende er oppebåret gjennom aksjer som ville kvalifisert under den norske fritaksmetoden." (innsenders understreking)
   
   FIN uttaler her klart og direkte at det må foreligge et skatteomgåelsesmotiv før vilkårene "ikke reelt etablert/reell økonomisk aktivitet" er oppfylt. Samtidig presiseres det at slikt motiv ikke kan foreligge dersom den utenlandske beskatningen ikke vil være gunstigere enn tilsvarende norsk beskatning.
   
   På samme vis som typiske og fullt ut sammenlignbare norske holdingselskaper, har Datter Holding Ltd. ingen ansatte, det har bare inntekter i form av utbytte, og har kun aksjeposter i underliggende datterselskap som driftsmidler. Med andre ord er selskapet et alminnelig holdingselskap, som inngår i en kommersielt begrunnet selskapsstruktur. Selskapets utbytteinntekter i UK er undergitt lokal fritaksmetode. Tilsvarende ville inntektene vært undergitt den norske fritaksmetoden, ifølge innsender, om utbyttet hadde gått direkte fra Sales UK Ltd. til Mor AS. Det er derfor vanskelig å se at det kan foreligge et skatteomgåelsesmotiv, eller at Datter Holding Ltd. kan anses som et rent kunstig arrangement med formål å unngå den normalt betalbare nasjonale skatt.
   
   Etter innsenders syn følger det av FINs tolkning av loven at Datter Holding Ltd. må anses å være "reelt etablert/drive økonomisk aktivitet" i UK.
   
   Endelig vises det også til at kravet til "reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet" ble innført for å bringe skatteloven i samsvar med de krav som stilles til innretting av nasjonal beskatning etter EØS-avtalen. Tilsvarende bør det etter innsenders oppfatning legges til grunn at tolkningen av sktl. § 2-38 ikke skal medføre resultat som diskriminerer mellom norske rettssubjekter og rettssubjekter hjemmehørende innenfor EØS. Det er ingen tvil om at utbytte mottatt av Mor AS fra et heleid norsk datterselskap uten ansatte mv. (altså et rent holdingselskap som beskrevet ovenfor) ville vært omfattet av fritaksmetoden. Det foreligger derfor etter EØS-avtalen (diskrimineringsforbudet), ifølge innsender, heller ikke adgang til å behandle et materielt identisk EØS-selskap annerledes enn et tilsvarende norsk selskap.
   
   Det er derfor innsenders oppfatning at Datter Holding Ltd. må anses å være "reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet" i UK etter sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a, jf sktl. § 10-64 bokstav b.
   
   
2. Lavskatteland
   
   Dersom Skattedirektoratet ikke finner at Datter Holding Ltd. oppfyller ovennevnte vilkår, blir det avgjørende for om utbytte fra Datter Holding Ltd. til Mor AS omfattes av fritaksmetoden om UK anses som et ”lavskatteland", sktl. §§ 2-38 tredje ledd bokstav a og 10-63.
   
   Loven definerer lavskatteland som land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn 2/3 av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge, sktl § 10-63. Det er den effektive beskatning over en årrekke (2-3 år) man skal sammenligne med. UK er ikke omfattet av oppregningen av land som anses som ikke lavskattland i Skattedirektoratets skatteforskrift § 10-63-3.
   
   Loven er, ifølge innsender, ikke helt klar på hvordan man skal sammenligne beskatningen av det norske og det utenlandske selskapet i tilfeller hvor sistnevnte er hjemmehørende i et land som har en alminnelig skattesats som utvilsomt ikke kvalifiserer for lavskatteland, men hvor det aktuelle selskapet kun har inntekter av en viss type (for eksempel utbytte) som de facto fører til en lokal 0 %-beskatning av det utenlandske selskapet.
   
   Utbytte fra Datter Holding Ltd. beskattes forutsetningsvis effektivt i Mor AS med 0,84 %, mens den effektive skattesatsen er 0 % i Datter Holding Ltd. for utbytte fra Sales UK Ltd. Dvs. at utbytte i UK beskattes effektivt under 2/3 av norsk nivå (2/3 av 0,84 % er 0,56 %). Utgangspunktet er derfor at vilkårene for "lavskatteland" er oppfylt, og at utbytte fra Datter Holding Ltd. derfor faller utenfor fritaksmetoden, dvs. at hele utbyttet er skattepliktig i Norge som alminnelig inntekt.
   
   Som det fremgår av ovennevnte brev fra FIN, under brevets punkt 2 om forholdet mellom treprosentregelen og lavskattelandkriteriet, skal skatt etter sktl. § 2-38 sjette ledd ikke medregnes som norsk skatt ved vurderingen av hvorvidt et selskap skal anses hjemmehørende i et lavskatteland etter sktl. § 10-63.
   
   For sammenligningens del må det derfor legges til grunn at utbyttet ikke beskattes i Mor AS (0 % beskatning). Siden utbyttet også beskattes med 0 % i Datter Holding Ltd., vil grunnvilkåret i sktl. § 10-63 om at skatten i utlandet må være lavere enn 2/3 av beskatningen i Norge, ikke være oppfylt. Dermed vil heller ikke UK, ifølge innsender, kunne anses som et "lavskatteland" i sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a sin forstand.
   
   På denne bakgrunn er det innsenders oppfatning at sktl § 2-38 må fortolkes slik at UK ikke anses som et lavskatteland i denne relasjon, og at utbytte fra Datter Holding Ltd. til Mor AS derfor er omfattet av fritaksmetoden.
   
   Avslutningsvis nevner innsender at ovennevnte vurderinger vedrørende "reelt etablert" og "lavskatteland" vil ha begrenset betydning for den endelige skattemessige posisjon for Mor AS i Norge. Dersom Datter Holding Ltd. ikke anses å være reelt etablert i UK, samtidig som UK anses som et lavskatteland i relasjon til norsk skattelovgivning, vil selskapet, ifølge innsender, bli gjenstand for NOKUS-beskatning.
   
   Det er sikker rett at ved beregningen av selskapets NOKUS-inntekt, så skal utbytte fra Sales UK Ltd. anses å gå direkte til Mor AS, ved at man ser "gjennom" NOKUS-selskapet. Ettersom Sales UK Ltd. utvilsomt er reelt etablert, vil utbytte direkte fra Sales UK Ltd. til Mor AS være omfattet av fritaksmetoden, og vil således kun beskattes etter 3 %-regelen i Norge. Forskjellen mellom NOKUS-beskatning og ordinær utbyttebeskatning i Norge vil derfor kun være tidsmessig; ved NOKUS-beskatning skattlegges inntekten i Norge løpende etter hvert som NOKUS-selskapet opptjener inntekten, mens ordinær utbyttebeskatning forutsetter at utbytte fra Datter Holding Ltd. til Mor AS faktisk utdeles.

Innsender har i brev gitt følgende tilleggsinformasjon:

Når det gjelder beskatning av Datter Holding Ltd. har innsender fått opplyst at følgende effektive beskatning har funnet sted de siste tre år i Sales UK Ltd.:

2007:
Resultat før skatt: GBP 152.851
Skattekostnad: GBP 62,069
Effektiv skattesats: 41%

2008:
Resultat før skatt: GBP 1 363 506
Skattekostnad: GBP 363.334
Effektiv skattesats: 27%

2009:
Resultat før skatt: GBP 419.074
Skattekostnad: GBP 0
Effektiv skattesats: 0%

Innsender opplyser at årsaken, til at skatten for Sales UK Ltd.  i 2009 er 0 %, skyldes at selskapet i 2009 ble innvilget en skattekreditt relatert til utvikling av et produkt.

Total skattekreditt som ble innvilget i 2009 var GBP 129 271 hvorav GBP 96 904 var relatert til godkjennelse av prosjekter fra tidligere år.

Det må søkes særskilt for å få skattekreditt for spesifiserte utviklingsprosjekter som må tilfredsstille gitte krav (kan sammenliknes med Skattefunn i Norge).

Sales UK Ltd. forventer ikke tilsvarende skattekreditt for 2010.

Innsender opplyser videre at han har fått opplyst at alminnelig selskapsskattesats for Sales UK Ltd. har vært:

2007: 30%
2008: 28%
2009: 28%

På bakgrunn av ovennevnte anmodes det om en bindende forhåndsuttalelse om utbetaling av utbytte fra Datter Holding Ltd. til Mor AS er omfattet av fritaksmetoden i sktl § 2-38.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om UK anses som ”lavskatteland” etter skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a, som følge av at Datter Holding Ltd.  beskattes med 0 % på utbytte mottatt fra datterselskapet Sales UK Ltd., eventuelt om selskapet kan anses ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet” iht. samme bestemmelse.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at premissene som er tatt inn ovenfor er fullstendige i forhold til de spørsmål som drøftes. Dette innebærer bl.a. at det forutsettes at Datter Holding Ltd. er et ”tilsvarende utenlandsk selskap” og at utbyttet er ”lovlig utdelt” jf. skatteloven § 2-38 annet ledd. I utgangspunktet vil derfor utbytte fra Datter Holding Ltd. til det norske morselskapet være omfattet av fritaksmetoden. Spørsmålet er om § 2-38 tredje ledd bokstav a kommer til anvendelse.

Innsender har pekt på følgende i sitt brev: 

”Loven er ikke helt klar på hvordan man skal sammenligne beskatningen av det norske og det utenlandske selskapet i tilfeller hvor sistnevnte er hjemmehørende i et land som har en alminnelig skattesats som utvilsomt ikke kvalifiserer for lavskatteland, men hvor det aktuelle selskapet kun har inntekter av en viss type (f.eks. utbytte) som de facto fører til en lokal 0 % -beskatning av det utenlandske selskapet.”

Vi forstår innsender slik at han med dette mener at UK normalt ikke er å anse som et lavskatteland. Det er ikke reist spørsmål om dette og vi legger det derfor inn som en forutsetning i det følgende, uten nærmere vurdering.

Innsender har også opplyst at det i UK gjelder en fritaksmetode. I mangel av mer utdypende informasjon om fritaksmetoden legger vi i det følgende til grunn at den er lik den norske fritaksmetoden. Dette er således heller ikke vurdert, men tas inn som en forutsetning. Videre gjør vi oppmerksom på at skatteavtalespørsmål ikke kan behandles i en bindende forhåndsuttalelse, jf. forskrift om bindende forhåndsuttalelser av 14.6.2005, slik at dette ikke er vurdert i det følgende.

Det norske selskapet Mor AS eier alle aksjene i Datter Holding Ltd. som er hjemmehørende i UK. Eneste eiendel i Datter Holding Ltd. er opplyst å være 100 % av aksjene i Sales UK Ltd. som også er hjemmehørende i UK. Utbytte fra Sales UK Ltd. er eneste inntektskilde i Datter Holding Ltd. Utbytte som mottas i Datter Holding Ltd. fra Sales UK Ltd., planlegges utdelt videre til Mor AS.

Skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a innebærer at visse inntekter og tap, som i utgangspunktet faller inn under fritaksmetoden etter annet ledd, likevel faller utenfor fritaksmetoden.

Skattedirektoratet skal ta stilling til om utbytte fra Datter Holding Ltd. faller inn under skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a, slik at utbyttet ikke omfattes av fritaksmetoden for den norske eieren Mor AS.

Skatteloven § 2-38, tredje ledd bokstav a har følgende ordlyd:

”Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd: a. inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt,”

En av forutsetningene er således at EØS-landet er et ”lavskatteland”. Selv om UK i utgangspunktet, som nevnt over, ikke er et lavskatteland, kan spesielle regler for noen typer inntekter eller selskaper likevel medføre at UK for disse blir å anse som et lavskatteland. Vi skal derfor først se nærmere på om UK er et lavskatteland i relasjon til aksjeinntekter i holdingselskap.

Skatteloven § 10-63 definerer ”lavskatteland”, og har følgende ordlyd:

§ 10-63. Lavskattland Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.4.2 omtaler definisjonen av lavskatteland som følger:

Lavskatteland er i skatteloven § 10-63 definert som land hvor den alminnelige inntektsskatt på det utenlandske selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Det følger av lovforarbeidene at det ikke er den konkrete forskjell for et selskap i det enkelte inntektsår som er avgjørende, men at det i stedet må foretas en mer generell sammenligning av forskjellen i nivået på den effektive alminnelige inntektsskatt i Norge og i den annen stat for denne typen selskaper, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-92) side 79 og 154. At et selskap i et enkeltstående år kommer over eller under grensen på to tredjedeler, vil således ikke være avgjørende for om selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland. Dersom det er gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter i utlandet, må sammenligningen foretas med de inntektsskattene som gjelder for disse typer selskaper, virksomheter eller inntekter i Norge. Definisjonen av lavskatteland i skatteloven § 10-63 bygger således på de reelle forskjellene i skattenivå, uten at det blir nødvendig å foreta noen konkret skatteberegning. Ved vurderingen etter skatteloven § 10-63 må fritaksmetoden anses som en fremgangsmåte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning. Det innebærer at den norske effektive beskatningen av fritatte aksjeinntekter som innvinnes av selskaper ikke kan settes lik null, når beskatningen i det underliggende selskapet og eventuelle selskap lenger ned i eierkjeden tas i betraktning.

Finansdepartementet har i et brev av 5.7.2010 bl.a. konkludert slik vedrørende forholdet mellom treprosentregelen og lavskattelandkriteriet:

På denne bakgrunn anser departementet at skatt fastsatt etter § 2-38 sjette ledd ikke skal medregnes som norsk skatt ved vurderingen av hvorvidt et selskap skal anses hjemmehørende i et lavskatteland etter § 10-63. En annen sak er at gunstigere fradragsordninger i den annen stat (for eksempel ubegrenset fradragsrett for kostnader knyttet til skattefrie inntekter), vil inngå i helhetsvurderingen som foretas når man sammenlikner med skattenivået i Norge.

Innsender anfører at effektiv beskatning i Norge og UK er på hhv 0,84 % og 0 %, og peker på at 0 % utgjør under 2/3 av 0,84 %.

Finansdepartementet legger i sin uttalelse til grunn at skatt fastsatt etter § 2-38 sjette ledd (3 %-regelen) ikke skal medregnes som norsk skatt ved vurderingen av hvorvidt et selskap skal anses hjemmehørende i et lavskatteland etter § 10-63. Direktoratet antar derfor at selv om beskatningen i UK, som illustrert av innsender, relativt sett er under 2/3 av den norske, er ikke en sammenligning med utgangspunkt i disse skattesatsene relevant her.  

Det følger videre av Finansdepartementets uttalelse og forarbeidene at utgangspunktet for holdingselskaper er at det foretas en mer samlet vurdering av de norske reglene for aksjebeskatning versus tilsvarende regler i UK. Som nevnt skal man ved sammenligning av aksjebeskatning i holdingselskaper i Norge og UK, ikke automatisk regne den norske skatten som null, siden fritaksmetoden som hovedregel forutsetter underliggende selskapsbeskatning i andre deler av eierkjeden.

Finansdepartementet sier i sitt brev bl.a. følgende om vurderingen av holdingselskaper:

”Som nevnt gir imidlertid forarbeidene samtidig anvisning på at det skal tas hensyn til særregler for visse typer selskaper/virksomhet/inntekter når man finner frem til skattenivået i Norge og i den annen stat. Ved selskapsstrukturer og investeringer av mer stabil og langsiktig karakter, og hvor samtlige av selskapets aksjeinntekter er av en slik art at de ville falt inn under den norske fritaksmetoden dersom selskapet hadde vært norsk skattyter, kan det være mer nærliggende å la disse omstendighetene få betydning ved lavskattelandvurderingen. Slik langsiktighet/stabilitet i porteføljen kan for eksempel foreligge i konsernstrukturer med holdingselskap.

Etter departementets oppfatning bør den konkrete sammensetningen av et selskaps aksjeportefølje i slike tilfeller anses relevant når man fastlegger hva den effektive beskatningen av selskapet ville ha blitt i henholdsvis Norge og utlandet. Dette kan i et gitt tilfelle medføre at et selskap ikke blir ansett for å være hjemmehørende i et lavskatteland fordi dets aksjeportefølje over tid utelukkende består av aksjer som ville kvalifisert under den norske fritaksmetoden. (Løsningen forutsetter at selskapet ikke har øvrige inntekter som skulle tilsi et annet resultat).

Aksjeporteføljen bør som nevnt være stabil over en viss tidsperiode. I praksis er det generelt blitt lagt til grunn at skattenivået i Norge og den annen stat skal sammenliknes over en periode på to-tre år. Denne tidsangivelsen vil også kunne være retningsgivende ved vurderingen av om en aksjeportefølje skal anses å befinne seg stabilt innenfor fritaksmetoden.”

Sales UK Ltd. er et operativt driftsselskap som selger varer. Datter Holding Ltd. eier som nevnt kun aksjer i ett datterselskap hjemmehørende i UK, Sales UK Ltd. Disse aksjene har selskapet eid i mer enn 3 år.

Vi har forutsatt at fritaksmetoden i UK tilsvarer den norske fritaksmetoden, og som nevnt at UK i utgangspunktet er normalskatteland for så vidt gjelder selskapsbeskatning generelt. Sales UK Ltd. er ut fra det opplyste underlagt alminnelig selskapsbeskatning i UK, hvilket også stemmer overens med hvor mye skatt selskapet har betalt de siste 2-3 år. Som det fremgår av det som er tatt inn over var effektiv skattesats for datterselskapet Sales UK Ltd. for 2007: 41 %, 2008: 27 % og 2009: 0 %. At selskapet ett år faller under skattenivået på 2/3 av norsk skatt for tilsvarende selskaper, vil som referert i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) ikke være avgjørende. Det er opplyst at 0 % skatt i 2009 var en engangsforeteelse, forårsaket av en søknad om skattekreditt som man ikke forventer å få flere ganger. Den alminnelige selskapsskattesats i Norge er 28 %. Også i Norge har vi imidlertid fradragsordninger, for eksempel Skattefunn (som ifølge innsender kan sammenlignes med UK-ordningen), som kan medføre at denne type selskap får en lavere skattebelastning det enkelte år. Vi har ikke opplysninger for å vurdere hva effektiv skatt for denne type selskaper ville blitt i Norge, men med utgangspunkt i maksimal skattesats på 28 % vil UK-beskatningen likevel ikke være under 2/3 av den norske.

Dersom et norsk aksjeselskap eide aksjene i Sales UK Ltd. ville derfor utbytte fra et slikt UK-selskap falle inn under fritaksmetoden. Dette tilsier at UK ikke er et lavskatteland i denne sammenheng.

Direktoratet finner etter dette ikke grunnlag for å anse UK som et lavskatteland for så vidt gjelder utbytte fra Datter Holding Ltd., som dette selskapet igjen har mottatt fra sitt datterselskap Sales UK Ltd. 

Basert på overnevnte konklusjon er det ikke nødvendig å behandle spørsmålet om ”reelt etablert”.

Konklusjon

Storbritannia anses ikke som lavskatteland i relasjon til det aksjeutbytte som Datter Holding Ltd. beslutter å utdele ved neste utbytteutdeling til Mor AS.