This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 3149

  • Published:
Whole serial number KMVA 3149

IØ/ack     Dato for Skattedirektoratets       innstilling:

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den                  i sak nr 3149 vedrørende reg .

 i n n s t i l l i n g:

Klager ble 17. mars 1993 gjenstand for følgende etterberegning:

Etterberegningen er foretatt med hjemmel i MAL § 55 første ledd nr 2.

Tvisten gjelder etterberegnet utgående merverdiavgift kr som er henført til 3. og 6. termin 1989 med hhv kr og kr . Den refererer seg til salg av fisk som klager hadde pant i. Fylkesskattekontoret anså salget som skjedd enten for klagers regning eller av klager som kommisjonær, slik at avgiftsplikt enten fulgte av MAL § 13 første ledd eller MAL § 13 første ledd, jf § 10 første ledd tredje punktum. Ved salget ble det beregnet utgående avgift, men denne ble ikke innberettet verken av klager eller av pantsetter A A/S eller dets konkursbo. Salgsvederlaget inklusiv merverdiavgift ble motregnet mot klagers krav mot A A/S.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift fra klager v/advokat , er datert 5. april 1993.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

Skattedirektoratet ble under behandlingen av saken oppmerksom på at etterberegningsvedtaket av 17. mars 1993 formelt sett ikke var korrekt. Mens følgebrevet til etterberegningsvedtaket (dok 14) var adressert til klager v/advokat , var blankett RF-103 - vedtak om øking av avgift (dok 15), uriktig adressert til A A/S og etterberegningen foretatt på dette selskapets registreringsnummer. Vi bad fylkesskattekontoret korrigere feilen gjennom et nytt vedtak. Feilen ble rettet ved fylkesskattekontorets vedtak av 24. mai 1995 (dok 23). Ytterligere kommentarer til etterberegningen er ikke innkommet fra klageren.

./.  Kopier av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene:

Saken gjelder:

A A/S var registrert i avgiftsmanntallet for drift av et settefiskanlegg. Klager hadde førsteprioritets pant i varelager, landbruksløsøre, driftstilbehør og bygningsmasse.

A A/S gikk konkurs 25. november 1988. Bostyret vedtok 2. desember 1988 å "abandonere" samtlige pantsatte aktiva til panthaverne som følge av at det ikke ble oppnådd enighet om fortsatt drift av anlegget i bostyrets regi, men for klagers regning og risiko. En forutsetning for "abandoneringen" var at klager påtok seg ansvaret for fortsatt drift av settefiskanlegget, jf brev av 2. desember 1988 fra bobestyrer, advokat  (dok 17). Fylkesskattekontoret la til grunn at klager drev settefiskanlegget i hvert fall frem til januar 1990 (dok 2).

Iflg notat av 12. juni 1991 fra spesialrevisor ved fylkesskattekontoret (dok 1), var boet registrert i avgiftsmanntallet og sendte inn 0-oppgaver frem tom 2. termin 1991. I notatet er for øvrig omtalt en faktura av 2. desember 1989 fra A A/S v/klager til B A/S som viser at smolt er solgt for kr  + mva kr. Beløpet ble betalt 10. januar 1990. Avgiften ble imidlertid ikke innberettet.

Fylkesskattekontoret har som nevnt antydet to mulige  begrunnelser for etterberegningen. Enten har klager solgt fisken i kommisjon eller så har salget skjedd for klagers egen regning. Sistnevnte løsning forutsetter at "abandoneringen" innebar en overdragelse av pantet til panthaver, klager. Fylkesskattekontoret fant det ikke nødvendig å ta stilling til om videresalget av fisken var kommisjonssalg eller salg for egen regning, idet man ikke anså det nødvendig for resultatet.

Det ble vist til at fradragsrett for inngående avgift for klager under enhver omstendighet var avskåret, idet det ikke hadde funnet sted noen avregning mellom klager og konkursboet som tilfredsstilte vilkårene for legitimasjon av inngående avgift, jf MAL § 25. Fylkesskattekontoret har til støtte for at det fant sted en overdragelse av eiendomsretten til pantet til klager, vist til at den overtok rådigheten over aktiva og at boet fraskrev seg ethvert ansvar. Videre anfører fylkesskatte-kontoret at omsetningen skjedde i klagers navn og at det var klager som bar alle utgifter. Fylkesskattekontoret har reist spørsmål ved om abandoneringsbeslutningens forbehold om at et eventuelt overskudd skulle tilfalle boet, innebar noen realitet.

Klager har ikke bestridt at det forelå registreringsplikt. Det er heller ikke uenighet om beløpenes størrelse. Tvisten gjelder forståelsen av konkursboets abandoneringsvedtak av 2. desember 1988 (dok 17).

Av vedtaket fremgår det at klager overtok det hele og fulle ansvar pluss de omkostninger det medførte å være i besittelse av anlegget. Samtlige ansatte ble samtidig sagt opp fra boets side. Imidlertid inngikk boet på vegne av klager og etter avtale med klager, midlertidige arbeidsavtaler med de ansatte. Eventuelt overskytende salgsvederlag skulle som nevnt, tilbakeføres til boet. Boet fraskrev seg ethvert ansvar fra konkursåpningen.

Klager hevder at det forelå et kommisjonsforhold med konkursdebitor, eventuelt boet som kommittent og klager som kommisjonær, idet driften i realiteten skjedde for boets regning, men i klagers navn, jf kommisjonsloven § 4. Det forhold at boet betinget seg et eventuelt overskytende fra salget, er etter klagers oppfatning et uomtvistelig bevis for at det ikke skjedde noen eiendomsovergang til klager. Salget er følgelig gjennomført for kommittentens regning.

Det vises til MAL § 10 første ledd 3 punktum, hvoretter omsetning i kommisjon anses som både kommittentens og kommisjonærens omsetning. Det påpekes at det er uten betydning for klager om boet eller konkursdebitor var kommittent, idet begge er næringsdrivende som det skal avregnes med avgift overfor. Brutto omsetning er avregnet ved motregning mot pantegjelden. For klager vil inngående avgift som refererer seg til abandonert pant tilsvare utgående avgift ved videresalget. Avgiften vil følgelig nulles ut. Klager mener derfor at den i realiteten har avgift tilgode med kr , jf ovenfor om etterberegningsvedtaket (dok 14). Beløpet fremgår også av talloppstillingen i notat fra Regnskap AS av 4. desember 1991 (dok 18). Notatet gjengir en avregning foretatt i ettertid av merverdiavgift innenfor hver enkelt termin i angjeldende periode. Klager mener det er galt å nekte den fradrag for inngående avgift som refererer seg til "abandoneringen" med den begrunnelse at det ikke har skjedd noen avregning vis a vis konkursboet. Det påpekes at dette ikke har hatt noen innflytelse på boets egne plikter i forhold til avgiftsmyndighetene. Realiteten er at boet har fått sitt inklusiv avgift, ved at brutto omsetning er motregnet mot pantegjelden. Det foreligger følgelig en selvstendig avgiftsplikt for boet. Det hevdes at den unnlattte avregning er en formalitet som må kunne repareres ved at klager foretar en etteravregning.

Klageren krever etterberegningen opphevet. I tillegg kreves det rentegodtgjørelse etter MAL § 38 første ledd og saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36.

Skattedirektoratet opplyste i brev til klager av 26. januar 1995 (dok 21) at direktoratet i innstillingen til klagenemnda, ville foreslå etterberegningen stadfestet, men med en noe annen begrunnelse enn fylkesskattekontoret.

Fylkesskattekontoret fant det som nevnt ikke nødvendig å ta stilling til om klagers omsetning av fisk foregikk for egen regning eller i kommisjon. Inngående avgift for klager var uansett ikke  tilfredsstillende legitimert og kunne følgelig ikke fradragsføres iht MAL § 44 annet ledd, jf § 25.

Skattedirektoratet er kommet til at den "abandonering" som fant sted, innebar at eiendomsretten til settefiskanlegget gikk over fra konkursboet til klager, såkalt "uegentlig abandonering", og at det dreier seg om overdragelse av virksomhet. Omsetning av driftsmidler og varelager som ledd i overdragelse av virksomhet, utløser ingen avgiftsplikt, jf MAL § 16 første ledd nr 5. Dette betyr at i den utstrekning overdragelse av pantet til klager må anses skjedd som ledd i overdragelse av virksomhet, er det ingen avgift for klager å avregne overfor konkursboet og heller ingen inngående avgift å motregne mot etterberegnet utgående avgift.

Avgjørende for Skattedirektoratets standpunkt er at konkursboet iflg abandoneringserklæringen helt fraskrev seg enhver videre befatning med settefiskanlegget. At konkursboet forbeholdt seg et eventuelt overskudd ved videresalget av pantet, finner vi ikke å kunne tillegge avgjørende vekt. Sjansene for et overskudd var vel heller minimale. Uansett behøver en ikke å legge mer i bobestyrers erklæring enn at det var en måte å stipulere konkursboets vederlag på og ikke uttrykk for at eiendomsretten til settefiskanlegget forble på konkursboets hånd. Vi anser videre klagers engasjement i forbindelse med driften av settefiskanlegget som så omfattende og av en slik varighet at det må anses som næringsvirksomhet, jf MAL §§ 27 flg. Avgiftsplikt følger dermed av MAL § 13 første ledd.

Klager v/adv har kommentert Skattedirektoratets nye begrunnelse for etterberegningen i brev av 21. april 1995 (dok 22). Vi kan ikke se at brevet bringer noe nytt inn i saken. Det dreier seg snarere om en gjentakelse av tidligere anførsler.

Vi anser for øvrig denne sak som langt på vei parallell med to tidligere klagesaker, klagesak nr 2921 og nr 3024, som også gjaldt overtagelse og drift av settefiskanlegg. Førstnevnte sak ble avgjort av klagenemnda 25. mars 1994. Med 4 mot 1 stemme fant klagenemnda at klagers omsetning av fisk var å anse som salg av egne varer og medførte plikt til å beregne avgift. Sistnevnte klagesak er ennå ikke ferdigbehandlet i klagenemnda.

Klager ble ved etterberegningen, som nevnt, godskrevet inngående avgift med kr som refererer seg til driften av settefiskanlegget. Beløpet er i overensstemmelse med klagerens egne opplysninger, jf notat fra Regnskap AS av 4. desember 1991 (dok 18).

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt                                       v e d t a k:

Den påklagede etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlemmer Wilberg, Martinsen, Kirkenær, Andersen og Hansen har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

                          v e d t a k:

Som innstilt.                                                                           _____________________                                                 Inge Moen                                               underdirektør

Rett avskrift: