Fjerning av arveavgiften i 2014 – Når inntrer rådigheten for arv og gaver?

Published: 18 November 2013
Avgitt 18 November 2013

Arveavgiften er foreslått fjernet med virkning fra og med 01.01.2014. Det har da avgjørende betydning på hvilket tidspunkt du etter arveavgiftsloven får rådighet over arven eller gaven.

Det er først på rådighetstidspunktet at avgiftsplikten inntrer. Dersom du får rådigheten fra og med 1.januar 2014 trenger du som hovedregel ikke betale arveavgift, men det finnes unntak. Denne artikkelen går nærmere inn på rådighetstidspunktet i lys av lovforslaget.
I regjeringens forslag til statsbudsjett av 8.november er det foreslått at avgiftsplikten skal knyttes til dødsfallstidspunktet eller på det tidspunkt gaven ytes. Skjer dødsfallet i 2013 er det derfor arveavgiftsplikt, mens det ikke er arveavgiftsplikt dersom dødsfallet skjer i 2014. Og det samme gjelder for gaver; ytes gaven i 2014, er det avgiftsfritt.
I forbindelse med avviklingen av arveavgiftsloven er det laget en egen opphevelseslov. Hovedregelen i lovforslaget er formulert slik:
"Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) oppheves. Opphevelsen gis virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere."
Ved privat skifte av dødsbo, sammenfaller dette stort sett med rådighetstidspunktet slik dette er formulert i arveavgiftsloven. Se lovens §9 bokstav a) som slår fast at tiden for rådighetservervet ved privat skifte er "ved arvelaters død". I praksis får arvingene sjelden den faktiske rådigheten over arvemidlene umiddelbart etter arvelaters dødsfall. Det går gjerne noe tid både med hensyn til å skaffe oversikt over boets midler, og deretter for å bli enige om fordelingen av disse. Ved privat skifte har likevel lovgiver valgt å legge et formelt rådighetstidspunkt som hovedregel og dette gjelder selv om arvingene i realiteten ikke har fått hånd om midlene.
Når det gjelder gaver kan spørsmålet om rådighetsovergangen være mer komplisert. Arveavgiftsloven setter som krav at giveren i vesentlig grad må ha oppgitt sin rådighet over det som gis i gave, se arveavgiftsloven §2, tredje ledd. Det er først når giveren har oppgitt sin rådighet at gaven ansees "ytet". Likevel følger det av arveavgiftsloven §5 at avgiftsplikten først inntrer når mottakeren har ervervet rådigheten. Etter vanlig språklig forståelse er dette to forskjellige tidspunkt, og man kan komme i den situasjon at gaven er ytet men ikke mottatt. Imidlertid er det i normaltilfellene slik at mottakeren erverver rådigheten samtidig med at giveren har gitt fra seg sin rådighet.
Man kan likevel tenke seg tilfeller der giveren har oppgitt sin rådighet uten at mottakeren har ervervet sin rådighet over gaven. Ett eksempel kan være hvor giver overfører eiendomsretten til en mottaker, men hvor han har bestemt at en annen person skal ha bruksrett til hele eiendommen i en viss periode. Her vil man i relasjon til opphevelsesloven si at at gaven er ytet selv om mottakeren ikke har rådigheten. Dette vil da kunne være avgiftspliktig dersom gaven ytes iløpet av 2013.

Gaver hvor rådigheten ikke inntrer ved eiendomsoverføringen

En annen variant er at giveren ved overdragelsen betinger seg selv en vesentlig bruksrett. Mottakerens situasjon blir omtrent den samme som ovenfor, mens det for giveren stiller seg annerledes. Den rettslige situasjonen er her klar; gaven er ikke avgiftspliktig så lenge giverens bruksrett består. Grunnen er at i slike situasjoner vil gaven ikke være ansett for ytet slik vilkåret er etter hovedregelen i forslaget ettersom giveren selv ikke har oppgitt sin rådighet.
Dersom skattekontoret mener at vilkårene ikke er oppfylt for å anse en gave for ytet, fattes det såkalt "vedtak om utsatt rådighet". Bakgrunnen for dette kan være at giveren har betinget seg en for omfattende bruksrett eller andre rettigheter i gaven slik at giveren i praksis har mye av den samme rådigheten som før gaven ble overdratt til mottakeren. Dette betyr at arveavgiftsvedtaket utsettes til rådigheten inntreffer og vilkårene for arveavgiftsberegning dermed er oppfylt. Rådigheten inntreffer når bruksretten eller andre rettigheter(rådighetsbegrensninger) som giveren har betinget seg, bortfaller. Dersom disse rettighetene bortfaller fra og med 1.januar 2014 skal det ikke beregnes arveavgift. Bortfaller disse iløpet av 2013 skal det beregnes arveavgift.

Unntak fra avgiftsplikten selv om arvelateren dør i 2013

Gaver som er ytet og midler etter dødsfall som skjer før 1. januar 2014 skal altså være avgiftspliktige. I den foreslåtte lovteksten som opphever arveavgiftsloven fra og med 1.januar 2014 gjøres det flere unntak fra avgiftsplikten selv om dødsfallet skjer før 1.januar 2014. Regjeringen har i forslaget oppsummert i hvilke tilfeller avgiftsfrihet skal gjelde. Felles for disse er at rådighetstidspunktet faller i 2014 eller senere. For alle tilfeller som ikke omfattes av disse unntakene blir altså midlene avgiftspliktig selv om mottakeren får rådigheten i 2014 eller senere.
Følgene unntak står i den foreslåtte opphevelsesloven:

"Opphevelsen gis likevel virkning for:

a. Arv etter forsvunne personer når dødsformodningsdagen i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 er endelig fastsatt, 1. januar 2014 eller senere.
b. Arv etter førstavdøde når utdeling av midler fra uskifte, skifte av uskiftebo eller lengstlevendes død skjer 1. januar 2014 eller senere.
c. Midler som består i inntektsnytelse, for eksempel livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv. når første termins forfall eller bruksrettens inntreden skjer 1. januar 2014 eller senere.
d. Midler som er nevnt i § 10 første ledd annet punktum slik den lød per 31. desember 2013, når det etterskuddsvise rådighetservervet av inntektsnytelsen skjer 1. januar 2014 eller senere.
e. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, jf. arveavgiftsloven § 10 annet ledd første punktum slik den lød per 31. desember 2013, når betingelsen inntrer 1. januar 2014 eller senere.
f. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få, 1. januar 2014 eller senere.

Loven trer i kraft straks.

Ikke unntak fra avgiftsplikten ved offentlige skifter der dødsfallet skjer i 2013 eller tidligere

Det gjøres ikke unntak for offentlige skifter der dødsfallet skjer i 2013. Når det gjelder offentlige skifter er det ikke sammenfall mellom dødsfallstidspunktet og rådighetstidspunktet. Her gjelder et annet rådighetstidspunkt enn "ved arvelaters død". Det er først når tingretten har ferdigbehandlet boet(utlodningskjennelsen), eller på det tidspunktet når boet blir tilbakelevert til privat skifte at rådigheten inntreffer, noe som naturlig nok skjer langt senere enn dødsfallstidspunktet. Da fribeløpet ble hevet fra kr 250 000 til 470 000 i statsbudsjettet for 2008 var det mange arvinger som først valgte å kreve offentlig skifte for senere å få boet tilbakelevert, slik at man kunne nyte godt av det nye fribeløpet. Dette er ikke lenger mulig. Sålenge dødsfallet skjer i 2013, hjelper det ikke at rådighetstidspunktet faller i 2014 eller senere, fordi man etter lovforslaget ikke har gjort unntak for offentlig skifter.
Det er heller ikke unntak for rådighet som erverves senere på grunn av arvelaters uttrykkelige bestemmelse i testament eller lignende om at rådigheten skal utstå til et senere tidspunkt. Det samme gjelder også for gaver når disse er ytet før 01.01.2014.