Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8540 Etterberegning av netto merverdiavgift. mval. § 15-10

  • Published:
  • Avgitt 22 June 2015
Whole serial number KMVA 8540

Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015

Klagedato: 17.oktober 2014

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av netto merverdiavgift på grunn av uteholdt omsetning og uberettiget fradragsføring av inngående avgift.

  • 40 % og 20 % tilleggsavgift vedrørende henholdsvis uteholdt omsetning og uriktig fradragsføring av inngående avgift.
  • Samlet påklaget beløp ekskl. renter utgjør kr 111 459

 Stikkord:

  • Utgående avgift
  • Uteholdt omsetning
  • Inngående merverdiavgift
  • Dokumentasjonsplikt
  • Legitimasjonskrav
  • Tilleggsavgift

Bransje: Transport og salg av fisk

Mval: § 15-10 første ledd og bokføringsforskriften § 5-1-1 § 18-1 første ledd, b) § 21-3

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8540 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 03.01.2008 med bransjekode 53.200 Andre post og budtjenester.

 

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2008.

 

På bakgrunn av bokettersyn for året 2011, jf. bokettersynsrapport av 05.09.2013, fattet skattekontoret den 25.09.2014 med hjemmel i mval. § 18-1 (1) bokstav b vedtak om etterberegning av utgående avgift på kr 249 705 og inngående avgift på kr 161 019. Tilleggsavgift på 60 % ble ilagt etter mval. § 21-3.

 

Klage fra innehaver av virksomheten A er mottatt 27.10.2014. Klagen på skattekontorets vedtak ble mottatt etter klagefristen var gått ut. Da klagen var datert 17.10.2014 valgte skattekontoret å anse klagefristen som overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør:

Terminer

Utgående avgift

Inngående avgift

Netto avgift

Tilleggsavgift

2011

Kr 249 705

Kr 166 558

Kr 83 147

Kr 28 312

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Det er ikke sendt inn merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr.

Dokument

Dato

1

Rapport etter bokettersyn

05.09.2013

1 a

Vedlegg nr. 1 og 2 til bokettersynsrapport

05.09.2013

2

Varsel om endringssak

20.09.2013

3

Vedtak

25.09.2014

4

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift

17.10.2014

5

Innstilling innsyn

02.03.2015

6

Minkingsvedtak

13.05.2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

  • Etterberegning av netto merverdiavgift for 2011 med kr 83 147, som følge av at klager har uteholdt omsetning på innsendte omsetningsoppgaver, samt at klager har fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet kostnader som enten ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert å være pådratt til inntektservervelse i virksomheten eller som er stilet til et annet avgiftssubjekt.
  • Tilleggsavgift vedrørende punkt 1, 20 % og 40 %, henholsvis kr 4 312 og kr 28 312.

1. Etterberegning av netto merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Den 27.02.2013 ble det varslet om bokettersyn for året 2011. Gjennom kontrollen ble det avdekket at klager hadde hatt avgiftspliktig omsetning som ikke var oppgitt på innleverte omsetningsoppgaver for 2011. Blant annet fremkom det at avgiftspliktig omsetning fra B AS, vedrørende avregning 4773 og 4940 på henholdsvis kr 81 872 og kr 56 829, ikke var medtatt på omsetningsoppgaven for 2. termin 2011.

Skattekontoret tok utgangspunkt i innhentede leverandørspesifikasjoner fra de fleste av virksomhetens oppdragsgivere. I tillegg ble det innhentet kontoutskrifter fra klagers bankkonto i DnB. For de få tilfellene skattekontoret manglet leverandørspesifikasjon, ble tallgrunnlaget hentet fra klagers bilag eller fra bankopplysninger.

Videre ble det avdekket at utgående og inngående merverdiavgift var oppgitt samlet på omsetningsoppgavene ut ifra et netto prinsipp.

Skattekontoret tok utgangspunkt i klagers egne tall ved fastsettelsen av beløpet for inngående merverdiavgift. Ved gjennomgangen av klagers kostnader fant skattekontoret at klager hadde krevd fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kostnader som var stilet til et annet avgiftssubjekt, var fradragsført to ganger eller som manglet dokumentasjon. I vedtaket av 25.09.2014 ble klagers kostnader redusert med kr 96 405. Samtlige av kostnadene var spesifisert med faktiske forhold. Beløpet for inngående merverdiavgift ble redusert med kr 21 564.

 

Det ble i tillegg avdekket betydelige regnskapsmangler.

På bakgrunn av mottatt klage økte skattekontoret beløpet for inngående merverdiavgift med kr 5 539, for perioden 1. – 6. termin 2011, i minkingsvedtak av 13.05.2015.

 

Påklaget beløp utgjør nå kr 83 147 (88 686 – 5 539).

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Avgiftspliktige ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2008.

 

(...)Det er under bokettersynet påvist at avgiftspliktig har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i 2011 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver.

 

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2 nr. 1."

 

På bakgrunn av den betydningen klagers inntekter og kostnader har for skattekontorets beregning av utgående og inngående merverdiavgift, siteres det fra vedtaket under avsnittet om ligning:

"Det er under kontrollen avdekket at virksomheten har en større omsetning enn det den har oppgitt.

 

(...)B og C er to transportsentraler som var oppdragsgivere for Klager. De fakturerte på vegne av Klager, og de belastet virksomheten for bl.a. administrasjonsavgift og andre kostnader som sentralene i første omgang dekket for Klager. Skattyter har også i disse tilfellene ført driftsinntekter i næringsoppgave og på omsetningsoppgaver etter nettoprinsippet. Det betyr i realiteten at de beløp som kom inn på kontoen ble inntektsført. Når det i rapporten ble lagt til grunn en korrekt omsetning etter bruttobeløp, har virksomheten ikke fått fradrag for de kostnader som transportsentralene har fakturert, men som senere er betalt av virksomheten. Dermed må virksomhetens fradragsberettigede kostnader og grunnlaget for beregning av inngående mva økes med følgende beløp: 

C kr 131 645

B kr 80 428

Fisk

Virksomheten har i sitt opprinnelig talloppsett (av skattyter benevnt selvangivelse) krevet fradrag for kr 219 590 i tap ved salg av fisk. Dette er differansen mellom kjøp av fisk på kr 604 435 og salg av fisk på kr 384 845, også hentet fra skattyters talloppsett. Dette fradraget er ikke korrigert under kontrollen. Skattyter har i sitt tilsvar ikke kommet med noen sannsynliggjøring eller dokumentasjon som tilsier at dette tapet skulle være høyere enn det som opprinnelig er lagt til grunn. Dermed blir denne posten i virksomhetens oppstilling av kostnader ikke korrigert. 

(...)Fradrag for kr 20 036 ekskl. mva til C AS (C):

Virksomheten har sammen med innleverte bilag (under kontrollen) lagt ved en faktura stilet til C (C) med fakturanummer 14944 på kr 20 036 eksklusiv mva. Den ble utstedt av D AS og gjaldt verkstedregning. Fakturaen ble ikke godkjent til fradrag i ligningen under kontrollen da den ikke var stillet til skattyters virksomhet. Skattyter har i sitt regnskapsoppsett feilaktig oppgitt beløpet her til kr 24 121,90 ekskl. mva. Men skattyter har vist til korrekt fakturanummer 14944.

Skattyter har i etterkant vist til at C har viderefakturert beløpet på kr 20 036 ekskl. mva med fakturanummer 19538 til Klager. Fakturaen inneholdt også et annet beløp og samlet fakturert beløp inkl. mva var på kr 27 549. I sin forklaring har skattyter vist til at beløpet på kr 27 549 er betalt av henne gjennom motregning av det Sørensen hadde til gode gjennom transportoppdrag for C. Beløpet er betalt av skattyter gjennom motregning. Dette er dokumentert gjennom avregningsnummer 643 hos C. Beløp eksklusiv mva var på kr 22 039,60.

 

Så langt er fradraget berettiget. Det som derimot hindrer fradragsretten er at skattyter i sin oppstilling også har ført til fradrag beløpet på kr 22 039,60. Dermed er samme faktura fra D fradragsført to ganger i virksomhetens talloppstilling. Først gjennom beløpet på kr 24 121,90 (skulle vært kr 20 036) på faktura til C og så gjennom beløpet på kr 22 039,60 fakturert fra C til Klager.

 

Fradragsført beløp blir derfor redusert med kr 24 121. 

(...)Faktura til E:

Fakturaen fra I på kr 11 544, 56 er stilet til E. Han er selvstendig næringsdrivende og kan derfor føre dette beløpet til fradrag i sin skattbare inntekt og i tillegg øke fradraget for inngående merverdiavgift. Av den grunn skal det etter gjeldende regelverk og praksis kun unntaksvis innrømmes slike fradrag til andre enn den som er regningsmottaker og eier av tjenesten. Et viktig moment i så hensende er at det ikke hefter noen tvil om hvem som er den reelle skyldner og at fradraget ikke gis samtidig til to forskjellige næringsdrivende.

Skattyter har vist til at tilbakebetaling skjedde den 13.06.11 med kr 10 600 og den 01.09.11 med kr 1 494. Samlet beløp blir dermed på kr 12 094. Dette beløpet samsvarer ikke med regningsbeløpet på kr 11 544. Fakturaen fra I hadde forfall 15.06.2011. Dersom det legges til grunn at skattyter har betalt tilbake hoveddelen av beløpet på kr 10 000 rundt forfallstidspunktet, fremstår det som underlig at hun ventet i to og en halv måned med å betale det lave restbeløpet. Det konkluderes derfor med at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort eller dokumentert at det er nær nok tilknytning mellom fakturaen fra I og virksomheten Klager.

 

Beløpet på kr 9 235 ekskl. mva godtas derfor ikke som fradragsberettigede kostnad i næringen.

 

Faktura til F:

Faktura fra G på kr 2 813 er stillet til F. Han er også selvstendig næringsdrivende. Med samme begrunnelse som ovenfor godtas heller ikke dette beløpet til fradrag i A sin virksomhet. Hun har ikke forklart hvorfor hun betalte verkstedsregningen. Hun har heller ikke gitt noen forklaring på når hun faktisk betalte regningen. Fakturadato er 04.05.2011. Ved gjennomgang av virksomhetens konto for mai og juni 2011, forekommer det ingen bankoverføringer fra skattyter til F."

 

Det siteres fra vedtaket under avsnittet om merverdiavgift:

"Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr.1 bokstav b er oppfylt.

(...)Opplysninger om virksomhetens inntekter er innhentet fra de fleste av virksomhetens oppdragsgivere (leverandørspesifikasjoner). Vedlegg en og to til rapporten viser virksomhetens samlede inntekter som det skal beregnes merverdiavgift av. Den avgiftspliktige har ikke kommet med noen innsigelser mot de inntektstall som er lagt til grunn i rapportens punkt vedrørende grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift.

Grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift blir dermed forhøyet med følgende beløp:

Ordinære transporttjenester kr 941 015 (25 %).

Salg av fisk kr 103 218 (14 %).

Utgående merverdiavgift blir dermed:

Ordinære transporttjenester kr 235 254

Salg av fisk kr 14 451

 

(...)Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift

(...)Skattyter anfører tap i virksomheten ved salg av fisk. Det anfører at både salg av fisk til Marokko og salg innenlands har medført betydelige tap. Skattyter har forklart seg omkring kjøp og salg av fisk, både til utlandet og til Norge. Innkjøp av fisk for transport og salg til utlandet gir ikke fradragsrett for inngående mva i Norge.

 

Når det gjelder 6. termin 2011 fremgår det på mva oppgaven som A har sendt inn at det er krevet fradrag for kr 38 i post 10 for redusert mva (8 %) for 4. termin og i samme post kr 6 191 for redusert sats for 6. termin. Denne satsen benyttes bl.a. ved persontransport og inngangspenger til konserter, etc. Det har gjennom kontrollen ikke vært mulig å forstå hvorfor disse beløpene er ført med redusert sats. I mangel av ført regnskap og dertil kontrollspor mellom bilag og ligningsdokumenter har det ikke vært mulig å finne ut av bakgrunnen for de nevnte beløpene. Det har derfor heller ikke vært lett å kontrollere skattyters tilsvar i etterkant.

 

Virksomheten hadde kjøpt fisk i denne perioden for videresalg i Norge. Dette innkjøpet skulle vært ført mot post 9 redusert sats (14 %). Virksomhetens mva-oppgave for 6. termin inneholder ingen føring mot post 9. Virksomheten har heller ikke ført opp salg av fisk på omsetningsoppgaven (post 5, redusert sats 14 %). De oppførte fradragene i mva-oppgavene som er ført i post 10 er ikke dokumentert og kan derfor ikke godkjennes som fradrag. Konklusjonen vedrørende disse beløpene i rapporten blir opprettholdt.

 

I den videre behandlingen legges det til grunn at de talloppstillinger som gjelder kjøp av salg for virksomheten for 6. termin er korrekt. Skattyter har i sitt tilsvar ment at inngående merverdiavgift mellomsats skal økes med kr 6 439 (grunnlag kr 45 997). Her har nok den avgiftspliktige misforstått systemet for beregning av utgående og inngående avgift. Det er også her gjort en slags "nettoberegning" og ikke tatt med beløpet for inngående merverdiavgift siden dette beløpet ble høyere enn utgående merverdiavgift. Det beløpet avgiftspliktige har i sitt talloppsett (inngående mva) er på kr 22 069. Det er dette tallet som også fremkommer av rapportens punkt 6.3. Skattekontoret kan ikke se at den avgiftspliktige har informert om eller dokumentert at dette fradraget skal være høyere enn det opprinnelige beløpet.

Den inngående merverdiavgiften mellomsats økes dermed med kr 22 069.

Andre fradragsposter:

De feilføringer som det er vist til vedrørende fradragsberettigede kostnader ovenfor, får også betydning for fragsretten for inngående merverdiavgift. Den samme begrunnelsen ligger til grunn for å ikke godkjenne fradrag for inngående merverdiavgift for de nevnte postene. Den inngående merverdiavgiften høy sats blir dermed korrigert med følgende beløp:

 

 

Grunnlag

Mva

Økning kostnader etter nettometoden (se rapportens punkt 6.3) *

454 907

113 725

Øknings kostnader C og B

212 073

53 018

Reduksjon kostnader Cselskap

(24 121)

(6 030)

Reduksjon kostnader F

(2 815)

(704)

Reduksjon kostnader E

(9 235)

(2 309)

Reduksjon kostnader bilag 1162

(33 584)

(8 396)

Reduksjon kostnader H

(16 500)

(4 125)

     

= Økning kostnader i virksomheten for 2011

580 725

145 179

*Grunnlaget for beregning av den inngående merverdiavgiften er for enkelte terminer lavere enn de tall som fremkommer i vedtakets punkt vedrørende kostnader. Dette skylder at enkelte av underleverandørene til Klager ikke har vært mval-pliktig i 2011 (omsetning under kr 50 000).

Inngående merverdiavgift høy sats økes dermed med kr 145 179.

Inngående merverdiavgift mellomsats økes med kr 22 069.

Inngående merverdiavgift lav sats reduseres med kr 6 229.

Fastsettelse av skyldig merverdiavgift

År 2011

Termin 1

Termin 2

Termin 3

Termin 4

Termin 5

Termin 6

Sum

Gr. lag avg.pliktig oms. Vedlegg 1

247 970

483 494

618 502

428 672

357 834

296 222

2 432 694

Oppgitt gr. lag avg.plikt oms.

196 561

206 323

174 997

356 241

316 903

240 654

1 491 679

Endring gr. lag avg.plikt. oms.

51 409

277 171

443 505

72 431

40 931

55 568

941 015

Endring utg. mva høy sats

12 852

69 293

110 876

18 108

10 233

13 892

235 254

 

 

 

 

 

 

 

 

Gr. lag avg. Pliktig oms. mellomsats (14 %) vedlegg 1

0

0

0

0

0

103 218

103 218

Oppgitt gr. lag utg. mva 14 %

0

0

0

0

0

0

0

Endring gr. lag utg. mva (14 %)

0

0

0

0

0

103 218

103 218

Endring utg. mva mellomsats (14 %)

0

0

0

0

0

14 451

14 451

 

 

 

 

 

 

 

 

Total beløp inng. mva 25 %

46 424

46 169

70 671

147 031

36 460

24 463

371 218

Oppgitt beløp inng. mva 25 %

14 467

20 672

22 889

112 900

26 523

28 588

226 039

Endring beløp inng. mva 25 %

31 957

25 497

47 782

34 131

9 937

-4 125

145 179

 

 

 

 

 

 

 

 

Total beløp inng. mva 14 %

0

0

0

0

0

22 069

22 069

Oppgitt beløp inng. mva 14 %

0

0

0

0

0

0

0

Endring beløp inng. mva 25 %

0

0

0

0

0

22 069

22 069

 

 

 

 

 

 

 

 

Netto etterberegnet mva

-19 105

43 796

63 094

(16 023)

296

10 399

82 457

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg må feilføring 4. termin og 6. termin inngående merverdiavgift korrigeres med en samlet økning inngående merverdiavgift på kr 6 229 (lav sats). Se rapportens punkt 6.1.

 

Samlet økning mva blir dermed på kr 88 686 (82 457 + 6 229).

 

I henhold til merverdiavgiftsloven § 18-1, 2 ledd kan avgiften fordeles på èn termin der hvor beløp fastsettes skjønnsmessig. Derfor er korrigeringene av inngående merverdiavgiften på kr 28 531 lagt på 4. termin.

 

(...)Merverdiavgift:

2011

Det etterberegnes utgående merverdiavgift med kr 249 705.

Det etterberegnes inngående merverdiavgift med kr 161 019.

Det etterberegnes netto merverdiavgift med til sammen kr 88 686. Fordeling pr. termin fremgår av tabell ovenfor."

 

Skattekontoret fattet minkingsvedtak vedrørende dette punktet den 13.05.2015. Det siteres fra vedtaket:

 

"Vurdering

Skattekontoret la til grunn klagers egne talloppstillinger ved fastsettelsen av beløpet for inngående merverdiavgift i vedtaket av 25.09.2014. Utgiftene nevnt ovenfor var da ikke tatt med av klager. Skattekontoret kan dermed ikke utelukke at klager har unnlatt å kreve fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kostnadene. Skattekontoret finner dermed å innvilge klager fradrag for nevnte beløp.

 

Konklusjon

Beløpet for inngående merverdiavgift økes med kr 5 539 for 1. – 6. termin 2011."

 

1.3 Klagers innsigelser

Klagers påstand er at etterberegnet utgående og inngående merverdiavgift i skattekontorets vedtak er uriktig. Klager anfører at hun nå må betale avgift av penger hun aldri har tjent.

 

Klager anfører videre at hun har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet to fakturaer stilet til henholdsvis E og F, samt for inngående merverdiavgift tilknyttet en betaling til H.

 

Vedlagt følger en oversikt over "andre direkte trekk, i tillegg til administrasjonsavgift, som er trekt av oppdragsgiver". Klager anfører at hun har krav på fradrag for inngående merverdiavgift på kr 5 539 tilknyttet de kostnadene som fremgår av oversikten.

 

I tillegg følger det en oppstilling av driftsinntekter og kostnader vedrørende kjøp og salg av fisk.

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Klager har hevdet at den fastsatte utgående og inngående merverdiavgiften i skattekontorets vedtak er uriktig. Det er anført at klager må betale avgift av penger hun aldri har tjent.

 

Fastsatt beregningsgrunnlag utgående merverdiavgift

Næringsdrivende skal beregne merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. mval. § 3-1 (1) jf. mval. § 2-1 (1). For transporttjenester skal det beregnes avgift med 25 %, mens avgiften ved salg av fisk er på 14 %. Klager har som nevnt lagt til grunn et nettoprinsipp ved innberetningen av utgående og inngående merverdiavgift. Dette har resultert i at utgående merverdiavgift fra salg av fisk i Norge er uteholdt fra omsetningsoppgavene, da denne delen av virksomheten gikk i underskudd.

 

Skattekontoret har ut ifra innhentede leverandørspesifikasjoner, kontoutskrifter og virksomhetens bilag fastsatt klagers avgiftspliktige omsetning med totalt kr 2 535 912 for 2011, fordelt med kr 2 432 694 fra transportdelen og kr 103 218 fra salg av fisk i Norge.

 

I klagen på skattekontorets vedtak hevdes det at avgiftspliktig omsetning fra transport var på kr 2 366 507, men omsetningen fra salg av fisk i Norge var på kr 110 938. Klager hadde lagt ved en oversikt over driftsinntektene fra transport fordelt per. termin, samt omsetningen fra salg av fisk, i 2011.

 

Skattekontoret finner å understreke at det er et vesentlig skille mellom oppsettet over driftsinntekter i klagen, og et faktisk regnskap, som skattekontoret har etterspurt. Skattekontoret har som nevnt lagt til grunn de beløp som fremkommer av innhentede leverandørspesifikasjoner, bankutskrifter og klagers egne bilag, og er dermed svært sikre på det beløp som, i vedtaket av 25.09.2014, er lagt til grunn som klagers avgiftspliktige omsetning, og som utgjør beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift.

 

Skattekontoret finner etter dette at beløpet som legges til grunn som beregningsgrunnlag for utgående merverdiavgift, i vedtaket av 25.09.2014, er det mest sannsynlig riktige.

 

Fastsatt beløp for inngående merverdiavgift

Etter mval. § 8-1 har avgiftssubjektet krav på fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten.

 

Klager hevder å ha hatt driftsutgifter i transportvirksomheten, medregnet skattekontorets reduksjon, på kr 1 664 374 i 2011. Inkludert i driftsutgiftene er beløp på avskriving av bil på kr 210 948. Dette beløpet må trekkes ut før det beregnes inngående merverdiavgift, da det ikke beregnes inngående merverdiavgift på avskrivninger. Beløpet for inngående merverdiavgift utgjør dermed kr 363 357.

 

I skattekontorets vedtak av 25.09.2014 ble beløpet for inngående merverdiavgift fastsatt til et høyere beløp enn hva klager krever i sin oppstilling korrigert for avskrivninger. I skattekontorets minkingsvedtak av 13.05.2015, ble inngående avgift økt med kr 5 539. Beløpet for inngående merverdiavgift fra transportvirksomheten utgjør dermed kr 376 757.

 

Skattekontoret kan ikke utelukke at klager har regnet feil og velger dermed fortsatt å legge til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift fra transportvirksomheten utgjør kr 376 757.

 

Reduksjon av inngående merverdiavgift

I vedlegget til klagen anføres det at klager har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet enkelte av kostnadene som skattekontoret har nektet fradragsført.

 

Skattekontoret nektet klager fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kostnader som ikke var dokumentert med bilag, som var fradragsført to ganger eller som hadde bilag stilet til en annen virksomhet. Følgende beregning og beløp ble lagt til grunn:

 

Grunnlag

Mva

Reduksjon kostnader Cselskap

- 24 121

- 6 030

Reduksjon kostnader F

- 2 815

- 704

Reduksjon kostnader E

- 9 235

- 2 309

Reduksjon kostnader bilag 1162

- 33 584

- 8 396

Reduksjon kostnader H

- 16 500

- 4 125

= Sum reduksjon

- 86 255

- 21 564

 

Klager har erkjent at hun ikke har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet førstnevnte kostnad til C. Reduserte kostnader vedrørende bilag 1162 er heller ikke påklaget.

Derimot har klager hevdet at hun har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet to fakturaer stilet til henholdsvis F og E, da hun var rett adressat.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Mangler dokumentasjon er hovedregelen at det ikke kan kreves fradrag. Bokføringsforskriften § 5-5-1, sjette ledd åpner imidlertid for ett unntak fra hovedregelen. Den lyder som følger:

 

"Dersom mottatt salgsdokument er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i delkapittel 5-1 og § 5-3-2a, må kjøper kreve nytt salgsdokument. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet."

 

Bestemmelsen pålegger kjøper å kreve ny dokumentasjon, dersom salgsdokumentene er utilstrekkelige, for at ikke retten til fradrag for inngående merverdiavgift skal gå tapt. Er det, etter en objektiv vurdering, ikke mulig å kreve ny dokumentasjon, vil avgiftssubjektet fortsatt ha en mulighet til å kunne kreve fradrag etter andre setning.

 

Ut ifra ordlyden i forskriften og rettspraksis skal inngående merverdiavgift nektes fradragsført dersom det ville latt seg gjøre å kreve ny dokumentasjon.

 

Etter skattekontorets syn må det for klager ha vært relativt enkelt å be om ny salgsdokumentasjon i nevnte to tilfeller. Vilkåret, i bokføringsforskriften § 5-5-1, sjette ledd, om at "det ikke lar seg gjøre" å kreve nytt salgsdokument er dermed klart ikke oppfylt.

 

Skattekontoret finner følgelig at klager ikke har rett til fradrag for inngående avgift tilknyttet fakturaene stilet til E og F.

 

Videre har klager hevdet at hun har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet en kostnad hun har betalt til H. Skattekontoret legger avgjørende vekt på at det ikke foreligger noen faktura fra H. Klager er ikke berettiget til å kreve fradrag for inngående avgift som ikke er dokumentert med bilag, jf. mval. § 15-10, første ledd. Etter skattekontorets syn er det ingenting som tilsier at det bør gjøres noe unntak fra nevnte regel for denne transaksjonen.

 

Skattekontoret finner dermed ikke at klager har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kostnadene som skattekontoret tidligere har nektet fradragsført.

 

Klagers oppstilling av driftsinntekter og kostnader vedrørende kjøp og salg av fisk, anses ikke å utgjøre en egentlig klage på skattekontorets etterberegning av merverdiavgift eller ileggelse av tilleggsavgift. Beløpene fra klagen fremgår av, og er i overenstemmelse med, både skattekontorets rapport og vedtak. Som eksempel viser det til klagens siste vedlegg benevnt driftsinntekter fisk. Klager hevder her at hun betalte kr 22 070 i merverdiavgift for innkjøp av fisk. Nederst på side 15 i skattekontorets vedtak fremgår følgende:

 

"Inngående merverdiavgift mellomsats økes med kr 22 069."

 

Etter skattekontorets syn er kjøp og salg av fisk nevnt i klagen grunnet en misforståelse av skattekontorets vedtak, og ikke av grunner som tilsier en videre klagebehandling.

 

Konklusjon merverdiavgift

I tråd med vedtaket av 25.09.2014 og minkingsvedtaket av 13.05.2015 etterberegnes netto merverdiavgift med tilsammen kr 83 147.

2. Ileggelse av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1. I vedtaket av 25.09.2014 reduserte skattekontoret grunnlaget for beregning av tilleggsavgift fra kr 88 686 til kr 70 000 på grunn av usikkerhet i det skjønnsfastsatte beløp. Det ble ilagt tilleggsavgift med 60 % for forholdene.

 

I minkingsvedtaket av 13.05.2015 ble tilleggsavgiften redusert med kr 13 688. Påklaget beløp utgjør dermed kr 28 312 (kr 42 000 – kr 13 688).

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Avgiftspliktige har her levert feilaktige merverdiavgiftsoppgaver som har medført en for lav avgiftsberegning. Dette har medført tap eller fare for tap for staten.

 

(...)I denne saken har avgiftspliktige innsendt feilaktige merverdiavgiftsoppgaver for 2011. Skattekontoret har vurdert totalsituasjonen, hvor avgiftspliktiges handlinger, herunder det unndratte beløpets størrelse. Kravets betydelige størrelse er et skjerpende moment i forhold til tilleggsavgiftsvurderingen. Avgiftspliktige plikter å sette seg inn i regelverket, og har hun ikke selv den nødvendige kunnskap til regelverket, plikter hun å engasjere bistand. Uansett må hun selv bære ansvaret for eventuell manglende kunnskap.

 

(...)Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

(...)I denne saken anses avgiftspliktige grovt uaktsomt hvor forsett ikke kan utelukkes, å ha underrapportert avgiftspliktig omsetning i den hensikt å unndra omsetning fra avgiftsberegning.

 

Det foreligger feil og mangelfulle rutiner og det unndratte beløp er relativt betydelig ut fra virksomhetens art og omfang.

 

(...)Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil er bevist at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med minst kr 88 686. Overtredelsen av regelverket har vært grov uaktsom hvor forsett ikke kan utelukkes. Det ilegges derfor 60 % tilleggsavgift for forholdet.

 

Det foreligger, som beskrevet ovenfor, strengere beviskrav for å ilegge tilleggsavgift enn for selve fastsettelsen etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd. Forskjellen mellom disse ulike beviskravene gjør at skattekontoret finner å måtte redusere grunnlaget for beregning av tilleggsavgift. Dette fordi den vedtatte fastsettelsen er basert på skjønnsmessige vurderinger som ikke i sin helhet kan bevises utover enhver rimelig tvil. Skattekontoret finner etter dette å redusere grunnlaget for beregning av tilleggsavgift fra kr 88 686 til kr 70 000.

 

(...)Det ilegges tilleggsavgift for overtredelsen grovt uaktsomt, hvor forsett ikke kan utelukkes, med 60 % av kr 70 000. Tilleggsavgift utgjør etter dette kr 42 000."

 

Skattekontoret fattet minkingsvedtak vedrørende dette punktet den 13.05.2015. Det siteres fra vedtaket:

"Vurdering

I vedtaket av 25.09.2014 ble tilleggsavgift vurdert opp mot totalsituasjonen, altså alle forholdene sett under ett. Da de avdekkede forholdene i saken er av svært varierende karakter, finner skattekontoret etter en fornyet vurdering en slik tilnærming noe uheldig. Det kan ikke utelukkes at den manglende presiseringen av forholdene har innvirket på tilleggsavgiften klager er ilagt i vedtaket.

 

Beløpet for inngående merverdiavgift (25 %) ble redusert med kr 21 564 på bakgrunn av at klager uriktig hadde krevd fradrag for inngående merverdiavgift. Merverdiavgift vedrørende uteholdt omsetning utgjorde dermed kr 67 122 (kr 88 686 – kr 21 564).

 

Grunnlaget for tilleggsavgift består av både utgående merverdiavgift, beregnet ut ifra klagers uteholdte omsetning, og tilbakeført inngående merverdiavgift tilknyttet kostnader som klager er blitt nektet å fradragsføre. Det bemerkes at skattekontoret er sikre på størrelsen på sistnevnte beløp, da kostnadene som beløpet for inngående merverdiavgift er beregnet ut ifra er spesifisert med faktiske forhold.

Ved en fornyet vurdering av forholdene har skattekontoret funnet å kunne sette ned tilleggsavgiften på bakgrunn av en vurderingen av utvist skyld, betydningen av beløpets størrelse og praksis fra lignende saker.

Vedrørende forholdet uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift, finner skattekontoret at det skal ilegges 20 % tilleggsavgift, kr 4 312. 

Vedrørende forholdet uteholdt avgiftspliktig omsetning finner skattekontoret å redusere grunnlaget for tilleggsavgift fra kr 67 122 til kr 60 000. Skattekontoret finner at det skal ilegges 40 % tilleggsavgift, kr 24 000.

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med til sammen kr 28 312 (kr 4 312 + kr 24 000).

Konklusjon

Tidligere ilagt tilleggsavgift reduseres med kr 13 688 (kr 42 000 - kr 28 312)." 

2.3 Klagers innsigelser

Klagers påstand er at skattekontoret ikke har kommet frem til riktig avgift, slik at også grunnlaget for tilleggsavgift er feil. Klager anfører at hun nå må betale tilleggsavgift på penger hun aldri har tjent. Videre anføres det at tilleggsavgiften er urimelig og at hun ikke har hatt til hensikt å unndra avgift.

 

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det er vist til at den etterberegnede avgiften er feil. Klager har anført at hun må betale tilleggsavgift på penger hun aldri har tjent, at tilleggsavgiften er urimelig og at hun ikke har hatt til hensikt å unndra avgift.

 

Næringsdrivende skal beregne merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. mval. § 3-1 (1) jf. mval. § 2-1 (1). Bestemmelsen fastslår utgangspunktet om at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig. Etter mval. § 15-1 skal samlet omsetning og utgående avgift innberettes på terminvise omsetningsoppgaver. Skattekontoret bemerker at merverdiavgiftssystemet er basert på egendeklarering og at brukerne håndterer dette i tråd med regelverket.

 

Etter mval. § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift som en reaksjon på overtredelsen.

 

Etter skattekontorets syn må det være uomtvistet at det foreligger overtredelser av merverdiavgiftsloven. Spørsmålet skattekontoret må ta stilling til er om de subjektive vilkårene i mval. § 21-3 er oppfylt.

 

I skattekontorets vedtak av 25.09.2014 og minkingsvedtak av 13.05.2015 ble det etterberegnet netto merverdiavgift med tilsammen kr 83 147. Bakgrunnen for etterberegningen var at klager hadde uteholdt omsetning og at hun uriktig hadde krevd fradrag for inngående merverdiavgift. Uriktig fradragsført inngående merverdiavgift (25 %) utgjorde kr 21 564. Utgående merverdiavgift, beregnet ut ifra den uteholdte omsetningen, utgjorde dermed kr 67 122 (kr 88 686 – kr 21 564) av den etterberegnede netto merverdiavgiften. Skattekontorets økning av inngående merverdiavgift, i minkingsvedtaket av 13.05.2015, påvirket ikke grunnlaget for tilleggsavgiften.

 

Tilleggsavgift for forholdet uteholdt omsetning

Skattekontoret konstaterer at klager har sendt inn uriktige omsetningsoppgaver. Videre bemerkes det at det stilles strenge krav til aktsomhet for en som har drevet næring i så mange år som klager. Det påligger den avgiftspliktige å sette seg inn i de regler som gjelder for virksomheten som drives. At all avgiftspliktig omsetning skal innberettes på omsetningsoppgavene, anser skattekontoret som elementær kunnskap. Det må kunne legges til grunn at klager kunne ha avdekket at ikke all omsetningen var tatt med på omsetningsoppgavene. At klager i en periode unnlot å søke kvalifisert bistand, på tross av manglende kunnskap om avgiftssystemet, finner skattekontoret kritikkverdig. Etter skattekontorets syn er klager sterkt å bebreide for den manglende kontrollen av omsetningsoppgavene.

 

Det må anses uomtvistet at tapsvilkåret er oppfylt.

På bakgrunn av dette mener skattekontoret fremdeles at klager handlet grovt uaktsomt ved ovennevnte overtredelse.

Tilleggsavgift vedrørende fradragsført inngående avgift.

Det vises til punkt 1.4 hvor skattekontoret har funnet at klager ikke har hatt tilstrekkelig dokumentasjon for å legitimere fradragsrett for inngående avgift etter mval. § 15-10 jf. bokføringsforskriften. Ved å kreve fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med bilag finner skattekontoret det helt klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

På det tidspunkt fradrag ble krevd av klager, forelå ikke de materielle vilkårene for fradragsrett. Etter skattekontorets syn er det ingen tvil om at tapsvilkåret er oppfylt.

Reglene om dokumentasjonsplikt er helt sentrale regler på merverdiavgiftsområdet. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Når det er sagt kan det ikke være tvil om at klager har manglet kunnskap om avgiftssystemet. Etter skattekontorets syn handlet klager klart uaktsomt da hun valgte å ikke søke nødvendig bistand.

Konklusjon tilleggsavgift

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Skattekontoret finner det skjerpende at klagers regnskapsmangler har vanskeliggjort kontrollen, samt at det foreligger gjennomgående feil og mangelfulle rutiner i virksomheten.

Når det gjelder den uberettigede fradragsføringen av inngående merverdiavgift, synes en sats på 20 % å være i tråd med praksis fra lignende saker.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at klager uriktig har fradragsført inngående merverdiavgift med minst kr 21 564. Overtredelsen av regelverket har vært uaktsom og det ilegges 20 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør kr 4 312.

Skattekontoret har ovenfor funnet at klager har uteholdt avgiftspliktig omsetning, hvor utgående merverdiavgift utgjør kr 67 122. Da det foreligger strengere beviskrav for å ilegge tilleggsavgift enn for selve fastsettelsen av avgiften, finner skattekontoret å redusere grunnlaget for beregning av tilleggsavgift til kr 60 000. Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utover enhver rimelig tvil er bevist at klager har unnlatt å innberette utgående merverdiavgift med minst kr 60 000. Overtredelsen av regelverket har vært grovt uaktsomt og det ilegges 40 % tilleggsavgift for forholdet. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør kr 24 000.

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med til sammen kr 28 312.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

Ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 4 312, stadfestes.

Ileggelsen av tilleggsavgift med 40 %, som utgjør kr 24 000, stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig i sats for ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret har ikke påvist grov uaktsomhet for forholdet som gjelder ikke oppgitt UMVA. Sats for ilagt tilleggsavgift kan da ikke overskride 20 %."

 

Nemndas medlem Stenhamar sluttet seg til Hines Grape sitt votum.

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Frøystad sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k: 

Som innstilt.