Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Org nummer […] - A AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 1. februar 2016 med oppgaveplikt fra 2. termin 2013. Dette ble senere endret til 1. termin 2013.

Omsetningsoppgavene for 2. termin 2013 til og med 6. termin 2015 ble levert henholdsvis 7. og 28. april 2016. Oppgavene ble således levert etter terminens innleveringsfrist med den følge at utgående merverdiavgift ble forhøyet med til sammen kroner 31 100. Klagen omfatter totalt 17 vedtak, men da det dreier seg om samme faktum og forhold er de behandlet i samme innstilling."

Sekretariatet sendte utkast til innstilling for innsyn til skattepliktige 26. januar 2017. Skattepliktige har kommet med merknader til innstillingen i brev datert 8. februar 2017. Merknadene er innarbeidet og kommentert nedenfor.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, hvor det ble dissens. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Vi gjengir fra klagen de delene som retter seg mot den forhøyede utgående avgiften:

"Det vises til skatteetaten brev av 13.06.2016 angående forsinkelsesrenter og forhøyelse av utgående merverdiavgift.

Etter at A AS hadde fått opplyst at selskapet ikke var registreringspliktig var det på kundens initiativ at saksbehandler tok kontakt med revisor og det var hans kunnskap som overbeviste saksbehandler at A AS var registreringspliktige.

I siste brev, nevner det at det gikk lang tid fra A AS fikk svar på henvendelsen angående levering av årsterminoppgavene for mva og til selskapet søkte om å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret ( 3 måneder). Vi fikk beskjeden midt i fellesferien. Etter dialog måtte selskapet føre tre år på nytt. Dette ble etter vår vurdering gjort på veldig kort tid.

Det gikk over tre måneder etter at A AS søkte om å bli registrert ( 28.10.2015) til de ble registrert (01.02.2016), og vi kan ikke omfatte det som "relativt raskt".

Det var umulig å betale merverdiavgift før selskapet ble registrert i Merverdiavgifts registeret og beløpene var kjent, derfor ser vi ikke den forhøyede merverdiavgiften rettmessig beregnet

...... Etter merverdiavgiftsloven §21-2 har avgiftsmyndighetene anledning til å forhøye avgiften, men det betyr ikke at det må gjøres....

De bes om at skatteetatens forhøyede utgående merverdiavgift frafalles."

I skattepliktiges merknader til sekretariatets utkast til innstilling, bemerker skattepliktige at de ikke er enig i tdisforløpet som er omtalt i "skattekontorets merknader".

Skattepliktige har i brevet vist til følgende:

" Svar på søknad ble sendt midt i ferien 27.07.2015.

Undertegnede ringte Skattekontoret og ga beskjed om at vi ikke kunne starte med dette før etter ferien.

Vi ga beskjed om at det ikke var mulig å føre tre års regnskap på kort tid for å lage søknad, da søknaden måtte inneholde dokumentasjon.

Ble enig med skattekontoret at vi kunne lage dette i excel og deretter gjøre regnskapet i Visma Global i etterkant.

Det tok veldig lang tid å få alle prosjekter og dokumentasjon på tidligere år ført.

Vi sendte dette inn i løpet av to mnd. dette var veldig kort tid for oss, jobbet overtid for å rekke dette.

Det ble avslag på søknaden, da den første dokumentasjonen fra søknaden om årsmva ikke ble funnet hos dere.

Vi sendte dette inn på nytt og selskapet ble mva registrert 1 februar 2016.

Vi leverte alle mva oppgavene, 7 og 28 april, dvs at vi brukte to mnd. på å føre regnskap for tre år, det er nesten helt umulig å rekke dette på så kort tid.

Vi var flere som jobbet med dette samtidig, det var 11 permer med bilag og alle måtte føres på de forskjellig eiendommene.

Dette arbeidet måtte også revisor bekreftes.

Vi tror ikke noen andre kunne klare å gjøre dette på kortere tid.

Håper dere også ser på at hadde saksbehandler som først fikk forespørselen om mva registrering, gjort sin jobb, og svart bekreftende på at mva registrering skulle gjøres, hadde alt dette arbeidet vært unødig. Da hadde bilagene blitt ført fortløpende med mva.

Det virker urimelig at A AS skal få straffe renter for dette."

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Skattekontoret har vurdert klagen, men kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre våre vedtak om forhøyet utgående avgift datert i perioden 2. mai 2016.

Merverdiavgiftsloven (heretter mval.) § 21-2 gjelder de tilfellene der omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte.

I de tilfellene kan avgiftsmyndighetene forhøye utgående merverdiavgift for vedkommende termin med minst 250 kroner eller med inntil tre prosent av avgiftsbeløpet. Avgiften kan ikke forhøyes med mer enn 5 000 kroner. Forhøyelsen kan foretas inntil tre år etter utløpet av vedkommende termin.

Bestemmelsen gir avgiftsmyndighetene hjemmel til å forhøye utgående avgift for den enkelte termin når omsetningsoppgave sendes inn for sent eller ikke er utfylt på riktig måte. Fristen for innlevering av omsetningsoppgave er for avgiftssubjekt med alminnelig oppgavetermin én måned og ti dager etter utløpet av hver termin (31. august for tredje termin).

Skattedirektoratet har gitt retningslinjer for oppgavebehandlingen. Retningslinjer datert desember 2008, ajourført i september 2011, hvor det også er gitt anvisning på hvordan reglene om avgiftsforhøyelse ved forsinket oppgavelevering skal praktiseres.

Merverdiavgiftssystemet er basert på selvdeklarasjon. Det vil si at det er avgiftssubjektet selv som skal beregne, bokføre og innberette merverdiavgiften til staten. Det strenge sanksjonssystemet knyttet til korrekt levering av omsetningsoppgaven må ses i sammenheng med at omsetningsoppgaven er en av grunnpilarene for at merverdiavgiftssystemet skal fungere som forutsatt.

Reglene om avgiftsforhøyelse ved for sen innlevering av omsetningsoppgaven er således et virkemiddel for å sikre rettidig levering av omsetningsoppgaven. Det vises også til mval. § 18-1 første ledd bokstav a hvoretter avgiften kan fastsettes skjønnsmessig om oppgaven ikke blir levert og til reglene om tilleggsavgift i mval. § 21-3 dersom levert oppgave er uriktig.

Bestemmelsen i mval. § 21-2 er en sjablonregel som forutsettes brukt uavhengig av subjektiv skyld hos avgiftssubjektet. I enkelte spesielle tilfeller som for eksempel ved alvorlig sykdom eller dødsfall hos avgiftssubjektet eller regnskapsfører, kan det etter en konkret vurdering bli unnlatt å foreta forhøyelse etter mval. § 21-2. Det er ikke hjemmel i loven til å gi utsettelse på innleveringsfristen.

I det foreliggende tilfellet er skattekontoret av den oppfatning at vilkårene for å ilegge avgiftsforhøyelse er oppfylt og at vedtakene således er korrekte.

Klager viser til at lang behandlingstid hos skattekontoret er årsaken til sen levering av omsetningsoppgaver.

Der virksomheten er registrert med oppgaveplikt fra en tidligere dato enn da virksomheten faktisk ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret, er i utgangspunktet alle terminer levert for sent.

Skattekontoret vil allikevel knytte noen kommentarer til gangen i registreringen.

Den 22. mai 2015 sendte selskapet en forespørsel til skatteetaten der virksomheten ba om å få levere årsterminoppgaver for 2013 og 2014. Dette ble besvart negativt den 27. juli 2015 da regelverket ikke gir adgang til å levere årsterminoppgaver tilbake i tid. Det faktum at selskapet valgte å undersøke muligheten for å levere årsterminoppgave før man sendte inn søknad om registrering er virksomheten selv nærmest til å bære ansvaret for.

27. juli 2015 bekreftet skattekontoret at selskapet skulle levere ordinær, to- månedlige oppgaveplikt. Det tok imidlertid relativt lang tid før virksomheten sendte inn søknad om registrering.

Selskapet sendte inn samordnet registermelding del 2 28. oktober 2015. Etter skattekontorets oppfatning var ikke saken så godt opplyst som nødvendig og vi ba derfor om tilleggsopplysninger den 11. november 2015. Da dette ikke ble mottatt, sendte skattekontoret en purring til virksomheten der vi varslet om avslag på registrering den 3. desember 2015. 14. desember 2015 mottok skattekontoret en telefon fra regnskapsfører B som hadde spørsmål om hva slags dokumentasjon skattekontoret etterspurte og hvorfor. I etterkant av samtalen mottok skattekontoret den 17. desember etterspurt dokumentasjon. Det var først på dette tidspunktet skattekontoret hadde nok opplysninger til å fatte vedtak om registrering. Da virksomheten driver med bygg i egenregi var saken til vurdering hos skattekontoret før det den 1. februar 2016 ble sendt ut bekreftelse på at virksomheten var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

I det foreliggende tilfellet ble virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret 1. februar 2016. Omsetningsoppgavene ble levert 7. og 28. april 2016 og kom således inn to og en halv måned etter registrering. Klager har vist til at dette var nødvendig tidsbruk og viser til at to og en halv måned ikke er lang tid i forhold til den oppgaven det er å føre og innberette regnskap for tre år. Skattekontoret vil her bemerke at klager fikk avslag på å levere årstermin den 27. juli 2015 og således har vært klar over at de måtte levere tomånedlige oppgaver siden den datoen.

Vi viser videre til drøftelsen ovenfor der det fremkommer at bestemmelsen i mval. § 21-2 er en sjablonregel som forutsettes brukt uavhengig av subjektiv skyld hos avgiftssubjektet og at det strenge sanksjonssystemet knyttet til korrekt levering av omsetningsoppgaven må ses i sammenheng med at omsetningsoppgaven er en av grunnpilarene for at merverdiavgiftssystemet skal fungere som forutsatt.

Skattekontorets forslag til vedtak

 

"Skattekontoret kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å omgjøre vårt vedtak og vi innstiller på at vedtak av 2. mai 2016 opprettholdes."

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over. Sekretariatet har vurdert skattepliktiges merknader til sekretariatets utkast til innstilling i brev datert 8. februar 2017, men finner ikke at disse fører til et annet resultat. Etter sekretariatets oppfatning innebærer merknadene ikke særlig nytt i forhold til det som er anført i klagen, og som allerede er vurdert ovenfor.

Skattepliktige har i merknadene påpekt at det bør hensyntas at arbeidet med å føre bilag i ettertid hadde vært unødig dersom saksbehandler som først fikk forespørselen om mva registrering hadde "gjort sin jobb", og svart bekreftende på at mva registrering skulle gjøres.

Dersom skattepliktige med dette sikter til forespørselen i brevet datert 22. mai 2015, vil sekretariatet for det første bemerke at alle terminer i 2013 og 2014, og 1. termin 2015 på dette tidspunktet allerede var forfalt. Vilkårene for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift ville da vært oppfylt for disse terminer selv om registrering hadde funnet sted kort etter at nevnte brev ble mottatt. Sekretariatet bemerker også at forespørselen i nevnte brev kun gjaldt tillatelse til å få levere årsterminoppgaver for 2013 og 2014. Det ble ikke stilt spørsmål om det forelå plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Tvert om fremgår det av brevet at skattepliktige, i samråd med revisor, hadde konkludert med at det forelå registreringsplikt. Sekretariatet kan på denne bakgrunn ikke se at saksbehandler på skattekontoret hadde noen oppfordring til å uttale seg om det skulle foretas registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

I det aktuelle brevet er det imidlertid også vist til at skattepliktige ved en tidligere anledning hadde vært i kontakt med skattekontoret. Av brevet fremgår det at skattepliktige tok kontakt med skattekontoret som følge av at selskapet hadde fått beskjed fra sin revisor om at selskapet var registreringspliktig. Skattepliktige skal da ha fått tilbakemelding fra skattekontoret om at virksomheten ikke var mva-pliktig.

Sekretariatet er ikke kjent med de nærmere omstendigheter rundt denne kontakten med skattekontoret. I og med at avklaringen fant sted i forbindelse med regnskapet for 2014, legger sekretariatet til grunn at henvendelsen til skattekontoret fant sted våren 2015. På dette tidspunktet var i det minste alle terminer i 2013 og 2014 forfalt, slik at vilkårene for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift allerede var tilstede for disse terminene. Regnskapene for disse årene var ikke ført på terminer, slik at dette måtte uansett bli gjort selv om saksbehandler i første omgang hadde svart bekreftende på spørsmål om registreringsplikt. Sekretariatet forstår derfor ikke skattepliktiges anførsel om at arbeidet med å føre bilag i ettertid ville vært unødig. Sekretariatet kan heller ikke se at svaret fra denne saksbehandleren skal kunne få betydning for saken. Sekretariatet viser for det første til det forhold at flesteparten av terminene saken gjelder allerede var forfalt, jf. ovenfor. I tillegg viser sekretariatet til at det fremgår av brevet 22. mai 2015 at spørsmålet om registreringsplikt hadde blitt avklart i etterkant av kontakten med skattekontoret. Skattepliktige hadde allerede fra dette tidspunkt kunnskap om at de var registreringspliktig og kunne ha satt i gang arbeid med å tilpasse regnskapføringen i tråd med dette. At skattepliktige heller valgte å søke om å få levere årsterminer og avvente svar på denne søknaden før de søkte registrering, må skattepliktige bære risikoen for selv.

Sekretariatet fastholder på denne bakgrunn at vilkårene for å ilegge forhøyet utgående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-2 i dette tilfellet er oppfylt.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 26.04.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Bjørn Einar Folkvord, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Skatteklagenemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

 

Nemndas medlemmer Andvord, B. Folkvord, Bugge, B.E. Folkvord og Vigdal traff følgende enstemmige

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.