1. Innledning

Skatteetaten har den senere tid mottatt henvendelser fra organisasjoner og private virksomheter som fakturerer kommunene for omsorgstjenester eller sosiale tjenester/barneverntjenester.

Virksomhetene reiser spørsmål om hvordan utførelse av slike lovpålagte tjenester på dette området skal dokumenteres, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.
Dette er nærmere regulert i regnskaps- og dokumentasjonsreglene som fremgår av merverdiavgiftskompensasjonsloven § 12.

Denne uttalelsen omhandler hvilken dokumentasjon som må foreligge i regnskapet for at det skal kunne kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift ytes i samsvar med reglene i merverdiavgiftskompensasjonsloven. For sammenhengens skyld har vi under punkt 5 kort omtalt andre subjekter som ikke selv utfører lovpålagte tjenester, men som likevel på visse vilkår er omfattet av kompensasjonsloven.

2. Bakgrunn og regelverk

Både merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftskompensasjonsloven setter krav til dokumentasjon. Allerede det at en tjeneste er unntatt fra avgiftplikt etter merverdiavgiftsloven, skal godtgjøres. Se merverdiavgiftsloven 15-10 andre ledd. Merverdiavgiftskompensasjonsloven fordrer at den private virksomheten til enhver tid innretter bokføringen slik at det kan kontrolleres at vilkårene for å kreve kompensasjon er oppfylt, jf. lovens § 12. Fordi det er en ren utbetalingsordning, er reglene på dette området innrettet strengere enn ellers. Det vises til at det kreves revisorattestasjon ved enhver innsendelse av kompensasjonsmelding gjennom året, jf. skatteforvaltningsloven § 8-7, og forskrift om merverdiavgiftskompensasjon § 4.

Lovpålagte omsorgstjenester og sosiale tjenester/barneverntjenester utøves gjennom en nærmere prøving fra kommunen selv gjennom et vedtaksbasert regime. Den lovpålagte tjenesten blir definert og fastlagt gjennom vedtak fra kommunen. Kommunen kan oppfylle vedtaket ved å inngå avtale med private virksomheter om å produsere tjenesten. Kommunens vedtak og avtale med virksomheten vil derfor identifisere og trekke opp rammen for den private virksomhetens lovpålagte tjenesteproduksjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.

Samtidig gir denne rammen avgrensning mot tjenester som ikke er kompensasjonsberettiget. For eksempel vil kommunens vedtak og avtale med den private avgrense mot tjenester som ellers er å anse som avgiftspliktige (f.eks. vask). Eventuelt vil vedtak kunne avgrense mot tjenester som er unntatt fra avgiftsplikt, men som ikke er lovpålagte (f.eks. formidling av sosiale tjenester) eller unntatte tjenester som ikke hører inn under kommunalt, men statlig ansvarsområde (f.eks. tjenester for Barne-, ungdoms- og familieetaten).

Finansdepartementet har 13. oktober 2021 gitt en uttalelse om dokumentasjonskravene for merverdiavgiftskompensasjon. I brevet uttrykker departementet, bl.a. på bakgrunn av sitt brev 8. mars 2012, at kravene til dokumentasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 12 og revisors kontroll har vært praktisert slik at revisors kontroll skal være basert på tildelingsvedtakene fra kommunen. Dette betyr konkret at kopier av tildelingsvedtakene må ligge ved virksomhetens regnskap.

Det at vedtakene må ligge i bunn som dokumentasjon videreføres i departementets brev 13. oktober 2021. I brevet nyanseres imidlertid dette noe:

I stedet for å legge ved selve vedtakene kan kommunen inkludere relevante opplysninger fra vedtakene inn i andre dokumenter som formelt ikke er selve vedtakene, f.eks. avtaler. Forutsetningen er at de opplysninger revisor trenger for å kunne kontrollere at virksomheten er omfattet av kompensasjonsordningen, er tatt med i regnskapet. Departementet uttrykker bl.a. at den alternative oppstillingen må gi virksomheten en bekreftelse av hvert enkelt tildelingsvedtak, og at denne bekreftelsen inneholder de samme opplysningene som et vedtak som er sladdet.

Departementet legger til grunn at den konkrete utforming av en slik oppstilling må avklares med skattemyndighetene. Nedenfor under punkt 3 går vi derfor noe nærmere inn på hva dette innebærer rent praktisk.

3. Nærmere om dokumentasjonen

Kjernen i dokumentasjonskravene for merverdiavgiftskompensasjon, er at regnskapet må være innrettet slik at både revisor som skal attestere og Skatteetaten skal kunne foreta en reell etterprøving på selvstendig grunnlag. Det betyr at den informasjonen kontrollen hviler på ikke kun kan bygge på virksomhetens påstander. Det viktige er at kontrollen må bygge på umiddelbar objektiv informasjon som viser hva som faktisk har skjedd. Dette sikres ved at fakturaene kan kontrolleres mot vedtak og inngåtte avtaler.

Når det gjelder den delen av dokumentasjonen som refererer seg til det vedtak kommunen har truffet om innvilgelse av omsorgstjenester eller sosiale tjenester/barneverntjenester overfor mottaker, blir spørsmålet på hvilken annen måte enn utlevering av selve vedtaket kommunen kan formidle innholdet i dette. Videre hvordan dette kan sammenstilles med avtaler og tilhørende fakturering.

Typisk vil kommunen først treffe vedtak om omsorgstjenester eller sosiale tjenester/barneverntjenester overfor en klient. Deretter vil kommunen som hovedregel inngå en formell avtale (kontrakt) med den private tjenesteleverandøren om å utføre tjenesten overfor klienten, gjerne over en definert periode. Vi er også kjent med at i enkelte del tilfeller reguleres forholdet mellom kommunen og den næringsdrivende først i såkalte konsesjonsavtaler eller standardavtaler, med overordnede beskrivelser av hva de private skal levere og andre generelle kontraktsbetingelser.

Bokføringspliktige oppdragstakere skal videre utstede salgsdokument (faktura) til oppdragsgiver (kommunen) i samsvar med bokføringsforskriften § 5-1-1. Salgsdokumentet skal bl.a. inneholde opplysninger om ytelsens art og omfang i tillegg til tidspunkt og sted for levering av ytelsen. Ytelsens art må angis slik at det ikke er tvil om hvilke typer tjenester som er utført. For at virksomheten skal kunne dokumentere at det ikke skal beregnes merverdiavgift på salget, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 annet ledd, må salgsdokumentet også kunne kobles mot kommunens vedtak eller annen dokumentasjon som gir tilsvarende informasjon, se nedenfor. Dette kan f.eks. gjøres ved å henvise direkte til vedtaket i salgsdokumentet eller ved at det brukes samme identifikasjon i salgsdokumentet som i vedtaket (klientnummer e.l.).

Dersom virksomheten ikke får oversendt kommunens vedtak, eventuelt i sladdet form, må relevante opplysninger fremkomme av annen dokumentasjon. Denne dokumentasjonen må være utarbeidet av kommunen selv. Videre må teksten i dokumentasjonen gjenspeile det som står i vedtaket. Skattedirektoratet mener det ikke er tilstrekkelig at avtaleparten forfatter denne delen av dokumentasjonen. Det er kommunen som har fattet vedtaket og som kjenner det konkrete innholdet/formuleringen i det. Se også departementets brev av 13. oktober 2021 punkt 2 femte avsnitt hvor det understrekes at det er kommunen som må utstede dokumentasjonen. Det er bare en slik ordning som gir den sammenlignbare objektive dokumentasjonen som kommunens utstedelse av vedtak.

Når det gjelder hvilke opplysninger som kreves gjengitt fra vedtaket, kan de gjerne være stikkordsmessige og kort beskrevet, men vi krever som et minimum følgende opplysninger:

• Vedtakets dato

• Hjemmel (plikt- og tilhørende rettskravbestemmelse)

• Kort beskrivelse av hvilke tjenester som er innvilget, herunder omfanget dersom dette er angitt i vedtaket.

• Periode (hvor lenge vedtaket gjelder)

• Klientinformasjon (f.eks. et klientnummer)

Det er ikke avgjørende hvordan en slik oppstilling fra kommunen kommer frem. For eksempel kan den oversendes i et eget dokument, eller tas inn i et felles undertegnet avtaledokument/oppdragsavtale mellom kommunen og virksomheten eller som et vedlegg til denne (f.eks. kommunens tiltaksplan).

Beskrivelsen av tjenesten og hjemmelen kan også fremgå av en tjenestekonsesjon eller standardavtale mellom kommunen og virksomheten. Kommunens bekreftelse overfor virksomheten på selve klientoppdraget med startdato/periode og omfang vil gi den resterende nødvendige dokumentasjonen. Den nødvendige dokumentasjonen fra kommunen trenger derfor heller ikke å befinne seg i kun ett dokument som oversendes virksomheten.

Det understrekes at fakturaen fra virksomheten med spesifikasjon ikke alene er tilstrekkelig dokumentasjon, jf. at det er kommunen som må utstede dokumentasjonen. Fakturaen må derfor kunne knyttes til vedtaket eller annen dokumentasjon som nevnt ovenfor, som er utarbeidet av kommunen.

4. Eksempler på oppstillinger fra kommunen av deler av innholdet i et vedtak:

 

Eksempel 1:

“Barneverntjenestens klientnummer: 1040

Vedtaksdato: 1. mars 2022.

Periode: Fra 1. mars 2022 fram til 31. desember 2022.

Hjemmel: Lov om barneverntjenester § 4-4 annet ledd, jf. § 1-5

Tiltaket: Veiledning av barn og foreldre med inntil 20 timer per måned og samarbeidsmøter med skole etter behov.”

Hjemmelshenvisningen viser at det dreier seg om en lovpålagt tjeneste og den stikkordmessige beskrivelsen av selve tiltaket underbygger at hjemmelshenvisningen rent faktisk er korrekt.

Eksempel 2:

“Barneverntjenestens klientnummer: 1050

Vedtaksdato: 1. mars 2022

Perioden: Løpende fra 1. mars 2022.

Hjemmel: Barneloven § 42, jf. 43a og forskrift om samvær med tilsyn etter barneloven § 2, jf. § 5.

Tiltaket: Beskyttet tilsyn under samvær med biologiske foreldre.”

Hjemmelshenvisningen viser at det utføres en lovpålagt oppgave under kommunalt ansvar. Tiltaksbeskrivelsen, jf. uttrykket “beskyttet” tilsyn underbygger at hjemmelshenvisningen faktisk er korrekt. Såkalt støttet tilsyn er også hjemlet etter barneloven § 43a, men hører inn under statlig ansvarsområde, jf. forskriftens § 7 og er derfor utenfor merverdiavgiftskompensasjonsloven.

Eksempel 3:

“Den kommunale hjemmehjelptjenestens klientnummer: 1060.

Vedtaksdato: 1. mars 2022.

Perioden: Fra 1. mars til 31. desember 2022.

Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 2-1 b annet ledd.

Tiltaket: Vask i hjemmet to timer hver 14. dag."

Hjemmelshenvisningen viser at det utøves en lovpålagt oppgave under kommunens ansvar. Den stikkordsmessige gjengivelsen fra selve vedtaket med sin hjemmelshenvisning viser at mottaker er innvilget dette fra kommunen som en nødvendig omsorgstjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven. Teksten “vask i hjemmet hver 14. dag" er imidlertid i seg selv et poeng for å kunne avgrense mer konkret hvilke ytelser virksomheten kan utføre for klienten med rett til kompensasjon. Eksempelvis kan det tenkes at en virksomhet utøver mer enn to timer vask eller også andre typer tjenester overfor samme mottaker, og som da vil være avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1.

5. Dokumentasjon av heldøgns omsorg og pleie.

I brev av 13. oktober 2021 gjør Finansdepartementet avslutningsvis oppmerksom på at det i en del tilfeller kreves ytterligere opplysninger for å dokumentere kompensasjonskravet. Departementet nevner tilfeller der en privat eller ideell aktør leier ut boliger som inngår som en integrert del av kommunens lovpålagte oppgaver, slik som i Alta-saken (Rt. 2010 s. 236) og borettslag og eierseksjonssameier, jf. kompensasjonsloven § 2 annet ledd og forskriftens § 7a. Felles for disse tilfellene er at det må dokumenteres at beboerne mottar heldøgns omsorg og pleie. I utleietilfellene kreves det i tillegg at kommunen tildeler leieretten for den enkelte.

Så vidt vi kan se, vil den praktiske betydningen av Finansdepartementets brev i disse tilfellene begrense seg til at kommunen i stedet for å oversende selve vedtakene, kan oversende en skriftlig gjentakelse av de opplysningene fra vedtaket som kreves. Det innholdsmessige kravet til disse opplysninger blir imidlertid også her det samme som før. Vi viser her bl.a. til Merverdiavgifthåndbokens kap. 23 om dette. Se særlig Skattedirektoratets Melding 15/2011.

 

 

 

.