Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 3090

  • Published:
  • Avgitt 30 November 1994
Whole serial number KMVA 3090

SAB-HA/ack

SAKEN GJELDER: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den  30. november 1994 i sak nr 3090 vedrørende reg nr xxx xxx xx - A A/S.

Ved FSKs brev den 2.april 1993 fikk Skattedirektoratet oversendt til forberedende behandling klage til Klagenemnda for merverdiavgift fra A A/S. Med fylkesskattekontorets ekspedisjon fulgte sakens dokumenter, herunder klagen og fylkesskattekontorets redegjørelse for saken.

Etter å ha gjennomgått sakens dokumenter, har Skattedirektoratet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 56 tredje ledd første punktum, besluttet å ville avgjøre saken selv i stedet for å fremme saken for Klagenemnda.

Til klagen skal bemerkes:

Klagen gjelder fylkesskattekontorets vedtak om tilbakeføring av inngående avgift med kr 18 165 og renter med kr 2 194 periodisert til 1. - 4.termin 1992. Etterberegningen er begrunnet med at avregningen av provisjon til frivillig registrert vareagent ikke var godt nok legitimert. Ved fylkesskattekontorets kontroll av regnskapet ble det ikke lagt frem originaldokumenter, kun kopier. Videre har vareagentene ikke leverte salgsdokument til klager, samt at totalsum og merverdiavgift var påført med hånd, mens avregningen forøvrig var maskinskrevet.

Klager importerer og omsetter tepper til kunder i Norge. Klageren har ikke fast forretningssted i Norge og er derfor med hjemmel i forskrift nr 71 registrert ved B som representant. Klageren trekker ifra innførselsavgift og beregner utgående avgift av sitt salg av varer til kunder. Vareagenter i Norge formidler salg for klager. Klageren har opplyst at ingen av agentene er frivillig registrert etter forskrift nr 25, unntatt C A/S. Klageren beregner merverdiavgift av provisjonen til C, og det er denne som er tilbakeført.

Det går fram av kontrollrapporten datert den 11.november 1992 at regnskapet blir ført i Danmark, uten at det er lagt fram dispensasjon for at regnskapet kan føres i utlandet. Klageren hevder det ikke er ført regnskap for virksomheten i Norge, fordi dette er et hvilende selskap hvor det ikke er noen aktivitet. Videre hevdes det at klageren kun er registrert for merverdiavgift og at det følgelig ikke er nødvendig å føre regnskap eller å søke om dispensasjon. Fylkesskattekontoret hevder det er lagt fram kopi av hovedbok og av bilag, og har lagt til grunn at regnskapet er ført.

Skattedirektoratet skal bemerke at i følge merverdiavgiftsloven § 42 skal næringsdrivende med avgiftspliktig virksomhet føre regnskap og det skal føres i Norge. I følge forskrift nr 71 § 5 skal representanten føre et eget fullstendig avgiftsregnskap for den utenlandske næringsdrivendes omsetning. Regnskapet skal innrettes slik at avgiftsmyndigheten til enhver tid kan kontrollere at merverdi- og investeringsavgift er riktig beregnet. Klageren kan ikke høres med at det ikke er nødvendig å føre regnskap i Norge. Når klager omsetter varer i Norge, driver selskapet avgiftspliktig virksomhet her i landet. Selv om klageren er et utenlandsk selskap som har sitt faste forretningssted i utlandet, plikter det å følge bestemmelsene i norsk lovgivning på lik linje med norske avgiftspliktige.

Fylkesskattekontoret har under henvisning til forskrift nr 2 § 2 hevdet at agenten må skrive faktura for provisjonen. Skattedirektoratet viser til at i henhold til § 1, 2.setning regnes også avregningsseddel som mottaker av tjenesten utsteder, som salgsdokument. Det er således tilstrekkelig at klager utsteder avregningsdokument overfor agenten.

I henhold til forskrift nr 71 § 4 skal representanten påføre fakturaen/avregningsseddelen sitt eget navn og adresse, den næringsdrivendes registreringsnummer i avgiftsmanntallet og norsk merverdiavgift. Dette gjelder både ved fakturering ved salg av tepper i Norge og ved avregning av provisjon overfor agenten. På de fremlagte avregningssedler er kjøper og representantens navn ikke påført og avgiften er uriktig beregnet av klager. Skattedirektoratet vil påpeke at for fremtiden må fakturering og avregning skje i henhold til forskriftens bestemmelser.

Fylkesskattekontoret har anført at det er en mangel ved salgsdokumentet at totalsum og merverdiavgift er påført med hånd. Skattedirektoratet er ikke enig i dette. Selv om det kan svekke tilliten til regnskapet, er det i seg selv ingen feil eller mangel.

Kravene til avregningsseddelens innhold er de samme som for ordinær salgsfaktura, jf forskrift nr 2 § 2. Blant annet skal både selgers og kjøpers navn og adresse gå klart fram, og dokumentet skal være nummerert. Selv om kopiene som er fremlagt ser ut til å mangle kjøpers navn og ikke er nummerert, kan vi ikke se at det er bestridt av fylkesskattekontoret at partene har hatt den omsetning som fremgår av avregningssedlene. Selv om det i denne sak foreligger formelle feil ved avregningen finner vi etter en samlet vurdering, herunder hensyntatt beløpets størrelse, å kunne frafalle etterbe-regningen.
Skattedirektoratet har etter dette truffet slikt

            v e d t a k

Den påklagede etterberegning oppheves.


Johan von der Fehr avdelingsdirektør
                                    Steinar A. Bergh