Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Skog som virksomhet - retningslinjer

  • Published:
  • Avgitt 01 March 2016

Prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet 1. mars 2016.

Innholdsfortegnelse

1       Begreper. 3

2       Virksomhetsvurderingen.. 3

2.1.1      Vilkårene for virksomhet. 3

2.1.2      Vurdering sammen med annen virksomhet. 5

3       Aktivitet som ikke er virksomhet. 6

3.1         Passiv kapitalforvaltning. 6

3.2         Ikke egnet til å gå med overskudd over tid. 6

4       Ligningsmåten.. 6

4.1         Generelt. 6

4.2         Avvikling av gjennomsnittsligning. 7

5       Rapportering.. 7

6       Tidspunktet for vurderingen.. 7

7       Forholdet til andre bestemmelser. 7

7.1         Realisasjon. 7

7.2         Skogfond. 7

7.3         Formue. 7

  

Retningslinjer for skog som virksomhet

Med grunnlag i Prop. 1 LS (2015-2016) har Skattedirektoratet utarbeidet retningslinjer for å sikre en enhetlig og konsekvent praksis for vurderingen av virksomhet i skog. Retningslinjene skal legges til grunn ved ligningsbehandlingen fra og med inntektsåret 2016.

1     Begreper

Årlig nyttbar tilvekst fremkommer ved å multiplisere eiendommens økonomisk drivbare areal med den fastsatte tilvekstraten for den enkelte bonitetsklasse[1].

Faktisk årlig tilvekst kan variere blant annet på grunn av avvirkning og tilplanting. Årlig nyttbar tilvekst, slik begrepet er definert her, er konstant så lenge bonitetsklasse og økonomisk drivbart areal er uendret.

Tilvekstratene for de enkelte bonitetsklassene er fastsatt til:

-          Svært høy 0,7 m³ per daa

-          Høy 0,4 m³ per daa

-          Middels 0,25 m³ per daa

-          Lav 0,08 m³ per daa

Økonomisk drivbare arealer er arealer med skog i hogstklassene 1-5 hvor driftsforholdene er slik at avvirkningen, når skogen er hogstmoden, gir økonomisk overskudd per avvirket kubikkmeter trevirke.

Dette tilsvarer begrepsbruken ved verdsetting av skogformue, se forskrift for verdsetting av skog 19.12.2006 nr. 1514 § 4.

2     Virksomhetsvurderingen

2.1.1          Vilkårene for virksomhet

All skog skal vurderes etter de alminnelige kriteriene for virksomhet slik de er formulert av Høyesterett blant annet i Ringnesdommen (Utv. 1985/386) og gjennom langvarig ligningspraksis for andre bransjer.

Spørsmålet om en inntektsgivende aktivitet skal anses som virksomhet[2], skal vurderes ut fra om aktiviteten

  • tar sikte på å ha en viss varighet
  • har et visst omfang
  • er egnet til å gi overskudd over tid
  • drives for skattyters regning og risiko

Inntektsgivende aktivitet knyttet til skogsdriften skal regnes med i virksomhetsvurderingen selv om aktiviteten drives på areal som ikke er med i tilvekstberegningen.

2.1.1.1          Kravet til varighet

Skogens omløpshastighet gjør at kravet til varighet vanligvis er oppfylt, uavhengig av eiertid hos den enkelte skattyter.

2.1.1.2          Aktiviteten skal være drevet for skattyters regning og risiko

Både avvirkning og skjøtsel for øvrig foretas ofte av andre enn skogeieren selv.

Aktiviteten anses å være drevet for skogeierens regning og risiko dersom skogeieren bærer kostnadene og har risikoen for lønnsomheten i skogen.

2.1.1.3          Egnet til overskudd over tid

Drift av skogen skal være egnet til å gi overskudd over tid, ved normal drift og skjøtsel.

Virksomheten må objektivt sett være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene[3].

Tilveksten i skogen er en indikasjon på inntektspotensialet. I definisjonen av nyttbar tilvekst er det allerede forutsatt at avvirkning av hogstmoden skog gir økonomisk overskudd per avvirket kubikkmeter trevirke. Det vil si at all nyttbar tilvekst i utgangspunktet er egnet til å gi overskudd over tid. Inntekter og kostnader hos den enkelte skogeier kan likevel fravike utgangspunktet og påvirke om skogsdriften er egnet til å gå med overskudd over tid.

I enkelte tilfeller kan de samlede kostnadene bli så store at hele eller deler av skogen aldri vil kunne avvirkes med overskudd.

Momenter i vurderingen:

  • Tømmerpriser og avvirkningskostnader
  • Driftsforhold som terreng, avstand til bilvei, mv.
  • Kostnader knyttet til ungskogpleie, vedlikehold av skogsbilveier og tynning mv.
  • Miljørestriksjoner
  • Det økonomiske formålet. For den som har driften av eiendommen som levebrød har Høyesterett i Kiønigdommen (Utv. 1995/1127) uttalt at det økonomiske formålet med virksomheten må aksepteres.

Skogbruksplaner e.l. kan være veiledende.

2.1.1.4          Aktivitet

Årlig nyttbar tilvekst er en hjelpefaktor ved vurderingen. Det normale er at aktivitetsnivået øker med økende tilvekst. Det antas som et utgangspunkt at aktivitet i skog med årlig nyttbar tilvekst opp til 100 kubikkmeter normalt ikke oppfyller kravene til virksomhet. Aktivitet i skog med nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter antas normalt å oppfylle kravene til virksomhet. Aktivitetsnivået må vurderes konkret og ses i sammenheng med den lange omløpstiden i skogen.

Momenter til den konkrete vurderingen:

  • Årlig nyttbar tilvekst er lavere enn 100 kbm/år:

o   Spesielt høyt aktivitetsnivå er et moment som kan tale for at det drives virksomhet. Momentet må ses i sammenheng med det økonomiske formålet og egnethet til å gå med overskudd over tid. For eksempel kan høy avvirkningsfrekvens indikere at det drives virksomhet i skogen.

  • Årlig nyttbar tilvekst i nedre del av intervallet 100 - 200 kbm/år:

o   Høyt aktivitetsnivå er et moment som kan tale for at det drives virksomhet. Momentet må ses i sammenheng med det økonomiske formålet og egnethet til å gå med overskudd over tid.

  • Årlig nyttbar tilvekst i øvre del av intervallet 100 - 200 kbm/år:

o   Liten eller ingen aktivitet i skog med høy tilvekst kan indikere at det ikke drives virksomhet. Momentet må ses i sammenheng med faktorer som reduserer egnetheten til å gå med overskudd over tid, som tilgjengelighet, avvirkningskostnader mv.

  • Årlig nyttbar tilvekst er høyere enn 200 kbm/år:

o   Liten eller ingen aktivitet i skog med høy tilvekst kan indikere at det ikke drives virksomhet. Årsaken til den lave aktiviteten må være faktorer som gjør aktiviteten åpenbart uegnet til å gå med overskudd over tid, som vanskelig tilgjengelighet, uforholdsmessig høye avvirkningskostnader, mv.

Om arbeidet utføres av den som eier skogen selv eller om arbeidet utføres av andre på hans vegne, er ikke av betydning ved vurderingen av aktivitetskravet. 

2.1.2          Vurdering sammen med annen virksomhet

2.1.2.1          Generelt

Produksjon av juletre, pyntegrønt, biobrensel eller lignende fra egen skog anses som del av skogbruksaktiviteten. Det samme gjelder økonomisk utnyttelse av jakt- eller fiskerettigheter og korttidsutleie av inntil to utleiehytter når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet.

Eksempler på aktiviteter som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig økonomisk og innholdsmessig nærhet til skogbruk er salg av foredlet trevirke, bygningsmaterialer og lignende. Det samme gjelder aktivitet knyttet til tomtesalg og tomtefeste. 

Økonomiske aktivitet av forskjellig art som har skogeiendommen som felles utgangspunkt, og består i utnyttelse av eiendommens potensiale, kan inngå i en samlet virksomhetsvurdering, jamfør BFU 059/06.

2.1.2.2          Særlig om jord- og skogbruk

Skogbruk og jordbruk som hver for seg oppfyller virksomhetskriteriene, anses som atskilte virksomheter.

Der vilkårene for virksomhet ikke er oppfylt for en eller begge aktivitetene, skal skogbruk og jordbruk vurderes samlet ved spørsmål om det drives virksomhet eller ikke[4]. Det er uten betydning i denne sammenhengen om man eier jordbruksarealet, leier det eller kombinerer eie og leie.

3     Aktivitet som ikke er virksomhet

3.1     Passiv kapitalforvaltning

Inntekt fra skog som ikke oppfyller alle kriteriene for virksomhet, men som er egnet til å gå med overskudd over tid, skattlegges som kapitalinntekt jamfør skatteloven §§ 5-1 første ledd og 5-20 første ledd bokstav a. Skogeieren kan kreve fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre inntekten jamfør skatteloven § 6-1 første ledd.

Adgangen til direkte fradrag for kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing og markbearbeiding, rydding av hogstflater, ungskogpleie, tynning og lignende, samt til bygging og påkostninger på skogsveier jamfør skatteloven § 8-2 fjerde ledd, gjelder uavhengig av om aktiviteten i skogen anses som virksomhet eller som passiv kapitalforvaltning.

Når vilkårene er oppfylt gis det fradrag for kostnader som er pådratt selv om inntektene kommer i et senere år.

3.2     Ikke egnet til å gå med overskudd over tid

Skogsdrift som ikke alene eller sammen med jordbruk er egnet til å gå med overskudd over tid, anses som hobbyaktivitet jamfør prinsippene i Ringnesdommen.

Inntekter fra hobbyaktivitet skattlegges ikke og det gis ikke fradrag for kostnader til slik aktivitet.

4     Ligningsmåten

4.1     Generelt

Inntekt fra skog som vurderes som virksomhet, alene eller sammen med annen aktivitet, skal gjennomsnittslignes når vilkårene for øvrig er oppfylt. Inntekt fra aktivitet som anses som del av skogsdriften inngår i gjennomsnittsligningen. Eksempel på dette er produksjon av juletre og biobrensel.

Inntekt fra annen aktivitet, som f.eks. jordbruk, inngår ikke i gjennomsnittsligningen.

4.2     Avvikling av gjennomsnittsligning

Gjennomsnittsligningen avvikles for inntekter fra skog der aktiviteten ikke anses som virksomhet. Regler for avvikling av gjennomsnittsligningen i slike tilfeller er gitt i skatteloven § 14-81 sjette ledd tredje og fjerde punktum. 

Siste året for gjennomsnittsligning er 2015 for skogeiere som fra 2016 ikke anses å drive virksomhet i skogen.

5     Rapportering

Skattytere som har inntekt fra skogbruksvirksomhet skal levere skjema RF-1177 Landbruk sammen med næringsoppgaven.

Skattytere som kun har kapitalinntekt fra skogen oppgir inntekter og kostnader direkte i selvangivelsen. Det samme gjelder den skattepliktige delen av frigitte skogfondsmidler og avsetning til skogfond. 

6     Tidspunktet for vurderingen

Skattytere som eier skog i det aktuelle tilvekstintervallet og som er i tvil om aktiviteten oppfyller vilkårene for virksomhet, må vurdere aktiviteten mot ovenstående retningslinjer. Endringer som f.eks. tilkjøp, frasalg, ny skogbruksplan, miljørestriksjoner, veiutbygging, store endringer i tømmerpriser mv. kan gi grunn til ny vurdering.

 

7     Forholdet til andre bestemmelser

7.1     Realisasjon

Reglene om realisasjon av skog påvirkes ikke av justert virksomhetsvurdering.

7.2     Skogfond

Pliktig avsetning til skogfond og bestemmelsene om hva skogfondsmidler kan brukes til, er ikke betinget av at aktiviteten i skogen drives som egen virksomhet.

7.3     Formue

Justert virksomhetsvurdering påvirker ikke formuesfastsettelsen.

[1] Se f.eks. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/ressursoversikt_03_12_skogen_i_norge.pdf.

[2] Lignings-ABC 2015/2016 kapittel 3-1 side 1584

[3] Ringnesdommen

[4] HRD i Utv. 1995/1127, Rt. 1995/1422 og prop. 1 LS (2015-2016)