Important information

This page is not available in English.

Bindende forhåndsuttalelse

Avgiftsplikt for tjenester som gjelder rådgivning og plassering av midler i finansielle instrumenter

  • Published:
  • Avgitt 02 February 2007

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, BFU 06/07. Avgitt 02.02.2007

(Merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4)

Et selskap skal starte virksomhet innen kapitalforvaltningsbransjen og ønsket avklart om det pliktet å beregne avgift av vederlag det vil motta fra investorene. Selskapet presiserte at det ikke var tale om såkalt ”aktiv forvaltning”, og det opplyste at det ikke hadde noen konsesjoner etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Skattedirektoratet vurderte virksomheten opp mot unntaket for omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 bokstav e. På grunnlag av forarbeidene og Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, fant man at selskapet i hovedsak måtte anses å drive rådgivning og at ordreformidlingen til verdipapirfondenes forvaltningsselskap eller verdipapirforetak fremsto som administrativ bistand med oppgaver investor selv kunne utføre. Selskapet ble følgelig ikke ansett å yte meglertjenester omfattet av unntaksbestemmelsen.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av innsenders fremstilling legges det til grunn at Selskapet er en frittstående aktør innenfor kapitalforvaltningsbransjen. Selskapet plasserer/megler kapital inn i ulike finansielle produkter på vegne av formuende privatpersoner, bedrifter, organisasjoner, kommuner m.m. Det har ingen konsesjoner etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Selskapet vil således typisk anbefale en kunde å plassere andeler av sin kapital i henholdsvis rentefond, aksjefond og livselskapsprodukter (for eksempel rentefond, aksjefond og livkonto i forsikring).

Selve transaksjonsbeløpet kunden tegner for, går ikke via Selskapet, men direkte til de ulike forvalterne. Selskapet står for all informasjon, utfylling av nødvendige papirer, gjennomføring av tegning hos den aktuelle forvalter og etterkontroll/oppfølging.

De vesentlige inntektene forventer Selskapet vil komme fra provisjon fra forvalterne for de produktene (fond etc.) som Selskapet tegner på vegne av kundene og plasserer/megler inn til de enkelte forvalterne.

Kundene (investorene) vil i utgangspunktet godtgjøre Selskapet for arbeidet i forbindelse med de plasseringene som gjennomføres for dem. Betalingen kan eksempelvis utgjøre 0,25 % pro anno beregnet av den summen Selskapet har plassert på vegne av kunden.

Et eksempel:
Det plasseres fem millioner kroner i tre forskjellige verdipapirfond den 1. januar 2007 for kunden. Det investeres ytterligere en million kroner i første halvår 2007. For enkelhets skyld legges det til grunn at avkastningen er null i 2007. Ved en honorarsats på 0,25 % pro anno, skal dermed kunden betale Selskapet kr 15 000 (0,25 % av seks millioner kroner) for kalenderåret 2007.

Forut for gjennomføringen av plassering vil nødvendigvis Selskapet informere om sammenhenger mellom risiko og avkastning samt de ulike produktenes oppbygging. Det vil normalt også gis informasjon og oppfølging etter at plasseringen er gjennomført. Noen kunder vil motta skriftlige oversikter/rapporter.

Innsender legger til grunn at den direkte betalingen fra kunden til Selskapet for at det har plassert kapital på vegne av kunden som beskrevet ovenfor i eksemplet, er fritatt for merverdiavgiftsberegning. Det vises til merverdiavgiftsloven § 5 b og Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester.

På den annen side legger Selskapet til grunn at tjenester som gjelder oppfølging og/eller rådgivning for en kunde angående kapital/plasseringer som ikke er meglet av Selskapet, vil honoraret måtte avgiftsberegnes.

Innsender ber om en bekreftelse på at ovenstående forståelse kan legges til grunn ved fakturering til kundene.

Skattedirektoratets vurderinger

Ved Merverdiavgiftsreformen 2001 ble det innført generell avgiftsplikt for omsetning av tjenester. Innen finanssektoren ble de eksisterende avgiftsunntak for en betydelig andel av tjenestene likevel videreført. Det vises til unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4.

Spørsmålet i saken er om Selskapets beskrevne arbeid med plassering/megling av kapital på vegne av kundene inn i ulike finansielle produkter (rentefond, verdipapirfond (aksjefond) og livselskapsprodukter), omfattes av merverdiavgiftslovens unntak for finansielle tjenester. De aktuelle unntaksbestemmelsene for ”kapitalforvaltningsbransjen”, som innsender omtaler som Selskapets forretningsområde, er merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e og bokstav f. Førstnevnte bestemmelse unntar omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning. Sistnevnte unntar forvaltning av verdipapirfond.

Avgiftsunntakene for finansielle tjenester er omtalt i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen Kap. 7.2.5 side 119 flg. og i særbemerkningene i Kap. 15.

Megling ved salg av finansielle instrumenter omfatter tjenester som i verdipapirhandelloven § 1-2 er benevnt som investeringstjenester, som blant annet mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med for eksempel aksjer, opsjoner og terminer. Videre omfattes såkalt aktiv forvaltning, hvor megler har fullmakt til å foreta handler på vegne av investor uten dennes fullmakt i det enkelte tilfellet. Også garantistillelse ved fulltegning av emisjoner og markedsføring av finansielle instrumenter anses som investeringstjenester omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e. Av tjenester som ikke omfattes av verdipapirhandelslovens begrep investeringstjenester, er såkalt prosjektmegling, megling ved omsetning av andre selskapsandeler enn aksjer. Også slike meglertjenester skal etter departements syn omfattes av unntaket, jf. formuleringen ”finansielle instrumenter og lignende”.

Departementet påpeker for øvrig likheten mellom aktiv forvaltning og forvaltning av verdipapirfond. I et verdipapirfond vil det være flere investorers midler som forvaltes og investorene eier andeler i fondet. Forskjellene er etter departementets syn ikke tilstrekkelig til å begrunne ulik avgiftsbehandling, og departementet foreslo derfor også at forvaltning av verdipapirfond ble unntatt i en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav f.

I proposisjonen presiseres det at unntaket for finansielle tjenester må avgrenses mot tjenester som kan sies å være rene tjenester av administrativ, økonomisk og juridisk art som blant annet forvaltning og forvaring, hvor de samme hensyn som taler for unntak, ikke gjør seg gjeldende. Selv om dette vil medføre at mange virksomheter får såkalt delt virksomhet, innenfor og utenfor loven, må hensynet til konkurransenøytraliteten i avgiftssystemet veie tyngre. Departementet peker særskilt på at unntaket for eksempel ikke vil omfatte forvaltningstjenester hvor tjenesteyter forestår generell administrasjon av formuesposter for andre ved for eksempel å besørge oppgjør for aksjeutbytte, innløsning av obligasjoner og lignende. For verdipapirforetak konstaterer departementet at denne avgrensningen i stor utstrekning vil innebære at tjenester som verdipapirhandelloven § 8-1 betegner som tilknyttede tjenester, vil bli omfattet av avgiftsplikten, mens de tjenestene som er definert som investeringstjenester i samme lov § 1-2 blir omfattet av unntaket.

Det er åpenbart at Selskapets tjenester for kundene ikke omfattes av det særskilte unntaket for forvaltning av verdipapirfond i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav f. Spørsmålet blir således om tjenestene kan anses som meglertjenester ved omsetning av finansielle instrumenter etter bokstav e.

Selskapets virksomhet har likhetstrekk med aktiv forvaltning, men rettslig sett er det her tale om en forvaltningsform som i det alt vesentlige må anses som rådgivning om plasseringer i finansielle instrumenter. Det vises her til Tor Bechmann m.fl. ”Verdipapirhandelloven Kommentarutgave” Oslo 2002 side 36 hvor det i omtalen av aktiv forvaltning bl.a. uttales:

”Aktiv og spesifikk rådgivning kombinert med ordreformidling skiller seg i praksis ikke nødvendigvis særlig fra aktiv forvaltning, idet rådgivers anbefalinger i all hovedsak vil bli fulgt av investor dersom han stoler på sin rådgivers vurderingsevne. Rettslig sett er slik virksomhet likevel ikke aktiv forvaltning dersom de anbefalte transaksjoner godkjennes av investor før de gjennomføres, jf. note 1.11 til § 8-1. Slik virksomhet vil dermed falle utenfor konsesjonsplikten dersom formidlingen skjer til et verdipapirforetak (vår utheving), idet rådgivning ikke er en investeringstjeneste og formidling av ordre til verdipapirforetak er unntatt fra konsesjonsplikt i henhold til § 7-1 tredje ledd nr. 3.”

I Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester Kap. 3 Formidling av finansielle tjenester fastslås det at ”[M]egling ved omsetning av finansielle instrumenter omfatter tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1-5, der kalt investeringstjenester.”

Verdipapirhandelloven § 1-2 nr. 1 omhandler ”mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt utførelse av slike ordre.” Bestemmelsens nr. 3 omhandler ”aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt.”

Omsetning av investeringstjenester etter verdipapirhandelloven krever med visse unntak, jf. vphl § 7-1, tillatelse (konsesjon). Skattedirektoratet oppfatter forarbeidene til Merverdiavgiftsreformen og Finansdepartementets tolkingsuttalelse dit hen at begrepet megling ved omsetning av finansielle instrumenter er begrenset til investeringstjenester som krever tillatelse etter verdipapirhandelloven. På bakgrunn av forarbeidenes forutsetning om at annen forvaltning enn aktiv forvaltning ikke vil omfattes av unntaket for finansielle tjenester, vil regelverket fremstå som lite konsistent dersom forvaltning av den art Selskapet utfører skulle anses som avgiftsunntatte meglingstjenester, fordi den innebærer et element av formidlingstjeneste ved at det etter fullmakt legges inn en ordre til et verdipapirforetak eller et verdipapirfonds forvaltningsselskap. Selskapets virksomhet fremstår som i hovedsak rådgivningsrelatert og tjenestene med formidling av ordre til verdipapirfond etc. har et sterkt preg av praktisk administrativ arbeid på vegne av investor. Det vesentlige for investorene er de finansielle rådene, selve bestillingen av finansielle instrumenter har de full adgang til å gjøre selv. Selskapets formidlerrolle har således ingen funksjon i selve ordreutførelsen, som foregår i verdipapirfondets forvaltningsselskap eller i verdipapirforetaket. Dette er følgelig en form for formidling som ikke er antatt å være omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

Konklusjon

Selskapet skal beregne avgift av kundenes, investorenes, honorar for den beskrevne virksomhet med rådgivning og formidling av ordre til verdipapirforetak og verdipapirfond.