I en dom fra EF-domstolen av 18. juni 2009, sak C-303/07 Aberdeen, ble de finske reglene om kildeskatt på utbytte vurdert. Saken gjaldt et aksjefond (SICAV) hjemmehørende i Luxembourg, og hvorvidt Finland hadde rett til å kreve kildeskatt på utbytte utdelt til SICAV-fondet. EF-domstolen kom til at det er i strid med etableringsretten å avgrense et skattefritak for utbytte blant annet med den begrunnelse at selskapet er unntatt fra selskapsskatt etter internretten i EU-staten der selskapet er hjemmehørende. På bakgrunn av denne dommen har Finansdepartementet i et brev til Skattedirektoratet av 29.09.2009, foretatt en ny vurdering av hvilke krav som kan oppstilles for at et utenlandsk selskap mv. (herunder aksjefond) kvalifiserer som subjekt og objekt under fritaksmetoden.

I motsetning til hva Finansdepartementet uttalte i sitt brev av 25.09.2007 (Utv. 2007 s. 1568), finner departementet, med bakgrunn i avgjørelsen i Aberdeen-saken, at det ikke har betydning ved anvendelsen av fritaksmetoden om det utenlandske selskapet er undergitt selskapsskatt i den aktuelle EØS-staten. Dette gjelder i forhold til både subjekt- og objektsiden.

Kravet om alminnelig skatteplikt i hjemlandet som Skattedirektoratet oppstilte i fire uttalelser vedrørende fond og fritaksmetoden på objektssiden, publisert i 2008, vil følgelig ikke anses korrekt anvendelse av skattelovgivningen.

I forhold til fritaksmetodens krav om at det utenlandske selskapet er reelt etablert og driver en reell økonomisk aktivitet i EØS-staten, viser Finansdepartementet til at det er flere momenter som er relevante i vurderingen. Finansdepartementet uttaler at momentenes relevans og vekt vil kunne variere ut fra hvilken selskaps- og virksomhetstype som vurderes. Aksjefond kjennetegnes ofte ved at de ikke kan ha egne ansatte, ikke har egne lokaler mv., og at det er egne selskaper som står for forvaltningen. Etter departementets syn kan de nevnte momentene som ansettelse og lokaler mv.  ikke være avgjørende i vurderingen om et aksjefond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land. Et sentralt moment vil derimot være om fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses ordinært både i vedkommende stat og i Norge.

Det er en absolutt treårsfrist for adgangen til å ta opp en ligning som endringssak, jf. ligningsloven § 9-6 nr 2, når skattemyndighetene endrer sin anvendelse av skattelovgivningen. Det betyr at klage som fremsettes og tas opp som endringssak innen utgangen av 2009 kan legges til grunn ved endring av ligningen tilbake til og med inntektsåret 2006. Finansdepartementet uttaler at skattemyndighetene bør benytte endringadgangen fullt ut i disse tilfellene når skattyter krever det, jf. ligningsloven § 9-5 nr 7. Skattedirektoratet ber om at den endrede rettsoppfatning legges til grunn ved endring av ligningen.