This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Fordel ved ansattes erverv av aksjer til underpris

  • Published:
  • Avgitt: 11/21/2018
Whole serial number Stor avdeling 01 NS 203/2018

Saken gjelder fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte erverver aksjer til underpris etter skattelovens § 5-1. Spørsmålet er om den skattepliktige mottok en skattepliktig fordel ved tegning av B- aksjer i ervervsåret [...]. Omtvistet beløp er kr [...].

Lovhenvisninger:.Skattelovens § 5-1

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A er et selskap [...]. Selskapet ble etablert i [...] i [sted]. [...]. A har avdelingskontorer i [...].

A-aksjer:

[...]

B-aksjer:

Utvalgte ansatte i A har [...] fått erverve B-aksjer [...] i selskapet til kurs lik bokført egenkapital per aksje per 1.1. det aktuelle inntektsår.

Formålet med aksjeemisjonene var å knytte nøkkelansatte enda sterkere til selskapet. Skattyter fikk tilbud om å kjøpe [...] B-aksjer i [...].

Inntektsåret [...]

Den [...] ble det utstedt [...] B-aksjer til [...] ansatte. Pris ble satt lik bokført egenkapital per [...] tilsvarende kr [...] per aksje. Markedsverdi per aksje ble vurdert til kr [...] og underkurs ble beregnet til kr [...] per aksje. Aksjonærene har i tillegg kompensert selskapet for arbeidsgiveravgift som netto er beregnet til kr [...] per aksje. Selskapet har etter dette innberettet kr [...] per aksje som skattepliktig fordel for de aktuelle ansatte.

Skattyter ervervet [...] B-aksjer i A ved emisjonen i [...]. Han betalte kr [...] for aksjene ([...]) og fikk innberettet en skattepliktig fordel (lønn) på kr [...].

Skattyter har vært ansatt i A fra [...]

Kjennetegn ved B-aksjene som ble ervervet av den ansatte er at:

  • Aksjene er ervervet ved rettet emisjon i A i [...] måned
  • Aksjene er ervervet til andel av bokført verdi pr. [...]
  • Om den ansatte slutter må B-aksjene selges til A-aksjonærene eller til selskapet til pris lik andel lik andel av bokført egenkapital per aksje siste avsluttende regnskapsår
  • De gir likeverdig rett til utbytte som A-aksjene
  • De har begrenset stemmerett: [...] B-aksjer gir 1 stemme, mens 1 A-aksje gir 1 stemme
  • De må følge A-aksjenes stemmegivning ved kapitalendringer og selskapsovertakelse
  • Kun A-aksjonærer og/eller ansatte kan eie B-aksjer
  • Aksjene kan ikke pantsettes
  • De har medsalgsplikt ved bona fide tilbud fra utenforstående tredjemann om salg av samtlige aksjer i selskapet. Prisen og andre vilkår skal da være lik for samtlige av aksjeeierne i selskapet.

Verdien av B-aksjene i A er beregnet etter en utbyttemodell hvor forventet utbytte for en sannsynlig eier-/ansettelsestid er neddiskontert til nåverdien på ervervstidspunktet. I tillegg er forventet kontantstrøm som ikke deles ut som årlige utbytter, men som tillegges egenkapitalen hvert år neddiskontert. Denne modellen er benyttet av A for å beregne skattepliktig underkurs for de ansatte de enkelte år. Verdsettelsen som skattekontoret har foretatt i endringssaken bygger på den samme modellen men med forskjellig utfall.

Bakgrunnen for at denne modellen er valgt, er at aksjene erverves og selges til andel av bokført egenkapital i A. A har historisk sett hatt betydelige årlige resultater samtidig som en vesentlig del av årsoverskuddene [...] % har blitt delt ut som utbytte. Resultatet av dette er at kostpris og salgssum for B-aksjene (andel av bokført egenkapital) ikke gjenspeiler at aksjene hvert år får rett til andel av årlige overskudd som utbytte.

Skattekontoret har foretatt kontroll av om erverv av B-aksjer i A er behandlet riktig skattemessig, dvs. om innberettet underkurs er riktig. Kontroller har resultert i endring av grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift for inntektsårene [...], se skattekontorets endringsvedtak av 04.01.2016 [...]. Endringen av skattyters ligning baserer seg på verdsettelsen av aksjene og beregningen av underkursen som ble foretatt ved fastsettelsen av økt grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift, se endringsvedtak av [...].

Skattyter har bedt om at alle tilsvar fra A (v/ H) skal legges frem for skatteklagenemnda. Det redegjøres derfor for korrespondansen nedenfor [..]. Brev fra skattekontoret til A under endringssaken er ikke fremlagt for nemnda.

Saksbehandlingen – økt grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift – A:

Kontrollen starten med inntektsåret [...], og A ble varslet om økt grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift i brev av.

Selskapet ved økonomisjef I kom med tilsvar i brev av [...]. Selskapet fastholder at den verdsettelse som ligger til grunn for innrapportert lønns- og trekkoppgaver samt årsoppgave for arbeidsgiveravgift for [...] bygger på korrekte prinsipper for verdsettingen av fordel ved kjøp av aksjer i selskapet. Det anføres at skattekontorets verdsettelse bygger på uriktige premisser, og at den derfor gir et vilkårlig resultat. Følgende dokumenter er vedlagt tilsvaret, [...]:

  • Kopi av verdsettelse av B-aksjer i A datert [...] og underskrevet av E [nr 11 i dokumentliste]
  • Aksjonæravtale mellom A-aksjonærer i A og B-aksjonærer i A av [...] [nr 12 i dokumentliste]
  • Addendum til aksjonæravtale mellom A-aksjonærer i A og B-aksjonærer i A av, datert [...] [nr 8 i dokumentliste]
  • Beregning av [...] for [...] (fortjenestefordeling mellom [...])
  • Kopi av styreprotokoll av [...]

[...]

J i H kom med tilsvar i brev av [...]. Det fastholdes at den verdsettelse som ligger til grunn for innrapporterte lønns- og trekkoppgaver, samt selskapets årsoppgaver for arbeidsgiveravgift, bygger på korrekte prinsipper for verdsettelsen av fordel vunnet ved kjøp av aksjer i selskapet, og at det skjønn som er utvist der det er rom for skjønn er fullt ut forsvarlig. Det foretas en omfattende og grundig gjennomgang av verdsettelsen som er foretatt. Det anføres at opplysningene om verdien av aksjene ikke er uriktige eller ufullstendige, og at det derfor ikke foreligger endringsadgang.

Det anføres at det ikke er adgang til å foreta endringsligning for A for inntektsårene [...] og [...], da det ikke er gitt "ufullstendige" eller "uriktige" opplysninger, og varsel om endring er sendt etter utløp av toårsfristen i ligningsloven.

Ifølge J forela A verdsettelsen som ble foretatt i forbindelse med den første emisjonen for K for kvalitetssikring. Vurdering fra K av [dd mm år] vedlegges [...]. Disse er ikke detaljerte og selvstendige verdsettelser, men underbygger verdivurderingen A selv foretok. For sammenhengens skyld vedlegges også verdsettelsen for emisjon i [...], som ble forelagt og gjennomgått av fylkesskattekontoret i forbindelse med bokettersynet i [...].

Skattekontoret bestemte seg i [...] for å engasjere sakkyndig bistand til saksforberedelsen iht. ligningsloven § 2-9. Skattekontoret har engasjert L v/M til å foreta en verdivurdering av B-aksjene i A på de aktuelle tidspunktene i [...]. [nr 7 i dokumentliste]

Skattekontoret har orientert om mandatet til L i brev av [...] til H, dvs. at L skulle avgi sin vurdering i tråd med generelt aksepterte verdivurderingsprinsipper, samt ta hensyn til foreliggende avtaleverk. Det ble videre henvist til side 8 i verdivurderingen hvor det fremgår hvilke dokumenter som ble gjort tilgjengelige for L. Det ble presisert at tilleggsopplysninger mottatt fra selskapet, datert henholdsvis den [...] og [...], også ble oversendt L.

J kom med merknader til Ls verdivurdering i brev av [...] [nr 8 i dokumentliste]. De vesentligste innvendinger til Ls rapport er at vurderingene fremstår som for generelle og dels teoretiske, og derfor ikke konkrete i forhold til det selskapsspesifikke og tidsnære for A. Rapporten mangler forankring i samtid og preget av at man i ettertid har "fasit" på forhold som i samtid må vurderes etter beste skjønn. L har ikke tatt høyde for mangel på sammenlignbare selskap. Det vises til faktaopplysninger om konkurrentene og markedet på den aktuelle tiden, som viser at As utvikling avviker fra konkurrentene og avviker fra hva man med rimelighet kunne forvente. Prestasjonen til A ville i henhold til læreboken ikke være mulig.

J kom videre med merknader til de enkelte parametere i verdivurderingen. Tilsvaret gjelder for verdivurderinger for flere år. Enkelte merknader har derfor ikke betydning for inntektsåret [...]. F.eks. har L benyttet samme utbyttegrad som A ved verdivurderingen for [...], dvs. [...] %. På enkelte andre forhold har skattekontoret justert verdivurderingene helt eller delvis i samsvar med anførslene. Dette gjelder f.eks. justering av markedsrisikopremien fra 5 (L) til 6 %. De vesentligste anførslene er videre gjentatt i tilsvar av [...], se nedenfor.

[...]

Skattekontoret har etter dette varslet om endring av ligningen for inntektsåret [...] i brev av
[...]. Skattyter ble varslet om at inntekten vil økes med kr [...]:

År

[...]

 

Pr aksje

Sum [...] aksjer

Verdi L

[...]

[...]

Kostpris

[...]

[...]

Underkurs/fordel

[...]

[...]

Innberettet

[...]

[...]

Økt inntektsgrunnlag

[...]

[...]

 

Skattyter har kommet med tilsvar i brev av [...]. Skattyter er kjent med brev som A /arbeidsgiver har sendt i anledning samme saksforhold og skattyter slutter seg til de synspunkter som selskapet har fremført angående premissene for fastsettelsen av verdien på aksjene han ervervet. Skattyter fastholder at det ikke er grunnlag for endring av ligningen, da verdien som ble lagt til grunn etter skattyters mening var basert på et forsvarlig og saklig skjønn. Dessuten er lovens frister for endring utløpt. Skattyters nærmere anførsler fremgår under punktet "skattyters merknader" på side 5-6 i skattekontorets endringsvedtak [...].

Skattyter er gitt innsyn i skattekontorets forslag til vedtak i brev av [...]. Skattyter har i brev av [...]. anmodet om utsatt svarfrist til [...]samt bedt om innsyn i mandatbrev som er gitt L i forbindelse med verdsettelsen som ble foretatt i [...] samt all korrespondanse mellom L og Skatt x forut for at L fikk verdsettelsesoppdraget [...]. Skattyter har fått innsyn i "bestillingskontrakt" i brev av [...].

N har kommet med merknader til skattekontorets forslag til vedtak i brev av [...] [nr 6 i dokumentliste]. N påpeker at ikke børsnoterte aksjer i utgangspunktet skal verdsettes til antatt salgsverdi, jfr. skatteloven §§ 5-12 og 5-14, jfr. FSFIN § 5-14-1 og lignings ABC 2007/2008 side 2. N anfører at salgsverdien for B-aksjene var andel av bokført verdi. Aksjenes omsetningsverdi, altså den pris som kunne oppnås dersom skattyter ønsket å selge aksjene, fulgte av avtaleverket. Arbeidsgiver mente imidlertid at en noe høyere verdi kunne forsvares, basert på en skjønnsutøvelse som fremgikk av en konkret verdsettelse, oversendt til ligningskontoret. Denne høyere verdien ble lagt til grunn ved fordelsbeskatningen for inntektsåret [...].

Ifølge N fremstår mandatet til L som mangelfullt ettersom det ikke inneholder noen referanse til skatteloven, ei heller til de føringer som er gitt i Lignings-ABC’en. I mandatet ble det heller ikke forklart hvilket faktisk grunnlag som L skulle bygge på, og heller ikke føringer for L for den skattemessige betydning av de omsetningsbegrensninger som fulgte av avtaleverket.

Prinsipalt anføres at skattekontoret ikke har tatt opp saken innenfor fristene i § 9-6, verken 2-årsfristen i paragrafens annet ledd eller 3-årsfristen i tredje ledds bokstav a.

Det ble gitt korrekte og fullstendige opplysninger i skattyters selvangivelse. Det var åpenbart at de aktuelle aksjer måtte verdsettes på grunnlag av et skjønn, der det samlede avtaleverk ble hensyntatt.

De faktiske omstendigheter som var sentrale i skjønnsutøvelsen, ble lagt åpent frem. Allerede ved ordinær ligning var skattemyndighetene således i besittelse av de opplysninger som senere er trukket inn av L, i den grad de i det hele tatt forelå da aksjene ble tegnet.

Ifølge N burde kanskje den skjønnsutøvelse som selskapet foretok konkludert med at skattelovens referanse til omsetningsverdi tilsa en aksjeverdi lik tegningskursen. Aksjene kunne ikke selges for en høyere pris på tegningstiden. Men at selskapet mente å kunne forsvare en noe høyere verdi, kan i ethvert fall ikke gi skattemyndighetene en utvidet endringsadgang.

N viser også til ny skatteforvaltningslov hvor det nå gjelder en generell endringsfrist på 5 år (§12-6), at det ifølge forarbeidene til loven skal legges særlig vekt på tidsforløpet ved anvendelsen av skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd, som tilsvarer ligningsloven § 9-5 nr 7, se Innst.23l L (2015-2016), og at det i § 5-2 første ledd nå er lovfestet at skattemyndighetene skal forberede og avgjøre en sak uten ugrunnet opphold.

N anfører at skatteforvaltningsloven nå gir klar beskjed om hva lovgiver forventer av fremdrift i endringssaker.

Subsidiært anføres det at endringssaken henlegges med henvisning til ligningsloven § 9-5 nr 7. Skattyter har lagt alle kort på bordet overfor skattemyndighetene og da må ikke minst tidsforløpet tilsi at han ikke utsettes for en endringsligning nå, nesten år etter inntektsåret.

Skattekontorets endringsvedtak for inntektsåret [...] er sendt skattyter i brev av [...] [nr 5 i dokumentliste].

Skattyter har i brev av [...] påklaget skattekontorets endringsvedtak av [...] [nr 4 i dokumentliste].

Skattekontoret har bekreftet mottak av klagen i brev av [...]."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok klagen og skattekontorets redegjørelse den [...].

Sekretariatet mottok tilleggsopplysninger fra skattepliktige den [...].

Sekretariatet utarbeidet et utkast til innstilling som ble sendt den skattepliktige på innsyn den [...]. Skattepliktige hadde ingen merknader til innstillingen, viser til brev av [...].

Skattepliktiges anførsler

Sekretariatets vurdering og konklusjon avviker fra skattekontorets konklusjon. Skattepliktiges anførsler gjengis dermed bare i den utstrekning det anses å ha betydning for avgjørelsen av om det foreligger en skattepliktig fordel på kr [...] i [...] på tidspunkt for erverv av B-aksjene i [...].

Skattekontoret har oppsummert den skattepliktiges anførsler slik:

" Skattyter bestrider i klagen at skattekontoret har endringsadgang for inntektsåret [...]. Skattyter hevder at han har gitt riktige og fullstendige opplysninger iht. ligningsloven kapittel 4, og at fristen for endring er 2 år, jfr. ligningsloven § 9-6 nr. 3, bokstav a, eventuelt 3 år, jfr. ligningsloven § 9-6 nr 2.

Skattyter bestrider subsidiært verdsettelsen av aksjene som skattekontoret har lagt til grunn for beskatningen. Skattyter anfører at verdivurderingen som A har utført i forbindelse med underkursberegningen for [...] ligger innenfor det som kan betraktes som et forsvarlig intervall, dvs. kr [...] per aksje.

Skattyter anfører atter subsidiært at skatteklagenemnda eventuelt legger Os verdivurdering til grunn (kr [...] per aksje) ved beregningen av underkurs i forbindelse med B-aksjeemisjonen i [...]."

Sekretariatet finner videre å gjengi følgende fra N sitt brev datert [...]:

[...]

" 4.

Hvis ansatte erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet, må eventuell underpris regnes som en

naturalytelse, jf skatteloven § 5-12. Skatteplikten berøres i lovens § 5-14, jf særlig

paragrafens første ledd hvoretter departementet kan gi forskrifter om verdsettelsen, se

bokstav d. Se skattelovforskriften § 5-14-1 som lyder:

«Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut ifra børsverdi, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi»

Dette kommer også til uttrykk i Lignings-ABC’en, se Lignings-ABC 2007/8 på s. 2.

Utgangspunktet for ikke børsnoterte aksjer er altså at de skal verdsettes til antatt salgsverdi.

Referansen til salgsverdi er hva den ansatte kan selge aksjen for. Her må hensyntas det samlede avtaleverk, uansett om det dreier seg om vedtektsbestemmelser, aksjeeieravtaler eller andre vilkår for aksjeervervet.

Aksjene kunne ikke selges for en annen pris enn bokført egenkapital ved avslutningen av […]-regnskapet, justert for endringer i aksjeantallet i […], dersom skattyter skulle overdra sine aksjer i [...]. Så vidt vites har de føringer som fulgte av avtaleverket være retningsgivende for de aksjeoverdragelser som har funnet sted.

Det er altså ingen holdepunkter for at de restriksjoner som fulgte av avtaleverket ikke var reelle - de ble praktisert konsekvent i årene som fulgte. For skattyter var dermed salgsverdien av aksjene deres forholdsmessige andel av bokført egenkapital. [...].

Ifølge Lignings-ABC’en skulle aksjers verdi i denne sammenhengen settes til aksjenes andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi dersom salgsverdien ikke kunne fastsettes på annen måte med rimelig grad av sikkerhet.

I dette tilfellet fulgte aksjenes omsetningsverdi, altså den pris som kunne oppnås dersom skattyter ønsket å selge aksjene, av avtaleverket. Arbeidsgiver mente imidlertid at en noe høyere verdi kunne forsvares, basert på en skjønnsutøvelse som fremgikk av en konkret verdsettelse, oversendt til ligningskontoret. Denne høyere verdien ble lagt til grunn ved fordelsbeskatningen for inntektsåret […].

Ved ordinær ligning ble skattyters selvangivelse lagt til grunn. [...] "

Sekretariatet siterer videre fra H v/ J sitt brev datert [...] som gjaldt endringssaken for A, men som skattyter har lagt fram som en del av sin klage datert [...]:

" [...]

ANTATT MERVERDI ER ALDRI MOTTATT

Ansatte i A er blitt tilbudt å kjøpe B-aksjer i selskapet. De ansatte har betalt en pris for aksjene tilsvarende bokført verdi, og differansen mellom denne prisen og en estimert virkelig verdi har blitt innberettet som lønn. Ved opphør av ansettelsesforholdet i A er aksjonærene pliktig til å selge aksjene tilbake til andel av selskapets bokførte verdi. Det er således samme parametere som benyttes ved kjøp og salg av aksjene.

Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith) gjaldt spørsmål om gevinstbeskatning på aksjer ervervet i det arbeidsgivende selskap. Saken reiste bl.a. spørsmål om den underkurs som aksjene ble tegnet for, men som aldri ble realisert, var gjenstand for beskatning. Høyesterett uttalte i denne sammenheng:

"Det er riktig at de aksjer som ble tegnet ved kapitalutvidelsen i 1987, ble ervervet til underpris. Men som følge av aksjonæravtalen om at det ved innløsningen av aksjene gjøres fradrag for verdien av underkursen, ble denne fordelen aldri realisert. Den eneste fordel de ankende parter har fått, er at de i perioden fra 1987 - 1991 har fått utøve aksjonærrettigheter over aksjer som var mer verdt enn det de hadde betalt for dem. Etter mitt syn bør den kreditt som de ankende parter på denne måte har fått stilt til disposisjon, anses som fordel vunnet ved arbeid. (..) Verdien av den underkurs som aksjene ble ervervet for, er derimot aldri blitt realisert, og denne kan derfor ikke være gjenstand for beskatning" (Vår uthevelse)

Høyesterett fastslår her prinsippet om at man ikke skal beskattes for en fordel man aldri kan oppnå. Som ovenfor nevnt kjøpes og selges aksjene i A til bokført verdi. I og med at både A og L har lagt til grunn en høy utbyttegrad vil den bokførte verdi ikke variere nevneverdig. Dommen har overføringsverdi i form av at det neppe vil bli utbetalt noen gevinst ved realisasjon av aksjene. Aksjekjøpene vil først og fremst ha funksjon ved utøvelse av aksjonærrettigheter i eiertiden. [...]"

Skattekontorets vurderinger

Sekretariatet finner kun å gjengi et utdrag av skattekontorets vurdering. Sekretariatet gjengir kun vurderingen av om det forelå en skattepliktig fordel på kr [...] i [...] for den skattepliktige ved erverv av B-aksjene i [...] og størrelsen på denne fordelen. Skattekontoret mener at det foreligger endringsadgang med utgangspunkt i endringens størrelse.

" [...]

Verdivurderingen av B-aksjer i A

Skattyter har ikke bestridt at B-aksjene ble ervervet til underkurs eller at underkurs kan beskattes som fordel vunnet ved arbeid iht. skatteloven § 5-1, 1. ledd, jfr. §§ 5-10 og 5-14. Underkurs er beregnet og innberettet som lønn fra A og er oppgitt i selvangivelsen for inntektsåret [……] med kr [...] i tillegg til lønn på kr [...].

Skattyter bestrider verdsettelsen av aksjene som skattekontoret har lagt til grunn for beskatningen. Skattyter anfører at verdivurderingen som A har utført i forbindelse med underkursberegningen for [...] ligger innenfor det som kan betraktes som et forsvarlig intervall, dvs. kr [...] per aksje.

Skattyter anfører atter subsidiært at skatteklagenemnda eventuelt legger Os verdivurdering til grunn (kr [...] per aksje) ved beregningen av underkurs i forbindelse med B-aksjeemisjonen i […].

Verdsettelse av aksjene etter en utbyttemodell

A har foretatt en verdsettelse av aksjene etter en utbyttemodell hvor forventet utbytte for en sannsynlig eier-/ansettelsestid er neddiskontert til nåverdien på ervervstidspunktet. En kommer da frem til pro rata avkastningsverdi per aksje (neddiskontert kontantstrøm fordelt på totalt antall aksjer i A). For å komme frem til salgspris per aksje underlagt samme forhold/betingelser som B-aksjene er avkastningsverdien redusert med rabatter for manglende likviditet, minoritet, manglende stemmerett og usikker eierperiode/ansettelsesperiode. Den verdien man etter dette kom frem til (reell verdi) ble benyttet som grunnlag for å beregnet skattepliktig underpris ved erverv av aksjene.

Skattekontoret har verdsatt aksjene etter samme metode som A. Metodevalget er derfor ikke bestridt. Ifølge skattyter er uenigheten konsentrert rundt følgende hovedpunkter:

1. Hvor mange år (historisk) skal legges til grunn for estimering av normalresultat

2. Avkastningskravets størrelse

3. Estimering av fremtidig utbyttenivå (utbytte i % av årsresultat)

4. Behandling av skatt - fradrag for skatt på aksjonærens hånd

5. Manglende hensyntaking av egenkapital pr. 1/1 samt emisjonsbeløp (anførsel fra Skatt

x)

I tillegg er det stor uenighet om hvilke rabatter det er riktig å bruke for å hensyn ta spesifikke forhold knyttet til B-aksjene (B-aksjonæravtalen). Dette gjelder hvordan følgende forhold skal hensyn tas i verdsettelsen:

1. Rabatt for manglende likviditet

2. Rabatt for minoritet

3. Rabatt for neglisjerbar stemmerett

4. Rabatt for usikker eierperiode/ansettelsesperiode

Skattekontoret har laget en tabell for å gi en oversikt/sammenligning av nøkkeltall i verdsettelsene fra A, O, L og skattekontoret for [...]:

Tabell:

[...]

Emisjonen:

De ansatte fikk tegne aksjer til andel av regnskapsmessig egenkapital pr. [...]. Egenkapitalen var på ca. kr [...] og det var [...] [...] A-aksjer. Tegningskursen ble derfor fastsatt til kr [...] (avrundet) per aksje. Det ble tegnet [...] B-aksjer og [...] A-aksjer. Samlet tegningsbeløp ble derfor kr [...]. Etter emisjonen var det derfor [...] A-aksjer og [...] B-aksjer, tilsammen [...] aksjer. Egenkapitalandel etter emisjonen blir også kr [...] (avrundet) per aksje [...] "            

Sekretariatet finner også å sitere et utdrag fra vedtaket som redegjørelsen henviser til:

" [...]

Endring av ligningen for inntekståret [...] iht. ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav

1. Hjemmel

Fordelen ved å kjøpe aksjer til underkurs hos arbeidsgiver er skattepliktig fordel ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. §§5-10 og 5-14. Fordelen utgjør som hovedregel differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det den ansatte har betalt for aksjene.

A /arbeidsgiver har for inntektsåret [...] innberettet fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs som lønn. Det er innberettet en underkurs/ fordel på kr [...] for kjøp av [...]
B-aksjer, dvs. kr [...] per aksje:

År

[...]

 

Pr. aksje

Sum [...] aksjer

A verdi

[...]

[...]

Kostpris

[...]

[...]

Arb.giveravgift betalt av ansatt

[...]

[...]

Underkurs/fordel innberettet

[...]

[...]

 

*) Avviket skyldes avrunding av beløp. Faktisk innberettet beløp er kr [...].

Skattekontoret er av den oppfatning at A /arbeidsgiver sin verdsettelse er feil og satt for lavt med den konsekvens at innberettet underkurs som lønn er uriktig.

2. Innvinning av fordelen

Skattekontoret legger til grunn at skattyter utvilsomt har ervervet fordel i forbindelse med erverv av B-aksjer i A som er foranlediget av at skattyter er ansatt i selskapet og at fordelen er skattepliktig som lønn. Dette er heller ikke bestridt av skattyter og fordelen er innberettet som lønn. Verdien på aksjene er fastsatt ved å neddiskontere års kontantstrøm (utbyttemodell). Verdien er deretter redusert med diverse rabatter.

Kjennetegn ved B-aksjene som er ervervet av den ansatte er at:

- Aksjene er ervervet ved rettet emisjon i A i [...] måned

- Aksjene er ervervet til andel av bokført verdi pr. [...] (naken inn)

- Om den ansatte slutter må B-aksjene selges til A-aksjonærene eller til selskapet til pris lik andel av bokført egenkapital per aksje siste avsluttende regnskapsår (naken ut)

- De gir likeverdig rett til utbytte

- De har begrenset stemmerett: [...]

- De må følge A-aksjenes stemmegivning ved kapitalendringer og selskapsovertakelse

- Kun A-aksjonærer og/eller ansatte kan eie B-aksjer

- Aksjene kan ikke pantsettes

- De har medsalgsplikt ved bona fide tilbud fra utenforstående tredjemann om salg av samtlige aksjer i selskapet. Prisen og andre vilkår skal da være lik for samtlige av aksjeeierne i selskapet.

 

Kort oppsummert gir B-aksjene rett til matematisk andel av utbyttet i eiertiden samt andel av bokført egenkapital ved salg. Slik skattekontoret ser det gir ordningen utvilsomt fordeler for den ansatte/skattyter i forhold til erverv av aksjer på markedsmessige vilkår.

To sentrale spørsmål i saken er hvor mange års kontantstrøm som skal neddiskonteres, og om det skal gis rabatt for usikker ansettelses-/eiertid. Svarene på disse spørsmålene vil få stor betydning for størrelsen av den skattemessige fordelen som skal fastsettes, og som egentlig ikke har sammenheng med markedsverdien på aksjene.

En mer treffsikker måte å fastsette fordelen på kan være å beregne en normalavkastning på kostprisen på aksjene (kapitalinntekt) og å beskatte årlig faktisk avkastning ut over normalavkastning som lønn etter tilsvarende synspunkter som i høyesteretts dom i Rt. 2009 side 105-SEB Enskilda. Høyesterett kom i den saken til at overskudd som stille deltakere i et indre selskap mottok dels var vederlag for arbeid og dels virksomhetsinntekt. Retten kom til at personinntekten kunne fastsettes til gjenværende del av overskudd etter at en beregnet kapitalavkastning på [...] % av innskutt beløp ble trukket fra.

Skattekontoret har foretatt en beregning for å vise hva resultatet hadde blitt for de som ervervet aksjer i [...]. Ved erverv av aksjer i [...] ble det innbetalt kr [...] per aksje i aksjekapital/ overkurs til A. En årlig kapitalavkastning på [...] % vil utgjøre kr [...] pr. aksje. Basert på faktisk utbetalt utbytte ville dette gitt en årlig lønnsfordel med følgende beløp pr. aksje (normalavkastning avrundet opp til kr [...] pr. aksje og årlige utbytter pr. aksje avrundet ned til nærmeste hele krone):

[...]

En slik måte å fastsette fordelen på baserer seg på faktisk utbetalt beløp til ansatte de enkelte år og beløpene vil utgjøre skattepliktig lønn for den ansatte de enkelte år og fradragsberettiget lønnskostnad for A /arbeidsgiver. For arbeidsgiver vil en slik endring medføre en netto skatte- og avgiftsreduksjon de enkelte år (økt arbeidsgiveravgift - redusert skatt på inntekt). Dette i motsetning til å gi de ansatte aksjer til underkurs som er en ikke fradragsberettiget naturalytelse for A. For den ansatte vil det gi et betydelig høyere skattegrunnlag enn beregnet fordel ved erverv av aksjer til underkurs i [...].

Saken i Rt. 2009 side 105 – SEB Enskilda gjelder fra før innføringen av fritaksmetoden og skjermingsmetoden. Erverv av B-aksjer i A gjelder etter innføringen av fritaksmetoden og skjermingsmetoden. Etter innføringen av fritaksmetoden og skjermingsmetoden vil det normalt ikke være grunnlag for å omklassifisere utbytte/utdeling fra selskap til lønn/arbeidsgodtgjørelse ut fra en forståelse av skattereglene om skjermingsmetoden.

Skattedirektoratet har i brev av 24.mars 2009, inntatt i Utvalget 2009 side 1284, uttalt følgende:

"Det skal altså være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt. Se forøvrig Lignings-ABC 2008/09 s. 1085 pkt 4.5 og s. 1005 pkt 7.5".

Dersom godtgjørelse for arbeidsinnsats utbetales til et selskap som eies av den som utfører arbeidet, kan det imidlertid fortsatt være aktuelt å endre tilordningen, slik at godtgjørelsen behandles som lønn for den som utfører arbeidet. Direktoratet uttaler om dette:

"For øvrig vil Skattedirektoratet bemerke at det fortsatt kan være aktuelt å beskatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert inntekt, der saken dreier seg om et spørsmål om tilordning av inntekt til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker der eieren arbeider for et selskap som vedkommende eier indirekte. Forhold i saken som kan ha betydning ved vurderingen, er for eksempel hvem arbeidsavtalen er inngått med, hva den går ut på, hvilket selskap som har risikoen for utført arbeid og hvordan ansvaret for ulike kostnader er fordelt".

Skattekontoret vil videre vise til en uttalelse fra Skattedirektoratet av 21. august 2009, inntatt i Utvalget 2009 side 1116. Uttalelsen gjelder indre selskaper som etter skattereformen har endret organiseringen av eierforholdet. De aktive eierne har overdratt eierandelene sine til egne aksjeselskaper slik at de ikke lenger har noen direkte eierandel i det indre selskapet, men de er fremdeles partnere. Virksomheten er kompetanse basert og arbeidsintensiv. Det er arbeidsinnsats som i hovedsak skaper overskuddet. Holdingsselskapet kan ikke selge sine eierandeler unntatt til øvrige deltakere i det indre selskapet. Salg eller innløsning av andelene gjøres til bokført verdi. Alt overskudd deles ut hvert år. De aktive eierne klassifiserer avkastningen som kanaliseres til deres holdingsselskaper, som kapitalinntekt istedenfor arbeidsinntekt og unngår slik toppskatt og trygdeavgift. Opplegget innebærer at de i stedet må betale 28 % skatt ved en eventuelle senere utdeling av utbytte fra holdingsselskapet.

Skattedirektoratet legger til grunn at forhold som beskrevet i uttalelsen skal medføre at den hovedsakelige del av avkastningen skal tilordnes- skattlegges hos- den aktive partner og klassifiseres som arbeidsinntekt. Skattedirektoratet uttaler følgende om grunnlaget og forholdet til fritaksmetoden og aksjonærmodellen/ uttaksmodellen:           

"Valgfriheten som det er åpnet for i uttaksmodellen i forbindelse med skattereformen 2004-2006, gjelder eiers klassifisering av uttaket og tidspunktet for beskatning, og ikke hvilket subjekt inntekten skal tilordnes når denne først er tatt ut. Det er fortsatt et grunnleggende prinsipp i skatteretten at inntekter og utgifter skal tilordnes riktig skattesubjekt, og dette er ikke endret ved innføring av uttaksprinsippet. Det er den aktive partner som etter de reelle forhold er berettiget til inntekten, ikke vedkommendes holdingsselskap. Skattedirektoratet viser også til at eierandelene ikke er omsettelige, men klart knyttet opp til arbeidsinnsatsen til den enkelte partner. Inntekten må således tilordnes den aktive partner".

Skattyter har som ansatt i A fått anledning til å erverve aksjene gjennom heleid holdingsselskap og har mottatt utbytte fra A som er skattefrie etter fritaksmetoden. Slik skattekontoret ser det er det sannsynlig at beløpene først kommer til beskatning på den ansattes hånd på et langt senere tidspunkt.

Erverv av B-aksjer i A /arbeidsgiver har store likhetstrekk med de forhold som er beskrevet i uttalelsene fra Skattedirektoratet, og som kan begrunne at store deler av årlige utbytteutbetalinger fra A skal tilordnes direkte til den ansatte som lønn.

Slik skattekontoret ser det må det vurderes konkret om det er innvunnet en fordel allerede ved aksjeervervet, om fordelen erverves årlig, eventuelt om det foreligger en fordel vunnet ved arbeid ved realisasjon av aksjene. Dette slås fast også i SEB Enskilda-dommen i avsnitt 74 hvor retten uttaler at ligningsmyndighetene, basert på alle faktiske opplysninger i saken, må foreta en selvstendig vurdering av hvilken del av ytelsene Interessentene har mottatt, som må anses som godtgjørelse for arbeid.

Tre sentrale dommer på dette området er Kruse Smith-dommen, Pre Finans-dommen og Enskilda-dommen (sistnevnte dom omtalt foran):

HRD i Utv. 2000/993 (Rt. 2000/758) (Kruse Smith): Ansatte betalte kr 10 for aksjer som ved ervervet hadde en beregnet verdi på kr 143. Underprisen (kr 133) var ikke innvunnet ved ervervet, siden de ansatte hadde plikt til å betale tilbake underprisen ved en senere innløsning. De ansatte fikk en vederlagsfri kreditt, ved at de fikk aksjonærrettigheter mot å betale en underpris.

HRD i Utv. 2000/1537 (Rt. 2000/1739) (Pre Finans): Ansatte skulle erverve aksjer finansiert med lån. Aksjene kunne selges når som helst og hovedaksjonærene hadde plikt til å kjøpe dem. Gjelden skulle slettes ved tilbakelevering av aksjene. Aksjegevinsten ble ansett som en fordel vunnet ved arbeid.

HRD i Utv. 2009/146 (Rt. 2009 side 105) (SEB-Enskilda): Utbetalinger fra indre selskap til skattyter som stille deltaker i indre selskap var dels vederlag for arbeid og dels virksomhetsinntekt. Retten kom til at personinntekten kunne fastsettes til gjenværende del av overskuddet etter at en beregnet kapitalavkastning på [...] % av innskutt beløp ble trukket fra.

Arbeidsgiver/ A har innberettet underkursen som fordel ved erverv av aksjer. A /arbeidsgiver har i tilsvar av [...] anført at antatt merverdi aldri er mottatt. Det vises til Kruse Smith-dommen hvor Høyesterett fastslår prinsippet om at man ikke skal beskattes for en fordel man aldri kan oppnå. I og med at både A /arbeidsgiver og L har lagt til grunn en høy utbyttegrad vil den bokførte verdi ikke variere nevneverdig. Skattyter mener dommen har overføringsverdi i form av at det neppe vil bli utbetalt noen gevinst ved realisasjon av aksjene. Aksjekjøperne vil først og fremst ha funksjon ved utøvelse av aksjonærrettigheter i eiertiden.

Slik skattekontoret ser det er dette en feiltolking av dommen og dommens relevans for saken. Høyesterett la følgende til grunn:

"Det er riktig at de aksjer som ble tegnet ved kapitalutvidelsen i 1987, ble ervervet til underpris. Men som følge av bestemmelsen i aksjonæravtalen om at det ved innløsning av aksjene skulle gjøres fradrag for verdien av underkursen, ble denne fordelen aldri realisert. Den eneste fordel som de ankende parter har fått, er at de i perioden fra 1987 til 1991 har fått utøve aksjonærrettigheter over aksjer som var mer verdt enn det de hadde betalt for dem".

I Kruse Smith-saken var det utsiktene til verdivekst som var sentralt og ikke løpende utbytter. Dette i motsetning til aksjer i A hvor det er utsiktene til store årlige utbytter i ansettelses-/eiertiden som står sentralt og ikke fremtidig verdivekst på aksjene ("naken" ut).

Aksjene i A er verdsatt ut fra en kapitalverdiberegning av fremtidig kontantstrøm i et bestemt tidsrom, det vil si [...]. A /arbeidsgiver har selv foretatt en verdivurdering og har kommet til at aksjene ble ervervet til underkurs og har innberettet denne som lønn. En vesentlig del av denne underkursen viser seg/ blir materialisert årlig ved utdeling av utbytte som langt overstiger normal avkastning på kostprisen på aksjene. I tillegg blir en mindre del realisert ved innløsning av aksjene når den ansatte slutter (naken inn, delvis naken ut). Det er ingenting i avtaleverket som tilsier at den ansatte plikter å betale/tilbakebetale denne underkursen på et senere tidspunkt slik som i Kruse Smith-saken. Underkursen er innvunnet og periodisert på det tidspunkt den ansatte erverver aksjene, jf. skatteloven §§5-10 og 14-3. Den ansatte har da fått underkursen /ytelsen erlagt. At denne fordelen blir omgjort til penger først på et senere tidspunkt er uten betydning for periodiseringen etter skatteloven § 14-3. Usikkerhet med hensyn til hva den ansatte rent faktisk vil få utbetalt i penger er hensyntatt ved verdsettelsen og neddiskonteringen av fremtidig kontantstrøm.

3. Tidfesting av fordelen

Skatteloven § 14-3, 1. ledd har følgende ordlyd (inntektsåret [...]):

"Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l. tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Premie som nevnt i § 5-12 sjette ledd tas skattlegges det år arbeidsgiver foretar innbetaling av premie til den kollektive livrenteordningen".

Ved ansattes erverv av aksjer til underkurs i denne saken blir spørsmålet når ytelsen (aksjer til underkurs) er erlagt. Fordelen ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs skal føres til inntekt det året aksjene mottas. Aksjene anses mottatt på det tidspunktet den ansatte blir eier, og dermed får råderett over eller rettigheter etter aksjene. Det er på dette tidspunktet fordelen skal verdsettes.

I rettspraksis er det lagt til grunn at det ikke får betydning for tidfestingen etter kontantprinsippet om det f.eks. knytter seg salgsforbud til aksjen for en viss tid. Begrunnelsen for dette er bl.a. at aksjene gir rettigheter i selskapet selv om de ikke kan selges (for tiden). Skattekontoret viser til Zimmer, Lærebok i skatterett, 6. utg. side 320 flg.

Har aksjene rådighetsbegrensninger, som for eksempel forbud mot salg innen en viss tid, kan det imidlertid tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Verdien skal settes til den verdien aksjene antas å ha med rådighetsbegrensningen, se f.eks. LRD 4. oktober 2004 i Utv. 2004/1083.

Den underkursen man etter dette kommer frem til skal beskattes som fordel vunnet ved arbeid i det året den ansatte blir eier av aksjene. Det forhold at den ansatte ikke kan omgjøre verdien av aksjene til pengers verdi i ervervsåret får dermed ikke betydning for skatteplikten (utover evt. rabatt for rådighetsbegrensningen). Etterfølgende verdiendringer på aksjen får heller ikke betydning for den beskatningen som er foretatt. Ved en verdinedgang vil den ansatte få fradrag for tap (dog ikke i bruttoskattegrunnlaget). Ved en verdiøkning vil gevinst bli beskattet som kapitalinntekt. Løpende utbytte vil også bli beskattet som kapitalinntekt.

A /arbeidsgiver har innberettet underkurs ved erverv av aksjer som lønn. Verdien av aksjene er beregnet etter en utbyttemodell hvor forventet utbytte for en sannsynlig eier-/ansettelsestid er neddiskontert til nåverdien på ervervstidspunktet. A /arbeidsgiver har benyttet [...] års ansettelse for [...]. I tillegg er forventet kontantstrøm som ikke deles ut som årlige utbytter men som tillegges egenkapitalen hvert år neddiskontert. Bakgrunnen for at denne modellen er valgt er at aksjene skal erverves og selges til andel av bokført egenkapital i A (naken inn og naken ut). Neddiskontert verdi bygger derfor på den forutsetning at den ansatte er eier/ansatt i A i [...] år. Kortere eier-/ansettelsestid vil derfor kunne gi en vesentlig lavere faktisk fordel enn det som er lagt til grunn ved verdsettelsen av aksjene.

Slik skattekontoret ser det er ikke dette forhold som kan begrunne at tidspunktet for beskatningen skal utsettes etter kontantprinsippet. Det blir også her spørsmål om forholdet (usikker eiertid) skal hensyntas i verdiberegningen. Det er ikke tale om et salgsforbud, men om et økonomisk forhold som kan gi en innlåsingseffekt og motivasjon for å stå perioden ut. Dette er også formålet med ordningen.

I Rt. 1984 s. 714 Tveito kom høyesterett (under dissens 3-1) til at tidfesting skulle utstå i et, ifølge Zimmer, Lærebok i skatterett, 6. utg. side 321, temmelig spesielt tilfelle hvor bindingen var svært mye sterkere enn det som har vært vanlig ellers:

En høyesterettsadvokat overtok i 1976 ni av femten aksjer i et aksjeselskap til pålydende. Overdrageren betinget seg pensjonsrett i selskapet for seg selv, hustruen og en funksjonshemmet datter. For inntektsåret 1976 ble advokaten inntektslignet for differansen mellom aksjenes virkelige verdi og pålydende. Under dissens 3-2 fant Høyesterett at fordelen ikke kunne ansees innvunnet i penger eller pengers verdi allerede i 1976:

Førstvoterende uttalte på vegne av flertallet følgende:

"For så vidt angår spørsmålet om periodisering og anvendelsen av skattelovens § 41, første og sjette ledd, har jeg vært i tvil.

Tveito ervervet ved avtalen med A en formuesverdi, en andel i selskapet. Det foreligger en endelig avtale uten noen restitusjonsforpliktelse. Tveito har i henhold til avtalen fått en aksjonærstilling. Det gjelder dog den vesentlige begrensning at aksjene ikke kan selges så lenge A og hans familie er i live. Salgsforbudet må for så vidt sies å ha vært et selvfølgelig element i avtaleopplegget, selv om det ikke er nevnt uttrykkelig i avtalen, og ankemotparten har akseptert at dette legges til grunn. Jeg legger også til grunn at pensjonsforpliktelsen var satt svært høyt, og at ingen av partene regnet med at det ville bli aktuelt med utbytte i overskuelig fremtid.

Jeg finner den avveining som må foretas ved spørsmålet om periodisering vanskelig. Det avgjørende for meg er at det ble etablert en forvaltningslignende ordning mellom klient og advokat. For A var det avgjørende å sikre sin invalide datters økonomiske fremtid. Da Tveito påtok seg oppdraget, må det også for ham ha stått som det sentrale at han skulle ha ansvaret for forvaltningen av de eiendommer som befant seg i selskapet med henblikk på å sikre klienten og hans familie. Han kunne heller ikke regne med at ordningen ville innebære noen fordel for ham selv eller hans familie i nær fremtid. Aksjene kunne ikke ved salg omgjøres i penger eller pengers verdi. Det kan for øvrig nevnes at Tveito i forbindelse med avtalen har beregnet seg salær for sin bistand ved avtaleopplegget og de senere fusjonsforhandlinger.

Det må sies å foreligge en høyst særegen avtale som savner ethvert preg av å være et arrangement ut fra skattemessige hensyn.

Etter dette er jeg kommet til at det ikke kan sies å foreligge en skattemessig fordel som kan beskattes i 1976.

Jeg kan ikke se at praksis for så vidt angår skattlegging av aksjer med innskrenket omsettelighet er avgjørende for løsningen av den foreliggende sak. På den annen side legger jeg heller ikke avgjørende vekt på den praksis som har utviklet seg for så vidt angår uomsettelige pantobligasjoner (hvor utgangspunktet for skattleggingen er det motsatte.)

Jeg finner ikke grunn til å uttale meg nærmere om når skattleggingen av aksjefordelen kan bli aktuell, men mener at periodiseringen iallfall utløses ved dødsfall av den siste gjenlevende av A's familie".

Mindretallet kom til at Tveitos fordel ved aksjeervervet i 1976 må anses innvunnet ved ervervet og må periodiseres til dette inntektsår. Mindretallet la vesentlig vekt på at overdragelsen av aksjene til Tveito var definitiv, og at han således fikk en aksjonærs vanlige stilling i selskapet, og at han også fikk aksjemajoriteten - ni av femten aksjer. Det kunne ikke tillegges avgjørende betydning i forhold til innvinnings- og periodiseringstidspunktet at Tveito og hans arvinger iallfall som utgangspunkt ikke kunne anses berettiget til å selge aksjene så lenge A, hans ektefelle og datter lever. Det kunne videre ikke legges vekt på at Tveito ikke hadde fått noe utbytte av aksjene, et forhold som etter mindretallets mening skyldes utviklingen etter overdragelsen i 1976.

4. Verdsettelse av aksjene/fordelen

Skattytersiden anfører i brev av [...] at utgangspunktet er at ikke børsnoterte aksjer skal verdsettes til antatt salgsverdi og at referansen til salgsverdi er hva den ansatte kan selge aksjen for. Her må hensyntas det samlede avtaleverk, uansett om det dreier seg om vedtektsbestemmelser, aksjeeieravtaler eller andre vilkår for aksjeervervet. Det vises til at aksjene ikke kunne selges for en annen pris enn bokført egenkapital ved avslutningen av [...]-regnskapet, justert for endringer i aksjeantallet i [...], dersom skattyter skulle overdra sine aksjer i [...]. For skattyter var salgsverdien av aksjene deres forholdsmessige andel av bokført egenkapital. Da han senere sluttet i A-konsernet, måtte han avstå sine B-aksjer i samsvar med avtaleverket. Det vises til Lignings ABC om at aksjens verdi må settes til aksjenes andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi dersom salgsverdien ikke kan fastsettes på annen måte med rimelig grad av sikkerhet.

A /arbeidsgiver hadde et årsresultat for [...] på kr [...]. Kr [...] ble overført til egenkapital og kr [...] ble avsatt til utbytte. Regnskapsmessig egenkapital pr. [...] var på kr [...]. Kostpris for aksjene som ble ervervet i [...] ble fastsatt til andel av bokført verdi pr. [...], dvs. til kr [...]. Det var [...] A-aksjer i selskapet pr. [...]. Avsatt utbytte i […] tilfalt i sin helhet A-aksjonærene pr. [...]. Utbytte ble vedtatt […] og utgjør kr [...] pr. aksje (før kapitalutvidelsen).

Slik skattekontoret ser det må det være helt klart at regnskapsmessig egenkapital ikke gir uttrykk for verdien av virksomheten i dette tilfellet, og heller ikke for markedsverdien av aksjene i selskapet. Skattekontoret kan ikke se at en avtale om at aksjene må selges tilbake til andel av regnskapsmessig egenkapital kan gi aksjene denne lave verdien (naken inn, naken ut). Det nærmeste en kan komme aksjer til denne verdien må være erverv av aksjer uten utbytterett og stemmerett. Risikoen for at egenkapitalverdien går tapt i eiertiden er svært liten, og sannsynligheten for at en vil få en normal avkastning på egenkapitalen er stor.

Skattekontoret legger til grunn at aksjene utvilsomt er ervervet til underkurs. Skattekontoret kan ikke se at dette er bestridt, og skattyter har selv beregnet underkurs på aksjene. Verdien på aksjene er fastsatt ved å neddiskontere [...] års kontantstrøm (utbyttemodell). Verdien er deretter redusert med diverse rabatter.

Utgangspunktet er at aksjene skal verdsettes til antatt salgsverdi. Dersom salgsprisen med rimelig sikkerhet ikke kan fastsettes på annen måte, settes salgsverdien til aksjens andel av selskapets fulle skattemessige verdi, jf. FSFIN § 5-14-1.

4.1 Verdsettelse til andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi

A /arbeidsgiver har beregnet verdien på B-aksjene til kr [...] pr. aksje ved erverv av aksjer i […]. Aksjens andel av selskapets fulle skattemessig verdi pr [...] var kr [...]. Aksjene ble ervervet for kr [...] pr. aksje som utgjør andel av regnskapsmessig egenkapital pr. [...]. Forskjellen i regnskapsmessig verdi og formuesverdi skyldes i hovedsak avsatt utbytte og ikke utlignet skatt som ikke anses som skattemessig gjeld. B‑aksjonærene har i utgangspunktet ikke rett på andel av utbytte avsatt for året før ervervsåret. B‑aksjonærene har derfor ikke på ervervstidspunktet umiddelbar rett på den merverdien som ligger i andel formuesverdi. Merverdien gir imidlertid uttrykk for 1 års avkastning etter skatt som B‑aksjonærene må kunne forvente å få utbetalt for ervervsåret. Dette gjelder særlig dersom forhold på ervervstidspunktet, som var i juni måned, ikke tilsier at inntjeningen blir lavere dette året enn fjoråret.

Tabell som viser andel av skattemessig verdi [...]:

År

Kostpris =EK [...]

Verdsettelsen til

A pr. [...].

Andel skattemessig

Formuesverdi pr. [...]

Andel formuesverdi pr. […]. fordelt på aksjer etter emisjon

[...]

[...]

[...]

[...]

[...]

Verdsettelse basert på andel av skattemessig formuesverdi vil gi en økning i inntekten på:

År

Andel formuesverdi

Kostpris

Underkurs

Innberettet underkurs

Ikke innberettet

Antall aksjer

Sum ikke innberettet

[...]

[...]

[...]

[...]

[...]

[...]

[...]

[...]

 

Etter skattekontorets vurdering er det ikke riktig å benytte skattemessig formuesverdi i dette tilfellet, da denne ikke gjenspeiler verdien på selskapet. [...] "

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er, i henhold til reglene om klagefrist i ligningsloven § 9-2 nr. 5, som var gjeldende bestemmelse på det tidspunkt klagen ble fremmet, mottatt innenfor klagefristen og tas opp til behandling.

Ligningsloven ble opphevet [...] og erstattet av skatteforvaltningsloven fra samme dato. Sekretariatet kan ikke se at opphevelse av ligningsloven og innføring av skatteforvaltningsloven har noen betydning for vurderingene i denne saken.

I følge skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Presisering av sakens tvistetema

Spørsmålet er om den skattepliktige mottok en skattepliktig fordel ved tegning av B- aksjer i ervervsåret [...].

Skattekontoret mener at det er klart at det ble mottatt en skattepliktig fordel, og at tvistetemaet i saken utelukkende er størrelsen på den fordelen som er mottatt. Primært påklager den skattepliktige at skattekontoret har endringsadgang for inntektsåret [...]. Subsidiært bestrider den skattepliktige verdsettelsen av de ervervede aksjene.

Etter sekretariatets syn dreier saken seg primært spørsmålet om det forelå en fordel ved tegning av aksjene i […].

Rettslig ramme/ utgangspunkt

Den fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte erverver aksjer til underpris, kan være skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Fordelen utgjør som hovedregel differansen mellom salgsverdien for aksjen på ervervstidspunktet og det den ansatte har betalt for aksjen, jf. skatteloven § 5-1, § 5-3 og § 5-12.

§ 5-1.Hovedregel om inntekt

(1) Som skattepliktig inntekt anses enhverfordel vunnet ved arbeid,

§ 5-3.Verdsettelse av inntektsposter

Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.

§ 5-12.Naturalytelse

  1. Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel​ som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler
  2. Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt

Fordelen blir å beregne som forskjellen mellom det som den ansatte betaler for aksjen (kostpris) og omsetningsverdi/salgsverdi av aksjen på ervervstidspunktet.

Fordelen blir å beskatte det året aksjene erverves, jf. skatteloven § 14-3 første ledd slik den lød f.o.m. […]

"Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l. tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Premie som nevnt i § 5-12 sjette ledd skattlegges det år arbeidsgiver foretar innbetaling av premie til den kollektive livrenteordningen."

Konklusjon

Sekretariatet har vurdert omsetningsverdien/salgsverdien av den skattepliktiges B-aksjer på tidspunkt for erverv i [...], og kommet til at omsetningsverdien/salgsverdien på de ervervede B-aksjene var lik tegningskursen for den skattepliktige på ervervstidspunktet.

Den skattepliktige mottok således ikke noen skattepliktige fordel på ervervstidspunktet i dette tilfellet.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller derfor på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Begrunnelse for sekretariatets konklusjon

Det er ikke omtvistet at B-aksjene som ble tegnet av den skattepliktige hadde en salgsverdi som oversteg tegningskursen på ervervstidspunktet, forutsatt at disse kunne omsettes fritt i markedet. Skattekontoret mente da at denne verdiforskjellen (omsetningsverdi/salgsverdi i markedet minus tegningskurs) var skattepliktig i ervervsåret for den skattepliktige dvs. den ansatte. Den skattepliktige hadde beregnet en fordel på kr [...]. Skattekontoret beregnet en økning i fordelen på kr [...].

Sekretariatet mener at selv om B-aksjene hadde en teoretisk omsetningsverdi/salgsverdi i markedet, medførte ikke dette at B-aksjene automatisk hadde en tilsvarende omsetningsverdi/salgsverdi for den skattepliktige. Sekretariatet mener at de begrensningene som forelå for B-aksjene for den skattepliktige, medførte at omsetningsverdi/salgsverdi for B-aksjene var lik tegningskurs for den skattepliktige på ervervstidspunktet. Den skattepliktige mottok således ikke noen fordel ved erverv av B-aksjene i [...].

I fastsettelse av fordel på ervervstidspunktet må en utelukkende vurdere den eventuelle fordelen som oppstår på dette tidspunktet. Verdistigning og avkastning som senere oppnås i eiertiden er ikke en fordel på tidspunkt for erverv/ tegning av aksjene, jf. under.

Grunnlaget for å beskatte en ansatt for en fordel ved tegning av aksjer er at den ansatte betaler mindre for aksjen enn den verdi som mottas ved erverv av aksjen. Fastsettelse av verdi på aksjer som omsettes til underkurs fremkommer Skatte-ABC 2017/2018 - Aksjer – ansattes erverv til underpris (sitat)

"3.2 Ikke-børsnoterte aksjer

Utgangspunktet er at aksjene skal verdsettes til antatt salgsverdi. Har det i tiden rundt ervervstidspunktet vært foretatt reelt salg av denne type aksjer, vil prisen som er oppnådd ved slikt salg som oftest kunne anses som et mål på omsetningsverdien. Kan ikke salgsverdien med rimelig sikkerhet fastsettes på annen måte, settes salgsverdien til notering på meglerliste eller aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 5-14-1.

3.3 Aksjer med rådighetsbegrensninger

Har aksjene rådighetsbegrensninger, som for eksempel forbud mot salg innen en viss tid, kan det tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Verdien skal settes til den verdien aksjene antas å ha med rådighetsbegrensningen, se f.eks. LRD 4. oktober 2004 i Utv. 2004/1083."

Det er verdien på ervervstidspunktet som skal vurderes og det skal hensyntas avtalte forhold tilknyttet aksjeervervet slik som rådighetsbegrensninger mv. Dette fremkommer også av Zimmer (red) 6 utgave "Bedrift, selskap og skatt " side 590 (sitat):

" Ved vurdering av aksjens omsetningsverdi må det også tas hensyn til individuelle forhold ved ervervet, eksempelvis avtalefestede om bindingstid, omsetningsbegrensninger mv som kan bidra til å redusere aksjens markedsverdi. "

Før tegningen av B-aksjer var selskapet A eid i sin helhet av A-aksjonærene. A-aksjene representerte 100% av selskapets verdi. A- aksjonærene eide alle verdiene i selskapet dvs. regnskapsmessig egenkapital og alle merverdier ut over regnskapsmessig egenkapital.

For at det skulle vært en fordel for den skattepliktige ved erverv og tegning av B-aksjene i [...], måtte det ha blitt overført en verdi fra eksisterende A- aksjer til de nye B-aksjene. Slik verdioverføring skjer som utgangspunkt ikke hvis B-aksjonærene betaler inn en verdi pr aksje som tilsvarer verdien pr aksje på eksisterende A-aksjer. På denne måten opprettholdt A-aksjene sin verdi fra før tegning av B-aksjene.

Situasjonen i HRD Kruse Smith i UTV-2000-993 var realiteten en tilsvarende situasjon som i denne saken. I Kruse tegnet aksjeeierne seg for en såkalt "matematisk " verdi. Den matematiske verdien de tegnet seg til, var bokført egenkapital hensyntatt en egenkapitalandel av skattemessige avsetninger som ikke var regnskapsført som egenkapital pga. regnskapsreglene på dette tidspunktet (koblingsmodellen), samt en andel av uferdig arbeid i prosjektene. Som i denne saken skulle utgangsverdien beregnes på samme måte som tegningskursen. (I Krusesaken ble aksjene tegnet til pålydende men forskjellen opp til matematisk verdi skulle fratrekkes ved innløsning slik at det ikke påvirker sammenligningen med denne saken.) Eventuelle merverdier utover matematisk verdi ble beholdt på opprinnelige aksjer. I dommen fremkommer en beskrivelse av sammenhengen mellom verdi ved tegning og fremtidig verdiutvikling (sitat):

" Dersom en arbeidstaker erverver en aksje fra arbeidsgiver til underkurs, vil differansen mellom aksjens verdi og den pris arbeidstakeren har betalt, være en fordel vunnet ved arbeid som kan beskattes etter § 42 første ledd, mens spørsmålet om arbeidstakeren kan beskattes for senere verdistigning på aksjen, må avgjøres ut fra de regler som gjelder for beskatning av aksjegevinster. Begrunnelsen for dette er at den fordel som arbeidstakeren ved erverv av aksjer til underpris får som følge av arbeidsforholdet, er det aksjen ved ervervet måtte være mer verdt enn det han har betalt for den. Den fordel som ligger i at aksjen senere stiger i verdi, er ikke knyttet til arbeidsforholdet, men eiendomsretten til aksjen. [..]

Etter min oppfatning må aksjonæravtalen forstås slik at den risiko som de ankende parter utsatte seg for, var de beløp de betalte for aksjene. Ved å innbetale aksjenes pålydende fikk de delta i fremtidig verdiutvikling i selskapet, men som følge av regelen om at det ved innløsning skulle gjøres et fradrag på kr [...] pr. aksje, fikk de ikke noen andel av den verdi som på tegningstidspunktet allerede var skapt i selskapet. Disse verdiene skulle de tidligere aksjonærer beholde. "

Den skattepliktige betalte i angjeldende sak en tegningskurs som tilsvarer andel av regnskapsmessig egenkapital [...]. Det er ikke omdiskutert at A-aksjene hadde en markedsverdi pr aksje som oversteg tegningskursen for B-aksjene da selskapet hadde en totalverdi/ markedsverdi som oversteg regnskapsmessig egenkapital. Forskjellen mellom totalverdi/markedsverdi og regnskapsmessig egenkapital vil sekretariatet nedenfor benevne som merverdi eller selskapets merverdi. Den totale merverdien av selskapet ble ikke endret ved at B-aksjonærene tegnet B-aksjer og betalte inn tegningskursen. Selskapets totalverdi økte som følge av innbetalt tegningskurs, men det gjorde også egenkapitalen.

Det neste spørsmålet er da om noe av merverdien ble overført til B-aksjene ved tegningstidspunktet som B-aksjonærene dvs. den skattepliktige, ikke betalte for. Følgende to forhold er avgjørende:

  1. Verdien av regnskapsmessig egenkapital pr aksje endret seg ikke selv om det ble tegnet B-aksjer da B-aksjonærene betalte inn andel av regnskapsmessig egenkapital. Dette er ikke diskutabelt.
  2. Merverdien i selskapet vil i utgangspunktet fordeles på både A-aksjer og B-aksjer. Dermed reduseres andelen merverdier som tilhørte hver A-aksje og ble overført til hver B-aksje. I utgangspunktet kan det da synes som om B-aksjene tilføres en andel av merverdi i ervervsåret. Skattekontoret har også kommet frem til at det overføres en verdi til B-aksjene i ervervsåret. Sekretariatet mener at det ikke overføres en verdi til B-aksjene i ervervsåret. Sekretariatets vurdering av dette forholdet vil bli utdypet i det følgende.

Sekretariatet mener at det ved beregning av B-aksjens verdi må hensyntas individuelle forhold og avtaler tilknyttet B-aksjene. I dette tilfellet forelå det en aksjonæravtale tilknyttet tegning av B-aksjer som den skattepliktige hadde signert. Avtalen er beskrevet under saksforholdet over. De vesentlige forholdene i avtalen var:

a) B-aksjene er ikke fritt omsettelige for B-aksjonæren

b) Ved avslutning av arbeidsforholdet har B-aksjonæren plikt til å selge eller innløse aksjene til andel bokført egenkapital 1.1. i det aktuelle året.

c) Det er ikke medsalgsrett ved A-aksjonærens samlede realisasjon av aksjer. Men medsalgsplikt.

Sekretariatet viser til at innløsningspris/ salgspris skulle fastsettes på samme måte som tegningskurs dvs. til andel bokført egenkapital. Dette medfører at B-aksjene på tegningstidspunktet og på salgstidspunktet ikke ville bli tilført andel av merverdiene i selskapet. Denne merverdien tilhørte fortsatt A-aksjene. Følgende eksempler viser dette:

hvis den skattepliktige uken etter ervervet hadde sluttet i selskapet og innløst aksjene, ville den skattepliktige kun fått tilbake tegningskursen (tegningskursen vil da være lik salgsverdi iht. aksjonæravtalen)

hvis den skattepliktige to år etter ervervet sluttet i selskapet og innløste aksjene, ville den skattepliktige ha fått utbetalt siste to års avkastning på aksjene:

a) hvis det ikke var delt ut utbytte ville inntjeningen i sin helhet bli utbetalt via økt egenkapital fra [...]

b) hvis det var utbetalt [...] % av siste to års resultat i utbytte i eiertiden ville resterende [...] % fremkomme som økt egenkapital i perioden og utbetalt via innløsning/salg

c) hvis det var utbetalt et utbytte som oversteg siste to års resultat, ville den skattepliktige beholde utbyttet men kun få utbetalt (den reduserte) egenkapitalen pr [...]

Ovenstående viser at B-aksjene og den skattepliktige ikke ble tilført noen verdi i ervervsåret. Tilsvarende fremkommer av Zimmers sine HRD-kommentarer i Skatterett (4-2011) vedr HRD First Securities UTV‑2010-1285. I den saken ble det vurdert om aksjetegnere kunne beskattes for en merverdi som forelå på tegningstidspunktet i et tilfelle hvor det på stiftelsestidspunktet allerede eksisterte en potensiell oppkjøper av selskapet som innebar en betydelig merverdi for aksjetegnerene utover tegningskurs. Vi siterer fra Zimmer sin oppsummering (vår understrekning):

" Det avgjørende må heller være at i ordinære tilfeller innebærer den ansattes underpris på aksjen at det overføres verdier, som reflekterer verdien av arbeidsinnsats, fra de øvrige aksjonærene (som ved underprisen får sin aksjeverdi utvannet) til den ansatte – selve aksjeervervet innebærer altså overføring av verdier fra andre til den som kjøper aksjene – ".

Den skattepliktiges B-aksjer ble i angjeldende tilfelle ikke tilført noen verdi ved tegning/ erverv slik det fremkommer av beskrivelsen ovenfor. Merverdien var fortsatt i behold på A-aksjene i ervervsåret og det vil den tilsvarende være på innløsningstidspunktet. B-aksjene opptjente sin andel av regnskapsmessig resultat etterhvert som det ble opptjent i eiertiden av aksjene. Dette fremkommer også av realiteten i Kruse- HRD, hvor verdien av selskapet utover "matematisk" verdi ikke ble vurdert beskattet på aksjonærene i ervervsåret.

Vi viser i denne forbindelse til artikkel forfattet av advokatfirmaet BA-HR i Revisjon og Regnskap nr 7/2009 om "Aksjevederlag og lønnsbeskatning" hvor det fremkommer (sitat):

"I både advokat- og meglerbransjen er prinsippet om såkalt «naken inn - naken ut» svært utbredt. Prinsippet innebærer grovt sett at den deltageren som trer inn i selskapet, ikke betaler for goodwill og andre verdier som finnes i selskapet på inntredelsestidspunktet. På den annen side har deltageren ved uttreden heller ingen rett til å få med seg noen av de tilsvarende verdiene. Deltakelsen gir med andre ord bare rett til en del av den løpende avkastningen i selskapet i den perioden man er deltager.

I ligningspraksis synes det å ha blitt akseptert at den inntredende deltageren ikke blir beskattet for «underprisen» ved ervervet. Begrunnelsen for dette er muligens at deltageren ikke har rett på noen av de merverdier som skaper «underprisen» på det tidspunkt deltageren trer ut. Denne ligningspraksisen synes i første rekke å gjelde eierandeler i ulike former for deltagerlignede selskaper (særlig ansvarlige selskaper og indre selskaper) uten at dette prinsipielt sett kan ha noen stor betydning. Dersom prinsippet først aksepteres for andeler i deltagerlignede selskaper, synes det ikke å være noen grunn til å behandle erverv av aksjer på annen måte. [...]"

I tillegg viser vi til "RSM Informerer" nr 3 2016 hvor partner Vidar Haugen beskriver (sitat):

"[...] I unoterte selskaper er en vanlig aksjebasert avlønningsmodell at nøkkelansatte får rett til å kjøpe aksjer i selskapet til andel av bokført egenkapital, med en plikt til å selge disse på samme vilkår til de øvrige aksjonærene eller til selskapet ved avslutning av arbeidsforholdet. Dette er en såkalt «naken-inn-naken-ut»-modell, hvor man får sin andel av resultatene i selskapet i den perioden man har vært ansatt. [...] Skattemessig har det i utgangspunktet blitt akseptert at det ikke innebærer noen fordel å kunne erverve aksjer i et selskap til andel av bokført egenkapital, dersom det er et vilkår at man må selge aksjene etter samme modell ved avslutning av arbeidsforholdet."[...]

Vi viser også til Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen, som i "Grant Thornton Informerer" nr 3/2016 beskriver problemstillingen tilsvarende som de to ovennevnte.

Under forutsetning om at medsalgsplikt for den skattepliktige oppstod, ville den skattepliktige kunne få sin andel av merverdi i selskapet. Dette forutsetter da flere forhold:

a) Det fremkommer en oppkjøper av alle A-aksjene i selskapet A

b) Oppkjøper vil kjøpe også B-aksjene

c) B-aksjene blir pålagt plikt til å selge sammen med A-aksjonærene

Dette er diskutert i verdsettelsene som skattekontoret og den skattepliktige har lagt frem. Etter sekretariatets vurdering fremstår det som lite sannsynlig at en oppkjøper ville bruke likviditet på å kjøpe ut B-aksjene til full verdi. Vurderingen baseres på at B-aksjene har meget begrenset stemmerett og slik sett betyr lite for styringsevnen for en oppkjøper. Samtidig er det slik at B-aksjene eies av nøkkelansatte og det er lite trolig at en oppkjøper vil kjøpe ut disse ut da de nøkkelansatte danner et viktig grunnlag for fremtidig drift. Ved å beholde aksjonæravtalen vil de måtte løses ut på vanlige betingelser iht. aksjonæravtalen.

Effekten av at en mulig oppkjøper vil betale for merverdien i et selskap, er vurdert i First Securities- dommen i UTV-2009-1874. Oppkjøpet var ikke formalisert på tidspunkt for aksjeervervet. Vi siterer fra dommen:

" Den fordelen – verdiøkningen – som Riksskattenemnda her har beskattet ved aksjetegningen – er altså begrunnet i et forventet oppkjøp av 51 prosent av aksjene i selskapet fra en strategisk investor som vil legge vekt på de ansattes bindinger til selskapet. En større eller mindre sannsynlighet ved stiftelsen for at et slikt oppkjøp vil finne sted, vil selvsagt ha betydning for verdien av aksjene på dette tidspunkt. Men dette kan – slik jeg ser det – ikke medføre at fordelen allerede da anses innvunnet for aksjonærene. I et tilfelle som det foreliggende vil dette etter mitt syn først skje ved selve salget av aksjene." [...]

Det fremkommer av Zimmer sine HRD-kommentarer i Skatterett (4-2011) vedr. First Securities UTV-2010-1285 følgende (sitat):

" Mer prinsipielt kan dommen trolig tas til inntekt for det syn at en arbeidstaker ikke kan skattlegges for verdien av sitt potensial til å generere fremtidig arbeidsinntekt før dette har kommet til uttrykk gjennom en transaksjon med tredjemann som overfører verdier til arbeidstakeren. "

Dette tilsier at verdien av et mulig utkjøp av B-aksjene ikke skal vurderes som en verdi på aksjene allerede ved tegningen for den skattepliktige. [...]

Sekretariatet mener at den skattepliktige på tidspunkt for erverv av B-aksjene i [...] ikke fikk tilført noe av de verdiene som på dette tidspunkt var skapt i selskapet. På denne bakgrunn mener sekretariatet at det ikke forelå en verdi på B-aksjene i ervervsåret utover tegningskurs. Det var dermed ingen skattepliktig fordel for den skattepliktige i [...]. At den skattepliktige sitt eierselskap/holdingselskap fikk delta i verdistigning på aksjen i eiertiden gjennom utbytteutdelinger og gevinst ved innløsning, er knyttet til eiertiden av og eiendomsretten til B‑aksjene som beskrevet ovenfor, og utløser etter sekretariatets oppfatning ikke noen fordelsbeskatning for den ansatte i ervervsåret.

Skattepliktiges arbeidsgiver innberettet en fordel på kr [...], og skattepliktige er også skattlagt for dette beløpet i [...]. Etter sekretariatets oppfatning skulle skattepliktige ikke blitt beskattet for noen fordel ved erverv av aksjene.

Endringsadgang

Skattekontoret mente at det forelå endringsadgang i saken, jf. ligningsloven § 9-6.

Endringsadgangen er fra skattekontorets side primært begrunnet ut fra at avviket, dvs. endringen i skattepliktig fordel, overstiger Baker Hughes- dommens 40%, og at dette medfører at skattyter har gitt uriktige opplysninger. På dette grunnlag fastholder skattekontoret en endringsadgang på 10 år.

Ut fra sekretariatets vurdering av saken bortfaller spørsmålet om endringsadgang som følge av at det ikke fremkommer en skattepliktig fordel. Sekretariatet finner av den grunn å ikke vurdere endringsadgangen.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

Personinntekt/lønn reduseres med inntektsøkningen fra skattekontorets vedtak, kr [...], dvs. en reduksjon i lønn fra kr [...] til kr [...].

Skattepliktiges arbeidsgiver innberettet en fordel, og skattepliktige er skattlagt for kr [...] i relasjon til erverv av aksjene i [...]. Sekretariatet sitt forslag til vedtak innebærer at det ikke foreligger en fordel ved erverv. Av den grunn mener sekretariatet at skattepliktiges inntekt, i tillegg til tilbakeføring av inntektsøkningen fra skattekontorets vedtak, skal reduseres med skattlagt fordel kr [...].

Sum reduksjon i [...] er således kr [...] med tillegg for kr [...].

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 21.11.2018


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Jan Syversen, medlem

                        Ragnar Østensen, medlem

                        Bjørn Sigmund Slåtta, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Tilleggskommentarer i epost fra P ble mottatt 5. november 2018. Eposten med vedlegg ble fremlagt for nemnda 7. november 2018.

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Medlemmene Andvord, Syversen og Østensen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Slåtta sluttet seg til flertallet for så vidt gjelder sekretariatets innstilling til at klagen skal tas til følge, men er under tvil kommet til at det er korrekt å beregne en fordel på tildelingstidspunktet slik den skattepliktige har gjort i egen selvangivelse og som ble lagt til grunn under ordinær ligning. Slåtta er enig i verdien den skattepliktige har satt på fordelen tatt i betraktning den usikkerhet og de bindinger som lå på aksjene.

Andvord og Slåtta bemerket at skattekontoret legger til grunn at fristen for endring av skattefastsettelsen i denne saken er ti år. Skattekontoret viser til at avviket mellom skattepliktiges opplysninger og kontorets vurdering av aksjeverdien i [...] er 40 %, og at skattepliktige derfor har gitt uriktige opplysninger. Det er vist til rettspraksis som omhandler internprising og armlengdeprinsippet, uten at det er gjort en vurdering av om det samme prinsippet mht. størrelsen på avviket kan anvendes i en sak som gjelder verdsettelse av fordel ved ansattes kjøp av aksjer. Disse medlemmene mener det ikke er gitt at 10 års fristen for omgjøring kan anvendes i denne saken med den begrunnelsen skattekontoret har gitt.

Nemndas medlem Folkvord er uenig i sekretariatets innstilling. Folkvord mener at de vanlige prinsipper for verdsettelse av aksjer gjelder også i denne saken. Det innebærer at retten til fremtidig utbytte er en fordel for skattepliktige som må tas hensyn til ved verdsettelsen av aksjene. Denne verdsettingen må også ta hensyn til ulempene aksjonæravtalen innebærer. Det er betegnende at retten til fremtidig utbytte kan selges så snart man overtar en aksje. Det er også betegnende at man både i finansiell teori og praksis (markedet) vedsetter aksjer lik nåverdi av fremtidig utbytte.

Aksjene må verdsettes med utgangspunkt i nåverdi slik skattekontoret har gjort. En annen løsning vil gi tilpasningsmuligheter og være i strid med skatteevneprinsippet ettersom skattepliktige mottar verdier ved aksjeovertakelsen denne ikke skattlegges for. En annen løsning innebærer også at klassifisering av utdelinger som arbeidsinntekt i tråd med prinsippene fra Rt 2009 s 105 (Enskilda) og Rt 2010 s 527 (Boston Consulting) blir vanskelig. Fordelen innvinnes på vanlig måte når aksjene overtas av skattepliktige, for øvrig vises det til skattekontorets begrunnelse og verdsettelse.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas til følge.

Personinntekt/lønn reduseres fra kr [...], med kr [...], til kr [...].