Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 3641

  • Published:
  • Avgitt 08 January 1997
Whole serial number KMVA 3641

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 8. januar 1997

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse den 4. februar 1998 i sak nr 3641 vedrørende reg nr xxx xxx xx - A.

Skattedirektoratet har avgitt slik
    i n n s t i l l i n g :
Klager ble registrert i avgiftsmanntallet med virkning fra 4. termin 1977. Virksomheten er opphørt med virkning fra 31.12.93.  

Klagers virksomhet er oppgitt til å være leiebiltransport/asfaltproduksjon. Klager har opplyst til fylkesskattekontoret at registreringen også skulle omfatte skraphandler-/auksjonsvirksomhet.

FSK foretok i mars 1995 bokettersyn for perioden 1990-1993.

Som følge av bokettersynsrapporten fattet fylkesskattekontoret den 12.5.95 følgende vedtak om etterberegning av avgift:

Termin           Utgående avgift     Inngående avgift      Renter      Tilleggsavgift 3/92                                                -   4.432                     2.618                443 3/93                                                - 22.484                     8.624           11.242           4/93                                                - 39.688                    13.860          19.844 6/93                  59.290                                                     16.576          29.645  
Samlet etterberegning utgjør kr 228.746,-. Etterberegningen vedrørende 6. termin 1993 ble imidlertid ved vedtak av 29.1.96 minket med kr. 9.569,-. Denne summen fremkom ved at fylkesskattekontoret frafalt den vedtatte økningen av utgående avgift kr. 59.290,-, samtidig som man tilbakeførte fradragsført inngående avgift med kr. 53.900,-. Ilagte renter og tilleggsavgift ble minket med henholdsvis kr. 2.695,- og kr. 1.484,-.

Renter er beregnet frem til 10.6.95 i henhold til merverdiavgiftsloven § 37, første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 10% i forhold til 3. termin 1992 og 50% for de resterende terminer i henhold til merverdiavgiftsloven § 73.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er datert 30.5.95.

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager den 6.3.96. Tilsvar til redegjørelsen er ikke innkommet.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 8.3.96.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

../.  Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok.nr.  1: Bokettersynsrapporten datert 22.3.95. Dok.nr.  3: Varsel om etterberegning datert 10.4.95. Dok.nr.  4: Tilsvar fra klager datert 4.5.95. Dok.nr.  6: Fylkesskattekontorets vedtak datert 12.5.95. Dok.nr.  7: Innberetning til X Politikammer datert 22.5.95 Dok.nr.  8: Klage fra adv. B, datert 30.5.95. Dok.nr.  9: Brev fra adv. B datert 6.7.95. Dok.nr.12: Fylkesskattekontorets vedtak om minking datert 29.1.96. Dok.nr.13: Brev fra klager datert 13.2.96.  Dok.nr.14: Fylkesskattekontorets brev til X Politikammer datert 5.3.96. Dok.nr.15: Fylkesskattekontorets redegjørelse datert 6.3.96. Dok.nr.16: Brev fra Skattedirektoratet til klager datert 4.3.97.
 
Klagen gjelder tilbakeført inngående avgift med kr. 116 072 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55 nr. 2 for 1993.

Fylkesskattekontorets vedtak av 12.5.95 om etterberegning av utgående og inngående avgift med hhv kr 59 290 og kr 62 172 refererte seg til flg punkter i rapporten:

8.1 Varer fra C Klager hadde kjøpt pr. 29.11.93 et parti brukte møbler til pris av kr 298 900 inkl merverdiavgift på kr 53 900.

Da det fremgikk av rapporten at det ikke var bokført noe omsetning relatert til de brukte møbler etterberegnet fylkesskattekontoret 22% utgående merverdiavgift, kr 59 290 av skjønnsfastsatt omsetning. Ved beregning av omsetningen ble 10% avanse lagt til innkjøpsprisen, jf dok 3.

8.2 Varer fra D Kjøp av hvitevarer (vaskemaskiner/komfyrer og kjøleskap) i 1993 for tilsammen kr 282 600, fradragsført inngående avgift utgjorde kr 62 172.

Tilbakeføring av inngående avgift ble begrunnet med at D gikk konkurs i 1990, og kunne derfor ikke ha solgt noe til klager i 1993. Det fremgår av rapporten at innehaver av D har opplyst at han ikke kjente til salget.

På dette grunnlag tilbakeførte fylkesskattekontoret den fradragsførte inngående avgift.

Klager har imidlertid opplyst at det er brukt feil firmanavn ved kjøp av hvitevarer i det varene er kjøpt fra C. Nye fakturaer ble utstedt fra, ifølge klager, korrekte leverandør, jf dok 8 og 9.
  Fra redegjørelsen hitsettes: På grunn av vanskelighetene med å få bragt på det rene om det har skjedd reelle salg av brukte hvitevarer, har fylkesskattekontoret valgt å endre begrunnelse for etterberegningen.

I den nye begrunnelsen legger fylkesskattekontoret til grunn at den avgiftspliktige har kjøpt de aktuelle hvitevarene fra C, og at varene er kassert pågrunn av defekter. Etterberegningen fastholdes imidlertid på bakgrunn av at fylkesskattekontoret mener at skraphandler-/auksjonsvirksomheten ikke kan anses for å være drevet som næring.

Ved denne vurderingen har fylkesskattekontoret lagt vekt på at det iflg. regnskapet for 1993 har vært omsatt auksjonsvarer for kr 1 229, mens det er foretatt varekjøp for til sammen  kr 527 600. De innkjøpte varene som ikke er solgt opplyses å være kassert (se også nedenfor), og auksjonsvirksomheten har dermed vært drevet med et tap på kr 526 371.

Sett på bakgrunn av at de innkjøpte varene har hatt så liten verdi at de ikke har vært mulig å selge, mener fylkesskattekontoret at skraphandler-/auksjonsvirksomheten ikke har vært egnet til å gi overskudd, og at den derfor ikke kan anses som næringsvirksomhet. Ut i fra dette foreligger det heller ikke fradragsrett for inngående avgift vedrørende varekjøp til denne virksomheten, jfr. Mal. § 21.

Finansieringen av disse varekjøpene fremkommer av bokettersynsrapporten side 6-7. Kjøp av brukte møbler med avgift henført til 6. termin 1993 var ifølge bokettersynsrapporten ikke betalt pr. 3.3.95. Brukte hvitevarer med avgift henført til 3. termin 1993 er finansiert ved hjelp av lån fra private, men klager har ikke villet uttale seg om hvem som står bak lånet. Brukte hvitevarer med avgift henført til 4. termin 1993 ble gjort opp ved at selger fikk to biler til en verdi av kr. 225.000,-.
  Klager anfører at han på grunn av sykdom måtte avvikle brukthandelen. Lagerplass ble leiet for varene, men idet klager ikke kunne betale leien, ble han oppsagt. Det hevdes videre at klager ikke hadde noen mulighet for å få plassert varene noe annet sted, og det var heller ikke mulig å få solgt varene enkeltvis. De innkjøpte brukte møbler ble derfor bortkjørt med henblikk på destruksjon. Bekreftelse på dette følger, se vedlegg til dok 9. Hva angår hvitevarene var de ifølge klager ødelagt, slik at de også måtte kasseres, jf side 6 i rapporten.

Videre hitsettes det følgende fra klagers brev av 13.2.96, dok.13: I henhold til norsk lov skal man ved varekjøp trekke fra mva. og ved salg skal man betale mva. Så vidt meg bekjent er det ikke over og underskudd som avgjør om merverdiavgiften er fradragsberettiget eller ikke. Jeg anser ut fra dette at jeg skal ha mva. fradrag for mine innkjøp av varer. Ut i fra dette kan jeg ikke forstå at varekjøpene skal reduseres med kr. 527 600,-.

Fylkesskattekontoret anfører at en registrert næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 21, første ledd kan gjøre fradrag for inngående avgift på varer og tjenester til bruk i virksomhet med omsetning som omfattes av loven.

Fra redegjørelsen hitsettes følgende: Som næringsvirksomhet anses vanligvis en vedvarende virksomhet, drevet for egen regning med erverv for øye.

For at en virksomhet skal kunne sies å være drevet med erverv for øye, må den være egnet til å gi overskudd. Fylkesskattekontoret mener at den ovennevnte skraphandler-/auksjonsvirksomheten som ble startet i 1993, ikke var mulig å drive med overskudd siden de innkjøpte varepartiene var av en så dårlig kvalitet at de ikke kunne omsettes.

Både det forhold at avgiftspliktige ikke har forsøkt å få noen form for erstatning for de defekte varene og det at han etter den første leveransen kjøpte et nytt parti defekte varer hos C, viser at denne virksomheten ikke kan ha vært drevet med erverv for øye.

Subsidiært mener fylkesskattekontoret at det må kunne hevdes at avgiftspliktige har utvist kvalifisert uaktsomhet med hensyn til fradragsføring av inngående avgift fra en selger som ikke er registrert i avgiftsmanntallet.
 

Det må i denne forbindelse legges til grunn at avgiftspliktige var kjent med at det var C som var selger av de brukte hvitevarene, og den omstendighet at han da han mottok fakturaer fra det konkurse selskapet D burde etter fylkesskattekontorets oppfatning ha oppfordret han til å undersøke om selger var registrert i avgiftsmanntallet.
Skattedirektoratet vil foreslå at etterberegningen stadfestes, men vil anføre fylkesskattekontorets subsidiære begrunnelse for etterberegningen, jfr. siste side i redegjørelsen. Denne går ut på at klager har opptrådt kvalifisert uaktsomt ved sin fradragsføring av den inngående avgift. Klager og hans advokat B ble i brev av 4.3.97 (dok. 16) forelagt dette. Det er ikke kommet bemerkninger til dette.

I dette tilfellet ble det kjøpt varer fra C, som ikke var registrert i avgiftsmanntallet. Det ble kjøpt ett parti brukte møbler den 29.11.93, og ifølge bokettersynsrapporten bekreftet C den 3. mars 1995 at dette salget fant sted. Han ble samtidig spurt om eventuelle andre salg til klager, men benektet at det var blitt solgt andre varer til klager.

I juni og august 1993 kjøpte klager to partier hvitevarer, og ved kjøpet av begge disse mottok han fakturaer utstedt med D som selger. Dette firmaet ble slått konkurs i 1990, og drev altså ikke virksomhet på det tidspunkt salget fant sted. Det foreligger en bekreftelse fra eier av dette selskapet om at han ikke hadde noe kjennskap til disse salgene til klager. D var registrert for produksjon av ikke jernholdig metall.

De opprinnelige fakturaene er datert 10. juni og 26. august 1993. Den 3. februar 1994 ble det sendt nye fakturaer fra C til klager. Disse faktuarene viser salgspris med tillegg av merverdiavgift. C sendte altså nye fakturaer vedrørende hvitevarene i 1994, men benekter så den 3.3.95 at det i det hele tatt har foregått annet salg enn de brukte møbler til klager.
  Inngående avgift er kun fradragsberettiget dersom de kan legitimeres med bilag, jfr. merverdiavgiftsloven § 25. Nærmere krav til bilagene fremgår av forskrift nr. 2 § 2 (forskrift gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 45).

De opprinnelige fakturaer er etter det ovenstående utstedt i navnet til et annet firma enn det Hangås hadde foretatt kjøpet fra. Dette firmaet var som nevnt over konkurs, og det ble ikke lenger drevet den type virksomhet i lokalene hvor selger C holdt til.

Dette burde ha oppfordret klager til å undersøke nærmere med hensyn til hvorvidt C firma var registrert i avgiftsmanntallet. Han må ha vært klar over hvem han gjorde handel med, og at det ikke var D. Klager var selv registrert og hadde vært det i mange år, og var av den grunn også klar over vilkårene for å kunne beregne avgift. Det kan således bebreides klager at han ikke har undersøkt om C var registrert.

En viser i denne forbindelse til Høysteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 30.6.94 (Rt 1994 side 889) som stadfester Frostating lagmannsretts kjennelse av 5.5.94. Det ble uttalt i lagmannsrettskjennelsen at en næringsdrivende ikke kan gjøre fradrag for inngående avgift i de tilfelle hvor han er klar over at leverandøren har beregnet avgift uten å være registrert i avgiftsmanntallet og at han heller ikke har betalt inn avgiften.

Videre vises det til Ot prp nr 28 (1992-93) side 6 og 7 hvor man likestiller de tilfeller hvor kjøper visste eller i stor grad burde ha visst at fradragsføringen var urettmessig. Dette innebærer at det ikke stilles for strenge krav til kjøpers aktsomhet som vilkår for å benytte seg av fradragsretten, men at det foreligger en aktsomhetsplikt.

Skattedirektoratet finner etter dette at klager har opptrådt kvalifisert uaktsomt ved sin fradragsføring av inngående merverdiavgift oppkrevd av leverandør som ikke var registrert i avgiftsmanntallet. Klager forvisset seg heller ikke om den oppkrevde avgift ville bli innbetalt til staten.

Fylkesskattekontoret har ilagt 50% tilleggsavgift av etterberegnet avgift. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73 anses oppfylt. Den anvendte sats anses ikke for høy.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt
   

v e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer (Wilberg, Martinsen, Kirkenær, Andersen og Hansen) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.    

V e d t a k:

Som innstilt.
                         Inge Moen underdirektør                             
Rett avskrift: