Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 3495

  • Published:
Whole serial number KMVA 3495

IBS-AIS/ack                            Dato for Skattedirektoratets          innstilling:

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den                             i sak nr 3495 vedrørende reg nr xxx xxx xx - A.

Skattedirektoratet har avgitt slik
   

i n n s t i l l i n g:

Selskapet ble registrert i merverdiavgiftsmanntallet med virkning fom 1976  for hav- og kystfiske. Eneinnehaver er A.

På grunnlag av bokettersynsrapport, avholdt i mai - juni 1993 for perioden 1991 - 1992, fattet fylkesskattekontoret vedtak den 11. november 1993 samt minkingsvedtak av 23. februar og 8. april 1994, om etterberegning av utgående- og inngående avgift samt tilbakeføring av investeringsavgift.

Følgende beløp ble etterberegnet:

 

 

Termin

 

Utg avg

 

Invest avg

 

Inng avg

 

Renter

 

Till avg    %

 

1991

 

   5 573

 

     155

 

 13 981

 

 

 

  5 561 75/10

 

1992

 

 18 730

 

     895

 

 11 318

 

 

 

15 089 75/10

 

Sum

 

 24 303

 

  1 050

 

 25 299

 

 

 

20 650

Tilleggsavgift er ilagt med 10% og 75% i henhold til merverdiavgiftsloven § 73. Beløpene utgjør samlet etter minkingsvedtak kr 69 203. 

Renter er ikke beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 37, 1 ledd. Det fremgår av vedtaket at renter er vedtatt som varslet, og det henvises til vedtaksskjemaene RF-103 og RF-0063 for nærmere spesifikasjon av beløpene. Vedtaksskjemaene viser derimot at det ikke er beregnet og oppkrevet lovbestemte renter etter merverdiavgiftsloven § 37. Det ikke oppkrevde rentebeløp utgjør kr 11 410.

Fylkesskattekontoret kan ikke se noen grunn til å unnlate renteberegning i det foreliggende tilfelle, og antar at dette beror på en ren forglemmelse. Fylkesskattekontoret har ved vurdering av 15. mars 1995 funnet å ikke kreve klager for rentebeløpet. Dette da det ved minkingsvedtakene måtte fremstå for fylkesskattekontoret som rimelig klart at det feilaktig ikke var påført og innkrevet lovbestemte renter, samt at det var gått mer enn 16 måneder siden vedtaket om etterberegning ble truffet.

Ved klage av 2. februar 1994 fra A ble deler av fylkesskattekontorets vedtak påklaget til Klagenemnda for merverdiavgift.

Fylkesskattekontorets redegjørelse ble oversendt klageren for uttalelse 20. mars 1995. Tilsvar fra klager er datert 19. april 1995.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 5. mai 1995.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Kopier av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemdsmedlemmene:

 

Datert

Dok   1: Bokettersynsrapport                          01.09.93

Dok   2: Varsel om øking av avgift                                                                  01.10.93

Dok   3: Brev fra klager                                                                                             18.10.93

Dok   4: Vedtak om etterberegning                                                                             11.11.93

Dok   5: Vedtaksskjema                                                                                            11.11.93

Dok   6: Spesifikasjon til vedtak om endring av merverdiavgift                         12.11.93

Dok   7: Klage på vedtak, m/vedlegg                                                                                     02.02.94

Dok   9: Vedtak om minking                                                                                      23.02.94

Dok 10: Vedtaksskjema                                                                                            22.02.94

Dok 11: Brev fra klager                                                                                             22.03.94

Dok 12: Vedtak om minking                                                                                      08.04.94

Dok 13: Vedtaksskjema                                                                                            07.04.94

Dok 15: Brev fra klager                                                                                             25.04.94

Dok 22: Brev fra klager                                                                                             19.04.95

Dok 23: Fylkesskattekontorets redegjørelse                                                               20.03.95                                               

Skattedirektoratet skal bemerke:

Klagen er begrenset til å gjelde tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 24 249 for 1991 og 1992, på bakgrunn av manglende legitimasjon for fradragsført inngående avgift. Ilagt tilleggsavgift vedrørende disse forhold er 10%, kr 2 424.

Regnskapsmateriell for bokettersynsperioden ble på forlangende ikke forevist bokettersynsrevisorene.

Klager sendte den 18. oktober 1993 regninger og kvitteringer for inntektsårene 1991 og 1992 til fylkesskattekontoret. Det eneste regnskapet som forelå ifølge klager, var regninger som var summert sammen og ført inn under de enkelte postene i næringsoppgaven. Fylkesskattekontoret godkjente de fleste innsendte bilagene som legitimasjon for inngående avgift, til tross for at det ikke var ført regnskap. For en del av det fradragsførte beløp kunne klager ikke fremlegge noen form for legitimasjon.

Merverdiavgiftsloven § 25 fastsetter at fradragsføring av inngående avgift må legitimeres ved bilag, jf forskrift nr 2.

På denne bakgrunn fattet fylkesskattekontoret vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift vedrørende den del av det fradragsførte beløp som ikke kunne legitimeres, jf merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr 2.

Fylkesskattekontoret godtok resten av de tidligere innsendte regningene den 23. februar 1994 (dok 9).

Klager anfører vedrørende innlevering av regnskapsmateriale til X lensmannskontor at han i telefonsamtale den 25. mai 1993 gjorde oppmerksom på at han ikke hadde bil og heller ikke hadde anledning til å bringe det til X, men at de bare kunne komme å hente det. Klager hevder at han fikk til svar at de skulle se hva de kunne gjøre. Siden hørte ikke klager mer fra dem.

Klager uttaler at han ikke er i stand til å finne de regninger som mangler for 1991 og 1992. Det antas at de ved et uhell må ha kommet sammen med gamle papirer og kastet i forbindelse med opprydding/rengjøring, noe som beklages. Klager ber om forståelse for at det ikke er gjort med overlegg. Det virker helt ulogisk at klager skulle kvitte seg med regninger/fakturaer som kunne forlanges fremlagt for lignings- og avgiftsmyndighetene.

Det opplyses at avgiftspliktige var utsatt for en personlig tragedie høsten 1993 da han mistet et lite barn under helt spesielle omstendigheter. Klager anfører at han på det tidspunkt var i stand til å utføre noen irrelevante handlinger. At han da kastet regninger kan ikke sees på som annet enn et uhell (dok 11).

Den 2. februar 1994 sendte klager et noteringsskjema for merverdi- og investeringsavgift til fylkesskattekontoret. Det hevdes at disse skjemaene er ført på grunnlag av samtlige regninger for angjeldende år. Det er anført hvilke driftsmidler som er kjøpt, nettobeløp og merverdiavgift. Regningene har foreligget ved utfylling av næringsoppgave og selvangivelse.

Det kan eventuelt bekreftes av vedkommende som har vært behjelpelig med utfylling av disse dokumenter. Klager ber således om at vedlagte noteringsskjema blir godkjent som dokumentasjon for de manglende regninger og lagt til grunn for avgiftsoppgjørene for 1991 og 1992 (dok 7, med vedlegg).

Det vises videre til at klager har fått fradrag for de ikke fremlagte salgsdokumenter ved ligningen for de angjeldende år, samt at avgiftsregnskapet er basert på de samme bilag som er fradragsført ved ligningen (dok 11).

Fylkesskattekontoret uttaler at de vedlagte noteringsskjema ikke kan godtas som dokumentasjon for inngående avgift. Det følger av merverdiavgiftsloven § 25 og forskrift nr 2 at inngående avgift skal være legitimert med korrekt utfylte bilag.

Fylkesskattekontoret har ingen konkrete holdepunkter hva gjelder spørsmålet om klager har pådratt seg disse utgiftene i sin næringsvirksomhet. Hensett til den omsetning klager har hatt i de aktuelle år, er det i praksis naturlig å anta at det er påløpt avgiftsmessige fradragsberettigede utgifter av en viss størrelse. Til dette bemerker fylkesskattekontoret at det er godkjent fradrag for kr 15 226. Fylkesskattekontoret har videre oppfordret klager til å forsøke å fremskaffe kopier av selgers gjenpart vedrørende de ikke dokumenterte anskaffelsene, slik at det eventuelt kunne godtas fradrag for inngående avgift etter en vurdering av faktum. Klager opplyser dog at det ikke har vært mulig å fremskaffe noen slike kopier.

Vedrørende klagers ligningmessige fradrag så er, etter hva fylkesskattekontoret kjenner til, ikke de aktuelle bilagene fremlagt for ligningsmyndighetene.

Fylkesskattekontoret har, av hensyn til praksis i lignende saker, ikke funnet å kunne godta fradrag for inngående avgift for de udokumenterte utgiftene.
Skattedirektoratet skal bemerke vedrørende de utelatte renter, at det skulle vært ilagt lovbestemte renter i foreliggende tilfelle etter merverdiavgiftsloven § 37 første ledd. Skattedirektoratet har som overordnet myndighet etter merverdiavgiftsloven § 56 tredje ledd adgang til å fatte vedtak om å endre fastsettelse etter merverdiavgiftsloven § 55. Varsel om endring til ugunst for avgiftspliktige må gis innen to år etter vedtaket ble fattet. Fristen for å foreta endring til klagers ugunst er løpt ut.

Skattedirektoratet har en viss adgang til å rette åpenbare feil i vedtak etter analogi fra tvistemålsloven §§ 156 og 157. Da fylkesskattekontoret har hatt flere anledninger til å oppdage og rette den åpenbare feilen, samt at grunnlaget for omgjøring direkte er vurdert av fylkesskattekontoret 16 måneder etter at vedtaket var fattet, finner Skattedirektoratet å  kunne unnlate å kreve klager for de utelatte renter.

Vedrørende vedtaket om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift kan Skattedirektoratet bemerke at merverdiavgiftsloven § 25 fastslår at det er et vilkår for rett til fradrag for inngående merverdiavgift at avgiftsbeløpet kan legitimeres ved bilag. Det følger videre av forskrift nr 2 om innhold av salgsdokumenter mv, at legitimasjonen må skje ved bilag som tilfredsstiller forskriftens formelle krav. Er de formelle krav ikke oppfylt, vil kjøperen ikke kunne føre inngående avgift til fradrag i avgiftsbeløpet for terminen.

Spørsmålet blir så om det innsendte noteringsskjema kan anses som et bilag i henhold til merverdiavgiftsloven § 25, jf forskrift nr 2. Noteringsskjemaet kan ikke anses som et salgsdokument, og heller ikke som en sluttseddel, avregningsseddel etc som mottaker av varen utsteder, jf forskrift nr 2 § 1. Noteringsskjemaet kan således ikke godtas som dokumentasjon for inngående avgift.

Avgiftsmyndighetene er avhengig av en viss kontrollmulighet når det gjelder fradragsmuligheten iht merverdiavgiftsloven § 25. Det er derfor nødvendig med formelle krav til bilag, slik at det kan kontrolleres at fradragsmuligheten benyttes på en korrekt måte. Skattedirektoratet har i foreliggende tilfelle ingen bevis for at klager har pådratt seg de påståtte utgiftene i sin næringsvirksomhet.

Når det gjelder klagers påstand om at ligningsmyndighetene har godtatt ligningsmessig fradrag for de ikke fremlagte salgsdokumenter, endrer ikke det på det faktum at avgiftslovgivningen har formelle krav til bilag.
Av hensyn til praksis i lignende saker kan Skattedirektoratet ikke godta fradrag for inngående avgift for de udokumenterte utgiftene. Etterberegningen foreslås følgelig opprettholdt.

Vedrørende tilleggsavgift: Skattedirektoratet finner at klager uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven med for-skrifter, slik at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift, jf merverdiavgiftsloven § 73.

Skattedirektoratet finner således å kunne anbefale at tilleggsavgiften fastholdes. Den anvendte sats ikke anses for høy.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt
   

v e d t a k:

Den påklagede etterberegning og tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlemmer Wilberg, Martinsen, Kirkenær, Andersen og Hansen har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.
   

 v e d t a k:

Som innstilt.
                                                                                                                        __________________                                                                                                                                 

Inge Moen                                                                                                                               

underdirektør

Rett avskrift