Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8578 Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon og feilaktig kreditering av husleieinntekt

  • Published:
  • Avgitt 6/22/2015
Whole serial number KMVA 8578

Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon og feilaktig kreditering av husleieinntekt

Påklaget beløp utgjør kr 376 610

Stikkord:  Kreditering av omsetning Legitimasjonskrav

Bransje:  Eiendomsforvaltning 

Mval.:   § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2, § 5-1-2 (1) og § 5 2 7 § 18-1 (1) bokstav b

Skatteetaten.no: Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Skjønnsfastsettelse og endring

Saken anses ikke som prinsipiell

Innstillingsdato: 13. mai 2015

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8578 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2002. Virksomheten er registrert under bransje utleie av bygg eller anlegg.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak 14.01.2015 om etterberegning av merverdiavgift med kr 376 622 og ileggelse av 20% tilleggsavgift med kr 75 000. Tilleggsavgiften er senere omgjort av skattekontoret i vedtak av 10.04.2015.

Klage fra A Advokatfirma AS ved advokat B er mottatt 13.02.2015. Det var innrømmet utsatt klagefrist til 25.02.2015. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommentert denne i brev datert 29.04.2015. Merknadene er tatt inn i innstillingen i sin helhet, etter ønske fra klagers fullmektig.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato
1 Inngående fakturaer 17.09.2014
2 Leieavtale salgshall 17.09.2014
3 Leieavtale lakkeringshall 17.09.2014
4 Kreditnota 17.09.2014
5 Kontroll – tilleggsspørsmål 03.11.2014
6 Svar på tilleggsspørsmål 12.11.2014
7 Kontoutdrag husleie 12.11.2014
8 Årsak til kreditering 12.11.2014
9 Varsel om etterberegning 03.12.2014
10 Tilsvar varsel om etterberegning 08.12.2014
11 Tilsvar – avtale om kreditering 08.12.2014
12 Vedtak om etterberegning 14.01.2015
13 Klage til Klagenemnda 13.02.2015
14 Oversendelse utkast til innstilling 16.04.2015
15 Merknader til utkast til innstilling 29.04.2015 A1 Høyesterettsdom HR-2000-14-B

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift – kreditert husleie

2. Tilbakeført inngående merverdiavgift – mangelfull dokumentasjon

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift – kreditert husleie 1.1 Sakens faktum Klager leier ut næringslokaler i tre bygg til C AS. Bygningsmasses består av salgslokaler, bilverksted, lakkeringshall og kontorer. Det er inngått to kontrakter om utleie til C AS, en av 19.06.2009 og en av 15.05.2012. I kontrakt av 19.06.2009 er årsleie satt til kr 6 250 000 inkludert merverdiavgift (netto kr 5 000 000). I kontrakt av 15.05.2012 er årsleie satt til kr 1 050 000 inkludert merverdiavgift (netto kr 840 000).

Den nyeste kontrakten gjelder bl.a. lakkeringshall tatt i bruk i slutten av 2012.

Våren 2014 ble det gjort avtale mellom klager og leietaker om nedsettelse/kreditering av husleie for 2013. Ifølge opplysninger gitt under kontrollen skyldtes dette at lakkeringsavdelingen fungerte dårlig det første halvåret. På denne bakgrunn ble det 05.03.2014 utstedt kreditnota på reduksjon av netto husleie på kr 1 500 000 og merverdiavgift kr 375 000. I omsetningsoppgave for 3. termin 2014 er omsetningen redusert med kr 1 500 000 som følge av dette.

Under kontrollen ble det opplyst at redusert husleie hadde vært avtalt muntlig. Skriftlig avtale om kreditering av husleie datert 08.12.2014 ble innsendt. Avtalen er undertegnet av D, styreleder i klager og daglig leder hos leietaker.

Skattekontoret fant at vilkårene for å utstede kreditnota ikke var oppfylt, da det ikke var påvist en kjøpsrettslig mangel på bygget. Den reduserte omsetningen i omsetningsoppgaven ble derfor tilbakeført.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Sakens faktum: Selskapet har utstedt en kreditnota til C AS den 19. mars 2014. Reduksjonen gjelder husleie 2013 etter avtale. Kreditnotaen henviser ikke til konkret fakturanummer.

Kreditnotaen er tatt med i selskapets avgiftsoppgjør for 3. termin 2014.

Skattekontoret sendte den 3. november 2014 brev til selskapet og ba om en redegjørelse for hva årsaken til reduksjon av husleien var, og hva selskapet har gjort for å løse problemet.

Kommentar fra selskapet datert 12. november 2014: I løpet av 2013 skulle nytt lakkeringanlegg med komplett lakkboks være ferdig og klar til bruk. Lakkeringsanlegget fungerte dårlig første halvår. Det tok tid før anlegget fungerte optimalt, og en fikk full produksjon på det.

Som kompensasjon har selskapet redusert husleien. Dette har vært avklart muntlig lenge, men det ble først effektuert ved årsoppgjørstiden våren 2014.

Vi har mottatt kopi av skriftlig avtale mellom partene om reduksjon av husleie for året 2013. Den skriftlige avtalen er undertegnet av partene 8. desember 2014.   Kommentar fra selskapets revisor datert 8. desember 2014: Våren 2014 ble det gjort avtale mellom utleier Klager AS og leietaker C AS om kreditering av husleie for 2013. Avtalen var en engangsavtale for husleien 2013. Dette er en ordinær forretningsmessig avtale mellom to selvstendige juridiske enheter.

Skatteetaten har i brev om etterberegning av merverdiavgift overprøvd en forretningsmessig avtale mellom to selskap med henvisning til underliggende husleieavtaler. Opprinnelig husleieavtale er ikke terminert, men det er inngått en særskilt avtale om husleien for 2013 som reduserer avtalt vederlag i forhold til de opprinnelige avtaler.

Etter selskapets oppfatning er således dette en ordinær forretningsmessig avtale som står seg som en del av den økonomiske virksomheten som er utøvd i 2013, og staten har ikke tapt noe i form av inntektsskatt eller merverdiavgift når en ser utleier og leietaker under ett.

  Lovhjemmel: Etter bokføringsforskriften § 5-2-8 skal det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, og det skal utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument.

Skattekontorets vurdering: Selskapet har bygget et nytt bygg som benyttes til bilverksted (E verksted), klargjøringsavdeling for nye kjøretøy og lakkeringsanlegg. Lakkeringsanlegget fungerte dårlig første halvår 2013.

Leieavtale mellom utleier (Klager AS) og leietaker (C AS) er undertegnet 15. mai 2012.

Utleier er ansvarlig for levering av et nøkkelferdig nybygg med gulv, ferdig malt innvendig, og elektro unntatt bredbånd og datatilknytning iflg. leiekontrakt punkt 4.

Leietaker er ansvarlig for alt spesialutstyr, fast eller løst montert til drift av bilforretning, bilverksted, er leietakers eiendom. Eksempel: lakkboks, ventilasjon til lakkavdeling, løftebukker, eksosavsug olje- og spylervæske anlegg, trykkluft, bilvaskemaskin, biloppretterutstyr, bremsetester o.l. iflg. leiekontrakt punkt 8-8.

Selgerkontor og kundemottakerkontor er leietakers eiendom, selv om det er fastmontert iflg. leiekontrakt punkt 8-8.

Et krav for å kunne utstede kreditnota er at det finnes en kjøpsrettslig mangel ved levert vare/tjeneste, og partene er enige om mangelen. Det betyr at det er mangel ved nybygget som vegg, tak og lignende.

Skattekontoret har i brev til selskapet 3. november 2014 bedt om dokumentasjon for hva som er mangel ved bygget. Selskapet har ikke sendt inn dokumentasjon for årsaken til mangel ved bygget. Skattekontoret vurderer at årsaken til driftsproblemene, ikke skyldes mangel på bygget.

Selskapets revisor viser til at leieavtalen ikke er tidfestet for overtakelse. Ifølge leieavtalens punkt 7-4 er nybygget klar for bruk utgangen av juli 2012 og ny månedsleie gjelder fra 1. august 2012. Månedsleien forfaller til betaling forskuddsvis den første i hver måned. I følge tilleggsavtale datert 8. desember 2014 er det konkretisert at det har vært utfordringer knyttet til oppstart av den forretningsmessige driften i lokalene, men ikke hva som er konkret mangel ved bygget.   Skattekontoret kan ikke se av hovedbok at selskapet har tilbakebetalt husleien.

Skattekontoret vurderer også at hvis leietaker var et fremmed selskap, med fremmed daglig leder, ville selskapet ikke akseptert reduksjon i husleien. Årsaken er at det er leietaker selv som er ansvarlig for manglene.

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, fattet vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 375 000."

  1.3 Klagers innsigelser I brev av 13.02.2015 fra A Advokatfirma AS påklages etterberegning av utgående merverdiavgift.

Det er i klagen bemerket at det nå er § 5 2 7 i bokføringsforskriften som omhandler regel om utstedelse av kreditnota.

I klagen er det anført at skattekontoret etter klagers oppfatning bygger sitt vedtak på feil rettsanvendelse når skattekontoret legger til grunn at loven oppstiller et krav om at det må foreligge en kjøpsrettslig mangel ved levert vare/tjeneste for å kunne utstede kreditnota.  Det anføres at det ikke bare er kontraktsrettslig mangel som legitimerer utstedelse av kreditnota. Det vises til Uttalelse om god bokføringsskikk (GBS 1) "Utstedelse av kreditnota" vedtatt 24.01.2006, oppdatert 12.03.2007 og 01.12.2014. Det vises til at det her uttales at hensikten med utstedelse av kreditnota kan være å rette ett eller flere tidligere utstedte salgsdokumenter som inneholder feil.

Det anføres videre at det kan utstedes kreditnota uten at det opprinnelige salgsdokumentet kan sies å være feil. Et eksempel på dette er reklamasjoner grunnet feil eller mangler ved varen. Et annet eksempel er utstedelse av kreditnota for rabatter på summen av mange tidligere salg. I slike tilfeller vises det til at det kan være vanskelig å knytte kreditnotaen til et bestemt salgsdokument, og kravet til referanse vil ikke gjelde. I slike tilfeller må kreditnotaen angi art og omfang av de ytelser kreditnotaen vedrører. Det anføres at i denne saken er det avtalen om husleiereduksjon som er et slikt refererende dokument som danner grunnlaget for krediteringen av husleien.

Det vises i klagen til at avtalen om den reduserte husleien er inngått mellom to selvstendige rettssubjekter. Det anføres at næringsdrivende avgiftssubjekter må kunne inngå avtaler om redusert vederlag der ytelsen fra selger ikke tilfredsstiller de forutsetningene som lå til grunn mellom partene. Det hevdes at så lenge partene er enige om en slik vederlagsreduksjon og reverserer vederlagsbetalingen ved at selger utsteder kreditnota, må avgiftsmyndighetene akseptere den reverserende transaksjonen som har virkning ved at selger reduserer utgående merverdiavgift og kjøper reduserer fradraget for inngående merverdiavgift.

På denne bakgrunn anføres det at skattekontoret bygger vedtaket om etterberegning på feil rettsanvendelse og en ber om skattekontoret omgjør vedtaket på dette grunnlag, jf. forvaltningsloven § 35.

Klagers merknader til innstillingen Det siteres fra brev datert 29.04.2015:

"1  Innledning Vi viser til skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift datert 16. april 2015 i sak vedrørende Klager AS. Frist for å kommentere innstillingen er satt til 30. april 2015. Fristen er overholdt.

Saken gjelder etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 375 000 som følge av at skattekontoret mente selskapet ikke hadde grunnlag for å utstede kreditnota for husleie til leietaker. Videre gjelder saken tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 1 610 som følge av at skattekontoret legger til grunn at fradraget ikke er dokumentert ved korrekt bilag.

Skattekontoret hadde i sitt vedtak av 14. januar 2015 ilagt tilleggsavgift. I vedtak av 16. april 2015 har skattekontoret frafalt tilleggsavgiften.

2 Kommentarer til skattekontorets vurdering av klagen

2.1 Presisering av faktum Klager AS' virksomhet er eiendomsforvaltning og handel, herunder utleie av fast eiendom. Selskapet er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret og eier til sammen tre bygg, som leies ut til selskapet C AS' avdeling på F. Byggene benyttes i C AS' merverdiavgiftspliktige virksomhet med salg av biler samt bilverksted og billakkeringsverksted under konseptet E. Klager AS har inngått to kontrakter med C AS som gjelder leie av byggene. Disse er signert henholdsvis 19. juni 2009 og 15. mai 2012.

Da verkstedlokalene, som gjaldt lakkeringshallen, ble tatt i bruk fungerte ikke anlegget som var nødvendig for å drive C AS' planlagte aktivitet i lokalene som forutsatt. Det ble ikke oppnådd full produksjon første halvåret etter oppstart som gjorde at leietaker slet med å få tilstrekkelig med inntekter for å opprettholde det avtalte husleienivået.

Som følge av problemene ble det i forbindelse med årsoppgjøret for 2013 våren 2014 inngått avtale mellom utleier og leietaker om at en del av husleiekostnaden for 2013 skulle reduseres. Klager AS utstedta en kreditnota som henviser til den inngåtte avtalen om husleiereduksjon for året 2013. Kreditnotaen ble tatt med i selskapets avgiftsoppgjør i utstedelsesterminen, 3. termin 2014.

Klager AS har en rekke kostnader knyttet til utleievirksomheten, herunder kostnader til oppmerking av parkeringsplasser utenfor bygget. Etter bestilling og mottak av skilter slik merkning av parkeringsplassene mottok selskapet den 5. mars 2014 faktura for skiltene hvor kjøperens navn ved en inkurie benevnt "Klager xxx AS". Anskaffelsen av skiltene var til bruk i Klager AS' frivillig registrerte virksomhet, og kostnaden er bokført i regnskapet til Klager AS. Den inngående merverdiavgiften ble dermed også fradragsført i selskapets omsetningsoppgave for den terminen fakturaen er datert.

2.2 Kreditering av husleie Skattekontoret bygger sitt vedtak på at det er inngått en kjøpsrettslig avtale mellom utleier og leietaker hvor leveringspliktene til partene er definert. Klager AS som utleier skal etter avtalen levere et ferdig bygg, mens leietaker er ansvarlig for resten. Skattekontoret synes å legge til grunn at det ikke foreligger mangel ved bygget, og at utleier dermed ikke kan redusere husleien og kreditere denne.

Faktum her er at partene har foretatt en skjønnsmessig vurdering og inngått en etterfølgende tilleggsavtale til leieavtalen som er juridisk bindende for partene som innebærer at leien for 2013 ble redusert. Avtalen ble først inngått muntlig mellom partene. At den ble gjort skriftlig på et senere tidspunkt har etter gjeldende rett ikke betydning for gyldigheten, og at den ble gjort skriftlig først etter at skattekontoret iverksatte kontroll kan ikke ha avgjørende betydning for avgiftsbehandlingen.

Skattekontoret kan ikke uten videre tilsidesette en avtale mellom to selvstendige rettssubjekter, som er bakgrunn for at deler av husleien for året 2013 ble kreditert. Resultatet av krediteringen som gjør at utleieren, Klager AS, har redusert sin rapporterte utgående merverdiavgift er at leietakeren, C AS, har tilsvarende redusert sin tidligere fradragsførte inngående merverdiavgift. I et tilfelle som dette, der leietakeren driver merverdiavgiftspliktig virksomhet og har rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift innebærer en kreditering av husleie altså et nullsumspill for staten. Transaksjonen er dokumentert ved at selskapet har sendt inn kopi av hovedbok til skattekontoret.

Kreditnota kan i henhold til GBS 1 (Uttalelse om god bokføringsskikk) benyttes ved reklamasjoner grunnet feil eller mangler ved varen, eller ved for eksempel rabatter på summen av mange tidligere salg. I slike tilfeller kan det være vanskelig å knytte kreditnotaen til et bestemt salgsdokument, og kravet til referanse vil ikke gjelde. I slike tilfeller må kreditnotaen angi art og omfang av de ytelser kreditnotaen vedrører. I vår sak er det avtalen om husleiereduksjon som er et slikt refererende dokument som danner grunnlaget for krediteringen av husleien.

Avgiftsmyndighetene må etter selskapets syn anses å være bundet av transaksjonen mellom de to selskapene som innebærer henholdsvis redusert utgående avgift for utleier og redusert fradrag for inngående avgift for leietaker."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 3 1 (1) skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. For utleievirksomhet som er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal det beregnes merverdiavgift av den leieinntekt som er omfattet av registreringen. Etter mval. § 4 1 er det vederlaget som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Det følger av mval. § 4 7 (2) at beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet. Ifølge forarbeidene til merverdiavgiftsloven av 2009, Ot.prp.nr. 76 (2008-2009) side 59, er bestemmelsen en kodifisering av forvaltningspraksis. Det er i forarbeidene uttalt at bestemmelsen ikke gjelder ved frivillig omgjøring.

Når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, skal det etter bokføringsforskriftens § 5 2 7 også utstedes en kreditnota som reverserer det opprinnelige salgsdokument. En kreditnota må inneholde de samme opplysninger som et salgsdokument, bl.a. må ytelsens art og omfang angis. Den skal også inneholde en referanse til det eller de salgsdokumenter rettingen vedrører. Dette fremgår av Uttalelse om god bokføringsskikk av 24.01.2006, GBS 1. Klager viser til at uttalelsen bekrefter at det ikke bare er mangelstilfeller som kan danne grunnlag for å utstede kreditnota. Skattekontoret bemerker at denne uttalelsen gjelder tilfeller der et salgsdokument inneholder formalfeil eller feil i forhold til det opprinnelig avtalte, for eksempel feil antall eller pris (herunder avtalte rabatter som tidligere ikke har blitt effektive, som klager viser til). I uttalelsen behandles spørsmålet om det er tilstrekkelig å korrigere dette i et senere salgsdokument, eller om det må utstedes en kreditnota. De korreksjonsgrunnlag uttalelsen forutsetter er ikke aktuelle i nærværende sak.  Uttalelsen kan gi grunnlag for å endre et fastsatt vederlag som er fakturert riktig. For å kunne redusere et avtalt leievederlag stilles det også andre vilkår.

I utgangspunktet er det derfor det vederlaget partene har avtalt som skal legges til grunn for beregning av merverdiavgiften. Dette kan korrigeres dersom det kan påvises en vesentlig mangel ved den leverte vare eller tjeneste. Etter skattekontorets oppfatning er det ikke grunnlag for partene i ettertid å korrigere husleie tilbake i tid.

Det følger av dette at en korrigeringsadgang forutsetter at et prisavslag er rettslig begrunnet ut fra gjeldende obligasjonsrettslige regler. Dette fremgår av Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 361 og av juridisk teori.

Det er opplyst at det nyoppførte bygg ikke har fungert slik som forutsatt. Som det fremgår av skattekontorets vedtak er det imidlertid ikke konkretisert eller dokumentert hva som skal ha vært mangel ved bygget i henhold til den leveranse som utleier var forpliktet til å levere. Det er for øvrig ingen tidsnære bevis om hvordan partene vurderte dette på tidspunktet for krediteringen. Avtale om prisreduksjon ble nedtegnet i ettertid – etter at skattekontoret iverksatte kontroll hos klager. Husleien er satt ned med et ikke ubetydelig beløp, og eventuelle mangler som grunnlag for dette må kunne dokumenteres nærmere. Da virksomhetene også må anses å ha interessefellesskap, kan en ikke utelukke at dette interessefellesskapet har vært medvirkende til den inngåtte avtalen om nedsatt leie. Dersom selskaper med interessefellesskap skal kunne avtale prisavslag uavhengig av hvilken løsning som følger av rettslige regler, ville dette kunne åpne for vidtgående omgåelser av merverdiavgiftsreglene. På denne bakgrunn finner skattekontoret at nedsatt leie i henhold til avtale mellom partene og kreditnota ikke er rettslig begrunnet i obligasjonsrettslige regler, og den foretatte etterberegning av utgående merverdiavgift fastholdes.

Vedrørende klagers merknader til innstillingen Skattekontoret kan ikke se at det i merknader til innstillingen er fremkommet nye opplysninger eller momenter som har betydning for vurdering av tilbakeføringen. Det er fortsatt ikke gitt konkrete opplysninger om hvilke mangler som ligger til grunn for nedsettelse av husleien. Skattekontoret har derfor ikke grunnlag for å vurdere om det forelå en kontraktsrettslig mangel og er derfor fortsatt av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å korrigere fastsatt husleie tilbake i tid.

Det fremkommer i merknadene til innstillingen at det ikke ble oppnådd full produksjon i anlegget i første halvåret etter oppstart og at leietaker slet med å få tilstrekkelig med inntekter til å denne avtalt husleie. Etter skattekontorets oppfatning er dette et moment som kan tale for å se på reduksjon av leien som økonomisk bistand til selskap med interessefellesskap.

2. Etterberegning av inngående merverdiavgift på grunn av mangelfull dokumentasjon 2.1 Sakens faktum Under kontrollen fremkom at det var fradragsført inngående merverdiavgift med kr 1 610 på faktura fra G AS. Fakturaen var utstedt til Klager xxx AS.

C AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og har samme daglig leder som klager.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak: "Kommentar fra selskapets revisor datert 8. desember 2014. Salgsdokument fra G AS vedrørende parkeringsskilt er kostnad som utleier skal dekke. Salgsdokumentet er stilet til Klager AS med referanse D, som er daglig leder i dette selskapet. Det er en salgsavtale, som er inngått mellom G AS og Klager AS. At D også er daglig leder i C AS har ingen relevans her, da D er daglig leder og referanseperson i Klager AS.

Lovhjemmel: Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 om innhold i salgsdokument og § 5-1-2 om å oppgi partene går det frem at et salgsdokument skal inneholde navn og adresse til kjøper, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Reglene i bokføringsforskriften gir kjøper plikt til aktsomhet. Plikt til aktsomhet vil si at kjøper er ansvarlig for å sjekke at navnet og adressen er korrekte.

Skattekontorets vurdering: Når kjøper er nevnt med et annet navn enn avgiftspliktige, ser det ut til at kostnadene ikke gjelder den avgiftspliktige. Dersom kostnadene gjelder Klager AS, er det feil på salgsdokument utstedt til Klager xxx AS.

Det er langvarig praksis for at salgsdokument utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift på innehaver sin hånd. Det er ikke riktig som selskapets revisor sier at salgsdokumentet er stilet til Klager AS. Som nevnt over er salgsdokumentet stilet til Klager xxx AS. Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for dobbeltføring. Årsaken til faren for dobbeltføring er at det eksisterer et annet avgiftssubjekt med lignende navn, nemlig C AS, med samme forretningsadresse. Det er mulig å fradragsføre den inngående merverdiavgiften i dette selskapet. Vi viser til Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 800 tredje avsnitt.

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger, med hjemmel i merverdiavgiftsloven §18-1 første ledd bokstav b, fattet vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 1 610.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at selskapet kan fradragsføre den inngående merverdiavgiften en senere termin (tidligst 1. termin 2015), dersom selskapet kan legitimere at kostnaden gjelder selskapet. Selskapet må be selger utstede kreditnota som reverserer de ovennevnte salgsdokument, og utstede nytt salgsdokument."

2.3 Klagers innsigelser I klagen anføres det at faktura fra G AS ved en inkurie var påført navnet Klager xxx AS. Det fremgår av fakturaen at den gjelder 46 parkeringsskilt. Disse er ifølge klagen fastmontert og anviser parkeringsplassene utenfor bilforretningen, og gjelder utleiers angivelse av parkeringsplasser som inngår i leieobjektet. På denne bakgrunn hevdes det at kostnaden er til bruk i klagers registrerte virksomhet og at klager derfor har rett til fradrag etter mval. § 8 1.

Det anføres videre i klagen at avgiftsmyndighetene har plikt til å ta i betraktning alle opplysninger som foreligger i saken, herunder andre opplysninger enn de som direkte kan utledes av salgsdokumentene. Det anføres at dette er fastslått av Høyesterett i dommen som gjaldt Vest Kontorutvikling AS, inntatt i Rt. 2000 s. 402.

Det anføres videre at Merverdiavgiftshåndboken på side 798-799 gir uttrykk for at selv om dokumentasjonskravene i bokføringsloven ikke fullt ut er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i etterberegningstilfeller vurdere om den fremlagte dokumentasjon likevel kan gi grunnlag for fradragsrett. Det vises til at det her foreligger en mindre feil ved at kjøper er angitt med ett ord i tillegg til det rette selskapsnavnet. Det anføres at dette ikke kan får avgjørende betydning for merverdiavgiftsbehandlingen. Det anføres også at det ikke foreligger fare for dobbel fradragsføring, da klager og C AS har samme revisor som kan bekrefte at dobbelføring ikke har skjedd.

På denne bakgrunn anføres det at den fremlagte dokumentasjon er i henhold til dokumentasjonsreglene.

Klagers merknader til innstillingen Det siteres fra brev av 29.04.2015:

"2.3 Inngående merverdiavgift på kostnad til parkeringsskilt

Skattekontoret legger til grunn feil faktum når de kommer til at fakturaen for parkeringsskiltet utstedt av G AS er stilet til C AS. Denne kostnaden var hele tiden ment at Klager AS skulle dekke. Salgsavtalen med reklamebyrået var inngått av Klager AS, og dette selskapet har bokført kostnaden i sitt regnskap. Selskapets revisor, som også er revisor for C AS, kan bekrefte at kostnaden kun er bokført i Klager AS' regnskap og fradraget for inngående merverdiavgift er tatt av dette selskapet.

Anskaffelsen er altså til bruk i Klager AS' avgiftsregistrerte virksomhet og selskapet har rett til fradrag for inngående avgift på denne anskaffelsen, jf. mval. § 8 1.

Avgiftsmyndighetene har plikt å ta i betraktning alle opplysninger som foreligger i saken, herunder andre opplysninger enn de som direkte kan utledes av salgsdokumentene. Dette ble fastslått av Høyesterett i dommen som gjaldt Vest Kontorutvikling AS, Rt 2000 s. 402.

Merverdiavgiftshåndboken gir på side 798-799 også uttrykk for at selv om dokumentasjonskravene i bokføringsloven ikke fullt ut er oppfylt må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett. Her er foreligger det en mindre feil ved at kjøper er angitt med et ytterligere ord i tillegg til det rette selskapsnavnet. Dette kan ikke få avgjørende betydning for merverdiavgiftsbehandlingen."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Mval. § 8-1 gir registrerte næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet. Det er en forutsetning for fradragsrett at inngående merverdiavgift kan dokumenters med bilag, jf. mval. § 15-10 første ledd. De nærmere regler for salgsdokumentets innhold er angitt i bokføringsforskriften av 01.12.2004 kapittel 5. I henhold til § 5-1-2 første ledd, skal angivelse av kjøperen minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer. Den faktura som er tilbakeført er stilet til et annet navn er klagers registrerte firmanavn. Selv om salgsavtalen er inngått mellom klager og leverandør, er angivelse av kjøper i fakturaen etter skattekontorets oppfatning både feil og misvisende. Angitt kjøper er en sammensetning av klagers firmanavn og navn på leietaker. En kan ikke se at dette kan anses som en mindre feil som tilsier fradragsrett for klager, jf. klagers anførsel om dette. Faren for dobbel fradragsføring begrunner en streng praksis med hensyn til korrekt angivelse av kjøper i salgsdokument. Da navnene på to selskap også synes "blandet" i nevnte faktura, tilsier dette etter skattekontorets oppfatning en slik streng vurdering. Klager kan i den forbindelse ikke høres med at revisor kan bekrefte at dobbeltføring ikke har skjedd.

Klager viser til at man ved vurderingen av fradragsretten også skal ta hensyn til andre saksopplysninger enn de som fremkommer av salgsdokumentene, og at man skal vurdere fradragsrett selv om det foreligger brudd på bokføringsreglene.

Skattekontoret har etter en samlet vurdering av salgsdokumentasjonen og sakens opplysninger for øvrig kommet til at feilen er ikke av en slik art at den – selv om den innebærer et brudd på bokføringsreglene, kan gi grunnlag for fradragsrett. På denne bakgrunn fastholdes den foretatte tilbakeføring av inngående merverdiavgift.

Som opplyst i skattekontorets vedtak av 14.01.2015 kan klager fradragsføre den inngående merverdiavgift i en senere termin, dersom selger utsteder kreditnota og ny faktura med korrekt angivelse av kjøper.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen Skattekontoret kan heller ikke på dette punkt se at det i merknader til innstillingen er fremkommet nye opplysninger eller momenter som har betydning for vurderingen. En vil fastholde at en ikke ser en slik sammenblanding av navn på to avgiftssubjekter som en mindre feil som skulle tilsi fradragsrett. Skattekontoret har også tatt i betraktning alle opplysninger som foreligger i saken, uten at en kan se at vilkårene for fradrag for inngående merverdiavgiften er til stede i dette tilfellet.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak om etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.