This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 5462

  • Published:
  • Avgitt 10/17/2005
Whole serial number KMVA 5462

Klagenemndas avgjørelse i møte den 17. oktober 2005.

Saken gjaldt om det forelå fradragsrett for kostnader til administrasjon i forbindelse med utlendingers arbeid i Norge. Det gjaldt administrasjon i forbindelse med bestilling av hotell ved ankomst til Norge, bestilling av privat telefon, avtale/arrangere besøk på skoler, oppholds- og arbeidstillatelse, ordne bolig, formidling av informasjon om Norge, administrasjon av firmabilordning og administrative tjenester i forbindelse med leie av firmahytter. Tilleggsavgift ikke ilagt.

Klagenemnda kom til at det ikke forelå fradragsrett for noen del, og stadfestet enstemmig etterberegningen.

Stikkord:  Inngående avgift  -utgifter til private formål

Mval:  §§ 21, jf §§ 22 første ledd nr 3 og 14 annet ledd nr 1 og 2

 

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 22. september 2005

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte den 17. oktober 2005 vedrørende org nr klager.

Klager ble registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 2000. Bransje er utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.

På grunnlag av bokettersyn traff NN fylkesskattekontor den 26. april 2005 vedtak om etterberegning, hvoretter følgende del av vedtaket ble påklaget:

 

Samlet etterberegnet påklaget avgiftsbeløp utgjør kr 1 173 611. I tillegg kommer ilagte renter herav med kr 370 704, jf merverdiavgiftsloven § 37. Tilleggsavgift er ikke ilagt.

Klage fra klager v/ NN ble mottatt 30.mai 2005. Klagefristen er overholdt.

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken, datert 16. juni 2005, ble oversendt klageren som i brev av 29. juni 2005 bekrefter at selskapet ikke har kommentarer til redegjørelsen.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok nr. Dokument        Datert 1 Kopi av Bokettersynsrapport      26.10.04 2 Varsel fra NN fylkesskattekontor      18.11.04 3 Tilsvar fra klager         22.12.04 4 Vedtak fra NN fylkesskattekontor      26.04.05 5 Klage fra klager

Fylkesskattekontoret har redegjort for saken slik:

”KLAGEN GJELDER Klagen gjelder følgende forhold:

1. Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på administrative tjenester i forhold til leie/anskaffelse av hus, firmahytter og firmabil til utenlandske arbeidstakere i Norge, samt diverse tjenester utført i forbindelse med arbeidstakerens ankomst til Norge. 2. Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på tjenester fra NN vedrørende hjelp til utfyllelse av selvangivelse til ansatte stasjonert i utlandet.

Sakens faktum Klager benytter seg av utenlandske arbeidstakere i sin virksomhet. I den forbindelse har selskapet kostnader til administrasjon av ordninger med fri bolig, bil osv. for de ansatte. De kjøper også administrative tjenester i forbindelse med leie av firmahytter, samt i forbindelse med diverse tjenester som ytes overfor de ansatte ved ankomst til Norge.

Klager har også ansatte som er stasjonert i utlandet. For disse kjøper klager inn tjenester fra NN som yter de ansatte bistand ved utfylling av sin personlige selvangivelse.

PUNKT 1  Avgift på administrasjon av utlendinger, biler, boliger og hytte Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse Selskapet har fradragsført inng. mva. på kostnader til administrasjon i forbindelse med utlendingers arbeid i Norge. Arbeidet omfatter bestilling av hotell ved ankomst til Norge, bestilling av privat telefon, avtale/arrangere besøk på skoler, oppholds- og arbeidstillatelse, ordne transittbolig, formidling av informasjon om Norge, og administrasjon av firmabilordning.

Selskapet hevder at det foreligger fradragsrett for kostnadene, da disse ikke er en privatutgift for den enkelte ansatte.

Hovedregelen om fradragsrett for inngående merverdiavgift følger av lovens § 21. Fradragsretten gjelder anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Fradragsretten avgrenses dermed mot anskaffelser til privat bruk. De ovennevnte kostnadene er etter fylkesskattekontorets oppfatning av en privat karakter, og det vil dermed ikke være fradragsrett for disse, jf. loven § 21. Det vil heller ikke være fradragsrett for administrasjon av disse.    

Klagers innsigelser ”Selskapet har kjøpt administrative tjenester fra NN. Inngående avgift på disse tjenestene mener selskapet det er fradrag for. Dette er ikke en privat utgift for den enkelte ansatte.

Dette gjelder administrative tjenester i forbindelse med utlendinger som arbeider i Norge. De ansatte benyttes i den avgiftspliktige virksomheten. I den forbindelse leverer NN følgende tjenester: • Bestilling av hotell ved ankomst til Norge • Avtale/arrangere besøk på skoler. Informasjon om Norge • Ordne transittbolig • Skaffe opphold- og arbeidstillatelse. • Bestille telefon • Ordne med flyttemelding til folkeregister.

• Administrative tjenester i forbindelse med leie av hus til utlendinger. De ansatte blir beskattet for fordel med fritt hus. • Administrative tjenester i forbindelse med firmabiler. Den ansatte blir beskattet for bruk av firmabil etter gjeldende regler.

Administrative tjenester i forbindelse med leie av firmahytter. Firmahytter er en velferdstjeneste som tilbydes alle ansatte norske og utlendinger.

Alle disse tjenestene er nødvendige i den avgiftspliktige virksomheten for å skaffe nødvendig arbeidskraft.

Selskapet mener det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på disse tjenestene og påklager dette punktet.”

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen Ifølge merverdiavgiftsloven § 22, jfr 14 annet ledd omfatter retten til fradrag ikke inngående avgift på varer og tjenester som anskaffes utelukkende til bruk som kost og naturalavlønning av virksomhetens ansatte.

NN har anskaffet leiehus og firmabiler til bruk for utenlandske ansatte. Selskapet har også leid firmahytter. Videre har de utført en del tjenester omkring privattilværelsen for utenlandske ansatte ved ankomst til Norge. Det er ikke omtvistet at fradragsrett er avskåret for direkte kostnader til anskaffelse av disse varene eller tjenestene.

Oppgaven med å administrere anskaffelsene osv. er imidlertid satt ut til et eksternt selskap.

Spørsmålet blir da om også kostnader til administrasjon av naturalavlønningen er avskåret etter samme bestemmelsen.  I denne sammenheng vil det være av betydning hvorvidt administrasjonskostnadene regnes som en del av anskaffelseskostnadene for virksomheten. Når vi taler om anskaffelseskostnader, må vi legge til grunn at det omfatter alle kostnader som henføres til det å anskaffe den aktuelle vare eller tjeneste.

Hvis vi sammenligner med beregning av anskaffelseskostnader ved for eksempel oppføring av et bygg, er det ikke tvil om at administrasjonskostnadene medtas i beregningen. Vi kan heller ikke se at det kan være tvilsomt at administrasjonskostnadene i dette tilfellet direkte knytter seg til anskaffelsen av varer og tjenester til bruk som naturalavlønning i NN.

Ved at oppgaven er satt ut til eksternt selskap er det enkelt å identifisere de aktuelle kostnadene. Det vil således ikke være naturlig å holde disse kostnadene utenfor ved beregning av de kostnadene som gjelder naturalavlønning.

Etter dette finner vi ikke grunn for å endre vårt vedtak om å nekte fradragsrett for administrasjonkostnader i forbindelse med naturalavlønning.

PUNKT 2  Hjelp med selvangivelse – ansatte stasjonert i utlandet Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse Selskapet har fradragsført inng. mva. på kostnader til utfylling av ansattes selvangivelse i utlandet. Det er varslet om at det ikke foreligger fradragsrett for disse kostnadene. 

I tilsvar anfører selskapet at kostnadene ikke er av privat karakter. Selskapet har en netto-lønnsordning for ansatte som er stasjonert i utlandet, dvs. selskapet dekker alle skatte-kostnader ved å være stasjonert i utlandet. Det er dermed i selskapets interesse at det fremsettes korrekt om krav om fradrag i norsk skatt for betalt skatt i utlandet. Kostnaden er dermed begrunnet i at selskapet har behov for å få redusert kostnaden ved utestasjoneringen.

Hovedreglen om fradragsrett for inngående merverdiavgift følger av lovens § 21. Fradragsretten gjelder anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og avgrenses dermed mot anskaffelser til privat bruk. Utfylling av personlig selvangivelse er et privat anliggende. Dersom selskapet velger å påta seg dette arbeidet påvegne av de ansatte vil det ikke foreligge fradragsrett for inng. merverdiavgift. Dette vil gjelde selv om selskapet har avtalt nettolønnsordning med de ansatte. 

Klagers innsigelser Selskapet mener det er fradrag for inngående avgift i forbindelse med hjelp med selvangivelse for ansatte som er stasjonert i utlandet. Dette personalet er ansatt på såkalte netto kontrakter det vil si at arbeidsgiver dekker skatten. Ved utsendelse av arbeidstakere til utlandet har klager en klar målsetning om å være mest mulig kostnadseffektiv. Når det gjelder de ansatte som sendes til utlandet, er det viktig for klager at den ansatte får utnyttet direkte fradrag i norsk skatt for inntektsskatt betalt i utlandet maksimalt. Dette fordi de ansatte ved utestasjonering har nettolønnsavtale som innebærer at det er arbeidsgiver som bærer alle skattekostnadene ved utestasjonering . For klager er det derfor avgjørende at det i den enkelte sin selvangivelse framsettes korrekt krav om direkte fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet. De tjenester som er kjøpt av NN er således begrunnet i det behov klager har for å få redusert kostnadene ved utestasjonering. Vi mener derfor dette ikke er en dekning av en privat utgift. Selskapet mener det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på disse tjenestene og påklager dette punktet. ”

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen Ifølge merverdiavgiftsloven § 22, jfr 14 annet ledd omfatter retten til fradrag ikke inngående avgift på varer og tjenester som anskaffes utelukkendet til bruk som kost og naturalavlønning av virksomhetens ansatte.

Å levere selvangivelse er en plikt som er pålagt den enkelte skatteyter i henhold til ligningslovens § 4-2.  Kostnader den ansatte har i denne forbindelse vedrører således ikke arbeidsgiveren og må anses som private. Dersom arbeidsgiver likevel påtar seg å betale for å gi de ansatte bistand med utfyllelsen av selvangivelsen må dette således sees på som naturalavlønning.

Mval § 22, jfr 14 annet ledd nr. 1 avskjærer da selskapets fradragsrett. Klager anfører at tjenestene er kjøpt inn for å redusere kostnadene ved utestasjonering.

Fylkesskattekontoret vil bemerke at det er et generelt prinsipp i avgiftsretten at det ikke er fradragsrett for private utgifter. I noen tilfeller er det imidlertid slik at ytelser kan ha privat karakter, men likevel være fullt ut til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. For å unngå vanskelige bevisførsler for og imot privat bruk har en innført absolutte regler som avskjærer fradragsrett for noen typer utgifter, uten hensyn til den faktiske bruk. Naturalavlønning/ dekning av private utgifter er en av disse.

Om klager i dette tilfellet kan peke på at dekning av arbeidstakerens private kostnad til utfylling av personlig selvangivelse faktisk kan redusere klager’s lønnskostnader vil således være uten betydning.

Fylkesskattekontoret kan etter dette ikke se at vi kan omgjøre vårt vedtak på dette punktet.”

Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets vurderinger og konklusjoner. Så langt vi kan se, kjennetegner det alle anskaffelsene at de (kun) kommer til nytte direkte privat for de ansatte. Fradragsrett må således helt klart være avskåret etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 21, jf også § 22 første ledd nr 3 og § 14 annet ledd nr 1 og 2. Vi har ingen ytterligere merknader.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

      V e d t a k:

Den påklagede etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndsmedlemmene (Kjensli, Langballe, Omdal, Nordkvist og Jørgensen) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.