Coronavirus - important information from the Tax Administration

Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Merverdiavgiftsloven § 25 - legitimasjon for fradrag for inngående merverdiavgift - tolkning av bestemmelsen

  • Published:
  • Updated: 10 February 2018
  • Avgitt 30 August 2007

Skattedirektoratets brev 30. august 2007.

Vi viser til fylkesskattekontorets brev av 21. juli 2006 hvor det bes om en uttalelse fra Skattedirektoratet vedrørende forståelsen av merverdiavgiftsloven § 25. Brevet reiser blant annet spørsmål om hva som skal til av mangler ved salgsdokumentet for at fradragsført inngående merverdiavgift kan etterberegnes, samt hvorvidt det i tillegg til mangler ved salgsdokumentet også er et krav etter merverdiavgiftsloven § 25 at selger ikke er registrert i merverdiavgiftsmanntallet.

Skattedirektoratet bemerker:

Merverdiavgiftsloven § 25 lyder følgende:

 ”Inngående avgift som ikke kan legitimeres ved bilag, er ikke fradragsberettiget.”

Bestemmelsen oppstiller som vilkår for fradragsrett for inngående merverdiavgift at denne kan legitimeres ved bilag. Dersom avgiftspliktige ikke har gyldig legitimasjon, kan den inngående avgiften heller ikke fradragsføres.

De strenge formelle kravene til legitimasjon må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Når den avgiftspliktige ikke kan legge frem bilag som oppfyller de formelle kravene, kan avgiftsmyndighetene tilbakeføre den inngående avgiften som knytter seg til de aktuelle bilagene, jf. merverdiavgiftsloven § 55. Det forutsettes dermed at kjøper utviser en viss grad av aktsomhet når inngående merverdiavgiftavgift fradragsføres, idet avgiftsmyndighetene kan tilbakeføre den inngående avgiften dersom kjøper vet eller i stor grad burde ha visst, at selger ikke var berettiget til å angi merverdiavgift i salgsdokumentet.

Merverdiavgiftsloven § 25 må følgelig anses som et direktiv til avgiftspliktige om ikke å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag.

En faktura, som er et salgsdokument utstedt av selger, kan etter omstendighetene være et bilag med legitimasjonsvirkning på kjøpers hånd. Salgsdokumentet skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer. Dersom selger er registrert i merverdiavgiftsmanntallet, skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA.

Bestemmelsen om at organisasjonsnummer skulle angis, kom inn i forskrift nr. 2 etter forslag i Ot.prp. nr. 28 (1992-1993) og er videreført i bokføringsforskriften av 2004. Intensjonen var at regelen skulle bidra til å høyne terskelen for avgiftssvindel.

Kravet om å påføre salgsdokumentet bokstavene ”MVA” etter organisasjonsnummeret ble ikke omtalt i den ovennevnte proposisjonen. Det kan imidlertid ikke være tvil om at kravet om påføring av ”MVA” rettslig sett står i samme stilling som kravet om påføring av organisasjonsnummer.

Borgarting lagmannsrett foretok en gjennomgang av ulike former for krav til legitimasjon i dom av 26. april 2006.

Fra Borgarting lagmannsretts dom av 26. april 2006 hitsettes følgende:

”Etter lagmannsrettens syn taler ordlyden i merverdiavgiftsloven § 25 sammenholdt med ordlyden i § 2 bokstav b i forskrift nr. 2, for at en faktura i utgangspunktet må være påført selgers organisasjonsnummer og bokstavene ”MVA” for at dokumentet skal ha legitimasjonsvirkninger som salgsdokument.”

Sett i lys av dommen må det etter direktoratets vurdering legges til grunn at en registrert næringsdrivende som kjøper en vare eller tjeneste fra en selger som ikke er registrert i avgiftsmanntallet, men som likevel fakturerer varen eller tjenesten med merverdiavgift og i tillegg har påført et organisasjonsnummer og bokstavene ”MVA” på sin faktura, har rett til å fradragsføre inngående avgift. Forutsatt at kjøperen er uvitende om at selgeren ikke er en registrert næringsdrivende, vil staten måtte bære det tap som har oppstått ved at kjøper er gitt uriktige opplysninger gjennom fakturaen fra selger.

Fra den ovennevnte dommen hitsettes det videre:

”Er situasjonen den at en registrert næringsdrivende kjøper en vare eller tjeneste fra en selger som ikke er registrert i avgiftsmanntallet, men som likevel fakturerer med påslag for merverdiavgift, har kjøper imidlertid ikke rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift dersom fakturaen mangler organisasjonsnummer og/eller bokstavene ”MVA”. Reelle hensyn taler for at reglene om legitimasjonsvirkning av salgsdokumenter må tolkes strengt i slike tilfeller […].”

”[…] Selv om det ikke er relevant i vår sak, bemerker retten at det må foretas en innskrenkende fortolkning av reglene i de tilfellene der selger faktisk er registrert i avgiftsmanntallet, men har unnlatt å påføre fakturaen sitt organisasjonsnummer og/eller bokstavene ”MVA”. Her vil en registrert kjøper lovlig kunne trekke fra inngående merverdiavgift på sin omsetningsoppgave – til tross for at det underliggende bilaget ikke tilfredsstiller vilkårene i forskrift nr. 2. Det avgjørende i disse tilfellene vil være at kjøpers fradrag faktisk korresponderer med selgers innkreving av avgift og videre innbetaling av denne til staten.”

Oppsummeringsvis vil direktoratet bemerke at avgiftsmyndighetene må foreta en konkret vurdering av om kravene til legitimasjon er oppfylt i hvert enkelt tilfelle. Etter direktoratets vurdering kan det derfor heller ikke svares generelt på spørsmålet om det er et krav om at selger ikke er registrert i avgiftsmanntallet for at avgiftsmyndighetene skal kunne etterberegne avgift. Som gjennomgangen over viser, vil dette være avhengig av hva slags dokumentasjon som foreligger i det enkelte tilfelle. På den annen side vil det derimot ikke være adgang for avgiftsmyndighetene til å foreta en etterberegning i et tilfelle hvor selger er registrert i avgiftsmanntallet, selv om selger har unnlatt å påføre organisasjonsnummer og/eller bokstavene ”MVA” på fakturaen, så fremt kjøpers fradrag faktisk korresponderer med selgers innkreving av avgift og videre innbetaling av denne til staten.