Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8672: Reduksjon av inngående avgift. Mval. § 15-10

  • Published:
  • Avgitt 26 October 2015
Whole serial number KMVA 8672

Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager

Klagedato: 5. juni 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen

Saken gjelder: Reduksjon av inngående avgift med kr 121 047

  

Stikkord: Kostnadsfordeling. Tidfesting.

 

Bransje: Fiske

 

Mval: § 15-10

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8672 – KLAGER.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

KLAGER, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin fra og med året 2002. Enkeltpersonforetaket står registrert med følgende formål: "Fiske".

 

Skattekontoret fattet 11. mai 2015 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift knyttet til året 2014. Vedtaket ble påklaget i brev av 5. juni 2015.

 

Påklagd beløp er følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommentert denne i brev av 31. juli 2015.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll 25.02.2015
2 Redegjørelse 13.03.2015
3 Tilbud oppføring av lager 25.03.2015
4 Avtale 25.03.2015
5 Varsel om fastsettelse 21.04.2015
6 Tilsvar 04.05.2015
7 Vedtak 11.05.2015
8 Klage 05.06.2015
9 Merknader til innstillingen 31.07.2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

  1. Reduksjon av inngående avgift med kr 121 047.

 

1. Tilbakeføring av inngående avgift

 

1.1 Sakens faktum

Klager leverte 24. februar 2015 årsoppgave for året 2014 som viste kr 17 356 i avgift til gode. I merknadsfeltet til oppgaven var det opplyst følgende: "11,11% inngående mva i post 5 ved levert fisk til fiskemottak. Post 8; store utgifter pga oppsetting av nytt lagerbygg".

 

Skattekontoret varslet i brev av 25. februar 2015 om en avgrenset kontroll av årsoppgaven. Virksomheten besvarte henvendelse via altinn 13. mars 2015. I en redegjørelse skriver regnskapsfører følgende:

 

”Han har i 2014 sammen med andre lokale fiskere fått oppført et lager. Lageret er 140m2 grunnflate – ikke isolert – delt inn i 6 like deler ca 23m2 hver – her er og hems (2 – etasje). Klager eier 1/6 del av lageret. Lageret er plassert på A havns fiskeritomt på B og er brukt til lagring av diverse fiske redskaper. Tomta er eid av A havn."

 

Som vedlegg til e-post av 25. mars 2015 fikk skattekontoret tilsendt tilbud om oppføring av lagerhall fra C AS til Klager. Videre var det vedlagt en håndskreven avtale mellom Klager og andre fiskere, blant annet om "salg av lager".

 

Skattekontoret varslet i brev av 21. april 2015 om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift. Skattekontoret viste til at Klager i 2014 hadde ført opp et lagerbygg sammen med andre lokale fiskere, som var delt inn i seks like store deler der Klager eide en andel tilsvarende 1/6. Klager hadde fått fakturaene fra entreprenør, og viderefakturert de øvrige andelshaverne inkludert merverdiavgift, men uten påslag. Skattekontoret mente Klager ikke skulle ha beregnet merverdiavgift ved fakturering til de øvrige andelseierne, fordi det ikke forelå omsetning, men kostnadsfordeling ved at fiskerne hadde gått sammen om en fellesanskaffelse. Skattekontoret mente Klager ikke kunne fradragsføre all inngående avgift knyttet til lagerbygget, men kun 1/6 som gjaldt hans eierandel, samt at han kunne korrigere uriktig oppkrevd merverdiavgift i egne fakturaer og gi de øvrige fiskerne fradragsrett ved å benytte kostnadsfordelingsmetoden.

 

Virksomheten kom i brev av 4. mai 2015 med tilsvar til skattekontorets varsel. Fra tilsvaret siteres:

”Skattyter har, sammen med 5 andre fiskere, oppført et lagerbygg. Bygget er inndelt i 6 like store deler, en del til hver fisker.

 

Organiseringen mellom fiskerne har vært slik at Klager har mottatt fakturaene fra leverandørene vedrørende oppføringen, og viderefakturert til de fem andre fiskerne for deres andel. Det er ikke gjort påslag, da avtalen mellom fiskerne har vært at de skal dekke kostnadene for sin del, verken mer eller mindre, altså en avtale om kostnadsfordeling.

 

Regnskapsmessig skulle kostnadsfordelingen vært gjennomført ved at Klager bokførte kun sin andel (1/6) som investering, og de øvrige fiskernes andel som utlegg for andre. Innkrevningen av utleggene skulle deretter skjedd ved oversendelse av krav, vedlagt en oversikt over fordelingen av kostnadene samt kopi av leverandørfakturaene.

 

I tilsvaret gis det uttrykk for at virksomheten er enige i skattekontorets vurderinger, men at resultatet blir det samme selv om virksomheten benyttet feil metode.

 

Skattekontoret fattet 11. mai 2015 vedtak som varslet. Vedtaket ble påklaget i brev av 5. juni 2015.

 

1.2  Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres:

”Virksomheten har i 2014 oppført et lagerbygg sammen med andre lokale fiskere. Bygget er delt inn i 6 like store deler hvor Klager eier 1/6 av bygget.

 

Klager har fått fakturaene for oppføring av bygget til seg og viderefakturert kostnader til de andre andelshaverne. Det er fakturert uten påslag. Det er her altså ikke snakk om omsetning, men en kostnadsfordeling.

 

Viderefakturering av kostnadene er feilaktig fakturert med spesifisert avgift. Den feilaktig oppkrevde avgiften må innbetales til staten da den er oppkrevd av kunden."

 

 

Skattekontorets vedtak inneholder videre informasjon om hvordan avgiftsoppgjøret kan korrigeres ved uriktig oppkrevd avgift, samt hvordan fradraget kan fordeles på fiskerne.

 

1.3  Klagers innsigelser

Fra klagen siteres:

”Som nevnt tidligere er vi enige i at kostnadsfordelingen formelt sett skulle vært gjennomført annerledes.

 

Imidlertid, og dette mener vi er hovedpoenget i denne saken:

- Det avgiftsmessige resultatet etter anvendt metode er nøyaktig det samme som det ville ha vært om man hadde anvendt "kostnadsfordelingsmetoden"

 

Vi står dermed overfor følgende:

- Skattyter har, i god tro, gjennomført saken ved utfakturering i stedet for kostnadsfordeling

- Skattyter har ingen vinning med denne metode i forhold til kostnadsfordeling

- Skattyter er ikke påført tap

- Ingen andre er påført tap

 

Vi stiller da et stort spørsmål ved skatteetatens reaksjon sett i lys av alvorlighetsgraden i saken.

 

Skatteetatens reaksjon er altså å straffe skattyter med en etterberegning på over kr 120 000, selv etter at det er gitt en god forklaring på feilen og der absolutt ingen parter er påført tap.

Er reaksjonen rimelig i forhold til feilens alvorlighetsgrad?

 

For å vurdere dette har vi sett på resultatene av feilen:

- Beløpet i post 1, 2, 3 og 4 i omsetningsoppgaver for mva er kr 484 188,- for høyt

- Beløpet i post 4 (utg. mva) i omsetningsoppgaver er kr 121 047,- for høyt

- Beløpet i post 8 (inng. mva) i omsetningsoppgaver er kr 121 047,- for høyt

- Beløpet i post 11 (netto mva) er ikke påvirket.

 

Hvor alvorlig er feilen?

-          Næringslivet betaler i løpet av ett år mer enn 250 milliarder kroner i merverdiavgift til staten.

-          De totale tallene i omsetningsoppgaver som gjennom et år leveres er dermed meget store.

-          Feiltallene ovenfor slår overhodet ikke ut på totaltallene for omsetningsoppgaver

-          Innrapportert netto mva – beløp fra skattyter er riktig

-          Absolutt ingen er påført tap eller skade som følge av feilen

-          Vi kan ikke med vår beste evne se at skatteetatens reaksjon er i tråd med feilens alvorlighet.

 

Skatteetatens rolle

Vi opplever i media at skatteetaten sier seg opptatt av "å spille på lag" med næringslivet, til beste for samfunnet. Det ønsker også vi, som profesjonelle regnskapsførere som ofte er i kontakt med skatteetaten.

 

En måte å gjøre dette på er "å veilede i stedet for å straffe".

 

I denne saken opplever vi dessverre det motsatte, en etat som er mest opptatt av å straffe skattytere for en liten feil, en feil som på toppen av det hele ikke har medført hverken tap eller skade for noen parter!

 

Vi mener en naturlig reaksjon i denne saken ville vært å informere skattyter om feilen som er gjort, med beskejd om hva som hadde vært riktig metode i saken, og samtidig sagt at de innsendte oppgaver aksepteres.

 

Sondring mellom utfakturering/omsetning og kostnadsfordeling

Som profesjonelle utøvere av regnskapsyrket vet vi at det for en "lekmann" uten spesiell regnskapsmessig kunnskap fungerer virkelighetens verden slik at når flere personer går sammen om å investere, og avtaler å dele kostnaden, så gjennomføres ofte denne kostnadsfordelingen ved at en av personene sender faktura til de andre for deres andel, og dermed har de fordelt kostnaden mellom seg. Fakturering til de andre ses altså på som kostnadsfordeling! – og resultatet er jo faktisk akkurat det! En lekmann er ikke kjent med metoden kostnadsfordeling (uten fakturering), og sett på bakgrunn av dette er også skatteetatens reaksjon meget urimelig!"

 

Fra merknadene til innstillingen siteres:

"Som all tidligere korrespondanse viser, er partene enige i sakens realiteter, og at den anvendte metoden formelt sett er feil, selv om det er gjort i god tro uten tanke på egen vinning. Uenigheten handler om skatteetatens reaksjon, som skattyter mener er urimelig sett på bakgrunn av feilens alvorlighet.

 

Hovedargumentet til skatteetaten er at skattyter kun har fradragsrett for 1/6 av den inngående avgiften. Dette er selvsagt riktig, men samtidig må man se dette i sammenheng med at utgående avgift også er tilsvarende for høy, og at det ikke har vært fare for tap for staten.

 

Et pålegg til skattyter om å innbetale mer enn kr 120 000 nå, som vil "bli returnert" til neste år, oppleves som straff.

 

Vi mener at å se utgående og inngående avgift i sammenheng, og reagere noe mer ydmykt ved å akseptere oppgaven samtidig som man påpeker feilen, ville vært en passet reaksjon. Etter vår mening er ikke dette "en utvidet tolkning" av § 8-1, men en praktisk, rasjonell og fornuftig tilnærming til saken, og en reaksjon som ville blitt forstått og akseptert av skattyter. En rask analogi til ett annet samfunnsområde, biltrafikk: I en fartskontroll blir ikke alle som kjører for fort, stanset, de som kun kjører litt over fartsgrensen kjører videre uten å bli stanset. En slik innfallsvinkel til reaksjon mener vi hadde vært på sin plass også fra skatteetatens side i denne saken.

 

Vi savner altså en mer veiledende, pragmatisk og ydmykende holding fra skatteetatens side, og en evne til å fatte vedtak ut fra sakens realiteter, og se saken i sammenheng, ikke stykkevis og delt. En slik reaksjon hadde også spart både etat og skattyter for mye unødvendig ekstraarbeid.

 

Vi vil også få si at vi i andre sammenhenger opplever at skatteetaten ønsker at mva blir periodisert riktig, og at når feil fra tidligere perioder oppdages blir vi anmodet om å sende en korreksjonsoppgave for den perioden feilen gjelder, i stedet for å ta beløpet med på en senere periode. I denne saken opplever vi altså det stikk motsatte, at en feil i 2014 først skal rettes i 2015."

  

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd er utgangspunktet at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. "Omsetning" er i § 1-3 første ledd bokstav a definert som "levering av varer og tjenester mot vederlag".

 

Det er enighet om at realiteten i avtaleforholdet mellom Klager og de øvrige fiskerne var at de sammen foretok en fellesanskaffelse av et lager, der Klager var kontaktperson overfor leverandørene og mottok fakturaene. Ordningen gikk ikke ut på at Klager leverte varer eller tjenester til de øvrige fiskerne. Dersom Klager hadde omsatt noe til de andre fiskerne, ville det i så fall vært fast eiendom, der det heller ikke skal beregnes merverdiavgift, jf. § 3-11 første ledd.

 

Det forelå følgelig en fellesanskaffelse mellom fiskerne ved at et lager ble oppført som sameie, der Klager eide 1/6.

 

Etter merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 8-2 kunne Klager fradragsføre inngående avgift på oppføringskostnadene i den utstrekning anskaffelsen var til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet.

 

Skattekontoret mener det ikke er tvilsomt at Klager kun hadde fradragsrett for 1/6 av den inngående avgiften. Den omstendighet at Klager feilaktig viderefakturerte de andre fiskerne med utgående avgift, kan etter skattekontorets syn ikke i seg selv begrunne en utvidende tolkning av § 8-1.

 

Skattekontoret fastholder derfor at Klager krevde et for høyt fradrag da all inngående avgift ble fradragsført. 5/6 av den inngående avgiften gjaldt de andre fiskernes andel av lagerbygget.

 

Skattekontoret mener det klare utgangspunktet må være at partene må rette eventuelle feil i avgiftsoppgjøret; i denne saken ved at Klager kun får fradrag for 1/6 av inngående avgift, og korrigerer feilaktig oppkrevd utgående avgift overfor de andre fiskerne.

 

Kostnadsfordelingsmetoden kan deretter benyttes for å legitimere fradrag for de andre fiskernes andel av den inngående avgiften, som kan kreve fradrag i den utstrekning de har fradragsrett for sin andel av den inngående avgiften.

 

Skattekontoret fastholder at avgiftspostene må tidfestes til de terminene de hører hjemme. Uriktig fradragsføring skal endres i terminen feilen foreligger. Uriktig oppkrevd avgift skal i utgangspunktet innberettes, jf. § 11-4 første ledd, og beløpet kan først korrigeres i den avgiftsterminen feilen er rettet overfor kjøper, jf. § 18-3 annet ledd. Den omstendighet at det uriktige fradraget må innbetales før den uriktig oppkrevde avgiften utbetales, er en direkte følge av at postene skal periodiseres til ulike terminer. Denne saken skiller seg i så måte ikke på noen måte fra helt vanlige avgiftsoppgjør for virksomheter med årstermin, som fra tid til annen vil ha korrigeringsposter i neste termin som følge av hendelser i forrige termin. Skattekontoret mener derfor at merverdiavgiftslovens periodiseringsregler må legges til grunn også her.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

 

Skattekontorets vedtak fastholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Uenig i at faktureringen ikke utgjør omsetning, jfr Rt 2002 s. 1469 Eksakt Regnskap AS.

 

Det er etter mitt syn ingen plikt å bruke rundskriv 40 og det kan på ingen måte forventes at en ordinær næringsdrivende kjenner til dette rundskrivet av 29 september 1975. Ordningen rundskrivet gir anvisning på har vært sterkt underkommunisert av Skatteetaten i nærmere 40 år - og ble først i til dels tilgjengeliggjort for allmenheten 24. mars 2015 gjennom en prinsipputtalelse. Det er min erfaring og påstand at vanlige rådgivere og vanlige ansatte i Skatteetaten ofte ikke kjenner ordningen. Hverken ordningen, rundskrivet, eller håndtering av kostnadsfordeling er forsøkt beskrevet i nåværende eller tidligere utgaver av mva-håndboken. Det er - for de få som kjenner ordningen - et valg å anvende den og ikke noe som er påkrevet.

 

Når det gjelder spørsmålet om det foreligger omsetning viser jeg til Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 1. september 2015 om felleskostnader i primærnæringen hvor prinsippet i Eksakt regnskap-dommen stadfestes:

 

"Vi legger videre til grunn at når fakturamottaker viderefakturerer de øvrige virksomhetene for deres andel av innkjøpte varer uten påslag, skjer en omsetning i avgiftsmessig forstand. Det følger av forvaltnings- og rettspraksis at det skal lite til før man kommer til at en vare eller tjeneste anses omsatt i næring. Kjøp og salg av varer (innsatsfaktorer mv.) er også virksomhet av en art som objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Det vises til Skattedirektoratets uttalelse 27. november 2001, 6. november 2003 og Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. avsnitt 1-3.2.14. I avsnittet uttaler direktoratet i tilknytning til omtalen av Eksakt Regnskap-dommen at dommen må tolkes slik at den stadfester prinsippet om at man ikke kan unngå å beregne avgift ved å unnlate å bake inn et fortjenesteelement ved fakturering av tjenester.""

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Enig.

Kommentar: Oppgave tatt ut i kontroll før utløpet av oppgavefristen. Betenkelig og undergraver retten til og muligheten for egenretting. Ikke betydning for resultatet i saken."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

 

Som innstilt